Rettsforlik i foreldrekonflikter

Hvordan fungerer rettsforlik i barnefordelingssaker, Hvorfor er foreldre ofte enige om rettsforlik, Hva er viktig å tenke på under saksforberedelsen, Hvilken rolle spiller den sakkyndige i rettsforlik, Hvordan påvirker høyt konfliktnivå rettsforlik, Hva er forskjellen mellom rettsforlik og dom, Hvorfor er enighet viktig for reduksjon av konfliktnivået, Hvordan kan rettsforlik tilpasses individuelle behov, Hvilke faktorer bidrar til et praktisk og fleksibelt rettsforlik, Hvordan avgjøres omkostningsspørsmålet ved rettsforlik, Hva er fordeler og ulemper ved å inngå rettsforlik, Hva skjer hvis partene ikke blir enige om omkostningene, Hvilken rolle spiller retten under saksforberedelsen, Hva er forskjellen mellom midlertidig avtale og rettsforlik, Hvordan kan retten bidra til å oppnå forlik, Hva er konsekvensene av å inngå en utenrettslig avtale, Hvordan sikrer man at et rettsforlik er til barnets beste, Hvilke momenter legges vekt på ved avgjørelsen av omkostninger, Hvilke krav må oppfylles for å reise endringssak etter rettsforlik, Hvordan påvirker barnets stemme rettsforliket, Hva er rettsforlikets betydning for barnets fremtid, Hvordan sikrer man at et rettsforlik er praktisk og klart, Hvorfor er rettsforlik ofte mer detaljerte enn dommer, Hva er formålet med prøveordninger etter barneloven, Hvordan påvirker enighet graden av etterlevelse, Hva er forskjellen mellom rettsforlik og utenrettslig avtale, Hvordan vurderes saksomkostningene ved rettsforlik, Hvordan påvirker høy konflikt foreldresamarbeidet, Hva er forskjellen mellom samarbeidsløsninger og domsslutninger, Hvilken rolle spiller den sakkyndige i prosessen, Hva er fordelen med rettsforlik fremfor dommer, Hvordan sikrer man at et rettsforlik er rettferdig, Hvilke hensyn tas til barnets beste ved rettsforlik, Hva er formålet med rettsforlik i barnefordelingssaker, Hvordan kan rettsforlik bidra til å stanse konflikter, Hvorfor er det viktig å ha klare retningslinjer i rettsforlik, Hvordan påvirker rettsforlik foreldrenes atferdsmønster, Hva er betydningen av legitimitet i rettsforlik, Hvordan kan rettsforlik bidra til å redusere behovet for endringssak, Hva er betydningen av balansert forliksprosess, Hvordan påvirker rettsforlikets utforming etterlevelsen

Ideen bak et rettsforlik er å gi foreldre muligheten til å komme til enighet om barnets fremtidige omsorgsordninger uten behov for en formell dom fra retten. Dette kan være spesielt gunstig for å redusere konfliktnivået mellom partene og legge til rette for et bedre foreldresamarbeid på lang sikt.

Under forberedelsene til saken og under selve rettsmøtet blir fordelene ved å inngå enighet ofte fremhevet av retten. Dette inkluderer muligheten til å skreddersy avtalen til barnets behov, for eksempel når det gjelder samværsordninger, ferieavtaler og tilpasninger til foreldrenes arbeidstid.

Det er likevel viktig at et rettsforlik er enkelt og praktisk, og ikke bidrar til å eskalere konflikten mellom partene. Når saken har nådd rettslig behandling, er det vanligvis høy grad av konflikt mellom foreldrene. Derfor bør rettsforliket være tydelig og klart formulert, med spesifikke avtaler om henting, bringing og samværstider.

Et rettsforlik i barnefordelingssaker bør primært regulere foreldreansvar, bosted og samvær. Det er viktig å unngå å pålegge partene for mange plikter om atferd og kommunikasjon, da dette ofte kan føre til nye konflikter i fremtiden.

Det er også viktig å merke seg at enighet mellom foreldrene normalt anses å være til barnets beste, og derfor vil et rettsforlik som partene er enige om, vanligvis bli godkjent av retten. Når barnet er gammelt nok til å uttrykke sine synspunkter, skal barnet også bli informert om utfallet av saken, enten det er gjennom et rettsforlik eller en dom.

Ved inngåelse av et rettsforlik må retten sikre at avtalen nøyaktig angir hva partene er enige om, og at den ikke strider mot barnets beste eller offentlige hensyn. Dersom partene ikke klarer å bli enige om fordelingen av omkostninger, kan retten fatte en beslutning basert på skjønn.

Alt i alt kan et vellykket rettsforlik være en effektiv måte å løse barnefordelingssaker på, som gir foreldrene muligheten til å ta kontroll over barnets fremtid på en konstruktiv og samarbeidsorientert måte.

