Hva sier loven om barn og foreldre (barnelova) om fødselsmelding?

barnelova, lov om barn og foreldre, farskap, fødselsmelding, anerkjennelse av farskap, barnelovutvalget, foreldre, samlivsstatus, underholdsbidrag, Statistisk Sentralbyrå, fødselsregister, folkeregistrering, jordmor, lege, barnets mor, plikter, endringer, regler, lovgivning, bestemmelser, juridisk, myndigheter, barn, fødsel, koordinering, koordinert arbeid, dobbeltarbeid, uttalelse, departementet, advokatforening, forslag, formulering, vilkår, motivene, kommentarer.

I dag skal vi se nærmere på den loven om barn og foreldre, bedre kjent som barnelova/barneloven §1. Bestemmelsen ligner i stor grad på den tidligere utkastet, altså utkast § 1. Likevel har den blitt omformulert på noen punkter. Dette skyldes hovedsakelig at farskap, ifølge forslaget, kan etableres direkte gjennom ekteskap, i motsetning til tidligere hvor det krevde anerkjennelse eller dom, som foreslått av Barnelovutvalget.

Videre har departementet fjernet et punktum som de anså som overflødig i utvalgets forslag, nemlig punktumet som omhandlet farens mulighet til å anerkjenne farskapet i fødselsmeldingen. Dette er allerede regulert i § 4, hvor spørsmål knyttet til anerkjennelse er mer utførlig behandlet. Departementet viser til en uttalelse fra Den Norske Advokatforening, som uttrykker følgende:

“Innledningsvis bemerkes at det synes unødvendig å ta med bestemmelsen om farens adgang til anerkjennelse i fødselsmeldingen i § 1; dette gjentas jo i § 4 a. § 1, 1. ledd, siste punktum har også en uheldig formulering, som ikke samsvarer med motivene. Ordet «dersom» indikerer at det er et vilkår for slik anerkjennelse at faren er til stede ved selve fødselen, og det er tydeligvis ikke meningen. Det skal kunne skje ved besøk på klinikken mens moren fremdeles ligger der. I alle fall må siste del av setningen, fra «dersom», utgå.”

Departementet påpeker også at bestemmelsen som krever opplysninger om foreldrenes samlivsstatus i fødselsmeldingen, og at fødselsmeldingen skal sendes til bidragsfogden når foreldrene ikke lever sammen, er relatert til reglene om fastsetting av underholdsbidrag (se § 10 annet ledd og § 53 nest siste ledd).

Statistisk Sentralbyrå har blitt konsultert angående departementets forslag til § 1 og har kommet med noen kommentarer angående fremtidig utforming av skjemaer:

“Når det gjelder siste ledd, forutsetter vi at meldingen til bidragsfogden vil komme til å foregå på samme måte som i dag. Forøvrig har vi notert oss at første ledd forutsetter en endring av det nåværende fødselsmeldingsskjemaet. Siden Stortinget har vedtatt at ansvaret for fødselsregisteret vil bli overført til folkeregisteret (Innst. O. nr. 89 – 1978-79 s. 2), vil dette også føre til at det må foretas endringer i fødselsmeldingen. Utspillet i den saken har Justisdepartementet, 3. sivilkontor. For å hindre unødig dobbeltarbeid, vil vi se det som en fordel at arbeidet med de to skjemarevideringene blir koordinert.”

Vær oppmerksom på at ny barneloven er under arbeid.

Lege/jordmor (eventuelt barnets mor)

Legens eller jordmorens plikter i forbindelse med fødselen følger av barnelovens § 1 og § 4 samt “forskrift om melding av fødsler, anerkjennelse av farskap og melding om valg av navn” fastsatt av Statistisk Sentralbyrå 25. oktober 1982 i medhold av lov om folkeregistrering.

Barnets mor har i henhold til barnelovens § 1 den samme plikten til å gi melding om fødsel dersom hun føder uten at lege/jordmor er til stede.

