fri rettshjelp

Når fri rettshjelp kan innvilges selv over inntektsgrensen

12. august 20251. august 2025 av Advokat Christian Wulff Hansen

hva er fri rettshjelp, hvem kan få fri rettshjelp, hva er inntektsgrensen for fri rettshjelp, hva er formuesgrensen for fri rettshjelp, hvordan søker man om fri rettshjelp, kan man få fri rettshjelp over inntektsgrensen, når kan det gis dispensasjon fra inntektsgrensen, hva betyr unntak i fri rettshjelp, hva er fri sakførsel, hva er fritt rettsråd, hvordan vurderer domstolene fri rettshjelp, hva er LA-2025-80034, hva avgjorde Agder lagmannsrett i LA-2025-80034, gjelder fri rettshjelp i foreldretvister, kan jeg få gratis advokat i samværssak, kan jeg få gratis advokat i bostedssak, hva er tvisteloven § 29-3, hvordan fungerer rettshjelploven, kan barnets beste gi unntak fra inntektsgrensen, når er det urimelig å avslå fri rettshjelp, kan advokat hjelpe med søknad om fri rettshjelp, er det mulig å få fri rettshjelp ved høy inntekt, hvordan dokumentere behov for fri rettshjelp, hvilke saker gir rett til fri rettshjelp, hva er økonomiske vilkår for fri rettshjelp, hvordan fungerer fri rettshjelp i Norge, kan man klage på avslag om fri rettshjelp, hvor mye kan man tjene og få fri rettshjelp, hvordan fungerer unntaksregelen i fri rettshjelp, gjelder fri rettshjelp for barnefordelingssaker, hva er forskjellen på fri sakførsel og fritt rettsråd, kan Statsforvalteren innvilge fri rettshjelp, hvem avgjør om man får fri rettshjelp, hva er formålet med fri rettshjelp, hvordan påvirker inntekten fri rettshjelp, hva skjer hvis man overskrider inntektsgrensen, hvordan vurderes særlige grunner i fri rettshjelp, kan konfliktnivå gi unntak fra økonomiske grenser, hva er fri rettshjelp ved barns beste, hvordan søker jeg om dispensasjon i fri rettshjelp, hvordan begrunne søknad om fri rettshjelp, kan man få rettshjelp i sivile saker, gjelder fri rettshjelp for samlivsbrudd, kan man få fri rettshjelp i barnevernssaker, hva er egenandel ved fri rettshjelp, hvordan påvirker formue fri rettshjelp, kan jeg få fri rettshjelp som samboer, kan jeg få fri rettshjelp ved høye advokatkostnader, hvordan fungerer fri rettshjelp i praksis

Agder lagmannsretts kjennelse LA-2025-80034 tydeliggjør hvordan fri rettshjelpsordningen skal praktiseres når de økonomiske vilkårene ikke er oppfylt, men hvor saken likevel tilsier unntak. Kjennelsen viser at domstolene kan legge avgjørende vekt på sakens art og konsekvenser, og ikke utelukkende på tallfestede inntekts- og formuesgrenser.

Saken gjaldt en foreldretvist om barnets bosted og samvær. Tingretten hadde avslått søknaden om fri sakførsel med henvisning til at inntekten oversteg den fastsatte grensen. Lagmannsretten kom til motsatt resultat. Etter rettens vurdering ville et avslag i dette tilfellet stride mot ordningens formål, da barnets situasjon og konfliktens alvor krevde at parten fikk nødvendig juridisk bistand.

Fri rettshjelp er regulert gjennom faste økonomiske grenser. For enslige er øvre brutto årsinntekt per i dag 350 000 kroner, mens ektefeller og samboere samlet kan ha inntil 540 000 kroner. Netto formue må ikke overstige 150 000 kroner, med enkelte fradrag i beregningen, som for eksempel ligningsverdi av egen bolig. Samtidig gir regelverket adgang til å gjøre unntak dersom det vil være åpenbart urimelig å avslå søknaden. Særlig i saker som berører barns rettigheter og fremtidige livsvilkår kan slike unntak være aktuelle.

I denne saken ble det nettopp lagt vekt på at konsekvensene av rettsprosessen ville ha stor betydning for barnet, og at partens rett til en forsvarlig behandling av saken måtte veie tyngre enn en streng praktisering av de økonomiske vilkårene. Lagmannsretten fremhevet at vurderingen ikke kan være mekanisk, men må bygge på en helhetsanalyse av sakens betydning, kostnadsnivået og partens reelle mulighet til å ivareta sine interesser.

Advokatens rolle var sentral. En grundig søknad, med presis fremstilling av faktiske forhold og tydelig begrunnelse for hvorfor avslag ville være urimelig, bidro til at saken fikk et annet utfall i lagmannsretten. Kjennelsen illustrerer at juridisk bistand ikke bare handler om å føre en sak, men også om å sikre at den i det hele tatt kan føres.

