forvaltningsloven

Effektiv saksbehandling i tilsynssamvær: forvaltningslovens rolle

av
saksbehandling, tilsynssamvær, barneloven, forvaltningsloven, ansvarlig myndighet, tilsynspersoner, rettssikkerhet, ulovfestede prinsipper, barnets beste, forskrifter, rapporteringsplikter, politiattester, rett til innsyn, god forvaltningsskikk, rett til å bli hørt, forsvarlig saksbehandling, feilaktig saksbehandling, konsekvenser, offentlig forvaltning, barnets trivsel, beslutninger, saklig begrunnelse, rettssaker, barneverntjeneste

Når det kommer til saksbehandling i tilsynssamvær etter barneloven § 43 a, er det flere retningslinjer og regler som myndighetene må forholde seg til. Mens enkelte føringer finnes i barneloven og forskriftene, spiller også forvaltningsloven en vesentlig rolle i denne prosessen.

Tilsynssamvær er en viktig del av barneloven, og det er nødvendig å ha klare retningslinjer for å sikre barnets beste i disse situasjonene. Dette inkluderer også å ha en effektiv saksbehandlingsprosess for å håndtere tilsynssamværet på en rettferdig og forsvarlig måte.

Barneloven § 43 a og tilhørende forskrifter gir visse føringer for hvordan tilsynssamvær skal gjennomføres. Dette inkluderer krav til tilsynspersoner, politiattester, og rapporteringsplikter. Disse bestemmelsene er avgjørende for å sikre barnets sikkerhet og trivsel under samværet.

I tillegg til barnelovens bestemmelser og forskriftene, må ansvarlig myndighet følge forvaltningsloven. Forvaltningsloven inneholder viktige prinsipper og regler for saksbehandling i offentlig forvaltning. Dette inkluderer prinsippet om forsvarlig saksbehandling, rett til innsyn, og rettssikkerhet for alle parter involvert.

I tillegg til de formelle reglene i barneloven, forskriftene, og forvaltningsloven, må myndighetene også ta hensyn til ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper. Dette kan inkludere prinsippet om god forvaltningsskikk, rett til å bli hørt, og kravet om at beslutninger skal være saklig begrunnet.

Samvær med tilsyn: Taushetspliktens viktighet

av
taushetsplikt, forvaltningsloven, personvern, barnevernloven, tilsynspersoner, beskyttet tilsyn, saksbehandling, rett til å bli hørt, rettssikkerhet, taushetspliktens betydning, barnets beste, god forvaltningsskikk, taushetsplikten i forvaltningen, lovfestede regler om taushetsplikt, eksterne tilsynspersoner, opplysninger i saksbehandling, sensitive opplysninger, håndtering av opplysninger, brudd på taushetsplikt, feilaktig saksbehandling, taushetspliktens konsekvenser, taushetsplikten i barnevernet, rettferdig saksbehandling, forsvarlig saksbehandling, taushetsplikt og personvern, tilsynssaker i barnevernet

Taushetsplikt er en grunnleggende og nødvendig del av forvaltningens funksjon. Denne plikten er utformet for å beskytte enkeltpersoners personvern og sikre at sensitive opplysninger ikke blir spredt uønsket. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på taushetspliktens betydning, spesielt med tanke på eksterne tilsynspersoner og deres rolle i denne sammenhengen.

Forvaltningsloven, som er en sentral juridisk referanse for all forvaltningsvirksomhet i Norge, fastsetter regler om taushetsplikt. Formålet med disse reglene er å skape tillit til forvaltningens håndtering av sensitive opplysninger. Taushetsplikten pålegger ansatte i forvaltningen en plikt til å holde opplysninger hemmelige, med mindre det foreligger særskilte grunner for å gi innsyn.

Når det gjelder eksterne tilsynspersoner som inngår avtaler med ansvarlig myndighet, er taushetsplikten like relevant. Disse tilsynspersonene spiller en viktig rolle i å sikre at barnets beste blir ivaretatt i ulike saker, spesielt i tilfeller knyttet til tilsynssamvær. Deres oppgave er å følge opp og rapportere om gjennomføringen av samværet, men de må også håndtere sensitive opplysninger.