Veivalg i saksbehandlingen av foreldretvister

Veivalg i saksbehandlingen av foreldretvister, foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

I behandlingen av foreldretvister står den ansvarlige dommeren overfor avgjørende veivalg som har direkte innvirkning på både prosess og utfall. Når stevning og tilsvar er mottatt, er det dommerens ansvar å vurdere den mest hensiktsmessige tilnærmingen til saken, alltid med barnets beste i sentrum, i henhold til barneloven § 48. Dette innebærer også en forsvarlig opplysning av saken, som definert i tvisteloven §§ 11-4 og 21-3 annet ledd.

Saksforberedende rettsmøte: Dommeren må vurdere om saken er egnet for mekling. Dette er spesielt relevant i saker som antas å kunne løses gjennom dialog og forhandlinger. Ifølge Prop. 85 L (2012-2013) krever dette en grundig vurdering av sakens egnethet for en slik tilnærming.

Rettsmøte for midlertidig kjennelse: I noen tilfeller kan det være nødvendig å behandle en begjæring om midlertidig kjennelse i et eget rettsmøte. Dette er ikke et saksforberedende møte, men et supplement til sakens dokumenter for å gi retten et bedre grunnlag for avgjørelse, i tråd med tvisteloven § 11-1 andre ledd.

Beramming av hovedforhandling: I andre tilfeller kan det være hensiktsmessig å gå direkte til hovedforhandling. Dette kan være tilfelle der saken er kompleks eller det foreligger presserende forhold som krever umiddelbar oppmerksomhet.

    Flere ganger gjennom saksforløpet: Veivalget i foreldretvister er ikke en engangsbeslutning. Gjennom sakens forløp må dommeren kontinuerlig vurdere og eventuelt revidere sin tilnærming for å sikre en forsvarlig behandling til barnets beste. Dette innebærer å holde saken forsvarlig opplyst og sørge for nødvendig framdrift.

    Rettens ansvar: Det er dommerens ansvar å gjøre disse vurderingene og ta beslutninger som reflekterer barnets beste i alle stadier av saksbehandlingen. Dette ansvaret innebærer også en vurdering av partenes og advokatenes forberedelser og behov, samt tilpasninger som kan kreves gjennom prosessens gang.

    Dommerens habilitet i foreldretvister etter barneloven

    dommerens habilitet, barneloven, domstolloven § 108, ugildhet for dommere, meklingsarbeid, nøytralitet i retten, rettspraksis, juridisk teori, habilitetsvurdering, hovedforhandling, foreldretvister, rettssikkerhet, sakkyndige roller, partsopplevd habilitet, dommerbytte, tvisteloven § 8-7, rettsmekling, objektivitet i retten, dommer og sakkyndig, rettens objektivitet, partenes syn på habilitet.

    I saker etter barneloven kapittel 7 anvendes de generelle reglene om ugildhet for dommere som er fastsatt i domstolloven kapittel 6. Spesielt relevant er domstolloven § 108, som omhandler situasjoner hvor særegne omstendigheter kan svekke tilliten til en dommers uhildethet. Dette gjelder spesielt når en part krever at dommeren skal vike sete på grunn av slike omstendigheter.

    Rettspraksis og juridisk teori tyder på at det kreves en del for at en dommer skal anses som inhabil gjennom handlinger knyttet til meklingsarbeid. Imidlertid fører en mer aktiv og målrettet rolle for dommeren i fremdrift og avtaleløsninger til et økt behov for bevissthet om nøytralitet og balansert tilnærming. Dommerens faktiske og opplevde habilitet og nøytralitet bør derfor reflekteres over.

    Når det gjelder overgangen fra mekling/saksforberedende møter til hovedforhandling, har det siden 2004 vært antatt at dommerbytte normalt ikke er nødvendig. Domstolloven § 108s utvikling i rettspraksis de siste tiårene viser imidlertid en tendens til at det skal mindre til for å konstatere inhabilitet, med økt vekt på partenes og offentlighetens oppfatning.

    I Borgarting lagmannsretts sak LB-2010-111233 ble en tingrettsdommer kjent inhabil på grunn av utformingen av begrunnelsen i en midlertidig avgjørelse. Dette underbygger viktigheten av dommerens objektivitet og nøytralitet i alle faser av saksbehandlingen.

    Camilla Bernts artikkel i Tidsskriftet FAB nr. 3, 2014, drøfter behovet for dommerbytte ved overgang fra mekling til hovedforhandling i foreldretvister. Argumentet er at samspillet mellom dommer og sakkyndig kan tilsi et behov for en regel om dommerbytte, lik den som finnes i tvisteloven § 8-7 om rettsmekling.

    Avgjørelsen om habilitet etter domstolloven § 108 annet ledd krever en samlet vurdering. Viktige momenter inkluderer dommerens opptreden og uttalelser, i hvilken grad dommeren har uttrykt sitt eget syn på saken, og samarbeidet med den sakkyndige. Partenes syn er også relevant.

