Unntak fra mekling ved alvorlig vold eller overgrep mot egne barn

meklingsattest, alvorlig vold, overgrep mot egne barn, barneloven, ekteskapsloven, mekling, unntak fra mekling, krav om meklingsattest, straffeloven, tvangsekteskap, grov frihetsberøvelse, grov menneskehandel, slaveri, grov kroppsskade, drap, grov mishandling i nære relasjoner, grov kjønnslemlestelse, voldtekt, grovt uaktsom voldtekt, voldtekt av barn under 14 år, seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, incest, seksuell omgang mellom nærstående, tvungent psykisk helsevern, tvungen omsorg, foreldretvistsak, gyldig meklingsattest, domfellelse, beskytte barnet

I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 8a gjelder det et unntak fra kravet om meklingsattest når en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn. Dette unntaket er basert på bestemmelser i straffeloven § 253 (tvangsekteskap), § 255 (grov frihetsberøvelse), § 258 (grov menneskehandel), § 259 (slaveri), § 274 (grov kroppsskade), § 275 (drap), § 283 (grov mishandling i nære relasjoner), § 285 (grov kjønnslemlestelse), § 291 (voldtekt), § 294 (grovt uaktsom voldtekt), § 299 (voldtekt av barn under 14 år), § 302 (seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år), § 312 (incest) eller § 314 (seksuell omgang mellom nærstående).

Dette unntaket gjelder også når en forelder er overført til tvungent psykisk helsevern eller idømt tvungen omsorg. I denne sammenhengen inkluderer begrepet “egne barn” biologiske barn, adopterte barn, fosterbarn, stebarn eller personer under 18 år som står under forelderens omsorg, myndighet eller oppsikt.

Konsekvensen av dette unntaket er at forelderen som er domfelt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn kan gå direkte til domstolen for å reise en foreldretvistsak uten å fremlegge en gyldig meklingsattest. Dette unntaket er ment å forenkle prosessen for foreldre og bidra til å beskytte barnet i slike alvorlige situasjoner.

Det er viktig å merke seg at dette unntaket kun gjelder de spesifikke straffebestemmelsene nevnt i forskriften § 8a, og det er ingen andre lovbrudd som gir unntak fra kravet om meklingsattest i denne sammenhengen.

Det er avgjørende å prioritere barnets sikkerhet og trivsel i saker som involverer alvorlig vold eller overgrep. Ved å legge til rette for unntak fra mekling i slike tilfeller, håper man å oppnå en rask og effektiv beskyttelse av barnet gjennom rettssystemet.

Ny mekling – Veien mot en gyldig attest

mekling, gyldig meklingsattest, ny mekling, barneloven, ekteskapsloven, foreldre, meklingsprosess, konfliktløsning, samarbeid, balanse, rettferdighet, dialog, forståelse, konstruktiv, harmoni, barnets beste, meklingsmøte, begjæring om mekling, meklingsprosessen, mekler, innkalling, rettigheter, plikter, ansvar, foreldrerett, foreldrekonflikt, løsninger, barnefordeling, samarbeidsvansker, barnets trivsel, meklingsbevilling

Når foreldre har tidligere gjennomført mekling etter barneloven eller ekteskapsloven, kan det likevel være nødvendig med en ny meklingsprosess dersom det ikke foreligger en gyldig meklingsattest i henhold til forskriftens § 8.

Det kan oppstå situasjoner der tidligere meklingsattest har utløpt eller ikke lenger er gyldig. I slike tilfeller må foreldrene begjære en ny mekling dersom de har behov for en gyldig attest. Dette gjelder spesielt når meklingsprosessen strekker seg utover en periode på seks måneder.

Dersom begge foreldrene har en gyldig meklingsattest, er det normalt ikke nødvendig å gjennomføre ny mekling, med mindre det foreligger en begjæring om mekling i henhold til forskriftens § 51 fjerde ledd angående flytting.

Hvis kun den ene av foreldrene har en gyldig meklingsattest, har den andre forelderen rett til å begjære mekling. Den forelderen som allerede har en gyldig attest skal inviteres og gis anledning til å delta i meklingsmøtet, men er ikke pålagt å møte i henhold til forskriftens § 6 om innkalling.

