Om fri rettshjelp i saker etter barneloven

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

Barneloven gir oss regler om foreldreansvar, bosted, samvær og barnebidrag. Når det oppstår en tvist mellom partene i en slik sak, kan det være behov for juridisk hjelp. Men hva gjør man hvis man ikke har råd til å betale for en advokat? Da kan fri rettshjelp være en mulighet.

Fri rettshjelp er en ordning som gir økonomisk støtte til personer med lav inntekt i saker som gjelder foreldreansvar, bosted, samvær og barnebidrag. Dette gjelder også i saker etter barneloven.

Ordningen er ment å sikre at alle har tilgang til rettshjelp, uavhengig av økonomi. Det kan være svært vanskelig å stå alene i en sak mot en motpart med god juridisk bistand. Fri rettshjelp er derfor viktig for å sikre likebehandling og rettferdighet.

For å kunne få fri rettshjelp i en sak etter barneloven, må du oppfylle visse krav. Du må ha begrenset inntekt og formue, og saken må være av en viss alvorlighetsgrad. Det er også enkelte unntak fra ordningen, for eksempel hvis saken er åpenbart grunnløs.

Det er viktig å være klar over at fri rettshjelp kun dekker deler av advokatkostnadene, og du må derfor fortsatt betale en egenandel. Hvor stor egenandelen blir, avhenger av din inntekt og formue.

For å søke om fri rettshjelp, må du fylle ut en søknadsskjema og sende den til retten som behandler saken. Det kan være lurt å søke om fri rettshjelp så tidlig som mulig i saken, slik at du har tid til å finne en advokat som kan representere deg.

Fri rettshjelp er en viktig ordning for å sikre at alle har tilgang til rettshjelp, uavhengig av økonomi. Det er viktig å være klar over at ordningen kun dekker deler av advokatkostnadene, og at du må betale en egenandel. Hvis du trenger juridisk hjelp i en sak etter barneloven, bør du derfor undersøke om du har rett til fri rettshjelp.

Gjentatte søksmål: Når bør hovedforhandling berammes eller mekling innledes?

Gjentatte søksmål: Når bør hovedforhandling berammes eller mekling innledes?

Når det kommer til gjentatte søksmål, er det viktig at dommeren tar en grundig vurdering av hva som vil være den beste fremgangsmåten videre. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig å innlede mekling mellom partene, mens i andre tilfeller kan det være nødvendig å beramme hovedforhandling straks.

En avgjørelse kan også tas uten hovedforhandling dersom det ikke foreligger “særlege grunnar” som taler for å endre tidligere dom eller rettsforlik. Dette kan gjøres gjennom en dom som kun går ut på å opprettholde den gjeldende avgjørelsen. Det er viktig å merke seg at barn som skal høres etter sin alder, må også høres i slike saker.

Det er en hovedregel at dom uten hovedforhandling kun kan omfatte det spørsmålet som allerede er avgjort. Likevel kan forenklet domsbehandling etter barneloven § 63 tredje ledd kombineres med forenklet domsbehandling etter tvisteloven § 9-8, for krav som det er klart ikke kan gis medhold.

Det er også viktig å være oppmerksom på muligheten for å nekte fri sakførsel eller tilkjenne sakskostnader dersom en part gjentatte ganger reiser søksmål som ikke fører fram. Derfor anbefales det å utvise varsomhet med å innvilge fri sakførsel før sak reises, spesielt i tilfeller med gjentatte søksmål eller endringssaker.

Det er viktig å være klar over alle mulighetene som finnes og å bruke planmøter til å avklare hva som vil være den beste fremgangsmåten videre. Det er kun på denne måten man kan sikre at man tar en vurdering som både er rettferdig og effektiv. 