Kilder:
– Agder lagmannsrett, kjennelse LA-2025-80034
– Statsforvalteren, «Fri rettshjelp – økonomiske grenser og unntak» (statsforvalteren.no)

Saksomkostninger i barnefordelingssaker

16. februar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Saksomkostninger i barnefordelingssaker er et komplekst juridisk tema som krever grundig forståelse av rettspraksis og lovverk. I henhold til tvisteloven § 20-2 har den som vinner saken krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten. Dette gjelder når parten har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige. I utgangspunktet dekker den som vinner saken omkostninger til egen advokat. Dersom vedkommende har fri sakførsel, tilkjennes omkostningene det offentlige.

Ved vurdering av sakens utfall må resultatet i dommen veies opp mot det som ble krevd i stevningen og tilsvaret, samt ankeerklæringen og anketilsvaret for ankeinstansen. I barnefordelingssaker kan det være enklere å vurdere om saken er vunnet når begge parter krever fast bosted. Vanligvis anses den som får det faste bostedet for å ha fått medhold fullt ut eller i det vesentlige. Imidlertid, hvis partene uenige om samværets omfang, kan den som ikke får bostedet likevel anses som vinneren hvis vedkommende får mer samvær enn det som ble krevd i stevning eller tilsvar.

Selv om det vanligvis er klart hvem som har vunnet en barnefordelingssak fullt ut eller i det vesentlige, er det ikke alltid at retten pålegger saksomkostninger. Dersom den tapende part har hatt gode grunner til å gå til sak, og ikke kan bebreides for det, kan retten velge å la partene bære hver sine omkostninger. Dette skyldes at idømte omkostninger kan forverre konflikten mellom partene, spesielt i saker som berører familieforhold og har stor personlig betydning.

I tillegg til lovbestemmelser og rettspraksis, spiller praksis og regionale forskjeller også en rolle i avgjørelsen om saksomkostninger. For eksempel kan det være forskjeller i praksis mellom ulike domstoler, og resultatet kan variere avhengig av om det er en endringssak eller en førstegangsak. Ved fri sakførsel er det vanligere at partene bærer egne omkostninger, og retten tar også hensyn til partenes adferd under saksforberedelsen og deres forsøk på å løse saken uten rettens involvering.

Retten oppfordrer også ofte partene til å dele omkostningene ved rettsforlik i barnefordelingssaker, da dette antas å være til barnets beste. Ved rettsforlik kan retten avsi kjennelse om saksomkostninger etter en skjønnsmessig vurdering, der det tas hensyn til blant annet partenes påstander og hva som anses som rimelig utfall.

I praksis er det derfor viktig for partene å være klar over konsekvensene av rettssaker i barnefordelingssaker og å søke etter løsninger som ivaretar både barnets beste og deres egne interesser. Det er også viktig å ha kjennskap til lovverket og rettspraksis på området, samt å søke profesjonell juridisk rådgivning når det er nødvendig.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak, kan du kontakte advokat Christian Wulff Hansen her:

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven: Kostnader og tolkeutgifter

19. januar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

internasjonal menneskerettighetslovgivning, FNs konvensjon om barnets rettigheter, CRCs artikkel 4, generelle forpliktelser, Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Menneskerettighetskomiteen, Komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, generelle kommentarer, økonomiske rettigheter, sosiale rettigheter, kulturelle rettigheter, menneskerettigheter, gradvis realisering, rettferdig samfunn, universelle rettigheter, rettferdighet, rettighetsbeskyttelse, barns beste, rettighetsrealisering, internasjonalt samarbeid, rettighetsinterpretasjon, rettighetsgjennomføring, menneskerettighetskonvensjoner, rettighetsveiledning, barns rettigheter, rettighetsprinsipper, rettighetsforpliktelser, menneskerettighetsanalyse

Mange par som går gjennom en skilsmisse eller har konflikter knyttet til barnefordeling, kan ha bekymringer om økonomien i forbindelse med mekling. Her vil vi belyse kostnadsaspektet ved meklingen og også se på dekningen av tolkeutgifter i slike situasjoner.

Kostnader ved mekling

Ifølge forskriften om mekling etter ekteskapsloven og barneloven, har mekler en viktig rolle i å bidra til konfliktløsning mellom foreldre. En positiv aspekt ved denne prosessen er at mekler utfører sitt arbeid uten kostnader for foreldrene i inntil sju timer.

Dersom andre meklere enn de som er ansatt ved familievernkontorene benyttes, vil meklerens arbeidsgiver få refundert utgiftene til mekling. Refusjonen skjer i samsvar med statens satser for fri rettshjelp, også begrenset oppad til sju timer.

