Hva sier forskningen om hvordan det påvirker barns utvikling å få mye ansvar i en ung alder?

barn med for mye ansvar, psykologiske effekter av barndomsansvar, barns sosial utvikling og ansvar, obsessive-kompulsive lidelser og barndomsansvar, stress hos barn med ansvar, barns ansvar og akademisk ytelse, langtidseffekter av barndomsansvar, barndomsansvar og mental helse, overbeskyttende foreldre og barns ansvar, ansvarlig barneoppdragelse, tidlig barndomsansvar og utvikling, balansert barndomsansvar, barns moralske utvikling og ansvar, utvikle ansvar hos barn, psykologisk påvirkning av tidlig ansvar, barndomsansvar og problematferd, unngå overdreven ansvar hos barn, barndomsansvar og stresshåndtering, ansvar og barndomspsykologi, barns ansvar og selvfølelse, barns ansvar i familien, barns ansvar og sosiale ferdigheter, ansvar og barns selvtillit, barns ansvar og emosjonell helse, barndomsansvar og følelsesmessig velvære, ansvar hos barn og foreldrerollen, barn og overdreven ansvarlighet, barns ansvar og personlighetsutvikling, konsekvenser av for mye ansvar i barndommen, balansere ansvar og barndomsutvikling

Forskningen indikerer at det å pålegge barn for mye ansvar i en ung alder kan ha både positive og negative konsekvenser for deres utvikling. Her er noen viktige funn:

  1. Utvikling av Ansvarlighet: Barns forståelse av ansvar og deres evne til å påta seg ansvarlige roller kan utvikles positivt gjennom passende utfordringer og støtte fra foreldre og lærere. Dette kan bidra til barnets sosiale og moralske utvikling (Such & Walker, 2004).
  2. Påvirkning på Mental Helse: Overdreven ansvar kan føre til utvikling av negative psykologiske mønstre, som for eksempel oppblåste ansvarsfølelser hos barn med obsessive-kompulsive lidelser. Dette kan være knyttet til opplevelser av overbeskyttende foreldre eller strenge regler i barndommen (Mathieu et al., 2020).
  3. Effekter på Sosial og Akademisk Funksjon: Barn som opplever høye nivåer av ansvar kan vise redusert sosial og akademisk funksjonering. Dette skyldes ofte stress og press forbundet med å måtte håndtere for mye ansvar (Pomerantz et al., 2011).
  4. Langsiktige Konsekvenser: Tidlig eksponering for overdreven ansvar kan ha langsiktige konsekvenser for barnets utvikling, inkludert økt risiko for problematferd og mental helseproblemer i voksen alder (Widom et al., 2007).

Samlet sett tyder forskningen på at det er viktig å finne en balanse i hvor mye ansvar som gis til barn, for å støtte deres positive utvikling samtidig som man unngår potensielt skadelige psykologiske og sosiale effekter.

Hvorfor er foreldreveiledning viktig for barnets utvikling?

FNs Barnekonvensjon, Barns Rettigheter, Menneskerettigheter for Barn, Uavhengige Nasjonale Institusjoner, Barnekonvensjonens Implementering, Beskyttelse av Barns Rettigheter, Barnerettighetsorganer, Barns Medvirkning, Barnevennlige Samfunn, Barns Perspektiver, Barn og Lovgivning, Barnerettigheter i Skoler, Barns Sosiale Rettigheter, Barns Kulturelle Rettigheter, Barn og FN, Barnerettighetsaktivisme, Barns Økonomiske Rettigheter, Barnefokusert Forskning, Nasjonale Barneombud, Barns Rett til Utdanning, Barns Helse og Velvære, Barns Rett til Informasjon, Beskytte Barns Rettigheter, Barns Rettigheter og Medier, Implementering av Barnekonvensjonen, Barns Rett til Deltakelse, Barns Juridiske Rettigheter, Barns Rett til Beskyttelse, Barnerettigheter i Praksis, Barnevennlige Politikker, Barns Rettigheter og Samfunn.