Hva er obligatorisk før en foreldretvist kan bringes for retten?, Hva er formålet med mekling i foreldretvister?, Hva kan domstolene ta stilling til i foreldretvister?, Hvilke vanlige krav gjelder i foreldretvister?, Hva vektlegger domstolene i barnefordelingssaker? foreldretvist, mekling i foreldresaker, foreldreansvar, fast bosted, delt fast bosted, samvær med barn, flytting med barn, advokatens rolle i barnefordeling, domstolenes rolle i foreldretvister, barnefordeling, barnets beste, status quo i barnefordeling, samlet foreldrekontakt, foreldrenes egenskaper, stabile oppvekstsvilkår, søskenkontakt, barnets ønske i barnefordeling.
Hva vektlegger domstolene i barnefordelingssaker/foreldretvister?
Foreldretvister refererer til saker hvor foreldre er uenige om foreldreansvar, bosted, samvær eller flytting...
Tilsynsperson, Samværssaker, Barnets beste, Rapportering, Tilsynsoppgaver, Samvær med tilsyn, Trygghet for barn, Foreldreansvar, Samværsordning, Beskyttet samvær, Støttet samvær, Tilsynsrapport, Barnets trivsel, Samværsforelder, Tilsynsansvar, Samværsavtale, Sikkerhet for barn, Tilsynsmyndighet, Tilsynsordning, Rettssaker om samvær, Tilsynsoppgaver, Oppfølging av samvær, Tilsynsprotokoll, Tilsynsrapportering, Tilsynsprosedyrer foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå
Tilsynspersonens rolle i samværssaker
Når det gjelder samvær mellom barn og foreldre etter en skilsmisse eller separasjon, spiller tilsynspersonen...
barnefaglig sakkyndig, foreldretvister, barnevernssaker, sakkyndig utredning, forsvarlig omsorg, Barnesakkyndig kommisjon, autorisasjon psykolog, autorisasjon lege, familierett, barns beste. Hva kreves for å være sakkyndig i barne- og familiesaker, I hvilke rettssaker brukes barnefaglig sakkyndige, Hvem kan engasjere sakkyndige i barnevernssaker, Hva er formålet med en sakkyndig utredning, Hvordan sikres kvaliteten på sakkyndigrapporter.
Hva er en barnefaglig sakkyndig?
En barnefaglig sakkyndig spiller en nøkkelrolle i rettssystemets behandling av saker som berører barn...
Hva er foreldreansvar ifølge norsk lov? Hvilke beslutninger krever felles foreldreansvar enighet om? Hvordan skal foreldreansvaret utøves? Hva kan en sakkyndig vurdere i saker om foreldreansvar? Hvordan påvirker barnets alder og modenhet foreldreansvar?
Hva kan en sakkyndig vurdere i saker om foreldreansvar?
Foreldreansvar defineres og reguleres i Norge av barneloven, hvor kapittel 5 gir en detaljert oversikt...
barns rettigheter, barneloven, barns medvirkning, barnekonvensjonen, barns stemmerett, barn og lov, barns rett til å bli hørt, barn i juridiske saker, barns deltakelse, barns innflytelse, barn og beslutningstaking, barn og familielov, barn og rettssaker, juridiske rettigheter for barn, barns rettigheter i Norge, FNs barnekonvensjon, barnelov i Norge, barn og foreldreansvar, barn og samvær, barn og bosted, barns mening i lovprosesser, barns rett til informasjon, barns rettigheter i rettssystemet, barns synspunkter i saker, barns deltagelse i juridiske avgjørelser, barn og juridisk representasjon, barn og beslutningsprosesser, barn og juridisk medvirkning, barns stemme i lovsaker, barns rettigheter i samlivsbrudd
Har barn rett til å bli hørt?
Barns rettigheter har alltid vært en viktig del av juridiske diskusjoner og lovgivning, og i Norge er...
Hvilke rettigheter har barn ifølge FNs konvensjon? Hvem har juridisk ansvar for barn i samfunnet? Hvorfor er veiledning og støtte viktig for barns utvikling? Hvordan påvirker omsorgspersoner barnets evner og anlegg? Hva innebærer det å gi tilpasset veiledning til barn? Hvilke rettigheter er anerkjent for barn i konvensjonen? Hvorfor er det viktig å respektere barnets rettigheter? Hva er det stedlige skikk? Hvem er verger for barn? Hvilke forpliktelser har samfunnet overfor barn? Hva er de grunnleggende prinsippene i barnerettigheter? Hvorfor er det viktig å ivareta barnets behov for støtte? Hvordan påvirker barns oppvekstmiljø deres utvikling? Hva kan samfunnet gjøre for å beskytte barns rettigheter? Hvordan fungerer barnevernet i praksis? Hva er de vanligste spørsmålene om barn og familie i juridisk sammenheng? Hvordan påvirker lovgivningen barns rettigheter? Hvordan håndteres foreldreretten i ulike juridiske systemer? Hvordan kan samfunnet bidra til å styrke omsorgen for barn? Hvordan kan vi sikre barns velferd på en effektiv måte? Hvilke utfordringer står overfor når det gjelder barns rettigheter? Hvordan kan vi bedre forstå barns behov for støtte og veiledning? Hvordan kan vi øke bevisstheten om barns rettigheter i samfunnet? Hvordan kan vi sikre at barnets beste alltid blir prioritert? Hvordan påvirker barns rettigheter samfunnsansvar? Hva er de vanligste spørsmålene rundt barns beskyttelse? Hvordan kan vi styrke barns rettigheter internasjonalt? Hvilke tiltak kan implementeres for å bedre barns rettigheter? Hvordan kan vi bekjempe brudd på barns rettigheter? Hvordan kan vi sikre at barn får den nødvendige støtten de trenger? Hvordan påvirker omsorgspersoners holdninger barnets utvikling? Hvordan kan vi støtte barn med spesielle behov? Hvordan kan vi skape et mer inkluderende samfunn for barn? Hvordan kan vi sikre at barnets stemme blir hørt i beslutningsprosesser? Hvordan kan vi forebygge mishandling og forsømmelse av barn? Hvordan kan vi fremme en kultur som verdsetter barns rettigheter? Hvordan kan vi bedre samarbeide for å sikre barns velferd? Hvordan påvirker samfunnets verdier barns oppvekst? Hvordan kan vi sikre at barn får tilgang til rettferdig behandling? Hvordan kan vi forbedre utdanningssystemet for å støtte barns utvikling? Hvordan påvirker kulturelle faktorer barns rettigheter? Hvordan kan vi styrke foreldreskapet for å støtte barn? Hvordan kan vi bekjempe barnefattigdom? Hvordan kan vi forbedre tilgangen til helsetjenester for barn? Hvordan påvirker teknologi barns rettigheter? Hvordan kan vi bekjempe diskriminering av barn? Hvordan kan vi lære barn om deres rettigheter og ansvar? Hvordan påvirker krig og konflikt barns rettigheter? Hvordan kan vi bedre forstå og støtte barn i vanskelige situasjoner? Hvordan kan vi sikre at barnets behov alltid blir prioritert?