Det er viktig å merke seg at det kun er det faktiske antallet timer som brukes til mekling i hver sak som kan kreves refundert. Mekler får ikke ekstra godtgjøring for tid brukt til forberedelse og etterarbeid i forbindelse med meklingen. Andre kostnader knyttet til meklingsoppdraget, som for eksempel kontakt med andre instanser, overtidsgodtgjørelse, reiseutgifter eller deltakelse på kurs, dekkes ikke.

Dekning av tolkeutgifter

For å sikre at meklingen blir effektiv og rettferdig for alle parter, dekkes nødvendige tolkeutgifter av Bufetat. Dette innebærer at eventuelle språkbarrierer ikke skal hindre en rettferdig meklingsprosess.

Tolkeutgiftene skal faktureres direkte fra tolkefirma på en ehf-faktura til Bufetats organisasjonsnummer: 986128433. Alternativt kan fakturaen sendes til Bufetat, DFØ, Postboks 4738, 7468 Trondheim. Det er viktig at fakturaen er attesteres av mekleren og merket med referansenummer.

En positiv aspekt ved tolkeutgiftene i meklingssammenheng er at det ikke belastes merverdiavgift på disse kostnadene.

Kan foreldre få dekket reiseutgifter ved mekling?

12. januar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

skilsmisse, mekling, reiseutgifter, økonomisk støtte, meklingsattest, foreldretvist, barneloven, ekteskapsloven, Bufetat, mekler, sterke grunner, fri rettshjelp, dokumentasjon av økonomi, reisekostnader, kilometergodtgjørelse, overnatting, refusjon, regionkontoret, geografisk beliggenhet, Barne-, ungdoms- og familieetaten, meklingsforskrift, familierett, konfliktløsning, foreldre, meklingstjenester, juridisk hjelp, meklingsordning, skilsmisseprosess, rettigheter, økonomisk bistand. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Når det kommer til foreldre som skal gjennomgå mekling i forbindelse med skilsmisse eller konflikter knyttet til barneloven eller ekteskapsloven, kan reiseutgiftene være en bekymring. Er det mulig å få økonomisk støtte for disse utgiftene? La oss utforske forskriften om mekling etter ekteskapsloven og barneloven, spesifikt §12, for å få svar på dette spørsmålet.

Situasjonen som kan berettige dekning av reiseutgifter

Ifølge §12 i forskriften, kan foreldre få dekket deler av reiseutgiftene sine dersom sterke grunner taler for det. Denne vurderingen gjøres av Barne-, ungdoms- og familieetaten i samråd med mekleren. Sterke grunner kan inkludere faktorer som lang reisevei til nærmeste mekler eller inhabilitet hos nærmeste mekler. I tillegg vurderes forelderens økonomiske situasjon nøye.

Det er viktig å merke seg at kun å ha lang reisevei og store utgifter som følge av reisen, i seg selv ikke regnes som en sterk grunn. Imidlertid, i tilfeller der en forelder har fri rettshjelp, kan det være rimelig å dekke deler av reiseutgiftene.

Dokumentasjon av økonomi

For å kunne søke om dekning av reiseutgifter, må søkerens økonomi dokumenteres grundig. Dette kan gjøres ved å legge frem lønnsslipper, årsoppgaver fra Skatteetaten eller lignende.

Hvordan beregnes reisekostnader?

Når reisekostnadene skal beregnes, legges rimeligste reisemåte til grunn, og dette vil vanligvis være kollektivtransport. Hvis bruk av bil godtas, skal kilometergodtgjørelsen tilsvare satsen for pendlerfradrag ved arbeidsreiser. Det kan også inkludere bompenger. Andre utgifter, som tapt arbeidsfortjeneste eller kostnader til mat, dekkes ikke.

Strengt nødvendige utgifter til overnatting

I noen tilfeller kan strengt nødvendige utgifter til overnatting dekkes, spesielt hvis det er umulig å reise frem og tilbake til mekler samme dag.

Begrensninger og vurderinger

Det er viktig å være klar over at kun utgifter som overstiger 600 kroner kan dekkes. Muligheten for refusjon av reiseutgifter gjelder kun for reiser innenlands. Avgjørelsen om hvorvidt og i hvilken utstrekning reiseutgiftene skal dekkes, ligger hos Bufetat ved regionkontoret i den regionen hvor meklingen finner sted, etter råd fra mekleren.

Så, kort oppsummert, ja, det er mulig for foreldre å få dekket deler av reiseutgiftene sine i forbindelse med mekling, men det krever at det foreligger sterke grunner, og det er visse begrensninger som må tas i betraktning. Dette er en viktig bestemmelse for å sikre at alle har tilgang til mekling uavhengig av økonomisk situasjon og geografisk beliggenhet.

Om fri rettshjelp i saker etter barneloven

1. august 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven gir oss regler om foreldreansvar, bosted, samvær og barnebidrag. Når det oppstår en tvist mellom partene i en slik sak, kan det være behov for juridisk hjelp. Men hva gjør man hvis man ikke har råd til å betale for en advokat? Da kan fri rettshjelp være en mulighet.