Det er viktig å merke seg at meklingsprosessen er en viktig del av å sikre en rettferdig og balansert løsning for alle parter. Gjennom mekling kan foreldrene sammen finne gode og bærekraftige løsninger for barnets beste.

Mekling er en verdifull mulighet til å oppnå enighet og forebygge konflikter. Det gir rom for dialog og forståelse, og legger grunnlaget for et godt samarbeid mellom foreldrene i fremtiden.

Ved å følge forskriftens bestemmelser og respektere meklingsprosessen, kan foreldrene sikre at de tar de nødvendige skrittene for å oppnå en gyldig meklingsattest og arbeide mot et sunt og harmonisk miljø for barnet.

Husk at meklingsprosessen kan være utfordrende, men den gir også muligheten til å finne felles løsninger som er til det beste for barnet. Vær åpen, lyttende og samarbeidsvillig, og husk at mekleren er der for å veilede og støtte dere gjennom prosessen.

Gjennom en konstruktiv meklingsprosess kan dere som foreldre ta ansvar og bidra til å skape et trygt og stabilt miljø for barnets utvikling og trivsel.

Krav til meklingsattest for å ta en sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar inn for tingretten

Dersom du har behov for å ta en sak om fast bosted (noen kaller det fortsatt omsorg, selv om barneloven ikke bruker dette begrepet), samvær eller foreldreansvar (noen kaller dette foreldrerett uten at dette er benyttet noen steder i lovgivningen) så må du ha en meklingsattest. Det vanligste er å gjennomføre meklingen familievernkontoret (Underlagt BUF-etat), men også andre godkjente meklere kan utstede meklingsattest. Det er videre et krav om at meklingen må ha skjedd i løpet av de siste 6 mnd. Er det lengre enn 6 mnd siden dere meklet i saken så må ny attest innhentes. Det står som regel på attesten dere får at attesten er gyldig i 6 mnd. Datoen for innsending av stevning til tingretten er tidsgrensen en må forholde seg til.

Bestemmelsen finner man i barneloven § 56, 2. ledd.

 

§ 56.Vilkår for å reise sak

Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret, om kvar barnet skal bu fast eller om samværet, kan kvar av dei reise sak for retten. Andre enn foreldra kan reise sak når vilkåra etter §§ 45 eller 63 er oppfylde.

Eit vilkår for å reise sak etter første stykket er at foreldra kan leggje fram gyldig meklingsattest.

 

Familievernkontoret – Alle familievernkontor i Norge

Etter barneloven § 56, andre ledd er det et vilkår for å gå til sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar, at gyldig meklingsattest kan fremlegges. Meklingsattest utstedes av familievernkontoret som er underlagt BUFETAT.

FOR 2006-12-18 nr 1478: Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven sier bl.a.
– Mekler skal gi foreldrene informasjon om aktuelle regler i barneloven og annet regelverk som gjelder barn og foreldre, når foreldrene ikke bor sammen. (§ 1)
– Mekler må ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. (§ 4)
– Foreldre som bor svært langt fra hverandre, kan unntaksvis møte hos hver sin mekler og mekle ved telefonsamtaler eller videokonferanser. (§ 5)
– Hvis sterke grunner taler for det, kan mekler bestemme at det skal mekles for foreldrene separat. (§ 7)
– Meklingsattest skal utstedes etter én times mekling selv om foreldrene ønsker å mekle videre. (§ 8 )

En oversikt over alle familievernkontorene i Norge finner du her…

Når han eller hun ikke møter til mekling

Når han eller hun ikke møter til mekling

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven har som formål å legge til rette for en minnelig løsning mellom foreldre som har gått fra hverandre, slik at de kan komme frem til en avtale om foreldreansvar, samvær og eventuelt bosted for barnet. I § 7 i forskriften fremgår det at begge foreldre har plikt til å møte samtidig for mekler, med mindre det foreligger sterke grunner for å møte separat eller sammen med fullmektig.