Foreldreveiledning har i mange år vært et sentralt tema innenfor psykologi og barneoppdragelse. Målet med slik veiledning er å styrke foreldrenes evne til å forstå og støtte barnets utvikling på en optimal måte. Men hva sier forskningen om effektiviteten av slike programmer, og hvordan kan de tilpasses for å møte individuelle behov?

I Norge er foreldreveiledningsprogrammer utbredt, og de har som hovedmål å styrke foreldre i deres rolle og hjelpe barn som er i risiko. Disse programmene har to hovedmål: å styrke foreldres opplevelse av trygghet i foreldrerollen og sikre at barn i risiko får den hjelpen de trenger. Men det er viktig å merke seg at styrking av foreldres trygghet ikke nødvendigvis fører til bedre utfall for barna. Derfor må effekten av slike programmer evalueres både i forhold til foreldrenes opplevelse og barnets velvære.

Et av de mest kjente foreldreveiledningsprogrammene i Norge er “Circle of Security” (COS). Dette er et tilknytningsbasert program som har som mål å øke foreldrenes sensitivitet og responsivitet overfor barnet. Selv om COS er populært og mye brukt, er det viktig å merke seg at forskningen på effektiviteten av programmet er blandet. Noen studier viser positive resultater, mens andre ikke finner noen signifikant effekt.

Foreldreveiledning er ikke en “one-size-fits-all” løsning. Det er viktig å tilpasse veiledningen til den enkelte families behov og utfordringer. Videre er det essensielt at veiledningsprogrammer er basert på solid forskning og kunnskapsbasert praksis. Dette sikrer at barn og foreldre får den beste mulige støtten.

Arbeidsdokumenter i familievernet: Hva du trenger å vite om journalføring og oppbevaringstid

Arbeidsdokumenter i familievernet: Hva du trenger å vite om journalføring og oppbevaringstid

Familievernkontorene spiller en viktig rolle i å hjelpe familier med å løse konflikter og utfordringer. En viktig del av denne prosessen er å dokumentere samtaler og andre former for kommunikasjon mellom klienten og behandleren. Dette gjøres gjennom føring av klientjournal og meklingsprotokoll, som reguleres av forskrift 15. desember 2017 nr. 2105.

§ 5 i denne forskriften omhandler arbeidsdokumenter, som er en viktig del av dokumentasjonsprosessen. Arbeidsdokumenter kan være lyd- eller videobånd fra terapisituasjoner, visuelle illustrasjoner som flip-over-ark eller klientens egne tegninger og notater. Disse dokumentene kan gi verdifull innsikt i klientens situasjon og hjelpe behandleren med å utvikle en effektiv behandlingsplan.

Det er imidlertid viktig å være klar over at slike dokumenter krever samtykke fra klienten før de kan brukes som en del av journalen. Dette er en viktig etisk og juridisk beskyttelse for klienten, og det er behandlerens ansvar å sikre at samtykke blir gitt før opptak eller annen dokumentasjon blir gjort.

Videre er det viktig å merke seg at arbeidsdokumenter som ikke inngår i journalen, må håndteres i samsvar med bestemmelsene i kapittel II i forskriften om offentlige arkiv. Dokumentene bør dateres, nummereres, signeres og knyttes opp mot klientjournalen. Disse dokumentene bør slettes når klientkontakten avsluttes og senest en måned etter siste kontakt.

Men hva med dokumenter som kan være nyttige for undervisning eller forskning? I slike tilfeller kan det avtales lengre oppbevaringstid, men dette krever klientens samtykke. Det er også viktig å regulere i hvilke sammenhenger materialet kan brukes og tidfeste når materialet skal slettes.