    Praksisen vedrørende rutinemessig dommerbytte er variabel. Avgjørelsen må veie tillit til prosessen mot behovet for et robust resultat. Barnets beste er sentralt i denne vurderingen og kan i noen tilfeller tilsi at samme dommer fortsetter, for eksempel om dommeren har snakket med barnet. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på hovedforhandlingsprinsippet.

    Forberedende møter i henhold til barneloven § 61 første ledd nr. 1

    Hva er formålet med forberedende møter i henhold til barneloven § 61 første ledd nr. 1? Når kan det være hensiktsmessig å unngå et forberedende møte? Hva bør vurderes når det gjelder involvering av en sakkyndig i forberedende møter? Hvordan kan dommeren og den sakkyndige samarbeide under forberedende møter? Hvilken informasjon bør partene motta i innkallingen til et forberedende møte? barneloven § 61, forberedende møter, barnefordelingssaker, mekling, sakkyndige, tvistepunkter, hovedforhandling, prosessfullmektiger, avgjørelsesgrunnlag, saksbehandling, konfliktløsning, barnets interesser, møteplikt, tvistemålsloven.

    Barneloven § 61 første ledd nr. 1 oppfordrer til bruk av forberedende møter i barnefordelingssaker. Hensikten med disse møtene er å klarlegge tvistepunkter mellom partene, drøfte videre behandling av saken og eventuelt mekle mellom partene.

    I noen tilfeller, basert på sakens karakter eller partenes forhold, kan det antas at et forberedende møte ikke vil være hensiktsmessig for å forberede avgjørelsesgrunnlaget eller for mekling. I slike tilfeller er det ofte bedre å beramme en hovedforhandling så raskt som mulig, særlig hvis prosessfullmektigene indikerer at et forberedende møte kan være forgjeves eller negativt for foreldrene og/eller barnet.

    En viktig vurdering i denne sammenhengen er behovet for å involvere en sakkyndig i det forberedende møtet. Beslutningen om hvem som skal være sakkyndig, deres habilitet og omfanget av deres arbeid, inkludert samtaler med foreldrene og/eller barnet eller hjemmebesøk, skal tas etter at partene har fått mulighet til å uttale seg.

    Dommerens rolle i disse møtene er å bestemme hvordan oppgavefordelingen mellom ham/henne og den sakkyndige skal være. Dommeren kan enten mekle mellom partene selv med råd fra den sakkyndige, eller overlate meklingen til den sakkyndige. Dommeren kan også bruke den sakkyndige til å gi råd om valg av tiltak etter § 61 første ledd, basert på informasjon som kommer fram i det forberedende møtet.

    Formålet med å involvere sakkyndige tidligere i prosessen er å bidra til at konflikten mellom foreldrene kan løses ved en avtale, og fokuset kan flyttes fra konflikten til barnets interesser. Innkalling til forberedende møte bør skje så snart stevningen er mottatt, og tidspunktet for møtet vil avhenge av flere faktorer, inkludert om en sakkyndig skal involveres og utføre undersøkelser før møtet.

    Antallet forberedende møter vil variere basert på sakens behov. Hvis partene skal prøve ut en avtale, kan det være fornuftig å beramme et forberedende møte etter prøveperioden.

    Barneloven § 59: Grunnprinsipper for Saksbehandlingen

    barneloven, saksbehandling, barnefordeling, rettssikkerhet, § 59, mekling, dommer, prioritering, barns beste, forsvarlig beslutningsgrunnlag, rask behandling, konfliktløsning, sakkyndig utredning, hovedforhandling, rettsforlik, barnets interesser, rettigheter, familierett, foreldrekonflikter, barnelovens prinsipper, juridisk prosess, barnets rettigheter, tidsfrister, meklingsplikt, rettsforlik.

    Barneloven § 59 første ledd har som mål å sikre barns rettssikkerhet ved å påskynde saksbehandlingen i barnefordelingssaker og lignende saker. I dette innlegget vil vi utforske de grunnleggende prinsippene for saksbehandlingen i henhold til denne bestemmelsen og hvordan den er utformet for å ivareta barns beste.

    Hovedformålet med § 59 er å prioritere saksbehandlingen av saker som involverer barn. Dette gjøres for å sikre at barnets rettigheter og interesser blir ivaretatt på best mulig måte. Prioriteringen gjelder gjennom hele saksprosessen og for alle aktørene involvert.

    En viktig del av § 59 er kravet om rask behandling. Dette innebærer at saken må starte så snart den er mottatt, og den skal ikke ligge ubehandlet uten gyldig grunn. Loven gir også eksempler på når kravet om rask behandling skal gjelde, som for eksempel fastsettelse av tidspunkt for hovedforhandling.