Det er ikke alltid like lett for foreldre som har gått fra hverandre å bli enige om hvem som skal ha foreldreansvaret, samværsordninger og bosted for barnet. I slike tilfeller er mekling et godt verktøy for å komme frem til en løsning som er til det beste for barnet. Mekling skal gi foreldrene en arena for å diskutere og forhandle frem avtaler, og mekler skal fungere som en nøytral tredjepart som kan gi råd og veiledning til begge parter.

Det er viktig å merke seg at begge foreldre har plikt til å møte til mekling, med mindre det foreligger tvingende grunner for ikke å møte. Dette kan for eksempel være alvorlig sykdom. Mekler avgjør hvorvidt det foreligger tvingende grunner for ikke å møte. Dersom den ene parten ikke møter, vil hun eller han ikke få meklingsattest, men dette vil ikke hindre den andre parten i å få utstedt meklingsattest dersom hun eller han ønsker det.

Meklingsattest er et viktig dokument som viser at foreldrene har forsøkt å finne en minnelig løsning på konflikten. Attesten skal utstedes etter én times mekling, selv om foreldrene ønsker å mekle videre. Attesten skal inneholde informasjon om hvem som har vært mekler og dato for utstedelse av attesten, og den er gyldig i seks måneder.

Det kan være utfordrende for foreldre å møtes til mekling etter et samlivsbrudd, men det er viktig å huske på at mekling kan være en god måte å finne frem til en løsning som er til det beste for barnet. Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven gir retningslinjer for hvordan meklingen skal gjennomføres, og det er viktig at begge parter følger disse retningslinjene for å sikre en god meklingsprosess.

 



Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven:

§ 7. Plikt til å møte til mekling

Foreldrene plikter å møte samtidig for mekler. Mekler kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at en eller begge foreldre møter sammen med fullmektig. Hvis sterke grunner taler for det, kan mekler bestemme at det skal mekles for foreldrene separat.

En forelder plikter likevel ikke å møte dersom tvingende grunner er til hinder for det, f.eks. alvorlig sykdom. Mekler avgjør hvorvidt tvingende grunner foreligger. Er parten som ikke har begjært mekling, bosatt i utlandet, kreves ikke mekling for denne forelderen. Der begge foreldre eller den som begjærer mekling bor i utlandet, kan Barne-, ungdoms- og familieetaten i særlige tilfeller gi unntak fra møteplikten. Det er ikke meklingsplikt etter samboerbrudd hvis en eller begge av foreldrene er bosatt i utlandet ved samlivsbruddet.

Konsekvensen av ikke å møte til mekling er ikke dramatisk. § 8 i Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven.

§ 8. Meklingsattest

Meklingsattest skal utstedes etter én times mekling selv om foreldrene ønsker å mekle videre. Dersom den ene av foreldrene ikke har møtt fram, skal hun eller han ikke få meklingsattest. Ved separat mekling utstedes meklingsattest etter at begge foreldrene har meklet.

Mekler kan utstede meklingsattest dersom fraværsgrunnen ikke har opphørt innen rimelig tid, jf. § 6 andre ledd.

Det skal framgå av meklingsattesten hvem som har vært mekler og dato for utstedelse av attesten.

Det skal framgå av meklingsattesten hvis bare den ene forelderen har møtt til mekling.

Meklingsattesten er gyldig i seks måneder.


Hvis du trenger hjelp i sak etter barneloven kan advokat Christian Wulff Hansen kontaktes her:

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Beskyttet tilsyn
Beskyttet tilsyn: Når samvær krever tilsyn gjennom hele perioden
Beskyttet tilsyn er en spesifikk form for tilsynssamvær som brukes i tilfeller hvor barnets beste tilsier...
familierett forlik, barneloven § 59 annet ledd, dommerens rolle i forlik, familierettslig mekling, lovendring i familierett, enighet i foreldretvister, tilrettelegging for forlik, konfliktløsning i familierett, samarbeidsbasert konfliktløsning, familierettslige løsninger, harmoniske familierettsavgjørelser, barnets beste i rettssaker, foreldreansvar forlik, foreldresamarbeid i retten, skreddersydde familierettsløsninger, amikable løsninger i retten, domstolens rolle i familiekonflikter, konstruktiv tilnærming i familierett, familierettslige forhandlinger, løsningsorientert familierett, konflikthåndtering i familierett, familievennlige rettsavgjørelser, familierettspraksis i Norge, samarbeid versus konfrontasjon i familierett, barnets velferd i foreldrekonflikter, effektive løsninger i familierett, forlikets betydning i familierett, rettsmekling i familierett, familierettsavtaler, positive endringer i familierettslovgivningen.
Tilrettelegging for forlik i familierettsaker
En betydelig endring i Norges familierettspraksis kom i 2003, med en lovendring som understreker dommerens...
Hva er bakgrunnen for innføringen av gebyr ved offentlig fastsettelse og endring av barnebidrag? Hvilket formål har gebyrplikten i barnebidragssaker? Hvordan kan gebyrplikten fungere som et insitament for private avtaler om barnebidrag? Hvilken forskrift gir hjemmel for gebyr ved fastsettelse og endring av barnebidrag? Hva er de viktigste unntakene fra gebyrplikten i barnebidragssaker? Hva er formålet med å gi unntak fra gebyrplikten? Hva er gebyrets størrelse i henhold til gjeldende forskrift? Hvordan kan gebyret bidra til å dekke administrasjonskostnader knyttet til barnebidrag? Hvilke konsekvenser kan det ha å fremsette hyppige endringskrav uten gyldig grunn? Hvordan stimulerer gebyrplikten foreldre til samarbeid om barnebidrag? Hva er hensikten med å sette gebyret tilsvarende ett rettsgebyr? Hvordan påvirker gebyrplikten effektiviteten og brukervennligheten av barnebidragssystemet? Hva er hovedmålet med gebyrplikten ved offentlig fastsettelse og endring av barnebidrag? Hvilke lover og forskrifter regulerer gebyrplikten knyttet til barnebidrag? Hva er formålet med å ha unntaksregler fra gebyrplikten? Hvilken rolle spiller gebyret i å sikre rettferdighet og balanse i barnebidragssaker? Hvordan kan gebyrplikten bidra til å opprettholde et bærekraftig og effektivt barnebidragssystem? Hvorfor er det viktig å ha klare retningslinjer for gebyrplikten i barnebidragssaker? Hvordan påvirker gebyrplikten den generelle forvaltningen av foreldrebidrag? Hvilke fordeler og ulemper er knyttet til gebyrplikten ved offentlig fastsettelse og endring av barnebidrag? Hvordan kan gebyret bidra til å regulere og kontrollere barnebidragssystemet? Hva er de vanligste årsakene til at gebyrplikten kan fravikes i barnebidragssaker? Hva er de langsiktige konsekvensene av å ha gebyrplikt i barnebidragssaker? Hvordan påvirker gebyrplikten foreldrenes ansvarstaking og forpliktelse til å samarbeide om barnets beste? Hvilken betydning har gebyret for den økonomiske byrden knyttet til barnebidrag? Hvordan kan gebyrplikten bidra til å sikre en rettferdig fordeling av kostnadene knyttet til barnebidrag? Hvordan kan foreldre navigere gjennom gebyrplikten i barnebidragssaker på en effektiv måte?
Gebyr i forbindelse med offentlig fastsettelse og endring av barnebidrag
Innføringen av gebyr i forbindelse med offentlig fastsettelse og endring av barnebidrag har sin bakgrunn...
barns rettigheter, FNs Barnekonvensjon, Artikkel 2, diskriminering av barn, beskyttelse av barn, barnerettigheter, barns ikke-diskriminering, barns juridiske rettigheter, rettferdig samfunn, inkludering av barn, barns beskyttelse, barns velferd, FNs konvensjon om barnets rettigheter, beskyttelse av minoriteter, barns like rettigheter, foreldres rettigheter, barneoppdragelse, rettferdig behandling av barn, inkluderende utdanning, barns tro og religion, barns nasjonale opprinnelse, barns etniske opprinnelse, barns funksjonshemming, barns fødselsrettigheter, familieforhold, diskriminering av foreldre, barns kulturelle bakgrunn, respekt for barns rettigheter, rettferdig samfunn for barn, barns trivsel