FNs barnekonvensjon artikkel 5
Barnets rettigheter har vært et sentralt tema i internasjonal lovgivning i flere tiår, og FNs konvensjon...
Veivalg i saksbehandlingen av foreldretvister, foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå
Veivalg i saksbehandlingen av foreldretvister
I behandlingen av foreldretvister står den ansvarlige dommeren overfor avgjørende veivalg som har direkte...
taushetsplikt, forvaltningsloven, personvern, barnevernloven, tilsynspersoner, beskyttet tilsyn, saksbehandling, rett til å bli hørt, rettssikkerhet, taushetspliktens betydning, barnets beste, god forvaltningsskikk, taushetsplikten i forvaltningen, lovfestede regler om taushetsplikt, eksterne tilsynspersoner, opplysninger i saksbehandling, sensitive opplysninger, håndtering av opplysninger, brudd på taushetsplikt, feilaktig saksbehandling, taushetspliktens konsekvenser, taushetsplikten i barnevernet, rettferdig saksbehandling, forsvarlig saksbehandling, taushetsplikt og personvern, tilsynssaker i barnevernet
Samvær med tilsyn: Taushetspliktens viktighet
Taushetsplikt er en grunnleggende og nødvendig del av forvaltningens funksjon. Denne plikten er utformet...
Hva er FNs konvensjon om barnets rettigheter?, Hvorfor er Artikkel 4 viktig for barn?, Hvordan implementeres barns rettigheter?, Hvilke tiltak kan partene treffe for å sikre barns rettigheter?, Hva er økonomiske rettigheter for barn?, Hvordan kan sosiale rettigheter for barn sikres?, Hva omfatter kulturelle rettigheter for barn?, Hvorfor er internasjonalt samarbeid viktig for barns rettigheter?, Hvordan kan lovgivning beskytte barn?, Hva er administrative tiltak for å beskytte barn?, Hvordan kan ressurser brukes for å fremme barns rettigheter?, Hva kan gjøres for å sikre barns velferd?, Hvordan kan diskriminering mot barn bekjempes?, Hva slags investeringer kan gjøres for barn?, Hva er viktigheten av barns utdanning?, Hvordan påvirker barns helse deres rettigheter?, Hva kan gjøres for å sikre barns fremtid?, Hvordan kan nasjonale myndigheter beskytte barns rettigheter?, Hva er rollen til lokale myndigheter når det gjelder barns rettigheter?, Hvordan kan frivillige organisasjoner bidra til å beskytte barn?, Hvilken rolle spiller samfunnsledere i å fremme barns rettigheter?, Hvordan kan globale utfordringer påvirke barns rettigheter?, Hvordan kan klimaendringer påvirke barns rettigheter?, Hva er konsekvensene av væpnet konflikt for barn?, Hvordan påvirker økonomisk ulikhet barns rettigheter?, Hvilken politisk vilje trengs for å beskytte barns rettigheter?, Hvordan kan en helhetlig tilnærming styrke barns rettigheter?, Hva er konsekvensene av å ignorere barns rettigheter?, Hvordan kan samfunnet bidra til å sikre barns rettigheter?, Hva er barrierene for implementering av barns rettigheter?, Hvordan kan vi øke bevisstheten om barns rettigheter?, Hva er suksesshistorier innen implementering av barns rettigheter?, Hvordan kan vi sikre lik tilgang til rettigheter for alle barn?, Hva er de langsiktige fordelene ved å investere i barns rettigheter?, Hvordan kan vi mobilisere ressurser for å støtte barns rettigheter?, Hva er konsekvensene av å underprioritere barns rettigheter?, Hvordan kan vi forhindre overgrep mot barn?, Hva er de vanligste bruddene på barns rettigheter?, Hvordan kan barn delta i beslutningsprosesser som påvirker deres liv?, Hva er konsekvensene av å neglisjere barns stemmer?, Hvordan kan vi sikre at barns rettigheter er universelle og ikke-diskriminerende?, Hva er rollen til foreldre i å fremme barns rettigheter?, Hva er de mest effektive strategiene for å bekjempe barnearbeid?, Hvordan kan vi sikre at barn får tilgang til grunnleggende helsetjenester?, Hvilken rolle spiller utdanning i å styrke barns rettigheter?, Hvordan kan vi bekjempe barnefattigdom?, Hva er de viktigste utfordringene knyttet til barnerettigheter i dagens samfunn?
FNs barnekonvensjon artikkel 4
FNs konvensjon om barnets rettigheter er et viktig dokument som fastsetter prinsippene for beskyttelse...
Kan en forelder flytte med barnet uten den andre forelderens samtykke?, Hva innebærer bostedsmyndigheten ifølge barneloven § 37?, Hvordan påvirker flytting samværsretten med den andre forelderen?, Hvilke nye regler ble innført fra januar 2018 vedrørende flytting med barn?, Hvordan deles reisekostnadene ved samvær etter barneloven § 44? flytting med barn, barneloven, foreldreansvar, samvær etter flytting, varslingstid flytting, mekling ved flytting, bostedsforelder, samværsforelder, rettigheter ved flytting, barnets beste ved flytting, flytte innenlands med barn, delt bosted, flytteavgjørelser, rettssak ved uenighet om flytting, reisekostnader og samvær, barnets mening om flytting, foreldrekonflikt og flytting, samarbeid etter samlivsbrudd, flytte med barn uten samtykke, foreldres rettigheter ved flytting.
Flytting med barn innenlands
Flytting med barn kan være en kilde til konflikt. Årsakene til at en forelder ønsker å flytte med barnet...