    Unntak for forsvarlig beslutningsgrunnlag

    Selv om det er et krav om rask behandling, gir loven også rom for unntak. Dersom en sak trenger mer tid for å samle et forsvarlig beslutningsgrunnlag, for eksempel ved behov for ytterligere bevis eller grundigere sakkyndig utredning, skal ikke saksbehandlingstiden forkortes. Hensynet til å prøve ut ulike løsninger kan også tilsi at en sak tar lengre tid.

    Meklingsplikten

    I saker etter barneloven har dommeren en meklingsplikt. Dette kan utføres av dommeren selv eller andre som er oppnevnt. Meklingen er en viktig del av saksbehandlingen, og loven oppfordrer dommeren til å vurdere ulike måter å løse konflikten på, inkludert mekling med eller uten sakkyndig bistand.

    Dommeren må nøye vurdere om saken egner seg for en forliksløsning, og om meklingen vil være til barnets beste. I tilfeller der vold, mishandling eller rusmisbruk er aktuelle temaer, eller hvor partene har alvorlige personlighetsavvik, kan det være hensiktsmessig å velge tradisjonell saksbehandling med hovedforhandling og eventuell sakkyndig utredning.

    Sakkyndig utredning etter barneloven § 61 første ledd nr. 3

    Sakkyndig utredning etter barneloven § 61 første ledd nr. 3

    I en foreldretvistsak etter barneloven og tvisteloven er det viktig at saken blir godt opplyst slik at domstolen kan treffe forsvarlige avgjørelser til barnets beste. Partene i en foreldretvistsak har ikke fri rådighet, og domstolen er ikke bundet av partenes påstander, grunnlag og beviser. Domstolen har et særskilt ansvar for å sørge for at saken er forsvarlig opplyst og kan kreve andre og flere bevis dersom det er nødvendig.

    Domstolen kan oppnevne en sakkyndig, etter begjæring fra en part eller av eget tiltak, når det er nødvendig for å få et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag. En sakkyndig utredning vil bidra til sakens opplysning og være en del av domstolens beslutningsgrunnlag.

    I barneloven § 61 første ledd nr. 3 står det at domstolen bør oppnevne sakkyndig “der det trengs” til å uttale seg om ett eller flere av spørsmålene saken reiser. Det er presisert at domstolen kan oppnevne sakkyndig i saker der det er satt frem påstander om vold, overgrep, rus eller psykisk lidelse og saken ikke er tilstrekkelig opplyst på annen måte.

    Domstolen kan beslutte å oppnevne en sakkyndig på ethvert tidspunkt under saken, også etter at hovedforhandlingen har begynt. Domstolen er ikke bundet av den sakkyndiges vurderinger, og det er opp til domstolen å avgjøre hvilken vekt som skal tillegges en sakkyndigrapport.

    Partene kan også på eget initiativ engasjere en sakkyndig og føre den sakkyndige som vitne. Da gjelder ikke tvistelovens regler om når det kan oppnevnes sakkyndig, og domstolen har ingen innflytelse på hvem som velges.

    Oppnevning av en sakkyndig er ofte aktuelt i saker som omhandler barnefordeling, samvær og omsorgssituasjoner der barnet kan være utsatt for overgrep eller annen form for vold eller mishandling. En sakkyndig vil kunne bidra til å belyse saken på en annen måte enn hva partene og deres representanter kan gjøre.

    Det er viktig å merke seg at en sakkyndigutredning kan ta lang tid, og at det kan være kostbart å engasjere en sakkyndig. Domstolen vil normalt legge vekt på en sakkyndigrapport dersom den er utarbeidet i samsvar med anerkjente faglige standarder.

    Muligheten for å avsi dom i farskapssak uten hovedforhandling

    Muligheten for å avsi dom i farskapssak uten hovedforhandling

    Barneloven § 25 omhandler muligheten for å avsi dom i farskapssak uten hovedforhandling, og det er et viktig aspekt av norsk familierett som kan påvirke mange menneskers liv. Denne paragrafen gir retten mulighet til å avsi dom basert på DNA-tester, uten at det er nødvendig med en hovedforhandling.

    Farskapssaker kan være følelsesladde og utfordrende for alle involverte parter. I noen tilfeller er det ikke nødvendig med en hovedforhandling for å fastslå farskapet til et barn. Dette kan være tilfellet når DNA-testen enten viser at en mann er far til barnet, eller at det er klart at han ikke kan være far til barnet. Dersom partene er enige, kan også retten gi frifinnelsesdom for alle menn som er involvert i saken.

    Hovedhensikten med § 25 i barneloven er å sikre at avgjørelser om farskap blir tatt på en rettferdig og pålitelig måte, og at partene i saken blir gitt anledning til å uttale seg om forholdene rundt farskapet. Det er også viktig å merke seg at beslutningen om å avsi dom uten hovedforhandling kun kan tas etter en grundig og tilstrekkelig gransking av blodprøver og forklaringer fra partene og vitner.