Når det gjelder beskyttet tilsyn, kommer reglene om taushetsplikt etter barnevernloven § 6-7 til anvendelse. Dette gir ekstra lag med beskyttelse for barnets personvern. Tilsynspersoner i beskyttet tilsyn har en særlig forpliktelse til å sikre at opplysninger om barnet og familien ikke blir delt med uvedkommende.

I tillegg til lovfestede regler om taushetsplikt er det også en generell forventning om god forvaltningsskikk. Dette innebærer at ansvarlig myndighet og tilsynspersoner skal behandle opplysninger med forsiktighet, sikre at de kun brukes til saksbehandling, og at opplysningene makuleres når de ikke lenger er relevante.

Samtidig som taushetsplikten er viktig, er det også en annen sentral prinsipp som må ivaretas – retten til å bli hørt. Dette prinsippet sikrer at de involverte parter i saker knyttet til barnets velferd har anledning til å komme med sine synspunkter og informasjon.

Feilaktig saksbehandling og brudd på taushetsplikt kan få konsekvenser, spesielt når det dreier seg om barns velferd. Derfor er det avgjørende at både ansvarlig myndighet og eksterne tilsynspersoner forstår viktigheten av å følge lovens krav og prinsippene for god forvaltningsskikk.

Når man ikke blir enige om privat barnebidragsavtale

av
Hvordan fastsettes barnebidrag i Norge, Hva er foreldrenes plikt angående barnebidrag, Hva er prosessen for å fastsette barnebidrag gjennom Nav, Hvilke regler gjelder for offentlig fastsettelse av barnebidrag, Hvordan påvirker økonomisk evne bidragsfastsettelsen, Hvilken rolle spiller Nav i barnebidragsprosessen, Hvordan kan man avtale barnebidrag privat mellom foreldre, Hva er konsekvensene av å ikke oppfylle barnebidragsplikten, Hva skjer hvis foreldrene ikke blir enige om barnebidrag, Hva er de juridiske rammene for barnebidrag i Norge, Hvordan fungerer barnebidragskalkulatoren på Navs nettside, Hvem har rett til å fastsette barnebidrag, Hvilke dokumenter kreves for å fastsette barnebidrag, Hva skjer hvis ikke alle nødvendige dokumenter blir levert, Hvordan kan man endre et allerede fastsatt barnebidrag, Hva gjør Nav hvis foreldrene ikke samarbeider om barnebidrag, Hvilke konsekvenser kan manglende barnebidrag ha, Hvordan fastsettes barnebidrag ved domstolsavgjørelse, Hva er forskjellen mellom offentlig og privat fastsettelse av barnebidrag, Hvordan påvirker barnets bosted bidragsfastsettelsen, Hva er forskjellen mellom faste pengetilskudd og barnebidrag, Hvordan tas hensyn til barnets beste i barnebidragsprosessen, Hvilke andre rettigheter og plikter har foreldre angående barnebidrag, Hvordan påvirker foreldrenes inntekter bidragsfastsettelsen, Hvordan fungerer barnebidrag ved studieprogresjon etter fylte 18 år, Hva er reglene for bidragsevne og samværsrett, Hvilke konflikter kan oppstå i barnebidragssaker, Hvordan løses konflikter knyttet til barnebidrag, Hva er de vanligste årsakene til tvister om barnebidrag, Hvordan sikres barnets økonomiske forsørgelse ved barnebidragssaker, Hva gjør man hvis man er uenig i den offentlige fastsettelsen av barnebidrag

Når det kommer til spørsmålet om barnebidrag, er det viktig å være klar over de juridiske rammene og prosedyrene som omgir det. Ifølge barneloven § 70 har foreldre rett til å be det offentlige fastsette barnebidraget dersom de ikke klarer å komme til enighet seg imellom. I slike tilfeller pålegges foreldrene å fremlegge nødvendig dokumentasjon og informasjon for å fastsette bidraget. Hvis foreldrene unnlater å gi de påkrevde opplysningene, har Nav rett til å innhente informasjonen fra andre kilder, som arbeidsgivere eller skatteetaten, uten å bryte taushetsplikten.

