Hvordan klage på nektet meklingsattest

Meklingsattest klage, Forskrift om mekling, Meklingsprosessen, Retten til meklingsattest, Nektet meklingsattest, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Bufetat regionkontor, Foreldretvist klage, Søksmål ved nektet meklingsattest, Konflikthåndtering ved skilsmisse, Barneloven meklingskrav, Ekteskapsloven mekling, Mekleres rolle, Meklingsbevilling, Juridiske rettigheter ved mekling, Mekling og barns beste, Protokollføring i mekling, Meklingsattest gyldighet, Klageprosess i mekling, Barnefordelingssak klage, Meklingsprotokoll, Meklingsbevilling regulering, Foreldreansvar ved skilsmisse, Mekling og voldsoffer, Mekling etter lovbrudd, Samlivsbruddsprosess, Mekleres ansvar, Mekling ved alvorlig vold, Søksmål i familierett, Barns rettigheter ved skilsmisse. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

I tilfeller der meklingsattest nektes utstedt, er det viktig å forstå de nødvendige skrittene for å sikre dine rettigheter som forelder. Denne veiledningen gir deg innsikt i hvordan du kan klage på en nektet meklingsattest i samsvar med Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven, § 10.

1. Forstå meklingsattestens viktighet

Før du går videre med en klage, er det viktig å forstå betydningen av meklingsattesten. Meklingsattesten er en obligatorisk del av meklingsprosessen ved samlivsbrudd og er nødvendig for å kunne ta saken din til retten i foreldretvister. Den bekrefter at foreldrene har deltatt i mekling, noe som er en forutsetning for å løse konflikter knyttet til barnets beste.

2. Hvem håndterer klagen?

Dersom meklingsattesten er nektet, har du muligheten til å klage. Klagen skal rettes til Barne-, ungdoms- og familieetaten, som har myndighet til å pålegge mekler å utstede meklingsattest. Dette er første instans for klagebehandling.

3. Klage til regionkontoret

Dersom du er uenig med Barne-, ungdoms- og familieetaten sin beslutning om å nekte meklingsattesten, kan du bringe saken videre ved å klage til Bufetat ved regionkontoret. Dette regionkontoret vil vurdere klagen din og kan pålegge mekler å utstede meklingsattest hvis de mener det er nødvendig.

4. Brukergenererte tilbakemeldinger

Noen ganger kan det oppstå uenigheter eller misforståelser i meklingsprosessen som ikke krever formelle klager. Slike saker anses som brukergenererte tilbakemeldinger og håndteres i samsvar med god forvaltningsskikk. Det er viktig å kommunisere tydelig og samarbeide med mekler for å løse mindre uenigheter.

5. Retningslinjer for klagebehandling

For mer detaljert informasjon om hvordan klager på meklere behandles, kan du referere til direktoratets “Retningslinjer for utstedelse og opprettholdelse av meklingsbevilling”. Dette dokumentet gir ytterligere veiledning om klageprosessen og dine rettigheter som forelder.

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven: Protokollføring

mekling, meklingsattest, protokollføring, mekler, forskrift om mekling, barneloven, ekteskapsloven, foreldretvist, rettigheter, protokoll, dokumentasjon, innsyn, personvern, datasikkerhet, familievernet, Bufetat, klientjournal, meklingsarkiv, oppbevaring, statistiske formål, journalforskrift, eksterne meklere, kontrakt, rettferdighet, foreldre, barn, meklingsprosess, avsluttede saker, registrering, informasjon, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Er det nødvendig å føre protokoll under mekling?

Forskriften om mekling etter ekteskapsloven og barneloven legger ned klare retningslinjer for hvordan meklere skal dokumentere og arkivere viktig informasjon. Protokollføring er en viktig del av denne prosessen, men hva kreves egentlig, og hvorfor er det så viktig? Dette blogginnlegget vil utforske forskriftens bestemmelser om protokollføring og dens betydning i meklingsprosessen.

Hva sier forskriften?

Ifølge FOR-2006-12-18-1478-§9 er det et krav at meklere skal føre en egen protokoll for innkomne begjæringer om mekling. Denne protokollen skal inneholde viktige opplysninger, inkludert foreldrenes personalia, tidspunkter for begjæringer og møter, utstedelse av meklingsattester, samt når saken er avsluttet. Dersom begge foreldrene ikke møter, skal også informasjon om innkallingen noteres.