Artikkel 2 i FNs Barnekonvensjon: Sikring av barns rettigheter og beskyttelse mot diskriminering
Hva innebærer Artikkel 2 i FNs Barnekonvensjon, og hvordan påvirker den barns rettigheter og beskyttelse...
tilsynssamvær, samværsforelder, ansvarlig myndighet, rettslig pålegg, barneloven, rettskraftig dom, juridisk bindende, samværsordning, aktivt initiativ, foreldreansvar, foreldresamarbeid, barnets trivsel, barnets trygghet, tilsynsmyndighet, rettslig prosess, samværsrett, rettslig avgjørelse, foreldrerettigheter, barnets beste, rettskraftig påleggsimplementering.
Tilrettelegging av tilsynssamvær: Foreldrenes ansvar og initiativ
For å kunne iverksette tilsynssamvær, må den av foreldrene som skal ha samværet, ta det nødvendige initiativet...
Hvilke rettigheter har hver av foreldrene i barnefordelingssaker?, Hvordan reguleres barnefordelingssaker i norsk rett?, Hva er prosessen for å reise sak for domstolene i en barnefordelingssak?, Hvor skal en barnefordelingssak normalt reises i henhold til loven?, Hva innebærer begrepet verneting i barnefordelingssaker?, Hva er de prosessuelle kravene ved å reise sak i en barnefordelingssak?, Hvorfor er mekling en viktig del av prosessen i barnefordelingssaker?, Hva er formålet med saksforberedende møter i barnefordelingssaker?, Hvilken rolle kan en sakkyndig ha i en barnefordelingssak?, Hvordan avgjøres en barnefordelingssak ved hovedforhandling?, Hva legges det vekt på ved avgjørelsen av en barnefordelingssak?, Hva skjer hvis partene ikke blir enige i en barnefordelingssak?, Hvordan bidrar retten til å oppnå forlik mellom partene i en barnefordelingssak?, Hva er konsekvensene av å ikke legge ved meklingsattest i stevningen?, Hvordan bidrar mekling til å redusere konfliktnivået i barnefordelingssaker?, Hvor mange saksforberedende møter er vanlig i en barnefordelingssak?, Hvordan kan en midlertidig ordning påvirke utfallet av hovedforhandlingen i en barnefordelingssak?, Hvilken rolle har barnets beste i en barnefordelingssak?, Hvilke prosedyrer følger retten ved hovedforhandlingen i en barnefordelingssak?, Hvordan sikrer man at barnets interesser ivaretas i en barnefordelingssak?, Hvor viktig er samarbeidet mellom partene i en barnefordelingssak?, Hva er formålet med de saksforberedende møtene i barnefordelingssaker?, Hva er forskjellen mellom verneting og rettslig kompetanse i barnefordelingssaker?, Hvordan kan man øke sjansene for en vellykket løsning i en barnefordelingssak?, Hvilke hensyn tas til barnets beste under behandlingen av en barnefordelingssak?, Hva er de vanligste tvistepunktene i barnefordelingssaker?, Hvorfor er det viktig å ha kunnskap om loven i barnefordelingssaker?, Hvordan kan en sakkyndig bidra til å løse konflikter i barnefordelingssaker?, Hvilken betydning har meklingsattesten i en barnefordelingssak?, Hva er de vanligste utfordringene i barnefordelingssaker?, Hvilken rolle spiller stevningen i en barnefordelingssak?, Hva er formålet med å ha forenklede krav til stevning og tilsvar i barnefordelingssaker?, Hvordan påvirker prosessreglene i tvisteloven barnefordelingssaker?, Hvilke rettigheter har barnet i en barnefordelingssak?, Hvorfor er det viktig å søke juridisk rådgivning i barnefordelingssaker?, Hvordan kan man fremme en minnelig løsning i en barnefordelingssak?, Hva skjer dersom partene ikke blir enige om en midlertidig ordning i rettsmøtet?, Hvordan sikrer man at retten tar hensyn til barnets beste i en barnefordelingssak?, Hva er konsekvensene av å ikke legge ved meklingsattesten ved stevningen i en barnefordelingssak?, Hvordan kan man bidra til å redusere konfliktnivået mellom partene i en barnefordelingssak?, Hva er formålet med å ha saksforberedende møter i barnefordelingssaker?
Barnefordelingssaker: Prosedyrer og krav
Når det oppstår uenighet om foreldreansvaret, hvor barnet skal bo fast, eller samværsordninger, kan dette...