Videre gir loven Nav myndighet til å innhente informasjon fra utdanningsinstitusjoner angående studieprogresjon dersom barnet er over 18 år og dette er relevant for bidragsfastsettelsen. Saksbehandlingen følger de vanlige reglene i forvaltningsloven.

I tillegg til den offentlige fastsettelsesprosessen, kan foreldrene også velge å ta saken til domstolene. Ifølge barneloven § 70 kan domstolene fastsette barnebidraget i forbindelse med ekteskapssaker, saker om foreldreansvar, bosted og samvær, eller når Nav vurderer det hensiktsmessig. Imidlertid er det sjelden at denne bestemmelsen blir benyttet i praksis.

Det er viktig for foreldre å være klar over disse juridiske rammene og prosessene når de står overfor spørsmål om barnebidrag. Å ha kunnskap om ens rettigheter og plikter kan bidra til en smidigere prosess og bedre løsninger for alle parter involvert.

Barne-, Ungdoms- og Familieetaten: Oppnevning av tilsynsperson i samværssaker

av
Bufetat, tilsynsperson i samværssaker, barnelova § 43 a, familievernkontor, forvaltningsloven, barnets trygghet i samvær, samvær etter skilsmisse, tilsyn under samvær, rettens pålegg i samværssaker, oppnevning av tilsynspersoner, barne- og ungdomsetaten, familierett, barns velferd etter separasjon.

Samvær mellom foreldre og deres barn er et viktig aspekt av barnets liv etter en skilsmisse eller separasjon. Det er imidlertid situasjoner der samvær trenger en form for tilsyn for å sikre barnets trygghet og velvære. Barne-, Ungdoms- og Familieetaten (Bufetat) ved regionkontoret har en nøkkelrolle i å oppnevne tilsynspersoner i slike tilfeller.

Bufetats ansvar i støttet samvær

Barne-, Ungdoms- og Familieetaten, nærmere bestemt regionkontoret, har ansvaret for å oppnevne tilsynspersoner i tilfeller der retten har fastsatt samvær med tilsyn etter barnelova § 43 a første ledd, jf. § 43 a tredje ledd andre punktum. Denne oppgaven innebærer ikke bare å utpeke tilsynspersoner, men også å sikre at samværet gjennomføres i tråd med rettens pålegg, som beskrevet i barnelova § 2 første og andre ledd.

Tilsynspersonens kvalifikasjoner og rolle

Tilsynspersonen som Bufetat oppnevner, kan være en kvalifisert fagperson ansatt ved et familievernkontor eller en person som Bufetat har inngått avtale med. Avgjørelsen om hvem som blir tilsynsperson er ikke tatt lett på, da det er av avgjørende betydning at vedkommende er egnet til å utføre tilsynet i samsvar med rettens pålegg og barnets behov.

Tilsynspersonen skal ikke bare være kompetent i sitt fagområde, men også oppfattes som nøytral og i stand til å oppnå tillit hos både foreldrene og barnet. Dette er essensielt for å sikre en trygg og stabil samværssituasjon.

Forvaltningslovens relevans

Bufetats oppnevning av tilsynspersoner er underlagt regler og retningslinjer som beskrevet i forvaltningsloven. Dette inkluderer bestemmelser om taushetsplikt, som også gjelder for eksterne tilsynspersoner som Bufetat inngår avtale med. Denne loven setter rammene for hvordan ansvarlig myndighet skal håndtere saker knyttet til oppnevning av tilsynspersoner, og sikrer at barnets interesser og personvern blir ivaretatt.

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven. Meklers oppdrag og mandat

av
barns rettigheter, barnekonvensjonen, FN-konvensjoner, internasjonale avtaler, menneskerettigheter, norsk rett, inkorporering, ratifisering, barns deltakelse, folkerett, barnerettigheter i Norge, barns innflytelse, menneskerettsloven, barns velferd, barnekonvensjonens betydning, barns situasjon, grunnlovsbestemmelse, ratifisering i Norge, barnekonvensjonens historie, internasjonale standarder, FN-erklæring om barns rettigheter, barnekonvensjonsrettslige forpliktelser, barns uttalerett, norsk lovverk, FN-generalforsamling, barns særlige situasjon, FNs internasjonale barneår, barns rettigheter i norsk rett, menneskerettighetskomité, norske forbehold i barnekonvensjonen

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven gir klare retningslinjer og rammer for mekling i saker som involverer foreldreansvar, bosted, og samvær når foreldre ikke bor sammen. Meklers oppdrag og mandat er av avgjørende betydning for å sikre barnets beste i slike situasjoner.