Det er også et klart pålegg om at meklingsprotokollen skal kasseres etter tre år.

Plikt og rettigheter

Forskriften slår fast at alle meklere, uten unntak, skal føre protokoll i henhold til bestemmelsene. Foreldre har også rett til innsyn i protokollen, i tråd med forvaltningsloven. Meklere skal imidlertid ikke gi bekreftelser på forhold som ikke allerede fremgår av protokollen eller en kopi av meklingsattesten.

Protokollføring i familievernet

For meklere i familievernet gjelder spesielle regler i tillegg til de generelle bestemmelsene. Disse reglene omfatter føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene i henhold til journalforskriften.

Det er viktig å merke seg at protokollen kan føres enten manuelt eller elektronisk, men elektronisk førte protokoller må sikres gjennom godkjente backup- og lagringssystemer. Originalprotokoller skal være papirbaserte, med mindre det benyttes godkjente lagringsmedier.

Plikt til å informere og arkivering

Meklere i familievernet har en plikt til å informere foreldrene om at opplysninger registreres og kan bli brukt til statistiske formål, i samsvar med journalforskriften. Regler om meklingsarkiv, oppbevaring og kassasjon av meklingsprotokoller følger av journalforskriften kapittel 3 og 4.

Eksterne meklere

For eksterne meklere er det mindre detaljerte regler for protokollføring, med mindre kontrakten med Bufetat spesifikt henviser til journalforskriftens bestemmelser. Uansett må eksterne meklere ha systemer for lagring og oppbevaring som ivaretar personvern og datasikkerhet.

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven. Meklers oppdrag og mandat

barns rettigheter, barnekonvensjonen, FN-konvensjoner, internasjonale avtaler, menneskerettigheter, norsk rett, inkorporering, ratifisering, barns deltakelse, folkerett, barnerettigheter i Norge, barns innflytelse, menneskerettsloven, barns velferd, barnekonvensjonens betydning, barns situasjon, grunnlovsbestemmelse, ratifisering i Norge, barnekonvensjonens historie, internasjonale standarder, FN-erklæring om barns rettigheter, barnekonvensjonsrettslige forpliktelser, barns uttalerett, norsk lovverk, FN-generalforsamling, barns særlige situasjon, FNs internasjonale barneår, barns rettigheter i norsk rett, menneskerettighetskomité, norske forbehold i barnekonvensjonen

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven gir klare retningslinjer og rammer for mekling i saker som involverer foreldreansvar, bosted, og samvær når foreldre ikke bor sammen. Meklers oppdrag og mandat er av avgjørende betydning for å sikre barnets beste i slike situasjoner.

Hvem omfattes av meklingsordningen?

Meklingsordningen gjelder foreldre med barn under 16 år. Dette gjelder for barnets juridiske foreldre, og foreldreskapet skal normalt være registrert i folkeregisteret. Meklingsplikten gjelder også for unge foreldre under 18 år med foreldreansvar, og i saker der foreldrene bor i utlandet, men saken skal behandles etter norsk rett.

Når og hvorfor skal foreldre mekle?

Foreldre skal mekle ved samlivsbrudd, før søknad om separasjon eller skilsmisse (dersom de er gift eller samboere), og ved uenighet om flytting av barnet. Mekling er også påkrevd før en sak kan bringes inn for domstolen (foreldretvister) når det er uenighet om foreldreansvar, bosted, samvær, eller barnets bosted i utlandet.

Mekler kan ikke nekte foreldrene mekling etter at saken nettopp er avgjort av retten, da domstolene tar stilling til om vilkårene for å reise sak er oppfylt. Mekler kan avvise begjæring om mekling når det fremstår som klart at foreldrene ikke vil reise sak for domstolen.

Unntak fra mekling

Det er unntak fra mekling i visse tilfeller, for eksempel når det kreves skilsmisse etter formell separasjon eller når saken allerede er brakt inn for retten med påstand om skilsmisse. Unntak gjelder også når en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot sine egne barn.