    Det er også verdt å påpeke at denne bestemmelsen i barneloven ikke bryter med EMK artikkel 8, FNs Barnekonvensjon artikkel 3 eller Grunnloven §§ 102 og 104. Dette skyldes at det er en forutsetning at alle rettslige avgjørelser i farskapssaker må være i tråd med disse lovbestemmelsene.

    Det er også verdt å merke seg at selv om farskap kan fastslås på grunnlag av pater est-regelen, betyr ikke dette at farskapet nødvendigvis må opprettholdes dersom det senere viser seg å være uriktig. Retten til å kjenne sin biologiske far er en grunnleggende rettighet, og det er derfor viktig at alle farskapssaker blir behandlet på en nøye og rettferdig måte, uansett hvilken metode som brukes for å fastslå farskapet.

    Gjentatte søksmål: Når bør hovedforhandling berammes eller mekling innledes?

    Gjentatte søksmål: Når bør hovedforhandling berammes eller mekling innledes?

    Når det kommer til gjentatte søksmål, er det viktig at dommeren tar en grundig vurdering av hva som vil være den beste fremgangsmåten videre. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig å innlede mekling mellom partene, mens i andre tilfeller kan det være nødvendig å beramme hovedforhandling straks.

    En avgjørelse kan også tas uten hovedforhandling dersom det ikke foreligger “særlege grunnar” som taler for å endre tidligere dom eller rettsforlik. Dette kan gjøres gjennom en dom som kun går ut på å opprettholde den gjeldende avgjørelsen. Det er viktig å merke seg at barn som skal høres etter sin alder, må også høres i slike saker.

    Det er en hovedregel at dom uten hovedforhandling kun kan omfatte det spørsmålet som allerede er avgjort. Likevel kan forenklet domsbehandling etter barneloven § 63 tredje ledd kombineres med forenklet domsbehandling etter tvisteloven § 9-8, for krav som det er klart ikke kan gis medhold.

    Det er også viktig å være oppmerksom på muligheten for å nekte fri sakførsel eller tilkjenne sakskostnader dersom en part gjentatte ganger reiser søksmål som ikke fører fram. Derfor anbefales det å utvise varsomhet med å innvilge fri sakførsel før sak reises, spesielt i tilfeller med gjentatte søksmål eller endringssaker.

    Det er viktig å være klar over alle mulighetene som finnes og å bruke planmøter til å avklare hva som vil være den beste fremgangsmåten videre. Det er kun på denne måten man kan sikre at man tar en vurdering som både er rettferdig og effektiv. 