Barns beste og stortingets rolle: Er delt fast bosted svaret?

barnas beste, delt fast bosted, barneloven, foreldres skilsmisse, tilknytningstrygghet, barns psykiske helse, samvær med begge foreldre, emosjonell utrygghet, relasjonskvalitet, foreldrekonflikter, Stortinget, forskning, rettsnorm, barnas beste etter skilsmisse, barns sosiale helse, likeverdig foreldreskap, delt omsorg, barnets rettigheter, samværstid, familiekonflikter, barnefordeling, barnelovendringer, barns trivsel, barnets perspektiv, foreldresamarbeid, foreldrenes rolle, barnets velvære, foreldreansvar, barnets omsorg, barneoppdragelse, barnets behov

Vi står overfor en betydningsfull diskusjon i 2022, hvor Stortinget vurderer endringer i Barneloven. Spesielt en paragraf, paragraf 36, har fanget oppmerksomheten. Denne paragrafen har lenge vært kjent for å vanskeliggjøre delt fast bosted for barn etter foreldrenes skilsmisse. Spørsmålet er om delt fast bosted bør bli en rettsnorm og hva det kan bety for barnas beste.

Forskningen og årsakssammenhenger

Folkehelseinstituttet (FHI) og flertallet i Barnelovutvalget har hevdet at forskningen ikke gir en entydig pekepinn på sammenhengen mellom samværstid med begge foreldre og barns emosjonelle og sosiale helse. De hevder at årsakssammenhenger ikke er klart dokumentert, men er det riktig?

En av forskerne som har brukt betydelig tid på å utforske denne sammenhengen er utviklingspsykologen William Fabricius ved Arizona State University. Han og hans team har studert foreldre, barn og ungdom i over ti år og har kommet frem til interessante funn.

Tilknytningstrygghet og psykisk helse

Fabricius og hans team har målt tilknytningstrygghet blant barn og ungdom. Dette har de gjort ved å se på hvor viktige barna følte seg for hver av foreldrene. Tilknytningstrygghet er knyttet til rapportert psykisk helse, og denne sammenhengen er dokumentert i både tverrsnitts- og kohortstudier.

Dette indikerer at tilknytningstrygghet er knyttet til barnas psykiske helse, og at samvær med begge foreldre spiller en rolle.

Relasjonskvalitet og samværstid

Fabricius og hans team har også undersøkt relasjonen mellom barn og hver av foreldrene. De har funnet at jo flere overnattinger barna har hos faren, desto bedre blir relasjonskvaliteten med ham. Dette er interessant fordi relasjonen til moren tradisjonelt har vært sterkere, men ved likeverdig samvær blir relasjonskvaliteten med begge foreldre like god.

Utrygghet og konflikter

I tillegg har Fabricius vist at emosjonell utrygghet knyttet til foreldrekonflikter øker når samværstiden med far er rundt 30 prosent. Imidlertid faller denne utryggheten til gjennomsnittsnivå når samværstiden øker til 50 prosent delt bosted. Dette antyder at delt bosted faktisk kan redusere barns emosjonelle utrygghet.

En mulig vei fremover

Forskningen begynner å indikere at det kan være en sammenheng mellom delt fast bosted og barns psykiske og sosiale helse. Dette er en viktig faktor for Stortinget å vurdere når de endrer Barneloven.

Kanskje er tiden inne for å innføre delt fast bosted som en rettsnorm, noe som allerede er praksis i enkelte delstater i USA og Belgia. Dette kan potensielt bidra til barnas beste ved å sikre dem tid med begge foreldre og redusere konfliktnivået mellom foreldrene.

Kilde: Stortinget kan ivareta «barnas beste» (dagensmedisin.no)

Kilder til forskning relevant i barneretten

På nettet kan du finne flere kilder til god og interessant forskning på barnerettsfeltet. Jeg har forsøkt å finne linkene til filer som kan være til nytte for dere som er interessert i feltet.

Barnefordelingssaker ved domstolene
En evaluering av de nye saksbehandlingsreglene av 01.04.2004

Hovedoppgave ved profesjonsstudiet i psykologi
for graden Cand.psychol
Hilde Holme, Linn B. Brattli Isachsen og Nina C. Jarnæs

Rettsmøter under saksforberedelsen i barnefordelingssaker
Utgitt av Barne- og familiedepartementet og Kompetanseutvalget for dommere
Domstoladministrasjonen januar 2006

Barnefordelingssaker der det er påstander om vold
Psykologfaglig informasjon til dommere, advokater og sakkyndige