Taushetsplikt for meklere

Alle meklere har taushetsplikt etter barneloven og ekteskapsloven. Taushetsplikten gjelder opplysninger om “personlige forhold” som mekler får kunnskap om i forbindelse med meklingsoppdraget. Dette inkluderer opplysninger om klientforhold og opplysninger som kommer fram under meklingen.

Mekler har ansvar for å sikre at taushetsbelagt informasjon ikke blir kjent for uvedkommende, inkludert opplysninger som sendes elektronisk.

Opplysningsplikt til barnevernet

Meklere har på visse vilkår opplysningsplikt til barnevernet, spesielt i saker der barnets beste kan være truet. Denne plikten omfatter både opplysninger som mekler gir av eget tiltak og pålegg fra barneverntjenesten.

Meklers beslutningsmyndighet

Mekler har beslutningsmyndighet når det gjelder meklingens gjennomføring, inkludert spørsmål om oppmøteplikt, fritak fra mekling, og deltakelse av støttepersoner i meklingen. Meklers beslutninger er prosessledende og kan ikke påklages.

Forholdet til forvaltningsloven

Familievernkontorene, der meklere jobber, er forvaltningsorganer i henhold til forvaltningsloven, og derfor gjelder forvaltningslovens regler i tillegg til spesialreglene i familievernkontorloven.

Forskriften gir en klar struktur og tydelige retningslinjer for meklere i deres viktige arbeid med å hjelpe foreldre med å finne løsninger som ivaretar barnets beste i saker som berører foreldreansvar, bosted, og samvær. Ved å følge disse retningslinjene kan meklere bidra til å skape bedre forhold for barn i slike utfordrende situasjoner.

Ansvar for meklingsapparatet og godkjenning av meklere: Sikring av kvalitet og tilgjengelighet

mekling etter ekteskapsloven, barneloven § 3, meklingsapparat, kvalifiserte meklere, Barne-, ungdoms- og familieetaten, godkjenning av meklere, dekningsbehov, geografisk tilgjengelighet, ventetid, valgmulighet, brukerrettigheter, effektiv meklingsprosess, faglig kvalitet, regionkontorene, meklingsbevilling, tidsbegrenset bevilling, dimensjonering, reisetid, valgfrihet, habilitet, søknad, direktoratets retningslinjer, meklingsprosessen, foreldretvister, profesjonell mekling, kvalifikasjoner, familievernet, eksterne meklere, forskrift om mekling, tilgjengelighet, kvalitetssikring, foreldre og barn.

I arbeidet med å håndtere foreldretvister og sikre en best mulig løsning for barn og foreldre, spiller meklingsapparatet en avgjørende rolle. I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 3, er det Barne-, ungdoms- og familieetaten som har ansvaret for å sikre et kvalifisert meklingsapparat. I dette innlegget vil vi utforske ansvaret til meklingsapparatet og prosessen med godkjenning av meklere for å sikre kvalitet og tilgjengelighet i meklingsprosessen.

Dimensjonering for dekningsbehov:
For å sikre at meklingen er geografisk tilgjengelig og uten vesentlig ventetid, skal meklingsapparatet dimensjoneres i samsvar med dekningsbehovet etter ekteskapsloven § 26 og barneloven § 51. Det betyr at foreldre som skal delta i mekling må kunne forvente en akseptabel reisetid på opptil to timer hver vei med bil.

Valgmulighet og brukerrettigheter:
Ved etableringen av meklingsapparatet skal Barne-, ungdoms- og familieetaten ta hensyn til foreldrenes behov for valgmulighet. Foreldre bør ha muligheten til å velge mekler ut ifra hensyn som livssyn, meklers habilitet eller andre særlige grunner. Dette bidrar til å sikre at foreldrene føler seg komfortable og trygge under meklingsprosessen.

Ventetid og effektivitet:
Foreldrene bør få tilbud om første meklingstime innen tre uker etter at de har begjært mekling. Det er viktig å redusere ventetiden og sikre en effektiv gjennomføring av meklingsprosessen. Dette bidrar til å skape trygghet og forutsigbarhet for foreldrene i en tid som ofte kan være preget av konflikt og usikkerhet.