samvær med tilsyn, barnelova § 2, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, rettsforlik, barns beste interesse, begrunnelse for tilsynet, samværsavtaler, tidsbegrenset tilsyn, varighet av tilsynet, ansvarlig myndighet, praktisk gjennomføring, barnets behov, foreldrenes situasjon, barnets synspunkter, tilsynsperson, barnets trygghet, samvær med privat tilsyn, barnets velvære, rettsavgjørelse.
Forståelse av retten sin avgjørelse om samvær med tilsyn
Når det gjelder spørsmål om samvær med tilsyn i henhold til barnelova § 2, er det viktig å forstå hvordan...
FNs Barnekonvensjon, Barns Rettigheter, Menneskerettigheter for Barn, Uavhengige Nasjonale Institusjoner, Barnekonvensjonens Implementering, Beskyttelse av Barns Rettigheter, Barnerettighetsorganer, Barns Medvirkning, Barnevennlige Samfunn, Barns Perspektiver, Barn og Lovgivning, Barnerettigheter i Skoler, Barns Sosiale Rettigheter, Barns Kulturelle Rettigheter, Barn og FN, Barnerettighetsaktivisme, Barns Økonomiske Rettigheter, Barnefokusert Forskning, Nasjonale Barneombud, Barns Rett til Utdanning, Barns Helse og Velvære, Barns Rett til Informasjon, Beskytte Barns Rettigheter, Barns Rettigheter og Medier, Implementering av Barnekonvensjonen, Barns Rett til Deltakelse, Barns Juridiske Rettigheter, Barns Rett til Beskyttelse, Barnerettigheter i Praksis, Barnevennlige Politikker, Barns Rettigheter og Samfunn.
Hva er betydningen av FNs Barnekonvensjon for barns rettigheter?
FNs Barnekonvensjon (Barnekonvensjonen) er et viktig dokument som har som mål å beskytte og fremme barns...
Hva er rettsforlik i barnefordelingssaker, Hvordan fungerer foreldreansvar ved rettsforlik, Hva er viktig å vite om samværsavtaler, Hvordan løses konflikter i barnefordelingssaker, Hvilke lover gjelder for barnefordeling, Hva er rettssystemets rolle i barnefordelingssaker, Hvordan utformes juridiske avtaler om barn, Hvordan sikres barnas beste i rettsforlik, Hva er rettsvirkningene av rettsforlik, Hvordan påvirker domstolsprosessen barnefordelingssaker, Hvordan håndteres søksmål om barnefordeling, Hva er forskjellen mellom rettsforlik og utenrettslige avtaler, Hvordan kan foreldre samarbeide om barna etter et rettsforlik, Hva er typiske utfordringer etter inngåelse av rettsforlik, Hvordan sikrer man at rettsforliket tilpasses barnas behov over tid, Hvordan kan man endre et rettsforlik, Hvilke rettigheter har barna i barnefordelingssaker, Hvordan sikrer man at rettsforliket følges, Hvordan avgjøres saksomkostninger etter rettsforlik, Hvordan håndteres konflikter omkring rettsforlik, Hva skjer hvis foreldrene ikke følger rettsforliket, Hvordan håndteres endringer i rettsforliket over tid, Hvordan påvirkes barna av rettsforlik, Hva er de vanligste temaene i rettsforlik om barnefordeling, Hvordan kan man sikre et godt samarbeid etter rettsforlik, Hva er fordelene og ulempene ved rettsforlik, Hvordan kan man forberede seg til rettsforlik, Hvordan kan man sikre barnas trivsel etter rettsforlik, Hvilke rettigheter har foreldrene etter rettsforlik, Hvordan kan man sikre barnas trygghet etter rettsforlik, Hva er vanlige misforståelser om rettsforlik, Hvordan kan man sikre at rettsforliket er balansert og rettferdig, Hva er betydningen av samarbeidende foreldre etter rettsforlik, Hva er hensikten med rettsforlik, Hvordan kan man unngå nye konflikter etter rettsforlik, Hvordan påvirker rettsforliket barnets oppvekst, Hvordan kan man sikre barnas stemme i rettsforliket, Hvordan kan man sikre at rettsforliket er fleksibelt nok, Hvordan kan man sikre at rettsforliket er tydelig og presist formulert, Hva er typiske spørsmål om rettsforlik i barnefordelingssaker, Hvordan kan foreldre sikre at rettsforliket er til barnas beste Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand
Rettsforlik i barnefordelingssaker: En veiledning til foreldre
Rettsforlik, som inngås etter nøye vurdering og diskusjon, kan være en vei til å sikre at barnas behov...
Foreldreansvar
Hva er foreldreansvar?
Foreldreansvar er en fundamental del av det å være forelder og omfatter både rettighetene og pliktene...