Fri rettshjelp er en ordning som gir økonomisk støtte til personer med lav inntekt i saker som gjelder foreldreansvar, bosted, samvær og barnebidrag. Dette gjelder også i saker etter barneloven.

Ordningen er ment å sikre at alle har tilgang til rettshjelp, uavhengig av økonomi. Det kan være svært vanskelig å stå alene i en sak mot en motpart med god juridisk bistand. Fri rettshjelp er derfor viktig for å sikre likebehandling og rettferdighet.

For å kunne få fri rettshjelp i en sak etter barneloven, må du oppfylle visse krav. Du må ha begrenset inntekt og formue, og saken må være av en viss alvorlighetsgrad. Det er også enkelte unntak fra ordningen, for eksempel hvis saken er åpenbart grunnløs.

Det er viktig å være klar over at fri rettshjelp kun dekker deler av advokatkostnadene, og du må derfor fortsatt betale en egenandel. Hvor stor egenandelen blir, avhenger av din inntekt og formue.

For å søke om fri rettshjelp, må du fylle ut en søknadsskjema og sende den til retten som behandler saken. Det kan være lurt å søke om fri rettshjelp så tidlig som mulig i saken, slik at du har tid til å finne en advokat som kan representere deg.

Fri rettshjelp er en viktig ordning for å sikre at alle har tilgang til rettshjelp, uavhengig av økonomi. Det er viktig å være klar over at ordningen kun dekker deler av advokatkostnadene, og at du må betale en egenandel. Hvis du trenger juridisk hjelp i en sak etter barneloven, bør du derfor undersøke om du har rett til fri rettshjelp.

Når kan man skifte advokat?

13. april 20231. august 2022 av Advokat Christian Wulff Hansen

Når kan man skifte advokat? Svaret på det er i utgangspunktet: når som helst.

Men, om en advokat påtar seg saken vil ofte bero på flere vurderinger og jeg kan si noe om hva som er avgjørende for min del i saker etter barneloven.

Sett at noen tar kontakt og sier at de er i en sak etter barneloven og spør om jeg kan overta saken er følgende greit for meg å få avklart:

Dersom det er snakk om å overta en sak før det er tatt ut stevning i en sak er det nesten alltid uproblematisk å overta en sak rent faglig. Det vil da mer være tema som økonomi som er avgjørende.
Er det fastsatt dato for noen rettsmøter? Jeg vil ha behov for å vite om det er praktisk mulig i forhold til min egen kalender og andre saker som jeg har berammet. Dato for rettsmøter vil også si noe om det er greit med tid til å forberede saken. Det vil ofte ikke være et problem om det er et saksforberedende møte som er berammet (mht forberedelser), men dersom hovedforhandling er berammet så er det viktig at det er godt med tid til forberedelser. Dersom det er lite tid, så må det avklares om saken kan utsettes eller ikke.
Hvilke dokumenter er det i saken? Dersom saken er bragt inn for retten er det beste om jeg har muligheten til å lese stevning, tilsvar, prosesskriv, sakkyndige notater/rapporter. Det å overta en annen advokat sine forberedelser er selvfølgelig mulig, men om man er uenig i strategien som har vært, så blir det vanskeligere å gjøre noe med «feilsporet» jo lengre saken har kommet. Jeg vil være skeptisk til å overta en sak med bare hovedforhandling som gjenstår dersom jeg er helt uenig i hvordan saken har vært ført. Det er likevel ikke alltid vanskelig. Noen ganger går det helt fint å endre strategi i en sak som har kommet langt. det kan komme an på hvor nøye prosessen har vært ført. Hvor mye som er skrevet. Hvor mye dokumentasjon som foreligger.
Har saken vært hos flere advokater tidligere. Det er lett å tenke at klienten kan ha vært uheldig med advokatvalget hvis det er første advokaten klienten bytter fra, men jo flere advokater som har vært inne i saken, jo mer sannsynlig er det at klienten er problemet. Hyppige advokatbytter vil ofte tilsi at klienten ikke er veiledbar.
Har klienten økonomi til å gjøre prosessen på en god måte? prosesser for domstolene krever en del arbeidstimer og det blir for mange en stor utgift. første samtalen bør også derfor ta for seg om klienten har økonomi til å fortsette saken. Det bør også avklares om vilkårene for fri retthjelp er oppfylt eller om klienten har forsikring som dekker saken. I all hovedsak vil ikke fri rettshjelp eller forsikringsdekning være noe hinder for at du bytter advokat.

Når får man fri rettshjelp i barnevernsaker

1. februar 2020 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barnevernsaker er ikke behovsprøvd. Det vil si at det er ingen økonomiske grenser for når utgiftene til advokat dekkes av det offentlige. Det er likevel slik at ikke all advokathjelp er dekket.