Lege/jordmor skal sende fødselsmelding til folkeregistermyndigheten ved alle fødsler.

Dette er noen av de sentrale endringene og pliktene som den nye loven om barn og foreldre (barnelova) medfører. Det er viktig å være oppmerksom på disse bestemmelsene, spesielt for leger, jordmødre og foreldre som er berørt av loven. Endringene har som mål å sikre en bedre regulering av farskap og en mer effektiv behandling av fødselsmeldinger.

Barneloven og farskapets betydning: Hva skjer når farskapet endres?

barnekonvensjon, barns rettigheter, FNs barnekonvensjon, aldersgrense for barn, barns juridiske definisjon, barns rettigheter i FN, barn og internasjonale lover, barns myndighetsalder, beskyttelse av barn, barns deltakelse, barn og lovverk, barnerettigheter, barn og nasjonal lovgivning, FNs menneskerettigheter for barn, definisjon av barn i lov, aldersgrense for myndighet, barns juridiske status, barn og samfunn, barn og kultur, FNs barnekonvensjon i praksis, barns innflytelse på beslutninger, barn og nasjonale lover, konvensjon om barns rettigheter, barns rettigheter internasjonalt, barns rettigheter og lovgivning, barns rettigheter i ulike land, barns rettigheter i verden, barns rettigheter og nasjonale bestemmelser, barn og rettsvern, barns rettigheter og alder, barn og menneskerettigheter. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

Høyesteretts dom HR-2022-847-A gir oss et godt innblikk i hvordan barneloven regulerer farskapets betydning. Saken omhandler en mann (B) som var gift med moren til barnet (C) ved fødselen, og derfor var ansett som faren hennes i henhold til loven. Imidlertid ble det senere fastslått ved en dom at han ikke var far til barnet, og dermed mistet han også sin status som forelder.

Dommen viser tydelig at barneloven gir foreldrene myndighet, rettigheter og plikter i forhold til barna sine. Foreldreansvar, fast bosted og samværsrett er noen av de sentrale temaene som reguleres i loven. Men i tilfeller hvor farskapet blir endret, som i denne saken, har barneloven ingen regler som gir domstolene mulighet til å tildele ham foreldreansvaret igjen, bestemme at barnet skal bo fast hos ham eller gi ham samværsrett.

Selv om det er mulig å tildele andre enn foreldrene samværsrett eller foreldreansvar når én eller begge foreldrene er døde, gir ikke barneloven slik adgang i situasjoner som i denne saken. NOU 2009:5, Farskap og annen morskap, foreslo å gi domstolene mulighet til å tildele samvær for en mann som har vært barnets juridiske far, men hvor farskapet senere er blitt endret. Men departementet fant det ikke «hensiktsmessig» å følge opp forslaget i den påfølgende Prop.105 L (2012–2013).

Konsekvensen av denne dommen er at kravene som B har fremsatt om foreldreansvar, fast bosted og samvær, ikke kan tilkjennes ham i medhold av barneloven. I stedet må han, som en person som pretenderer å ha slike rettigheter til barnet som barneloven regulerer, ha adgang til å anlegge sak for domstolene for å få avgjort om slike rettigheter eksisterer.

Dommen understreker også betydningen av å supplere barneloven med tvisteloven § 1-3. Denne bestemmelsen gir alle personer adgang til å reise sak for domstolene for å få avgjort rettsspørsmål som angår dem. I tilfeller som dette, der en person krever rettigheter som ikke kan tilkjennes ham i henhold til barneloven, må han ha adgang til å anlegge sak for å få sin sak vurdert av domstolene.

Samlet sett gir Høyesteretts dom HR-2022-847-A en interessant innsikt i barnelovens regulering av farskapets betydning, og viser betydningen av å supplere loven med tvisteloven § 1-3 for å sikre at alle har lik adgang til rettsvern.