Forskrift om godtgjøring til andre som utfører tjeneste etter barnelova § 61 første ledd ble fastsatt 10. mars 2004 av Barne- og familiedepartementet og trådte i kraft 1. april 2004. Forskriften gir retningslinjer for hvordan godtgjørelse skal beregnes og utbetales til personer som oppnevnes av retten i barnefordelingssaker, og som utfører spesifikke tjenester som meklere, sakkyndige eller representanter for barn. Formålet med forskriften er å sikre at de som gjør tjeneste på vegne av retten, mottar riktig honorar for sitt arbeid.
Bakgrunn og lovhjemmel
Forskriften bygger på barnelova § 61, som omhandler ulike tiltak som kan iverksettes i barnefordelingssaker. Blant annet gir den retten mulighet til å oppnevne en sakkyndig, meklere eller andre representanter for å bistå i saker der barnets beste er i fokus. Forskriften regulerer godtgjøring til personer som oppnevnes i slike roller, som ikke nødvendigvis er advokater eller offentlig ansatte.
Forskriften er hjemlet i to lover:
- Barneloven av 1981 (§ 61) – omhandler prosessuelle regler knyttet til barnefordelingssaker.
- Lov om endringer i barneloven mv. av 2003 – introduserte nye saksbehandlingsregler for domstolene i barnefordelingssaker.
Forskriftens hovedelementer
§ 1. Godtgjøring til andre oppnevnt etter barnelova § 61
Forskriften legger til grunn at den som blir oppnevnt av retten etter barnelova § 61, enten det er for mekling, sakkyndig bistand eller representasjon av barnet, skal godtgjøres etter reglene fastsatt i en tidligere forskrift fra 1997. Denne forskriften, Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v. (nr. 1441), regulerer salærsatsene som brukes i slike saker.
Videre påpeker forskriften at salæret skal fastsettes etter en timesats bestemt av Justisdepartementet. Det er også viktig å merke seg at de som utfører tjenesten ikke kan kreve tapt arbeidsfortjeneste, men må godta den standard godtgjøringen som gjelder. Dette gjelder spesielt for de som ikke er offentlig ansatte og som utfører tjenesten som en oppnevnt tredjepart.
I tillegg gis det retningslinjer for reisegodtgjørelse, der det vises til reglene som gjelder for statlige ansatte. Dette betyr at de som gjør tjeneste, har rett til dekning av nødvendige reiseutgifter i henhold til fastsatte satser for skyss- og kostgodtgjøring.
§ 2. Mekling etter barnelova § 61
Når retten sender en sak til mekling hos en godkjent mekler etter barnelova § 61 nr. 2, gjelder forskrift 18. desember 2006 nr. 1478 om mekling etter ekteskapsloven og barneloven. Dette sikrer at personer som utfører mekling utenfor familievernkontorene, for eksempel privatpraktiserende meklere, får godtgjøring på lik linje med de som er ansatt i familievernet.
§ 3. Ikrafttredelse
Denne forskriften trådte i kraft 1. april 2004 og ble endret ved forskrift 14. desember 2007. Endringen trådte i kraft 1. januar 2008, men den overordnede strukturen og intensjonen i forskriften har vært den samme siden starten.
Hva innebærer dette for de som utfører tjenesten?
Personer som blir oppnevnt etter barnelova § 61, har krav på en rimelig og fastsatt godtgjøring for den tjenesten de utfører, enten det er mekling, representasjon av barn, eller sakkyndig arbeid. Dette er viktig for å sikre at prosessen i barnefordelingssaker gjennomføres på en måte som ivaretar barnets beste, samtidig som de som utfører tjenesten, blir kompensert på en rettferdig måte.
I tillegg til økonomisk godtgjøring sikrer forskriften også rett til reisegodtgjørelse, noe som er essensielt for de som må reise for å delta i prosessen.