Når får man fri rettshjelp i barnevernsaker

gratis advokat barnevernsak

Barnevernsaker er ikke behovsprøvd. Det vil si at det er ingen økonomiske grenser for når utgiftene til advokat dekkes av det offentlige. Det er likevel slik at ikke all advokathjelp er dekket.

For fritt rettsråd, altså saker utenfor domstolene/fylkesnemndene fremgår følgende av retthjelploven § 11 om barnevernsaker:

2
a) for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i lov om barneverntjenester § 4-6 annet og tredje ledd, § 4-9 første og annet ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum, men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester.
b) for den som er part i sak hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester, men hvor saken likevel ikke blir oversendt fylkesnemnda.

Dette vil si at når det er fattet akuttvedtak etter 4-6 andre ledd starter rettshjelp på statens regning.

§ 4-6 (2): “Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. “

Det samme gjelder når det er fattet et foreløpig vedtak etter § 4-9 (som viser til § 4-8) som går på forbud mot å flytte barn som allerede er frivillig plassert:

“Foreløpig vedtak etter § 4-8 første ledd og annet ledd annet punktum kan treffes av barnevernadministrasjonens leder, dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta, kan bli vesentlig skadelidende om vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks.

Barnevernadministrasjonens leder kan, når det er truffet foreløpig vedtak etter § 4-8 annet ledd annet punktum, også treffe foreløpig vedtak etter § 4-19.”

Også vedtak etter § 4-25, annet ledd, annet punktum som ikke blir fulgt opp med forberedelse av sak etter kapittel 7 i loven:

“Midlertidig vedtak kan treffes av barnevernadministrasjonens leder og av påtalemyndigheten. § 4-6 annet, fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende. “

Etter bokstav b gis det også fritt rettsråd til saker hvor det er startet forberedelse av sak for fylkesnemnda, som regel etter 4-12, men også andre saker, men hvor saken likevel ikke blir sendt til nemnda.

Fri sakførsel som dekker rettshjelp til en sak i fylkesnemnd eller domstol er regulert i rettshjelploven § 17.

