Høringsutkastet til endringer i barneloven presenterer en viktig revisjon av reglene om foreldreansvar, spesielt når det gjelder barnets faste bosted. Den nye bestemmelsen i § 7-1 fastsetter at foreldre som ikke bor sammen, kan avtale at barnet skal ha fast bosted hos begge eller én av dem. Bestemmelsen legger til grunn at barnet kun kan ha fast bosted hos foreldre som har foreldreansvar. Dersom det oppstår uenighet mellom foreldrene, gis retten myndighet til å avgjøre om barnet skal ha fast bosted hos begge eller én av dem.
Dette representerer en endring fra gjeldende § 36, hvor retten kun kunne bestemme at barnet skulle ha fast bosted hos én av foreldrene, med mindre det forelå særskilte grunner for delt bosted. Den foreslåtte bestemmelsen innebærer dermed en harmonisering av foreldrenes mulighet til å avtale delt bosted, samtidig som den gir retten et større handlingsrom i avgjørelser ved uenighet.
Videre er det foreslått en endring i bestemmelsen om avgjørelser som kan tas av den forelderen barnet bor fast hos, regulert i § 7-2. Høringsutkastet presiserer at den forelderen som barnet bor fast hos, kan ta de viktigste avgjørelsene om barnets dagligliv og omsorg, slik som valg av barnehage og fritidsaktiviteter, uten at den andre forelderen kan motsette seg dette. Dette bygger videre på dagens bestemmelse i § 37, som gir lignende fullmakter, men som også åpner for at større avgjørelser, som hvor i landet barnet skal bo, faller inn under den samme myndigheten.
Det foreslåtte høringsutkastet strammer inn på dagens regelverk ved å klargjøre hvilke beslutninger som kan tas ensidig av den forelderen som barnet bor fast hos. Dette skaper en mer forutsigbar rettstilstand og tydeliggjør foreldrenes ansvarsfordeling, samtidig som det gir retten en mer fremtredende rolle i tvistesaker om barnets bosted.
Den nye ordlyden i lovforslaget fremstår som en videreutvikling av eksisterende bestemmelser, hvor man søker å balansere foreldrenes rettigheter med barnets beste som overordnet hensyn. Dette reflekterer en utvikling i lovgivningen hvor fokus i større grad legges på å sikre barnets stabilitet og trygghet, samtidig som foreldrenes likestilte rolle i barnets liv anerkjennes.