For fritt rettsråd, altså saker utenfor domstolene/fylkesnemndene fremgår følgende av retthjelploven § 11 om barnevernsaker:

for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i lov om barneverntjenester § 4-6 annet og tredje ledd, § 4-9 første og annet ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum, men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester.

b)	for den som er part i sak hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester, men hvor saken likevel ikke blir oversendt fylkesnemnda.

Dette vil si at når det er fattet akuttvedtak etter 4-6 andre ledd starter rettshjelp på statens regning.

§ 4-6 (2): «Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. «

Det samme gjelder når det er fattet et foreløpig vedtak etter § 4-9 (som viser til § 4-8) som går på forbud mot å flytte barn som allerede er frivillig plassert:

«Foreløpig vedtak etter § 4-8 første ledd og annet ledd annet punktum kan treffes av barnevernadministrasjonens leder, dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta, kan bli vesentlig skadelidende om vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks.
Barnevernadministrasjonens leder kan, når det er truffet foreløpig vedtak etter § 4-8 annet ledd annet punktum, også treffe foreløpig vedtak etter § 4-19.»

Også vedtak etter § 4-25, annet ledd, annet punktum som ikke blir fulgt opp med forberedelse av sak etter kapittel 7 i loven:

«Midlertidig vedtak kan treffes av barnevernadministrasjonens leder og av påtalemyndigheten. § 4-6 annet, fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende. «

Etter bokstav b gis det også fritt rettsråd til saker hvor det er startet forberedelse av sak for fylkesnemnda, som regel etter 4-12, men også andre saker, men hvor saken likevel ikke blir sendt til nemnda.

Fri sakførsel som dekker rettshjelp til en sak i fylkesnemnd eller domstol er regulert i rettshjelploven § 17.

Fri sakførsel innvilges uten behovsprøving i følgende saker:

2	saker som skal behandles av fylkesnemnda etter kap. 7 i lov om barneverntjenester.

Det er ikke egenandel hvor du har fri rettshjelp i saker etter barneloven.
Utgangspunktet er at utenfor de tilfellene som er nevnt så må du betale selv hvis du ønsker advokatbistand. Det er et unntak hvor man i noen tilfeller har god grunn til å søke om 5 timer fritt rettsråd.
Fri sakførsel dekker ikke alltid kostnadene ved reise til advokaten, men nemndas praksis er at advokaten får betalt som om han holdt til der du holder til. Derfor vil de fleste advokater si seg fornøyd med det, men er avstanden stor og kostnaden stor vil det ofte bli fakturert et beløp for reise. Snakk da med advokaten om dette og se om dere kan bli enige om en fast sum så det ikke kommer noen overraskelser.
Det er fullt mulig for en advokat å være med over høyttalende telefon i stedet for å være tilstede fysisk i et møte med barnevernet. Dette gjør jeg ofte og er en prosessøkonomisk vurdering.
Noen ganger vil barnevernet gå med på å dekke en begrenset del av advokatens oppdrag da de ønsker advokatens tilstedeværelse.

Suksessen med gratis rådgivning fortsetter

27. april 2018 av Advokat Christian Wulff Hansen

Vi i Advokatfirmaet Wulff har nå tilbydd gratis hjelp i saker etter barneloven og barnevernloven gjennom Barnerettsbloggen.no siden mai 2009 og Gratis juridisk hjelp på de fleste andre områder gjennom advokatwulff.no siden mai 2014.

Vi har tilsammen gitt gratis juridisk rådgivning til over 2.000 personer i denne perioden og har fått mange gode tilbakemeldinger på at folk setter pris på at det bare er å sende inn en henvendelse på våre skjema og få tilbakemelding enten i en epost eller på telefon. Helt uten kostnad for den som tar kontakt.

Vårt ønske er at flest mulig skal få avklart om de har en sak eller ikke. Om sakens meritter er god nok til å gå videre med eller om det beste er å la den ligge eller gå til andre skritt en bruk av advokat.

Gratis rådgivning i barnesaker får du ved å bruke dette skjemaet: Gratis advokathjelp i barnesaker

Gratis rådgivning i de fleste andre saker får du ved å bruke dette skjemaet: Gratis advokathjelp generelt

Fri rettshjelp i saker etter barneloven

26. januar 201621. januar 2016 av Advokat Christian Wulff Hansen

mockups (444) Hvilke saker som gir rett til fri rettshjelp følger av rettshjelploven § 11 (se bestemmelsen lengre ned)

Saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær etter barneloven er en sakstype det gis fri rettshjelp for. Det er to typer fri rettshjelp; fritt rettsråd og fri sakførsel. Fritt rettsråd er for advokathjelp uten at saken går til retten. Advokaten gis da stykkpris på 7 timer for å hjelpe deg. Egenandelen er på 1 x offentlig salærsats som fra og med 2016 er på kr. 995,-. Det er advokaten som sjekker og innvilger fritt rettsråd. Fri sakførsel er rettshjelp for domstolene. Dette innvilges av domstolene etter søknad fra advokaten. I begge tilfellene skal den som søker fri rettshjelp levere relevant inntektsdokumentasjon:

Siste ligning for seg og evt. samboer eller ektefelle.
Siste utbetaling av lønn eller trygd for seg og evt. samboer eller ektefelle.
Egenerklæringsskjema

Rettshjelp for saker etter barneloven er behovsprøvd. Det vil si at det er inntekts- og formuesgrense.