Fri sakførsel innvilges uten behovsprøving i følgende saker:

2 saker som skal behandles av fylkesnemnda etter kap. 7 i lov om barneverntjenester.
  • Det er ikke egenandel hvor du har fri rettshjelp i saker etter barneloven.
  • Utgangspunktet er at utenfor de tilfellene som er nevnt så må du betale selv hvis du ønsker advokatbistand. Det er et unntak hvor man i noen tilfeller har god grunn til å søke om 5 timer fritt rettsråd.
  • Fri sakførsel dekker ikke alltid kostnadene ved reise til advokaten, men nemndas praksis er at advokaten får betalt som om han holdt til der du holder til. Derfor vil de fleste advokater si seg fornøyd med det, men er avstanden stor og kostnaden stor vil det ofte bli fakturert et beløp for reise. Snakk da med advokaten om dette og se om dere kan bli enige om en fast sum så det ikke kommer noen overraskelser.
  • Det er fullt mulig for en advokat å være med over høyttalende telefon i stedet for å være tilstede fysisk i et møte med barnevernet. Dette gjør jeg ofte og er en prosessøkonomisk vurdering.
  • Noen ganger vil barnevernet gå med på å dekke en begrenset del av advokatens oppdrag da de ønsker advokatens tilstedeværelse.

Fri rettshjelp i saker etter barneloven

mockups (444)Hvilke saker som gir rett til fri rettshjelp følger av rettshjelploven § 11 (se bestemmelsen lengre ned)

Saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær etter barneloven er en sakstype det gis fri rettshjelp for. Det er to typer fri rettshjelp; fritt rettsråd og fri sakførsel. Fritt rettsråd er for advokathjelp uten at saken går til retten. Advokaten gis da stykkpris på 7 timer for å hjelpe deg. Egenandelen er på 1 x offentlig salærsats som fra og med 2016 er på kr. 995,-. Det er advokaten som sjekker og innvilger fritt rettsråd. Fri sakførsel er rettshjelp for domstolene. Dette innvilges av domstolene etter søknad fra advokaten. I begge tilfellene skal den som søker fri rettshjelp levere relevant inntektsdokumentasjon:

  • Siste ligning for seg og evt. samboer eller ektefelle.
  • Siste utbetaling av lønn eller trygd for seg og evt. samboer eller ektefelle.
  • Egenerklæringsskjema

Rettshjelp for saker etter barneloven er behovsprøvd. Det vil si at det er inntekts- og formuesgrense.

  • Du kan ikke ha en netto formue på over 100.000 kroner (verdien av egen bolig skal ikke telle med)
  • Du kan ikke ha en brutto inntekt på over 246.000 i året om du er enslig.
  • Dere kan ikke ha en brutto inntekt på over 369.000 dersom du har samboer eller ektefelle (eller annet økonomisk fellesskap)

 

 

§ 11.Vilkår for fritt rettsråd.

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges uten behovsprøving i følgende tilfeller:

1. for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlendingsloven § 92 første ledd, annet ledd og tredje ledd første punktum, eller for den som har rett til fri rettshjelp etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd første punktum.
2  
a) for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i lov om barneverntjenester § 4-6 annet og tredje ledd, § 4-9 første og annet ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum, men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester.
b) for den som er part i sak hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester, men hvor saken likevel ikke blir oversendt fylkesnemnda.
3 for siktede som reiser krav om erstatning for urettmessig straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31.
4 til voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen.
5 til vernepliktige i førstegangstjeneste i saker som nevnt i annet ledd.
6 til den som har vært utsatt for handling som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse.
7 til den som er utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på sådan som nevnt i straffeloven § 253, jf. straffeloven § 16, men hvor saken ikke er anmeldt og den nødvendige bistand er av samme art som nevnt i straffeprosessloven § 107c eller annen relevant bistand.

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet, i følgende tilfeller:

1 i saker etter ekteskapsloven, skifteloven annen del, jf. kap. 4 eller barneloven kap. 5, 6 og 7, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.
2 i saker etter lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører.
3 for den skadede eller etterlatte i sak om erstatning for personskade eller tap av forsørger.
4 for leietaker i sak etter husleieloven § 9-8 og tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c når saken gjelder bolig som leietaker bebor.
5. for arbeidstaker i sak etter arbeidsmiljøloven om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold.
6 for den skadede ved søknad eller klage i sak om voldsoffererstatning.
7 i klagesaker etter folketrygdloven § 21-12.

I andre saker kan det unntaksvis innvilges fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret etter annet ledd er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad. Ved vurderingen skal det legges vekt på om saken har likhetstrekk med saksfeltene i første og annet ledd.

I saker som nevnt i annet og tredje ledd, kan det innvilges fritt rettsråd selv om de økonomiske vilkår i annet ledd ikke er oppfylt dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon.

Fri rettshjelp

Det heter i lov om fri rettshjelp (rettshjelploven) at “Fri rettshjelp etter denne lov er en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning.”

I lov om fri rettshjelp (rettshjelploven) kan du bla. få svar på:
– Hvem som kan gi fri rettshjelp og at advokater plikter å orientere om denne muligheten (§ 2)
– Adgang til å kreve refusjon av gitt rettshjelp (§ 8 )
– Vilkår for å få innvilget fri rettshjelp (§ 11 og § 16 – den mest sentrale bestemmelsen) § 11 er fritt rettsråd, mens § 16 er fri sakførsel.