Hvem omfattes av meklingsordningen?

Meklingsordningen gjelder foreldre med barn under 16 år. Dette gjelder for barnets juridiske foreldre, og foreldreskapet skal normalt være registrert i folkeregisteret. Meklingsplikten gjelder også for unge foreldre under 18 år med foreldreansvar, og i saker der foreldrene bor i utlandet, men saken skal behandles etter norsk rett.

Når og hvorfor skal foreldre mekle?

Foreldre skal mekle ved samlivsbrudd, før søknad om separasjon eller skilsmisse (dersom de er gift eller samboere), og ved uenighet om flytting av barnet. Mekling er også påkrevd før en sak kan bringes inn for domstolen (foreldretvister) når det er uenighet om foreldreansvar, bosted, samvær, eller barnets bosted i utlandet.

Mekler kan ikke nekte foreldrene mekling etter at saken nettopp er avgjort av retten, da domstolene tar stilling til om vilkårene for å reise sak er oppfylt. Mekler kan avvise begjæring om mekling når det fremstår som klart at foreldrene ikke vil reise sak for domstolen.

Unntak fra mekling

Det er unntak fra mekling i visse tilfeller, for eksempel når det kreves skilsmisse etter formell separasjon eller når saken allerede er brakt inn for retten med påstand om skilsmisse. Unntak gjelder også når en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot sine egne barn.

Taushetsplikt for meklere

Alle meklere har taushetsplikt etter barneloven og ekteskapsloven. Taushetsplikten gjelder opplysninger om “personlige forhold” som mekler får kunnskap om i forbindelse med meklingsoppdraget. Dette inkluderer opplysninger om klientforhold og opplysninger som kommer fram under meklingen.

Mekler har ansvar for å sikre at taushetsbelagt informasjon ikke blir kjent for uvedkommende, inkludert opplysninger som sendes elektronisk.

Opplysningsplikt til barnevernet

Meklere har på visse vilkår opplysningsplikt til barnevernet, spesielt i saker der barnets beste kan være truet. Denne plikten omfatter både opplysninger som mekler gir av eget tiltak og pålegg fra barneverntjenesten.

Meklers beslutningsmyndighet

Mekler har beslutningsmyndighet når det gjelder meklingens gjennomføring, inkludert spørsmål om oppmøteplikt, fritak fra mekling, og deltakelse av støttepersoner i meklingen. Meklers beslutninger er prosessledende og kan ikke påklages.

Forholdet til forvaltningsloven

Familievernkontorene, der meklere jobber, er forvaltningsorganer i henhold til forvaltningsloven, og derfor gjelder forvaltningslovens regler i tillegg til spesialreglene i familievernkontorloven.

Forskriften gir en klar struktur og tydelige retningslinjer for meklere i deres viktige arbeid med å hjelpe foreldre med å finne løsninger som ivaretar barnets beste i saker som berører foreldreansvar, bosted, og samvær. Ved å følge disse retningslinjene kan meklere bidra til å skape bedre forhold for barn i slike utfordrende situasjoner.

Samvær og reisekostnader: Alternativer og prosess

av
Reisekostnader, Samvær, Foreldre, Barneloven, NAV, Domstolsprosess, Særlige grunner, Inntekt, Klagerett, Avvisningsvedtak, Forvaltningsloven, Partsbegrep, Barnets beste, Juridisk vurdering, Bevisbyrde, Administrative prosesser, Avgjørelse, Innsendt dokumentasjon, Barnets alder, Veiledning.

Når det gjelder spørsmålet om fordeling av reisekostnader ved samvær, gir barneloven § 44 flere alternativer for foreldre. Hvis du som forelder står overfor dette spørsmålet, kan det være nyttig å kjenne til de ulike måtene å løse det på.