Krav til kvalifiserte meklere:
For å sikre faglig god kvalitet i meklingsprosessen, er det viktig at meklingsapparatet har tilstrekkelig antall godkjente meklere i hver region. Barne-, ungdoms- og familieetaten har ansvaret for å sikre at regionkontorene tilrettelegger for at meklere utfører oppdraget på en profesjonell og kvalifisert måte. Dette sikrer at foreldre og barn får den hjelpen de trenger for å komme frem til gode og varige løsninger.

Meklingsbevilling og kvalifikasjoner:
Meklere må ha en gyldig meklingsbevilling for å kunne utføre meklingsoppdrag. Bevillingen utstedes av regionkontoret i Bufetat etter søknad og i henhold til direktoratets retningslinjer. Meklingsbevillingen inneholder viktig informasjon om mekleren, inkludert navn, fødselsdato, stilling og arbeidssted. For fagpersoner i familievernet er meklingsbevillingen knyttet til stillingen ved familievernkontor i regionen, mens for eksterne meklere er den knyttet til stillingen mekleren har når bevillingen gis.

Avslutning:
Ansvar for meklingsapparatet og godkjenning av meklere er sentrale elementer for å sikre kvalitet og tilgjengelighet i meklingsprosessen. Barne-, ungdoms- og familieetaten har et overordnet ansvar for å dimensjonere meklingsapparatet, sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte meklere og opprettholde høy faglig standard. Ved å følge retningslinjene og kravene i forskriften, kan meklingsapparatet bidra til å hjelpe foreldre og barn med å finne bærekraftige løsninger i foreldretvister.

Plikt til å møte til mekling – En sentral del av prosessen

mekling etter ekteskapsloven, barneloven, forskrift om mekling, meklingsmøte, innkalling til mekling, skriftlig innkalling, fraværsgrunn, obligatorisk meklingstime, Bufetats standardbrev, innkallingsfrist, rimelig varsel, meklingsattest, møteplikt, fullmektig, separat mekling, tvingende grunner, alvorlig vold, overgrep mot egne barn, bosatt i utlandet, Barne-, ungdoms- og familieetaten, møte med fullmektig, prosessledende beslutninger, fritak fra møteplikt, telefon- eller videomekling, separasjon, skilsmisse, utvidet barnetrygd, norsk mekler, utenriksstasjoner, snever unntaksmulighet.

I en meklingsprosess etter ekteskapsloven og barneloven påligger det foreldrene en plikt til å møte samtidig for mekler. I spesielle tilfeller kan mekler tillate at en eller begge foreldre møter sammen med en fullmektig. I tilfeller der sterke grunner taler for det, kan mekler også bestemme at det skal mekles separat for foreldrene.

Likevel, det er viktig å påpeke at en forelder ikke er forpliktet til å møte dersom det foreligger tvingende grunner. Mekler skal vurdere om tvingende grunner er til stede, og det er meklerens ansvar å avgjøre om forelderen er fritatt fra møteplikten. Videre er det heller ikke pålagt møteplikt til mekling dersom en av foreldrene er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, i samsvar med § 8a. Hvis den parten som ikke har begjært mekling er bosatt i utlandet, er det ingen plikt til mekling for denne forelderen. I tilfeller der begge foreldrene eller den som har begjært mekling også bor i utlandet, kan Barne-, ungdoms- og familieetaten i spesielle tilfeller gi unntak fra møteplikten. Ved samlivsbrudd for samboere er det ikke en plikt til mekling dersom en eller begge foreldrene er bosatt i utlandet.

Møteplikten i mekling er hovedsakelig basert på at begge foreldrene skal være tilstede samtidig. Hvis bare den ene forelderen møter til den obligatoriske meklingstimen og mottar attest, har den andre forelderen likevel rett til mekling for å motta en attest.

Det er ulike scenarier avhengig av om den forelderen som møtte alene til den første timen ønsker å fortsette meklingen:

  • Hvis den forelderen som møtte alene til den første timen ønsker å fortsette meklingen, kan foreldrene møte sammen fra den andre timen og fremover. Forelderen som ikke deltok i den første timen vil motta attest etter den andre timen (første felles time). Foreldrene må melde fra innen fire uker etter den første meklingstimen dersom de ønsker å fortsette meklingen.
  • Hvis den forelderen som møtte alene allerede har mottatt en attest og ikke ønsker å fortsette meklingen, må den andre forelderen begjære ny mekling dersom vedkommende ønsker å få en attest, se merknaden til § 11. Den forelderen som allerede har en attest, skal inviteres til meklingen, men det skal informeres i innkallingsbrevet om at vedkommende ikke har møteplikt.