I forskrift til lov om fri rettshjelp kan du bl.a. se nærmere på hva som ligger i de enkelte bestemmelsene i rettshjelploven. Forskriften går inn på § 11 og § 16 i rettshjelploven, samt
– Inntektsgrensene
– formuesgrensene
– Betydningen av at søker er samboer eller gift
– Om egenandel – når er det fritak?

Enkel oversikt over fri rettshjelp

[ad#rode-linker]

Det er diverse unntaksregler for noen situasjoner hvor fri rettshjelp kan søkes om på tross av at vilkårene ikke er oppfylt. Disse skal jeg ikke gå inn på nå, men du kan selv lese deg frem til noen av disse i rettshjelploven.

   
Inntektsgrense (søker bor alene) Kr. 246.000,- Brutto
Inntektsgrense (søker har felles økonomi) Kr. 369.000,- Brutto
Formuesgrense Kr. 100.000,- Netto
Egenandel hvis tjener over kr. 100.000,- brutto Kr. 890 (fritt rettsråd) | 25% eller maks 5×890,- (fri sakførsel)
Hvem innvilger søknaden? Din advokat (fritt rettsråd) | Retten (fri sakførsel)

 

Noen saker, så som barnevern og straffesaker, er ikke behovsprøvd. Det vil si at du får fri rettshjelp uansett hvor mye du tjener (noen unntak er det, men unntakene er ikke økonomisk basert.)

Det er ikke bare inntekts- og formuesgrensene som begrenser hvem som får fri rettshjelp. Det er bare enkelte typer saker hvor man kan få staten til å ta regningen.

En opplisting av sakene finner du i Rettshjelploven § 11.

Saksomkostninger i barnefordelingssaker

frisakførselDet er foreslått endringer i barneloven som skal gi barneloven en egen bestemmelse om saksomkostninger. Dersom dette skjer vil denne gå foran bestemmelsene i tvisteloven som nå er gjeldende også for barneloven:

§ 20-2. Sakskostnader til en part som har vunnet

(1) En part som har vunnet saken, har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten.

(2) Saken er vunnet hvis parten har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige, eller hvis motpartens sak er avvist eller hevet fordi den er frafalt eller ikke hører under domstolene. Gjelder saken flere krav mellom samme parter, er det samlede utfallet avgjørende.

(3) Motparten kan helt eller delvis fritas for erstatningsansvar hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig. Det legges særlig vekt på
a) om det var god grunn til å få saken prøvd fordi den var tvilsom eller først ble bevismessig avklart etter saksanlegget,
b) om den vinnende part kan bebreides at det kom til sak eller har avslått et rimelig forlikstilbud, eller
c) om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak.

Saker etter barneloven er spesielle da regelen sjelden praktiseres slik ordlyden er. Det hender ofte at en part får mer eller mindre fullt ut medhold og det idømmes delte saksomkostninger. Etter at et overveiende flertall av de tingretter jeg har prosedert i har lagt seg på en praksis som enten er i strid med bestemmelsen eller i beste fall tolker den svært utvidet forbereder jeg nå mine klienter i barnesaker på at uansett resultat på de regne med å dekke sine egne saksomkostninger. Det er også i denne retning forslag til særlige saksomkostningsbestemmelser i barneloven heller. Dersom utgangspunktet skiftes fra at vinner får sine omkostninger dekket av taper endrer også det holdningene folk har for å gå til retten. Det har lenge vært en høy terskel og personlig vanskelig for de fleste å stevne den andre forelderen til retten.

Med en mer eller mindre fast praksis om delte omkostninger vil de som har fri rettshjelp lettere bruke rettsapparatet i visshet om at deres kostnader ikke blir høyere enn det de på forhånd er klar over er deres egenandel, mens de som er over grensen for rettshjelp, men ikke har romslig økonomi taper uansett om de vinner eller taper saken. Fri rettshjelp-parten får rett og slett muligheten til å straffe den andre økonomisk ved å kjøre sak. Etter min mening blir det derfor feil dersom praksis i for stor grad frikjenner de som går til unødige søksmål. Det sløver også advokatbestandens rådgivning hvor risikoen knyttet til kostnader nesten ikke blir et tema og hvor sakens resultat utelukkende skal være knyttet til barnets beste, selv om det er minimale justeringer eller å opprettholde status-quo.

Grensen for fri rettshjelp – Er verdien av egen bolig en del av netto formue?

