Økt bruk av delt fast bosted

Hva er delt bosted etter samlivsbrudd?, Hvorfor velger flere foreldre delt bosted for barna?, Hvordan påvirker delt bosted samarbeidet mellom foreldre?, Hva er konfliktnivået blant delt-bostedsforeldre?, Hvilke utfordringer kan oppstå ved delt bosted?, Hvordan kan foreldre samarbeide bedre etter samlivsbrudd?, Hva er effekten av delt bosted på barnas trivsel?, Hvilke endringer har skjedd i bruken av delt bosted de siste årene?, Hvordan kan foreldre best støtte barna gjennom delt bosted?, Hva sier forskningen om delt bosted og konfliktnivå?, Hvordan kan foreldre redusere konflikter ved delt bosted?, Hva er forskjellen mellom delt bosted og fast bosted?, Hvilke rettigheter har delt-bostedsforeldre?, Hvordan påvirker delt bosted barnas tilknytning til hver av foreldrene?, Hva er fordelene og ulempene med delt bosted?, Hvordan kan foreldre navigere i utfordringene ved delt bosted?, Hva sier loven om delt bosted?, Hvordan kan foreldre skape en stabil hverdag for barna ved delt bosted?, Hva er betydningen av foreldresamarbeid for delt bosted?, Hvilke ressurser finnes for foreldre som velger delt bosted?, Hva kan foreldre gjøre for å styrke samarbeidet etter samlivsbrudd?, Hva er de vanligste utfordringene delt-bostedsforeldre møter?, Hvordan kan foreldre sikre at barnas behov blir ivaretatt ved delt bosted?, Hvilke råd har eksperter for foreldre som vurderer delt bosted?, Hvordan kan foreldre håndtere konflikter på en konstruktiv måte ved delt bosted?, Hva er den ideelle delt-bostedsordningen for barn?, Hvordan påvirker delt bosted barnas stabilitet og trygghet?, Hvilke faktorer påvirker beslutningen om delt bosted for barna?, Hvordan kan foreldre sikre en jevn overgang mellom foreldrehjemmene ved delt bosted?, Hva sier forskningen om langtidseffektene av delt bosted på barnas trivsel?, Hvilken rolle spiller barnas alder ved beslutningen om delt bosted?, Hvordan kan foreldre støtte barna gjennom følelsesmessige utfordringer ved delt bosted?, Hva er de juridiske aspektene ved delt bosted?, Hvilke tjenester og støtte finnes for delt-bostedsforeldre?, Hva sier barneloven om delt bosted?, Hvordan kan foreldre sikre at barna opplever kontinuitet og forutsigbarhet ved delt bosted?, Hva er vanlige misforståelser om delt bosted?, Hvordan kan foreldre forberede barna på delt bosted?, Hva er forskjellen mellom delt bosted og samværsavtaler?, Hva er de vanligste bekymringene delt-bostedsforeldre har?, Hvordan kan foreldre opprettholde en positiv kommunikasjon ved delt bosted?, Hva sier forskningen om barnas tilpasningsevne ved delt bosted?, Hvilke ressurser finnes for foreldre som opplever konflikter ved delt bosted?, Hva er ekspertenes anbefalinger for å styrke samarbeidet mellom delt-bostedsforeldre?

Trenden med delt bosted etter samlivsbrudd har vært i sterk vekst siden begynnelsen av 2000-tallet. Fra å være en relativt sjelden ordning i 2002, med kun ni prosent av foreldrene som valgte denne løsningen, har andelen delt-bostedsordninger økt betydelig til hele 43 prosent i 2020. Til tross for denne økningen er det fremdeles vanligst at barnet bor fast hos mor, med en prosentandel på 49, mens andelen der barnet bor fast hos far forblir lav, kun syv prosent.

Den økte bruken av delt bosted kan tyde på at selv foreldre med utfordrende samarbeidsforhold velger denne løsningen etter samlivsbrudd. Studier, som utført av Kitterød, Lidén, Lyngstad og Wiik (2016), viser at selv foreldre med høy grad av konflikt har tatt i bruk delt bosted i økende grad i perioden 2004 til 2012. Dette kan ha implikasjoner, da delt bosted forutsetter en viss grad av samarbeid mellom foreldrene for å fungere. På den ene siden kan denne kontakten og samarbeidet bidra til å dempe konfliktnivået mellom foreldrene. På den andre siden kan det også være en risiko for at uenigheter forsterkes, med potensielt negative konsekvenser for barna.