    Er den norske barneloven i strid med EØS?, Hva sier EU om den norske barneloven?, Kan norske foreldre flytte med barn til utlandet uten samtykke?, Hvorfor mener EU-kommisjonen at barneloven er EØS-stridig?, Hva betyr EFTA-domstolens vurdering av barneloven?, Hvordan påvirker EØS-reglene norsk barnelov?, Hva er barnets beste i saker om flytting til utlandet?, Kan foreldre flytte fritt innenlands men ikke utenlands med barn?, Hvorfor kreves samtykke for flytting med barn til utlandet?, Hva er § 40 i barneloven?, Kan norske myndigheter endre barneloven på grunn av EØS?, Hvordan balanseres barnets beste og foreldres frihet til å flytte?, Er flytting med barn mellom EØS-land fri for begrensninger?, Hvorfor er det forskjell på flytting innenlands og utenlands?, Hvordan påvirker en flytting barns rett til samvær med begge foreldre?, Hvilke rettigheter har foreldre ved flytting til et annet EØS-land?, Hvordan vurderer EFTA-domstolen barnets beste i flyttesaker?, Kan en forelder nekte flytting med barn til utlandet?, Hva er ESA sitt syn på norsk barnelov og EØS?, Hvordan håndheves barneloven ved flytting til andre EØS-land?, Er det lovlig å flytte med barn til et annet land uten samtykke?, Hva sier EØS-retten om foreldreansvar og flytting?, Hvorfor støtter Island og Ungarn den norske barneloven?, Er norsk barnelov inkonsekvent ifølge EU-kommisjonen?, Må barneloven endres hvis EFTA-domstolen dømmer den EØS-stridig?, Hvordan påvirker EØS flytting med barn mellom medlemsland?, Kan foreldre flytte til Sverige med barn uten samtykke?, Hva skjer hvis en forelder flytter uten samtykke fra den andre?, Hvordan beskytter barneloven barns interesser ved flytting?, Må Norge endre barneloven på grunn av EØS-avtalen?, Hva er konsekvensene av EFTA-domstolens avgjørelse?, Hvilke hensyn veier tyngst i barnelovens § 40?, Er det forskjell på flytting til Danmark og Finnmark med barn?, Hva sier Grunnloven om barnets beste ved flytting?, Hvordan påvirker flytting barns stabilitet og samvær?, Kan barn flytte mellom EØS-land uten foreldres samtykke?, Hvorfor er flytting innenlands friere enn til utlandet?, Hva betyr barnelovens § 40 for foreldrerettigheter?, Er barnelovens krav om samtykke forholdsmessig?, Hvordan harmoniseres norsk lov med EØS-rett for barn?, Hvem avgjør flytting med barn til utlandet i Norge?, Kan foreldreansvar overkjøres ved internasjonal flytting?, Hva skjer hvis barn flytter til utlandet uten godkjenning?, Hvordan vurderes foreldrenes frihet til å flytte i EØS?, Hvordan påvirker EØS barneloven ved internasjonale flyttinger?, Kan foreldre flytte mellom EØS-land uten norske regler?, Er norsk barnelov utdatert på grunn av EØS-krav?, Hva skjer hvis norsk barnelov blir ansett EØS-stridig?, Hvorfor reises sak om norsk barnelov til EFTA-domstolen?, Hvordan håndheves barnets beste ved internasjonale flyttinger?
    Er den norske barneloven EØS-stridig? En utfordring mellom foreldrerettigheter og fri bevegelighet
    Norge står overfor en prinsipielt viktig juridisk diskusjon om barneloven og dens forhold til EØS-retten....
    hva er høyesteretts dom om farskap og jurisdiksjon, hva betyr høyesteretts dom for tidligere juridisk far, kan en tidligere juridisk far kreve samvær, hva er barneloven § 82, hva skjer når et barn flytter til utlandet under en foreldretvist, hva er Haagkonvensjonen 1996, har norske domstoler jurisdiksjon når barnet flytter ut av landet, hva innebærer EMK artikkel 8 i foreldretvister, hvordan påvirker en farskapssak foreldrerettigheter, kan en far miste foreldrerettigheter etter en farskapstest, hvordan påvirker flytting til utlandet foreldreansvar, har norske domstoler myndighet etter barnet flytter til utlandet, hva sier domstolloven § 34 om jurisdiksjon, kan en ikke-biologisk far ha rett til samvær, hvordan avgjør Høyesterett foreldretvister med utenlandske aspekter, hva skjer med foreldreansvar når barnet flytter til utlandet, hva er betydningen av vanlig bosted i barneloven, kan norsk domstol behandle foreldretvister når barnet bor i utlandet, hva sier høyesteretts flertall om jurisdiksjon, hva mener mindretallet i Høyesterett om jurisdiksjon i utlandssaker, kan samværsrett gis basert på EMK artikkel 8, hvordan påvirker internasjonal barnerett norske domstoler, hva sier barneloven om samværsrett for tidligere far, når gjelder Haagkonvensjonen 1996, kan en dom fra norsk rett håndheves i utlandet, hva er reglene for flytting med barn etter samlivsbrudd, hva er barnets beste i saker om utenlandsflytting, kan norske domstoler stoppe flytting til utlandet, hva er vilkårene for å miste foreldrerettigheter, kan en far kreve foreldreansvar etter tap av farskap, har en tidligere far rett til samvær i utlandet, hvilke rettigheter har en far hvis barnet flytter til utlandet, hvordan påvirker internasjonale konvensjoner foreldretvister, hva sier menneskerettsloven om foreldrerettigheter, hva