Du kan ikke ha en netto formue på over 100.000 kroner (verdien av egen bolig skal ikke telle med)
Du kan ikke ha en brutto inntekt på over 246.000 i året om du er enslig.
Dere kan ikke ha en brutto inntekt på over 369.000 dersom du har samboer eller ektefelle (eller annet økonomisk fellesskap)

§ 11.Vilkår for fritt rettsråd.

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges uten behovsprøving i følgende tilfeller:

1.	for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlendingsloven § 92 første ledd, annet ledd og tredje ledd første punktum, eller for den som har rett til fri rettshjelp etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd første punktum.

b)	for den som er part i sak hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester, men hvor saken likevel ikke blir oversendt fylkesnemnda.

3	for siktede som reiser krav om erstatning for urettmessig straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31.

4	til voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen.

5	til vernepliktige i førstegangstjeneste i saker som nevnt i annet ledd.

6	til den som har vært utsatt for handling som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse.

7	til den som er utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på sådan som nevnt i straffeloven § 253, jf. straffeloven § 16, men hvor saken ikke er anmeldt og den nødvendige bistand er av samme art som nevnt i straffeprosessloven § 107c eller annen relevant bistand.

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet, i følgende tilfeller:

1	i saker etter ekteskapsloven, skifteloven annen del, jf. kap. 4 eller barneloven kap. 5, 6 og 7, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.

2	i saker etter lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører.

3	for den skadede eller etterlatte i sak om erstatning for personskade eller tap av forsørger.

4	for leietaker i sak etter husleieloven § 9-8 og tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c når saken gjelder bolig som leietaker bebor.

5.	for arbeidstaker i sak etter arbeidsmiljøloven om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold.

6	for den skadede ved søknad eller klage i sak om voldsoffererstatning.

7	i klagesaker etter folketrygdloven § 21-12.

I andre saker kan det unntaksvis innvilges fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret etter annet ledd er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad. Ved vurderingen skal det legges vekt på om saken har likhetstrekk med saksfeltene i første og annet ledd.

I saker som nevnt i annet og tredje ledd, kan det innvilges fritt rettsråd selv om de økonomiske vilkår i annet ledd ikke er oppfylt dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon.

17. juni 2011 av Advokat Christian Wulff Hansen

Det heter i lov om fri rettshjelp (rettshjelploven) at «Fri rettshjelp etter denne lov er en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning.»

I lov om fri rettshjelp (rettshjelploven) kan du bla. få svar på:
– Hvem som kan gi fri rettshjelp og at advokater plikter å orientere om denne muligheten (§ 2)
– Adgang til å kreve refusjon av gitt rettshjelp (§ 8 )
– Vilkår for å få innvilget fri rettshjelp (§ 11 og § 16 – den mest sentrale bestemmelsen) § 11 er fritt rettsråd, mens § 16 er fri sakførsel.

I forskrift til lov om fri rettshjelp kan du bl.a. se nærmere på hva som ligger i de enkelte bestemmelsene i rettshjelploven. Forskriften går inn på § 11 og § 16 i rettshjelploven, samt
– Inntektsgrensene
– formuesgrensene
– Betydningen av at søker er samboer eller gift
– Om egenandel – når er det fritak?

Enkel oversikt over fri rettshjelp

9. november 2010 av Advokat Christian Wulff Hansen

[ad#rode-linker]

Det er diverse unntaksregler for noen situasjoner hvor fri rettshjelp kan søkes om på tross av at vilkårene ikke er oppfylt. Disse skal jeg ikke gå inn på nå, men du kan selv lese deg frem til noen av disse i rettshjelploven.


Inntektsgrense (søker bor alene)	Kr. 246.000,- Brutto
Inntektsgrense (søker har felles økonomi)	Kr. 369.000,- Brutto
Formuesgrense	Kr. 100.000,- Netto
Egenandel hvis tjener over kr. 100.000,- brutto	Kr. 890 (fritt rettsråd) \| 25% eller maks 5×890,- (fri sakførsel)
Hvem innvilger søknaden?	Din advokat (fritt rettsråd) \| Retten (fri sakførsel)

Noen saker, så som barnevern og straffesaker, er ikke behovsprøvd. Det vil si at du får fri rettshjelp uansett hvor mye du tjener (noen unntak er det, men unntakene er ikke økonomisk basert.)