Saksbehandlingsregler: Avgjørelse ved dom

meklingsattestTidligere var det mulig at spørsmål om fast bosted, samvær og foreldreansvar kunne avgjøres administrativt av Fylkesmannen. Slik er det ikke i dag. Etter barneloven § 56 skal uenighet mellom partene løses ved dom.

§56. Vilkår for å reise sak
Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret, om kvar barnet skal bu fast eller om samværet, kan kvar av dei reise sak for retten. Andre enn foreldra kan reise sak når vilkåra etter §§ 45 eller 63 er oppfylde.
Eit vilkår for å reise sak etter første stykket er at foreldra kan leggje fram gyldig meklingsattest.

I følge Lucy Smith og Peter Lødrup i sin bok “Barn og Foreldre” (7. utgave side 132) behandler tingrettene årlig mellom 1100 og 1300 barnefordelingssaker. Av disse sakene anslås at ca 10% av dommene ankes videre til lagmannsretten.

Saker etter barneloven kap. 7 er i en særstilling på mange måter. Spesielt er kravet i § 56 om at det skal kunne vises til en gyldig meklingsattest for at man kan reise sak. Dersom partene ikke har en gyldig meklingsattest skal saken avvises. Dette er et ledd i det store fokuset som er på mekling i barnefordelingssaker. At meklingsattesten skal være gyldig betyr at den ikke kan være datert lengre tilbake i tid enn 6 mnd for når stevningen sendes til retten. Gyldighetsperioden for meklingsattesten på seks måneder fremgår av barneloven § 54.

Fokuset på gyldig meklingsattest er med bakgrunn i at retten ønsker at partene skal ha forsøkt mekling før saken ender i retten. Selv etter at saken kommer inn for retten vil det ved flere andledninger igjen bli forsøkt mekling. Det er spesielt med barneloven at både advokatene og dommeren har en plikt til å strekke seg mot forlik hvor dette fremstår rimelig. Altså en plikt til å undersøke mulighetene for dette. Dommerens plikt til forliksforsøk må derimot sies å gå lengre enn partenes advokaters plikt.

På området forlikspress i retten er praksisen forskjellig fra domstol til domstol og fra dommer til dommer. Enkelte dommere legger svært lite press på partene under den visshet av at et forlik inngått under sterkt press sjeldent holder eller fører til bedre klima mellom partene, mens andre dommere legger mye press på partene og opplever dette som sin plikt etter loven. Selv erfarer jeg at flere av tingrettene i Norge beveger seg mot å legge for mye press på partene, med den konsekvens at klienten kommer tilbake til meg som advokat og ønsker en ny prøving av saken da forliket har slått svært uheldig ut. Det er da viktig å være klar over at § 64 i barneloven som åpner for ny prøving av saken, stiller krav til ny momenter av et slikt omfang at det er rimelig med en ny prøving av saken.

Rådet vil derfor være å inngå forlik med varsomhet hvor forlikets innhold er vanskelig å forstå eller å godta, samtidig som det er dommeren eller den sakkyndige som legger størst press på deg. Dersom din egen advokat gir grønt lys er det større grunn til å akseptere forliket da du har engasjert advokaten som din hjelper og veiviser i et system som han/hun er bedre kjent med.