Kravene for å få innvilget fri rettshjelp (både fri sakførsel og fritt rettsråd) er at man har en sakstype som etter rettshjelploven gir slik rett, men også i noen typer saker at man fyller kravene til inntekt og formue. I noen saker er det ikke slike krav (barnevernsaker får alle fri rettshjelp uansett). I barnefordelingssaker (saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar) er det et krav om at inntekten ikke overstiger 246.000 BRUTTO og formuen ikke overstiger 100.000 NETTO.

I dette innlegget er det NETTO formueskrav som skal ses nærmere på. De fleste personer som eier bolig eller leilighet har en del lån tilknyttet dette og er i en situasjon der den relativt lave ligningsverdien på boligen ikke gir en netto formue (formue etter fradrag.) I noen tilfeller er det boligen alene som gjør at en person ikke har krav på fri rettshjelp fordi den er gjeldfri og har en ligningsverdi over 100.000,- Spørsmålet blir da om det skal, bør og i praksis gjøres unntak for den verdi EGEN bolig representerer i vurderingen av om vilkårene er oppfylte.

I rettshjelploven § 11, 2. ledd heter det at:
“Søknad om fritt rettsråd kan innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet, i følgende tilfeller…”

Fastsettelsen av grensene finner man i Forskrift til lov om fri rettshjelp § 1-1:
§ 1-1. Inntektsgrensen for fri rettshjelp er kr 246 000,- for enslige og kr 369 000,- for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen for fri rettshjelp er kr 100 000,-.

i forskriften § 1-3 står det at det er netto formue som skal legges til grunn. Det fremgår ikke av loven eller forskriften hvorvidt det kan gjøres unntak for egen bolig ved beregningen av netto formue.

For å komme til bunns i unntaket må vi til stortingsmelding nr. 25 (1999-2000) hvor det i punkt 12.2.2. heter:
I mange tilfelle vil imidlertid ligningsverdi på bolig utgjøre en vesentlig del nettoformuen. Departementet har tidligere uttalt at formuesgrensen skal praktiseres slik at man ikke tar hensyn til ligningsverdien av boligen dersom den ikke skal realiseres uten å erstattes av en annen eid bolig. Det er i dag langt mer lønnsomt å eie bolig fremfor å leie og sånn sett er det en samfunnsmessig fordel at de som er i det laveste økonomiske sjiktet, men likevel eier bolig, ikke blir tvunget til å realisere boligen for å kunne betale rettshjelp. Det vil bare bidra til å forverre søkerens situasjon.

Kilden er kanskje ikke den tyngste, men det er blitt en utbredt praksis at det gjøres et slikt unntak. Å bryte med en slik praksis vil gjøre det uforutsigbart både for søkende til rettshjelp, men også til advokater som i første omgang innvilger eller rådgir på denne praksisbakgrunnen.

Når er fri rettshjelp helt gratis?

Fri rettshjelp er et tema som berører mange. Men “Fri” kan lede deg til å tro at du ikke skal betale noe. Det er ikke riktig. I utgangspunktet betaler du en egenandel dersom du benytter din rett til fri rettshjelp (innenfor de økomoniske grensene og saken er av en slik art), men dersom du tjener under kr. 100.000 brutto så skal du ikke betale noen egenandel. Du betaler da ikke kr. 890,- ved fritt rettsråd og du betaler ikke 25% eller maks 5 x 890,- ved fri sakførsel. Altså er det bare dersom du tjener (eller mottar fra NAV eller andre) under krl 100.000,- brutto at du ikke betaler egenandel. Husk at dersom du velger en advoakt fra et annet distrikt enn der saken skal gå så dekkes i utgangspunktet ikke advokatens reise og opphold av rettshjelpen. Har du særlige grunner for at retten bør oppheve denne begrensningen (tidligere klientforhold osv) må du søke på forhånd om opphevelse av bostedsforbeholdet. Noen advokater vil også kunne inngå konkrete avtaler med deg om hvor mye som skal dekkes og evt. om nedbetalingsordninger. Forvent likevel at advokaten vil kreve et forskudd på disse utgiftene.

Gratis advokatvurdering av barnefordelingssak

Hvis du følger denne linken og benytter skjemaet du kommer til, vil du kunne sende inn en kort oppsummering av din situasjon/sak og få vurdert saken av jurist ved Advokatfirmaet Wulff AS.

Du betaler ingen ting for konsultasjonen. Svar kommer vanligvis innen 1-3 dager avhengig av saksmengde på advokatkontoret.

Informasjon som må være med for at du kan få gratis vurdering av din barnefordelingssak:

  • Navn på mor og far til barnet.
  • Alder på barnet.
  • Bosted for begge partene.
  • Egne kontaktdetaljer som e-post og telefonnummer. Annonyme henvendelser besvares ikke.
  • Hvilken ordning som har vært praktisert den siste tiden.
  • Hvor lenge det er siden partenes samlivsbrudd.
  • Vi må også ha alle dine kontaktdetaljer. E-post, adresse og telefonnummer.  Du vil få svar på e-post eller på telefon.