Det kan være situasjoner der mekleren i spesielle tilfeller tillater at en eller begge foreldrene mø

ter med en fullmektig. Med fullmektig menes en støtteperson for forelderen, ikke en som representerer forelderen. Mekleren må nøye vurdere denne tillatelsen og ta hensyn til at informasjonen som deles i meklingsrommet kan være sensitiv og underlagt taushetsplikt, som mekleren er bundet av, men som fullmektigen ikke er. Et eksempel på en situasjon der det kan være aktuelt å tillate en forelder å møte med en fullmektig, er når en av foreldrene kan kreve skilsmisse på grunnlag av mishandling etter ekteskapsloven § 23, men likevel ønsker å gå veien om separasjon.

Hvis mekleren gir en forelder tillatelse til å møte med en fullmektig, skal den andre forelderen informeres om dette før meklingsmøtet. Hvis mulig, bør informasjonen gis skriftlig. Mekleren bør også vurdere om den andre forelderen skal få muligheten til å møte med en fullmektig for å opprettholde en balanse mellom foreldrene. Det er viktig å merke seg at adgangen til å ha med en fullmektig skal være begrenset, og mekleren bør vurdere om separat mekling eller muligheten for to meklere er en bedre løsning i disse sakene. Meklerens beslutning om hvorvidt en forelder skal få møte med en fullmektig er prosessledende og kan ikke påklages.

I tilfeller der sterke grunner taler for det, kan mekleren beslutte at det skal være separat mekling. Separat mekling innebærer at foreldrene møter til separate meklingstimer på forskjellige tidspunkter. Det må være god tidsavstand mellom timene slik at foreldrene ikke møter hverandre. Foreldrene skal heller ikke få informasjon om hverandres møtetidspunkt. Unntaket om separat mekling er ment å gjelde i helt spesielle tilfeller.

Separat mekling kan være aktuelt i følgende tilfeller:

  • En forelder har eller har hatt besøksforbud mot den andre forelderen eller barna.
  • En forelder oppholder seg på krisesenter, og det vil være utrygt å møte den andre forelderen til mekling.
  • Det har vært utøvet vold.
  • En forelder har voldsalarm.
  • En forelder bor på sperret adresse.
  • En forelder kan kreve direkte skilsmisse på grunnlag av mishandling etter ekteskapsloven § 23, men ønsker å gå veien om separasjon fordi dette oppleves som mindre belastende.

Mekleren skal gjøre en konkret vurdering av om det foreligger sterke grunner som gir adgang til separat mekling. Mekleren tar beslutningen basert på informasjonen som blir gitt av den forelderen som ber om separat mekling. Den andre forelderen skal ikke få informasjon om begjæringen eller grunnlaget for denne. Mekleren skal heller ikke innhente opplysninger fra den andre forelderen. Hvis separat mekling blir innvilget, skal begge foreldrene informeres om dette før de skal møte til mekling. Hvis mulig, bør informasjonen gis skriftlig. Meklerens beslutning er prosessledende og kan ikke påklages.

Det finnes også situasjoner der mekleren kan frita en forelder fra plikten til å møte til mekling. Forelderen må søke om fritak for møteplikten. Fritak kan være aktuelt i følgende tilfeller:

  1. “Tvingende grunner” hindrer forelderen fra å møte. Tvingende grunner kan være helsemessige forhold som alvorlig sykdom eller smittevernshensyn, utvisning fra Norge, eller fengselsopphold der søknaden om permisjon eller fremstilling for å møte til mekling er avslått. Fritaksgrunnen må dokumenteres, for eksempel med legeerklæring, utvisningsvedtak eller avslag fra fengselet. Mekleren skal gjøre en individuell vurdering basert på informasjonen som blir gitt av den forelderen som søker om fritak. Den andre forelderen skal ikke få informasjon om søknaden eller grunnlaget for denne. Hvis en forelder har fått innvilget fritak fra møteplikten, skal den andre forelderen informeres om dette før de skal møte til mekling. Hvis mulig, bør informasjonen gis skriftlig. Selv om en forelder er fritatt fra møteplikten, må den andre forelderen fortsatt møte. Mekleren avgjør om det foreligger tvingende grunner som hindrer forelderen fra å møte til mekling. Dette er en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages.
  2. En forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn. Hvis en forelder er dømt etter visse bestemmelser i straffeloven, som oppført i § 8a, for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, er begge foreldrene fritatt fra møteplikten i meklingssaker. Dette unntaket gjelder for alle typer meklinger. Unntaket gjelder kun norske dommer, og det må dokumenteres at den ene forelderen er dømt for et straffbart forhold som er oppført i § 8a, for eksempel ved fremleggelse av en rettsavgjørelse. Unntaket gjelder uavhengig av om dommen er rettskraftig eller ny, men det gjelder kun norske dommer. Hvis en forelder er dømt av en utenlandsk domstol for de samme alvorlige forholdene, bør mekleren vurdere å anvende bestemmelsene om separat mekling i meklingsforskriften.

Mekleren skal opprette sak og ta stilling til spørsmålet om fritak fra møteplikten. Fritaksgrunnen må dokumenteres. H

vis unntaket gjelder, skal mekleren utstede meklingsattest til begge foreldrene uten at noen av dem møter til mekling. Attesten vil indikere at foreldrene ikke har møtt, men med en påtegning om at de er fritatt fra møteplikten i henhold til § 7 annet ledd. Forelderen kan dermed søke om separasjon eller skilsmisse etter ekteskapsloven § 26 og søke om utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven § 9 femte ledd, selv om mekling ikke har blitt forsøkt. I denne typen saker er det ikke et krav om meklingsattest for å bringe saken for domstolen, i henhold til barneloven § 56 annet ledd og denne forskriften § 8a.

Når en eller begge foreldrene er bosatt i utlandet, gjelder spesielle regler for møteplikten til mekling. Foreldre som skal møte til mekling, må møte hos en godkjent mekler med meklingsbevilling. Norske utenriksstasjoner har ikke meklingskompetanse, så det er ikke mulig å mekle over telefon eller video fra utlandet. Hvis forelderen som har begjært mekling er bosatt i utlandet, har vedkommende plikt til å møte til mekling. Hvis den parten som ikke har begjært mekling er bosatt i utlandet, har vedkommende ikke plikt til å reise til Norge for å møte. Det er heller ikke en plikt til mekling ved samboerbrudd hvis en eller begge foreldrene er bosatt i utlandet ved samlivsbruddet.

For å avgjøre om en person er “bosatt i utlandet” må mekleren foreta en konkret og skjønnsmessig vurdering. Vanlig bosted vil normalt være det stedet der personen har sentrum for sine livsinteresser etter en samlet vurdering. Det må også tas hensyn til lengden på oppholdet, og et skoleopphold i utlandet vil vanligvis ikke være tilstrekkelig til å fastslå at personen har vanlig bosted i landet.

Når begge foreldrene eller den som har begjært mekling er bosatt i utlandet, kan Bufetat’s regionskontor i spesielle tilfeller innvilge fritak fra møteplikten. Dette er en snever unntaksmulighet som kun gjelder når det er urimelig å kreve mekling i Norge på grunn av særlige grunner. Slike grunner kan for eksempel være en svært lang, komplisert eller kostbar reisevei, sykdom eller eneomsorg for barn. Bufetat må foreta en konkret skjønnsmessig vurdering basert på søknaden fra en eller begge foreldrene. Det kreves betydelige grunner for at en reise innenfor Europa skal betraktes som svært lang, komplisert eller kostbar.

Selv om Bufetat har fritatt den ene forelderen fra møteplikten, må mekling likevel begjæres. Den andre forelderen vil bli innkalt til mekling hvis vedkommende bor i Norge. Når den obligatoriske meklingstimen er gjennomført, vil mekleren utstede meklingsattest til begge foreldrene. Attesten vil indikere at en forelder er fritatt fra møteplikten. Meklerens beslutning om fritak fra møteplikten basert på en vurdering av opplysningene fra den forelderen som søker om fritak. Den andre forelderen skal ikke få informasjon om søknaden eller grunnlaget for denne. Beslutningen er prosessledende og kan ikke påklages.