Det er ikke bare inntekts- og formuesgrensene som begrenser hvem som får fri rettshjelp. Det er bare enkelte typer saker hvor man kan få staten til å ta regningen.

En opplisting av sakene finner du i Rettshjelploven § 11.

Rettsgebyr i barnefordelingssaker

22. oktober 2010 av Advokat Christian Wulff Hansen

Når en person anlegger sak for tingretten ved å forfatte en stevning og sende den inn til tingretten skal saksøkeren i utgangspunktet betale et rettsgebyr for at domstolen skal behandle saken. Gebyret betales etterskuddsvis og det er advokaten som bringer inn saken som får regningen.

Rettsgebyrene er:

Sivile tvistesaker:
Det påløper 5 x r første dag av hovedforhandlingen (har en sak vært behandlet i forliksrådet, reduseres betalingen med 1 x r). Deretter 3 x r for hver dag til og med dag 5.
en dag, 5 r (kr 4 300,-)
to dager, 8 r (kr 6 880,-)
tre dager, 11 r (kr 9 460,-)
fire dager, 14 r (kr 12 040,-)
fem dager 17 r (kr 14 620,-)

Deretter påløper 4 r (3 440) hver dag fra og med dag 6.
Har saken vært behandlet i forliksrådet reduseres betalingen med 1 x r.
blir saken avvist, nektet fremmet eller hevet (2 x r) = kr 1 720,-
blir saken forlikt/trukket før 4 uker før hovedforhandling (2 x r) = kr 1 720,-
blir saken forlikt/trukket senere enn 4 uker før hovedforhandling (2,5 x r) = kr 2 150,-.

Småkravsprosess (tvisteloven kapittel 10)
For saker som behandles etter reglene om småkravsprosess, betales 3,5 x r. Hvis saken først har vært behandlet i forliksrådet, reduseres betalingen med 1 x r.

Rettsgebyrloven
Forskrift etter rettsgebyrloven

Rettsgebyret justeres jevnlig og de tallene som er oppstilt her kan ha endret seg når du leser dette.

Men, og det er et stort men, i barnefordelingssaker krever retten ikke rettsgebyr. Dette fremgår som ett av punktene i rettsgebyrloven § 10 (se punkt 4):

§ 10. For behandling av følgende saker betales ikke gebyr eller for meddommere i de tilfelle hvor retten må settes med meddommere:
1. sak om farskap,
2. sak om opphevelse av adoptivforhold,
3. sak om separasjon eller skilsmisse eller et ekteskaps omstøtelse,
4. sak om barnefordeling, samværsrett eller foreldremyndighet,
5. sak om bidrag til barn eller til ektefelle eller tidligere ektefelle,
6. sak mellom ektefolk eller fraskilte om opphevelse av formuesfellesskap, formuens fordeling, pensjon, bruksrett til løsøre og fast eiendom og om lignende økonomiske forhold,
7. sak om umyndiggjøring eller oppheving av vergemål, jfr. umyndiggjørelsesloven § 24,
8. sak til ervervelse av dødsformodningsdom,
9. sak som reises av en trygdet mot Arbeids- og velferdsdirektoratet eller ellers i henhold til pensjons- eller trygdelovgivningen,
10. sak mot arbeidsgiver, når saken gjelder tjeneste- eller arbeidsforhold og reises av arbeidstaker,
11. sak som etter lov om arbeidstvister behandles av tingretten,
12. sak etter tvisteloven kapittel 36 om administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren, jfr. også lov om fri rettshjelp § 16 første ledd nr. 2.
13. rettsanmodning fra utenlandsk myndighet,
14. sak om leie av bolig etter reglene i husleieloven og rettigheter til andel i borettslag,
15. sak som behandles etter lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, jfr. samme lov § 8.

Retten bør gi fritak for rettsgebyr for den som har bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107 e og forsvarer etter § 100 tredje ledd i saker som behandles etter straffeprosessloven § 434 syvende ledd og § 435.

Nye egenandeler for fri rettshjelp i 2010

18. august 2010 av Advokat Christian Wulff Hansen

Fra og med 01.01.10 er egenandelen for fritt rettsråd på kr. 890,- (opp fra 870,-) og for fri sakførsel maks 5 x 890,- (opp fra 5 x 870,-.) Det er fortsatt slik at det ikke betales mva på egenandelen. Advokatforeningen har lenge jobbet for at advokater ikke skal tjene mye dårligere på saker hvor det er fri rettshjelp. de fleste advokater har en timespris som er høyere enn hva staten betaler dersom saken går etter rettshjelpordningen. Økningen må i tillegg til inflasjonsjustering ses i lys av spriket mellom private satser (markedspris) og offenlige satser.