er det juridiske grunnlaget for foreldreansvar, hvordan påvirker barnebortføring jurisdiksjon, hva betyr samværsrett i internasjonale foreldretvister, hvordan behandles foreldretvister når barnet bor utenlands, kan en norsk domstol avsi dom når barnet bor i Guatemala, hva skjer med foreldreansvar hvis barnet flytter utenlands, hva er konsekvensene av Haagkonvensjonen for norske domstoler, kan en tidligere far få foreldreansvar etter tap av biologisk farskap, hvordan påvirker flytting til utlandet en pågående foreldretvist, kan en far kreve del i foreldreansvaret etter at barnet flytter, hvordan fungerer jurisdiksjon i barnerettssaker, hva er prosedyrene for å fastsette samvær etter barnet flytter til utlandet, kan et barn flytte til utlandet uten den andre forelderens samtykke, hva sier norsk lov om foreldretvister med internasjonale elementer.
    Høyesteretts dom om farskap og jurisdiksjon i utenlandssaker
    Høyesteretts dom HR-2022-847-A fra 27. april 2022 er en prinsipiell avgjørelse som klargjør juridiske...
    Hva er den nye barneloven?, Hva er NOU 2020:14?, Hva innebærer barnets beste i lovverket?, Hvilke rettigheter har barn til omsorg i Norge?, Hvordan beskytter den nye barneloven barn mot vold?, Hvilken rolle har foreldrene ifølge NOU 2020:14?, Hva er § 1-3 i den nye barneloven?, Hvordan sikrer den nye barneloven barns utvikling?, Hva sier norsk lov om barns rett til omsorg?, Er NOU 2020:14 vedtatt som lov?, Hva betyr NOU 2020:14 for foreldre?, Hvordan påvirker ny barnelov barns sikkerhet?, Hva er hovedpunktene i NOU 2020:14?, Hvordan reflekterer barneloven menneskerettigheter?, Hvorfor er omsorgsprinsippet viktig i barneloven?, Hvilke endringer er foreslått i barneloven?, Hvilke lover beskytter barn mot vold i Norge?, Hvordan sikrer norsk barnelov barns utvikling?, Hva er hovedformålet med ny barnelov?, Hvilke plikter har foreldre ifølge ny barnelov?, Hva sier ny barnelov om barns rettigheter?, Hvordan påvirker barneloven barns hverdag?, Er vold mot barn forbudt i barneloven?, Hvilke straffer gis for vold mot barn i Norge?, Hvordan påvirker ny barnelov foreldres ansvar?, Hva sier NOU 2020:14 om barns rettigheter?, Hva er omsorgsprinsippet i barneloven?, Hvordan er barns utvikling sikret i ny barnelov?, Hva betyr vern mot vold i barneloven?, Hva sier norsk barnelov om barns trygghet?, Hvilke plikter har foreldre etter ny barnelov?, Hva innebærer barnelovens omsorgsrett?, Hva er forskjellen på ny og gammel barnelov?, Hva betyr NOU i norsk lovgivning?, Hvem utarbeidet NOU 2020:14?, Hvordan fungerer barneloven i Norge?, Hva sier NOU om barns menneskerettigheter?, Er det lovfestet at barn har rett til omsorg?, Hvordan reguleres vold mot barn i norsk lov?, Hva betyr barnets beste i norsk rett?, Hvem påvirkes av den nye barneloven?, Hva betyr paragraf 1-3 i barneloven?, Hva er innholdet i NOU 2020:14?, Hvorfor ble ny barnelov foreslått?, Hvordan beskytter barneloven barn mot vold?, Hva sier barneloven om barns utviklingsbehov?, Hvordan påvirker barneloven barnets hverdag?, Hvilke prinsipper er i ny barnelov?, Hva betyr omsorgsretten i barneloven?, Hva sier ny barnelov om foreldres ansvar?, Hvordan virker NOU 2020:14 på barns rettigheter?
    NOU 2020:14 - § 1-3 Barnets Rett til Omsorg, Utvikling og Vern mot Vold
    Norges offentlige utredning NOU 2020:14 presenterer et nytt forslag til barnelov, utarbeidet av et utvalg...
    Hva er barneloven § 85a?, Hva sier barneloven § 85a om opplysninger fra Folkeregisteret?, Hvordan fungerer innhenting av opplysninger etter barneloven § 85a?, Hvem kan få opplysninger fra Folkeregisteret etter barneloven?, Hva innebærer taushetsplikten i barneloven § 85a?, Når kan Folkeregisteret dele opplysninger etter barneloven?, Hvem har tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret i barnelovssaker?, Hva er formålet med barneloven § 85a?, Hvilke opplysninger kan hentes fra Folkeregisteret etter barneloven?, Hvordan påvirker taushetsplikten innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret?, Hva sier Prop. 86 LS (2017-2018) om barneloven § 85a?, Hvorfor ble barneloven § 85a innført?, Kan myndigheter innhente opplysninger fra Folkeregisteret etter barneloven?, Hvem kan kreve informasjon fra Folkeregisteret etter barneloven § 85a?, Hva betyr unntak fra taushetsplikt i barneloven § 85a?, Hvordan fungerer kapittel 10 i barneloven?, Hvem regulerer innhenting av opplysninger etter barneloven?, Når er det nødvendig å innhente opplysninger fra Folkeregisteret i barnesaker?, Hvordan sikrer barneloven § 85a riktig saksbehandling?, Hva er den rettslige hjemmelen for å innhente opplysninger fra Folkeregisteret?, Hvilke myndigheter kan bruke barneloven § 85a?, Når kan Folkeregisteret dele opplysninger uten hinder av taushetsplikt?, Hvilke opplysninger er nødvendige etter barneloven § 85a?, Kan Folkeregisteret dele opplysninger i barnebidragssaker?, Hvordan