Det kan også være situasjoner der det er nødvendig å benytte telefon- eller videomekling, eller andre nettbaserte løsninger, når fysisk oppmøte ikke er mulig på grunn av for eksempel smittevernhensyn. Det er imidlertid viktig at begge foreldrene ønsker og er komfortable med å gjennomføre meklingen på denne måten, og dette må tas i betraktning av mekleren ved vurderingen.

Stedet for mekling: En guide til rettigheter og muligheter

mekling etter ekteskapsloven, mekling etter barneloven, meklingssted, foreldrekonflikter, samlivsbrudd, meklingsprosess, mekler, familievernkontoret, rettigheter, forskrift om mekling, foreldre, barneloven, verneting, telefonmekling, videomekling, fleksibilitet, tungtveiende grunner, konfliktløsning, juridiske retningslinjer, meklingsmøter, individuell tilpasning, adressesperre, Oslo tingrett, konfliktløsning, prosessledende avgjørelse, telefon- eller videomekling, beskyttelse, sperret adresse, rett sted for mekling, meklingsprosessen

I en tid med økende antall samlivsbrudd og foreldrekonflikter, er det viktig å kjenne til de juridiske retningslinjene for mekling. Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 5 fastsetter klare regler om hvor meklingen skal finne sted og hva som er mulighetene når foreldrene bor langt fra hverandre.

Mekling etter ekteskapsloven og for samboere skal alltid skje på det stedet i landet der foreldrene hadde siste felles bopel. Dette prinsippet sikrer at meklingen finner sted der begge parter er mest kjent og komfortable. Ved å legge meklingen til stedet der foreldrene tidligere har hatt felles bopel, blir det lettere å etablere en trygg og nøytral arena for konfliktløsning.

Når det gjelder mekling etter barneloven § 51 første ledd, skal meklingen holdes på det stedet i landet der saken skal behandles for domstolen. Dette er en viktig bestemmelse for å sikre at meklingen skjer i nærheten av der barnet bor, slik at barnets interesser kan ivaretas på best mulig måte.

Det er imidlertid rom for fleksibilitet og individuell tilpasning når det gjelder meklingsstedet. Dersom foreldrene er enige, kan de avtale at meklingen skal finne sted et annet sted enn det som er fastsatt i loven. Dette gir foreldrene muligheten til å finne en løsning som passer deres spesifikke behov og situasjon.

En viktig regel som meklere må forholde seg til, er at de skal avvise en begjæring om mekling dersom det allerede pågår en meklingssak mellom de samme partene hos en annen mekler. Dette sikrer at meklingsprosessen ikke blir fragmentert eller overlappet, og at en kontinuerlig og helhetlig behandling av konflikten kan opprettholdes.

I tilfeller der særlig tungtveiende grunner taler for det, har mekler myndighet til å avgjøre at meklingen skal finne sted på det stedet i landet der den andre forelderen bor. Dette kan være aktuelt når avstanden mellom foreldrene er betydelig og den ene forelderen står overfor en lang og kostbar reisevei. Det er viktig å merke seg at dette er en skjønnsmessig vurdering som mekler må foreta, og det skal tas hensyn til barnets beste og foreldrenes situasjon.

I tilfeller der foreldrene bor svært langt fra hverandre, åpnes det også for unntaksvis bruk av telefon- eller videomekling. Dette gjør det mulig for foreldrene å møte hos hver sin mekler og gjennomføre meklingen ved hjelp av telefonsamtaler eller videokonferanser. Det er imidlertid viktig å merke seg at mekleren har myndighet til å avvise krav om telefon- eller videomekling dersom dette ikke anses som hensiktsmessig i den konkrete saken. Sikkerhetsmessige krav og taushetsbelagte opplysninger må tas i betraktning når en slik beslutning fattes.

Når det gjelder meklingsmøtene, skal de normalt foregå enten på familievernkontoret eller i meklerens kontorlokaler. Dette sikrer en nøytral og profesjonell setting for å diskutere og løse konflikten.

Ved sperret adresse, der barnet bor eller der det er søkt om, eller gitt tillatelse til å bruke fiktive personopplysninger for barnet, kan den som har krav på beskyttelse velge at saken skal behandles av Oslo tingrett. I slike tilfeller skal meklingen skje i Oslo.