Analyser av bostedsordninger blant foreldre som ikke lenger bor sammen viser at antallet foreldre med barnet boende fast hos far er relativt lavt, med kun 178 foreldre totalt, hvorav 59 er mødre og 119 fedre. For å sikre en mer oversiktlig fremstilling, og samtidig sikre et tilstrekkelig antall respondenter, er det hensiktsmessig å skille mellom delt-bostedsforeldre og de som har barnet bosatt hos en av foreldrene.

Det er viktig å erkjenne at dette skillet ikke nødvendigvis fanger opp alle nyansene mellom bosteds- og samværsforeldre, eller mellom bostedsfedre, bostedsmødre, samværsfedre og samværsmødre. Multivariate analyser, der man skiller mellom hvorvidt barnet bor hos mor eller hos far, bekrefter at hovedskillet går mellom delt-bostedsforeldre og foreldre uten delt bosted. Dette skillet gjenspeiles spesielt i forhold som angår oppfølging av barnas fritidsaktiviteter og graden av konflikt mellom foreldrene. Unntakene er enighet om daglige regler og oppfølging av aktiviteter, som kan gi mer nyanserte innsikter i dynamikken mellom foreldrene.

Kilde: Lavere konfliktnivå blant foreldre med delt bosted – SSB

FNs barnekonvensjon artikkel 12

FNs barnekonvensjon, artikkel 12, barns rettigheter, barns beskyttelse, barnevern, opplæringsloven, barns medvirkning, barns deltakelse, barns perspektiver, barns stemmer, barns meninger, beslutninger som angår barn, barns liv, barns utvikling, barns omsorgssaker, barnevernstiltak, rett til å uttale seg, rett til å bli hørt, rett til informasjon, barns alder, barns modenhet, aktive deltakere, verdifulle innspill, små hverdagsspørsmål, større beslutninger, valg av skole, fritidsaktiviteter, plassering i fosterhjem, rett til å delta

FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende internasjonale avtalene om barns rettigheter og beskyttelse. Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1989, og ble ratifisert av Norge i 1991. Konvensjonen har 54 artikler, som dekker alt fra barns rett til liv og utvikling, til beskyttelse mot vold, misbruk og utnyttelse.

I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på artikkel 12 i FNs barnekonvensjon, som fastslår at barn skal ha rett til å gi uttrykk for sine meninger i saker som angår dem, og at disse meningene skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Artikkel 12 lyder som følger: «Stater skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse i alle saker som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.»

Denne artikkelen er en av de viktigste i barnekonvensjonen, da den anerkjenner barns rett til å uttrykke seg og delta i beslutninger som angår dem. Det er viktig å huske at barn ikke bare er passive objekter i slike saker, men aktive deltakere som kan gi verdifulle innspill og perspektiver.

Artikkel 12 gjelder for alle saker som angår barn, fra små hverdagsspørsmål til større beslutninger som kan påvirke deres liv på lang sikt. Dette kan inkludere alt fra valg av skole eller fritidsaktiviteter, til mer alvorlige spørsmål som omsorgssaker eller barnevernstiltak.

For å sikre at barns rettigheter etter artikkel 12 blir ivaretatt, må myndighetene sørge for at barn har tilgang til informasjon og ressurser som gjør det mulig for dem å gi uttrykk for sine meninger og delta aktivt i saker som angår dem. Det er også viktig å sørge for at barns meninger blir tatt på alvor og at de tillegges behørig vekt i samsvar med deres alder og modenhet.

I Norge er artikkel 12 implementert i blant annet barnevernloven og opplæringsloven, som gir barn rett til medvirkning i saker som angår dem. Dette kan inkludere rett til å uttale seg og bli hørt i møter med barnevernet eller skolen, eller rett til å delta i beslutninger om for eksempel flytting eller plassering i fosterhjem.

Barnets rett til samvær med begge foreldre: hva må den sakkyndige vurdere?

Barnets rett til samvær med begge foreldre: hva må den sakkyndige vurdere?

Barneloven §42 gir klare retningslinjer for samvær mellom foreldre og barn, selv om foreldrene ikke bor sammen. Dette betyr at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, og den som har samvær kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet. Men hva skjer hvis barnet skal bo fast med bare én av foreldrene?

