Ettersom foreldre i konflikt kan ta kontakt gratis på denne nettsiden for litt lett rådgivning/veiledning så blir jeg ganske ofte spurt om jeg kan hjelpe til også mer enn den veiledningen som gis gratis.
Det jeg tenkte med dette innlegget er å si litt om hva som avgjør hvorvidt jeg vil si ja til å bistå eller ikke. Grunninnstillingen er at jeg alltid vil si ja til å bistå en forelder som trenger hjelp. Likevel er det ofte det praktiske som blir avgjørende. Hvis jeg har mange rettssaker berammet, mer eller mindre ukentlig, de kommende månedene, så vil jeg være varsom med å påta meg en sak som allerede har kommet et stykke på vei. Er det snakk om en konflikt som knapt har vært innom familievernkontoret så vil det være lettere å si ja, da disse sakene tar noen måneder før de kommer opp for retten, hvis de gjør det. Da har jeg en god del kontroll på tiden saken tar. Det vanskeligste er å påta seg saker der hovedforhandling allerede er berammet i nær fremtid. Dette kan gå, men som oftest ikke. En annen svakhet med slike saker er å ikke ha kontroll på hvilken informasjon som er gitt retten og hvordan den er presentert. Det er utfordrende å overta en sak på oppløpssiden.
Det er aldri noe med selve saken som gjør at jeg sier nei. Jeg representerer alle typer mennesker i alle sosiale lag og med alle slags utfordringer i livet. En vesentlig del av at det ofte blir konflikter er nettopp at en eller begge foreldre har noen vansker i livet som påvirker omsorgssituasjonen.