Saksomkostninger som taktisk virkemiddel

25. juli 2010 av Advokat Christian Wulff Hansen

En klassisk situasjon er at en av partene har fri rettshjelp og den andre parten ikke har det. Den mest typiske situasjonen er at far som ønsker mer samvær eller samvær i det hele tatt ikke har fri rettshjelp, mens mor som ønsker begrensninger i samværet har fri rettshjelp. Ikke sjeldent har jeg som advokat opplevd at far ikke har hatt råd til å forfølge sin rett slik han selv ser det.

En far som betaler bidrag for 3 barn og som har et økonomisk fellesskap med andre som ikke tjener særlig, kan fort ha betydelig dårligere økonomi enn en mor som tjener 240.000 kr. brutto i året.

Kanskje er det grunn til å gjøre de økonomiske grensene mer flytende. Man kan innføre automatisk innvilgelse til begge partene dersom den ene parten etter rettshjelploven har fått innvilget fri rettshjelp. Rett og slett gjøre regelverket slik at dersom en av partene oppfyller vilkårene så innvilges begge partene fri rettshjelp. Jeg kan ikke se at dette vil være en regel som vil gi urimelig utslag ettersom begge partene ”slipper billig fra konflikten.” Med lovens fokus på at det er barnets interesser som skal ivaretas og ikke minst at partene ikke for domstolene har fri rådighet over sakens utfall tilsier at en slik regel ville vært fornuftig.

Fri rettshjelp i saker som faller utenfor

19. mai 2010 av Advokat Christian Wulff Hansen

I saker etter bl.a. barneloven kapittel 5-7 har du krav på fri rettshjelp (fritt rettsråd) dersom du oppfyller inntektskriteriet på 246.000 brutto som singel eller 349.000 sammenlagt dersom du er gift eller samboer.

Men hva om du har en sak som betyr mye for deg, men som ikke automatisk faller inn under de sakstyper hvor det er sikkert at du får innvilget fri rettshjelp? Det er mulig å søke om 5 timer fri rettshjelp i saker som har stor personlig betydning for deg. Du kan søke selv eller advokaten kan søke for deg. Det er som regel bedre at advokaten søker, men dersom du da risikerer å bli påført utgifter bør du søke selv. Den rette instansen er fylkesmannen i det fylket du bor. Det er 5 timer fri rettshjelp som da kan innvilges og du må argumentere hvorfor den aktuelle saken har stor personlig betydning for deg.

Hjemmelen for å søke om dette er rettshjelploven § 11, 3. ledd:

Er du i tvil så søk, du får ikke verre svar enn nei. Husk at det er vanlig egenandel på kr. 890,- ved slik rettshjelpinnvilgelse.

Når er fri rettshjelp helt gratis?

3. mai 2010 av Advokat Christian Wulff Hansen

Fri rettshjelp er et tema som berører mange. Men «Fri» kan lede deg til å tro at du ikke skal betale noe. Det er ikke riktig. I utgangspunktet betaler du en egenandel dersom du benytter din rett til fri rettshjelp (innenfor de økomoniske grensene og saken er av en slik art), men dersom du tjener under kr. 100.000 brutto så skal du ikke betale noen egenandel. Du betaler da ikke kr. 890,- ved fritt rettsråd og du betaler ikke 25% eller maks 5 x 890,- ved fri sakførsel. Altså er det bare dersom du tjener (eller mottar fra NAV eller andre) under krl 100.000,- brutto at du ikke betaler egenandel. Husk at dersom du velger en advoakt fra et annet distrikt enn der saken skal gå så dekkes i utgangspunktet ikke advokatens reise og opphold av rettshjelpen. Har du særlige grunner for at retten bør oppheve denne begrensningen (tidligere klientforhold osv) må du søke på forhånd om opphevelse av bostedsforbeholdet. Noen advokater vil også kunne inngå konkrete avtaler med deg om hvor mye som skal dekkes og evt. om nedbetalingsordninger. Forvent likevel at advokaten vil kreve et forskudd på disse utgiftene.

Gratis advokatvurdering av barnefordelingssak

28. april 2010 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hvis du følger denne linken og benytter skjemaet du kommer til, vil du kunne sende inn en kort oppsummering av din situasjon/sak og få vurdert saken av jurist ved Advokatfirmaet Wulff AS.

Du betaler ingen ting for konsultasjonen. Svar kommer vanligvis innen 1-3 dager avhengig av saksmengde på advokatkontoret.

Informasjon som må være med for at du kan få gratis vurdering av din barnefordelingssak:

Navn på mor og far til barnet.

Alder på barnet.

Bosted for begge partene.

Egne kontaktdetaljer som e-post og telefonnummer. Annonyme henvendelser besvares ikke.

Hvilken ordning som har vært praktisert den siste tiden.

Hvor lenge det er siden partenes samlivsbrudd.

Vi må også ha alle dine kontaktdetaljer. E-post, adresse og telefonnummer. Du vil få svar på e-post eller på telefon.