I slike tilfeller må domstolen ta stilling til om barnet skal ha samvær med den andre forelderen og eventuelt hvor mye samvær det skal være. Avgjørelsen om samvær skal baseres på flere faktorer som barnets alder, barnets mening, relasjonen mellom barn og forelderen, forelderens fungering under samvær og best mulig samlet foreldrekontakt. Men også reiseavstand mellom foreldre og barnets tilknytning til nærmiljø hos begge foreldrene kan ha betydning. Samværene må ikke påvirke barnets behov for stabilitet, og hensynet til barnet ellers, som for eksempel behovet for å opprettholde kontakt med venner og å kunne følge opp fritidsaktiviteter mens det er hos samværsforelder.

Domstolen kan også bestemme at samvær skal skje på bestemte vilkår, som at samvær skal skje under tilsyn av en person barnet har tillit til. Domstolen kan også bestemme andre typer vilkår, enn vilkår direkte knyttet til praktiske forhold ved gjennomføring av samværet, som vilkår for å styrke foreldrefunksjoner og foreldresamarbeid. Eksempler på dette kan være behandling for rusavhengighet eller psykisk helse, eller et kurs i sinnemestring.

I saker der det er uenighet om samvær, kan en sakkyndig person bli involvert. Den sakkyndige kan undersøke samværsforelderens omsorgs- og samværskompetanse samt relevante aspekter knyttet til barnets ønsker og behov. Det er viktig å vurdere hvordan barnet reagerer på samvær, hvor lenge de varer og hva de kan skyldes, hvordan eventuelle reaksjoner kan avhjelpes, samt hvordan overgangen fra bosteds- til samværsforelder skal foregå.

I noen tilfeller kan domstolen også bestemme at samvær skal skje under tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson. Dette kan være aktuelt hvis det er mistanke om at samværsforelderen kan utgjøre en risiko for barnet, eller hvis det er konflikt mellom foreldrene som kan påvirke samværet på en negativ måte.

Fast eller delt bosted etter samlivsbrudd: hva må den sakkyndige vurdere?

Fast eller delt bosted etter samlivsbrudd: hva må den sakkyndige vurdere?

Når foreldre går fra hverandre, må de ta stilling til hvor barnet skal bo fast. Ifølge barneloven § 36 står foreldrene i utgangspunktet fritt til å avtale om barnet skal bo fast hos en av dem eller hos begge (delt bosted). Uansett hvilken bostedsløsning som velges, skal det være til barnets beste, og den forelderen barnet bor fast hos, vil ha større avgjørelsesmyndighet over barnets dagligliv.

Dersom foreldrene ikke blir enige om hvor barnet skal bo fast, vil domstolen beslutte at det skal være fast bosted hos en av dem, med mindre det er særlige tilfeller som tilsier delt bosted.

I saker der det er uenighet om bosted, vil den sakkyndige spille en viktig rolle. Den sakkyndige kan utrede foreldrenes evne til å dekke barnets omsorgsbehov, relasjonen barnet har til hver av sine foreldre, og barnets tilknytning til mennesker og miljø rundt foreldrene. Videre vil den sakkyndige også vurdere foreldrenes samarbeidsevne og evne til å tilrettelegge for foreldrekontakt, samt barnets mening om bosted.

Det er viktig å merke seg at den sakkyndige aldri skal vurdere hvor det er best for barnet å bo, da dette er opp til domstolen å avgjøre. Den sakkyndige kan imidlertid vurdere barnets behov når det gjelder tilknytning til barnehage, skole, venner, fritidsaktiviteter, kjæledyr, og hvordan eventuelle hyppige flyttinger mellom to hjem vil påvirke barnet.

Det er viktig å huske at det som har fungert tidligere, ikke nødvendigvis vil fungere i fremtiden. Derfor må den sakkyndige vurdere hvorvidt begge foreldrene er i stand til å gi barnet god nok omsorg og oppfølging her og nå, og ikke basere seg på tidligere forhold.

I konklusjonen kan det sies at når det gjelder fast eller delt bosted, vil barnets beste alltid være det viktigste hensynet. Det er derfor viktig at foreldrene samarbeider om å finne den beste løsningen for barnet og at den sakkyndige gir en grundig utredning slik at domstolen kan treffe en beslutning som ivaretar barnets interesser på best mulig måte.