Det kan også forekomme tilfeller der domstolen sender saken tilbake til mekling. I slike situasjoner kan foreldrene bli henvist til en godkjent mekler eller en annen person med innsikt i de spørsmålene de ikke er enige om. Det er domstolen som tar stilling til hvor partene skal mekle.

Dersom det er begjært mekling på to forskjellige steder, skal meklingen finne sted der den først ble begjært. Dette betyr at mekleren skal avvise begjæringen hvis det allerede pågår en meklingssak mellom de samme foreldrene hos en annen mekler.

Meklerens beslutning om rett sted for mekling er en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages. Dette gir mekleren nødvendig myndighet og handlingsrom til å vurdere og avgjøre hvor meklingen skal finne sted i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

Ved bruk av telefon- eller videomekling er det viktig å merke seg at dette kun skal benyttes unntaksvis. Mekleren på det stedet der meklingen skal skje, tar beslutningen om å tillate telefon- eller videomekling. Dette er igjen en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages.

Samlet sett er stedet for mekling en viktig faktor å vurdere og forstå i enhver meklingsprosess. Ved å være oppmerksom på rettighetene og mulighetene som forskriften gir, kan foreldre og meklere skape en best mulig arena for å løse konflikter og ivareta barnets beste. Så neste gang du befinner deg i en meklingsprosess, sørg for å sette deg inn i reglene og søk profesjonell veiledning for å sikre en rettferdig og konstruktiv løsning.

Familievernkontoret – Alle familievernkontor i Norge

Etter barneloven § 56, andre ledd er det et vilkår for å gå til sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar, at gyldig meklingsattest kan fremlegges. Meklingsattest utstedes av familievernkontoret som er underlagt BUFETAT.

FOR 2006-12-18 nr 1478: Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven sier bl.a.
– Mekler skal gi foreldrene informasjon om aktuelle regler i barneloven og annet regelverk som gjelder barn og foreldre, når foreldrene ikke bor sammen. (§ 1)
– Mekler må ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. (§ 4)
– Foreldre som bor svært langt fra hverandre, kan unntaksvis møte hos hver sin mekler og mekle ved telefonsamtaler eller videokonferanser. (§ 5)
– Hvis sterke grunner taler for det, kan mekler bestemme at det skal mekles for foreldrene separat. (§ 7)
– Meklingsattest skal utstedes etter én times mekling selv om foreldrene ønsker å mekle videre. (§ 8 )

En oversikt over alle familievernkontorene i Norge finner du her…

Når skal et møte på familievernkontoret regnes som mekling?

Familievernkontoret i flere distrikter opererer med et skille mellom meklingsmøter og samtaletimer. Jeg har et inntrykk av at familievernkontoret ikke har klart for seg alltid hva lovreglene bestemmer skal gi rett til meklingsattest og hva som må regnes som samtaler og rådgivning. Jeg opplever klienter som etter flere møter på familievernkontoret får beskjed om at de har ikke vært til mekling men til samtaletimer. Har de likevel krav på meklingsattest? For å besvare dette må man se nærmere på hva som gir rett til meklingsattest og se bort fra hva familievernkontoret velger formelt å kalle møtene.

“Målet med meklingen er at foreldrene kommer fram til en skriftlig avtale, og mekler skal hjelpe foreldrene med dette.” Dette fremgår av Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 1. Ordlyden i forskriften tilsier at dersom mekler bistår partene i å forsøke å fremforhandle en skriftlig avtale, så er dette i realiteten en mekling som etter forskriftens § 8 skal føre til utstedelse av meklingsattest (“Meklingsattest skal utstedes etter én times mekling selv om foreldrene ønsker å mekle videre.”) Hvorvidt man kan tolke bistanden som et forsøk på å få i stand en skriflig avtale eller ikke kan umulig være et vanskelig tolkningsspørsmål. Slik jeg ser det må det være klart at dersom det i løpet av meklingsprosessen blir laget et skriftlig utkast til avtale, uansett hvordan denne er utformet, så er vilkåret for å kreve en meklingsattest oppfylt.

Nekter familievernkontore å utstede en slik attest på en slik bakgrunn kan denne avgjøelsen klages til Barne-, ungdoms- og familieetaten, jf. forskriftens § 10.