    Forhåndssøke om fri rettshjelp før man går til sak i tingretten

    Tingrettene har adgang til å dispansere fra brutto inntektsgrense på kr 246.000 for enslige og på kr. 369.000 for samboende eller ektefeller. Din advokat kan søke tingretten om fri sakførsel selv om du ikke er innenfor grensene. Det er derimot ikke noe poeng med en rutinemessig søknad som bare vil irritere domstolen. Jeg har opplevd at tingretten på forhånd dispanserer fra disse grensene da det er dokumentert på forhånd at det er en sak som er særdeles viktig for barnet og hvor det i høyeste grad er i barnets interesse at saken får en avgjørelse. Det er flere momenter som skal inn i en slik vurdering. Behovet for rettslig avgjørelse er ett slikt moment, men søkerens totaløkonomi bør også fremlegges. Selv om man har en for høy inntekt kan utgiftsbildet være svært høyt og samtidig ikke ufornuftig (barnebidrag, huslån osv.)

    Fri rettshjelp i saker om barnefordeling

    Fri rettshjelp har to underkategorier: fritt rettsråd og fri sakførsel.

    Fritt rettsråd
    Fritt rettsråd er den offentlige støtte du kan få for advokathjelp når du tar kontakt med advokat. Dette er en stykkprissats hvor advokaten i utgangspunktet får betalt for 7 timer. Dersom saken blir betydelig mer omfattende enn 7 timer kan Fylkesmannen i det fylket klienten bor innvilge flere timer, men dette må det søkes om. Fritt rettsråd innvilges av advokaten selv. Det er derfor advokaten som skal innhente dokumentasjon rundt inntekt og formue til søkeren. I tillegg skal klienten utfylle en egenerklæring som leveres til advokaten.

    Den dokumentasjonen som klienten skal levere til advokaten er siste tilgjengelige likning og siste utbetaling av lønn eller støtte fra NAV. Vær oppmerksom på at dersom du har felles økonomi med en samboer eller er gift så skal begge sine inntekter legges til grunn og det skal da leveres dokumentasjon for dere begge.

    For fritt rettsråd er det en egenandel på 1 x statens timesats (i dag på kr. 890,-) dersom inntekten er over kr. 100.000,-. Vær oppmerksom på at du ikke skal betale mva. på egenandelen. De resterende 6 timene krever advokaten inn fra Fylkesmannen.

    Fri sakførsel er tiden frem til saken bringes inn for tingretten eller den avsluttes utenfor retten på annen måte.

    Fri sakførsel
    Fri sakførsel innvilges ikke av advokaten, men av den tingretten saken skal bringes inn for. Det må da søkes på forhånd (før det sendes inn salæroppgave.) Vær klar over at det er nåværende økonomi som skal ligge til grunn for søknaden, slik at det ikke er noen garanti for innvilgelse at man fikk fri sakførsel. En ikke uvanlig problemstilling er at klienten i prosessen får en samboer og at man ikke lengre skal vurderes alene. Noen tingretter har i slike situasjoner gjort unntak fra at samboerne skal vurderes samlet og lagt vekt på at det er urimelig at den nye samboeren skal lastes for at det foregår en barnefordelingssak fra før de ble sammen. Denne vurderingen er konkret og kan ikke tas til inntekt for at alle tingretter vil gjøre det samme.

    Også andre unntak kan gjøres fra de økonomiske grensene, men de kan ofte ikke forutsis før saken er avgjort. Momenter som at man strekker seg langt i et forlik eller at saken blir usedvanlig omfattende og dyr vil kunne spille inn.

    Det er også en egenandel for fri sakførsel. Denne kommer i tillegg til den egenandelen som ble betalt da det ble gitt fritt rettsråd. Denne egenandelen er på 25% av sakens netto omkostninger, men ikke mer enn 5 x statens salærsats ( i dag på 5 x kr. 890,-). Når advokaten betales under fri sakførsel får advokaten betalt pr. time og ikke en stykkpris. Retten kan sette ned advokatens sakær dersom tidsbruket fremstår urimelig høyt.

    I saker etter barnelovens kapittel 7 (fast bosted, samvær og foreldreansvar) skal det heller ikke betales gebyr til tingretten for behandling av saken.

    Krav til sakstype
    Ikke alle sakstyper faller inn under rettshjelpordningen. Saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar er områder som det innvilges fri rettshjelp til. Dersom du ønsker å se hvilke andre områder som faller inn under ordningen kan du lese om dette her…
    _________________________________________________________________________

    Advokatfirmaet Wulff AS innvilger fri rettshjelp (fritt rettsråd) til sine klienter.