Domstolsprosess:

Dersom en av eller begge foreldrene mener at det foreligger særlige grunner som tilsier en annen fordeling av reisekostnadene enn bare etter forholdet mellom inntektene deres, kan de velge å bringe saken for domstolen. Dette alternativet gir foreldrene muligheten til å få en juridisk vurdering av saken og en avgjørelse fra en dommer. Det gir også en mulighet til å presentere bevis og argumenter for å støtte sitt synspunkt.

NAV-behandling:

Et annet alternativ er å sende saken til behandling hos NAV. For at NAV skal kunne behandle saken, må foreldrene være enige om å løse saken på denne måten, og det må også foreligge særlige grunner. Dette alternativet gir en mer administrativ tilnærming til problemet, der NAV vil vurdere saken basert på innsendt dokumentasjon og informasjon fra foreldrene.

Krav om enighet og barnets alder:

Hvis barnet er over 15 år, kan NAV likevel behandle saken selv om bare en av foreldrene ønsker det, forutsatt at vilkåret om særlige grunner er oppfylt. Dette gir barnet en viss innflytelse på prosessen.

Rettslig definisjon av part:

Ifølge forvaltningsloven regnes en person som en avgjørelse retter seg mot eller direkte gjelder, som part. Begge foreldrene anses derfor som parter i en sak om reisekostnader ved samvær når den behandles av NAV.

Veiledning og klagerett:

Det er viktig å merke seg at NAV Familie- og pensjonsytelser skal veilede foreldrene i saken. Vedtak som er gjort av NAV, kan også påklages til NAV Klageinstans. Dette gir en mulighet for foreldrene å få en uavhengig vurdering av NAVs avgjørelse.

Avvisningsvedtak:

Hvis begge foreldrene har bedt om at saken skal behandles av NAV, men det ikke er påberopt at det foreligger særlige grunner, må NAV avvise saken. Dette gjøres ved å fatte et avvisningsvedtak som sendes begge foreldrene. Dette vedtaket gir foreldrene klagerett, selv om det ikke har et materielt innhold som kan tvangsfullbyrdes.

Det er viktig å huske at uansett hvilket alternativ foreldrene velger, skal alltid hensynet til barnets beste være sentralt i vurderingen. Reisekostnadene skal være rimelige og nødvendige, og en dyrere reisemåte kan aksepteres hvis den er bedre for barnet. Foreldrene må samarbeide om å gi nødvendig informasjon og dokumentasjon for å løse saken på en rettferdig måte.

Barnesakkyndig kommisjon sin oppgave er…

av
BArnesakkyndig kommiskjon

Barnesakkyndig kommisjon er en viktig instans i norske foreldretvistsaker. Kommisjonens oppgave er å vurdere kvaliteten på sakkyndigrapporter fra sakkunnige som er oppnevnt av retten etter barneloven § 61 første stykket nr. 3, samt utredninger fra sakkyndige som en part har engasjert. Kommisjonen skal ikke utøve offentlig myndighet eller treffe enkeltvedtak, men deres uttalelser er likevel av stor betydning for rettens videre behandling av saken.

Første ledd i § 61c fastslår at Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere rapportene fra sakkyndige som retten har oppnevnt etter barneloven § 61 første ledd nr. 3. Dette gjelder i saker som bringes inn for retten etter barneloven § 56 om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, fast bosted og samvær. Kommisjonen skal vurdere alle rapporter uavhengig av sakens tema og alvorlighetsgrad, og uavhengig av om den brukes under saksforberedelsen, i forbindelse med et forlik eller under hovedforhandling.

Kommisjonen skal også vurdere rapporter bestilt av en part, jf. tvisteloven § 25-6 første ledd. Dersom en part under saksforberedelsen ønsker å legge frem en sakkyndigrapport som bevis, bør retten veilede parten om at sakkyndigrapporten skal vurderes av Barnesakkyndig kommisjon, og at det må settes av tilstrekkelig tid til denne prosessen slik at saken ikke blir unødvendig forsinket.

Det er viktig å merke seg at kommisjonen ikke skal vurdere erklæringer utarbeidet av helseinstitusjoner og andre tjenesteytende institusjoner som det offentlige fører tilsyn med. Slike erklæringer kontrolleres allerede gjennom de kontroll- og tilsynsordninger som gjelder for virksomheten.