fungerer innhenting av informasjon i barnesaker?, Hva er Prop. 86 LS (2017-2018) om barneloven?, Hva er unntakene fra taushetsplikten i barneloven § 85a?, Hvordan hjelper barneloven § 85a myndighetene med å behandle saker?, Når trådte barneloven § 85a i kraft?, Hvordan sikrer § 85a riktig avgjørelse i barnesaker?, Hvilken rolle spiller Folkeregisteret i barnesaker?, Hva er nyheten i barneloven § 85a?, Hvordan påvirker barneloven § 85a saksbehandlingen?, Hvorfor er det viktig med oppdaterte opplysninger fra Folkeregisteret i barnesaker?, Hva er taushetspliktens unntak i barneloven § 85a?, Hvilke myndigheter kan be om opplysninger fra Folkeregisteret etter barneloven?, Hvordan regulerer kapittel 10 i barneloven innhenting av opplysninger?, Hvordan håndterer barneloven § 85a personvern?, Hvilke opplysninger fra Folkeregisteret er relevante i barnefordelingssaker?, Hva sier lovforarbeidene om innhenting av opplysninger etter barneloven?, Hvordan påvirker barneloven § 85a domstolenes arbeid?, Kan NAV innhente opplysninger etter barneloven § 85a?, Hva er Folkeregisterets rolle i saker om foreldreansvar?, Hvordan kan opplysninger fra Folkeregisteret brukes i barnelovssaker?, Hvilke saker er dekket av barneloven § 85a?, Hva er kravene for å innhente opplysninger fra Folkeregisteret i barnesaker?, Hva sier loven om Folkeregisterets taushetsplikt i barnelovssaker?, Hvorfor er det viktig med en hjemmel for innhenting av opplysninger i barneloven?, Hva er hovedformålet med § 85a i barneloven?, Hvordan hjelper Folkeregisteret i saker om barnebidrag?
    Barneloven § 85a: Innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret
    Barneloven § 85a er en ny bestemmelse som ble innført for å regulere innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret...
    Hva er forskriften om gebyr for barnebidrag?, Hvordan fungerer gebyrordningen for barnebidrag?, Når må man betale gebyr for barnebidrag?, Hva er gebyret for fastsettelse av barnebidrag?, Hvordan fastsettes gebyret for barnebidrag?, Hvem må betale gebyr for barnebidrag?, Kan man få fritak fra gebyr for barnebidrag?, Hva er reglene for gebyrfritak ved barnebidrag?, Hva skjer hvis jeg ikke kan betale gebyr for barnebidrag?, Hvordan klager man på gebyr for barnebidrag?, Hva er unntakene fra gebyr for barnebidrag?, Kan man klage på bidragsfogdens vedtak om gebyr?, Hvor mye koster et gebyr for barnebidrag?, Hva er rettsgebyret for barnebidrag?, Når ilegges gebyr i barnebidragssaker?, Hvem krever inn gebyr for barnebidrag?, Hva er bidragsfogdens rolle i fastsettelse av barnebidrag?, Kan bidragsfogden frafalle gebyr for barnebidrag?, Hvordan beregnes gebyr for endring av barnebidrag?, Hva er gebyr ved offentlig fastsettelse av barnebidrag?, Hvem innkrever gebyr for barnebidrag?, Hva er forskriften om gebyr ved endring av barnebidrag?, Når kan gebyret for barnebidrag frafalles?, Hva er gebyrfritak for barnebidrag ved internasjonale avtaler?, Hvordan fungerer bidragsforskott og gebyr?, Kan jeg få dekket gebyr for barnebidrag i bidragsforskottet?, Hva er reglene for innkreving av barnebidrag gebyr?, Hvem betaler gebyr ved offentlig fastsettelse av barnebidrag?, Hva er unntakene for gebyr etter barnelova?, Når må begge parter betale gebyr i barnebidragssaker?, Hvordan fastsettes gebyr i saker med flere barn?, Kan man få fritak for gebyr hvis man har dårlig økonomi?, Hva er forskjellen på gebyr og bidragsforskott?, Hva skjer hvis jeg ikke betaler gebyr for barnebidrag?, Kan bidragsfogden endre gebyret for barnebidrag?, Hva er innkrevingssentralens rolle i barnebidrag gebyr?, Hvordan påvirker barnebidragsgjeld gebyrinnkreving?, Hvem fastsetter størrelsen på gebyret for barnebidrag?, Hvordan kan jeg søke fritak fra gebyr for barnebidrag?, Hva skjer ved delinnbetaling av barnebidrag og gebyr?, Hvilken lov regulerer gebyr for barnebidrag?, Hvordan fungerer forskrift om gebyr for barnebidrag?, Kan jeg klage på innkreving av gebyr for barnebidrag?, Hva er gebyr for barnebidrag i Norge?, Hvordan påvirker gebyret fastsettelsen av barnebidrag?, Hvem kan be om endring av barnebidrag gebyr?, Når trer gebyr for barnebidrag i kraft?, Hva skjer ved endring av barnebidrag og gebyr?, Hvilke gebyrregler gjelder for bidragspliktige i Norge?, Hvordan fungerer rettsgebyr for barnebidrag?
    Forskrift om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag
    Forskriften om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag ble vedtatt av Barne- og familiedepartementet...
    Hva er forskriften om godtgjøring etter barnelova § 61?, Hvordan fungerer godtgjøring etter barnelova § 61?, Hvem kan få godtgjøring etter barnelova?, Hvordan fastsettes salæret etter barnelova § 61?, Hva dekker forskriften om godtgjøring etter barnelova?, Hvem bestemmer godtgjøring i barnefordelingssaker?, Kan en mekler få godtgjøring etter barnelova?, Hvordan fungerer salærordningen i barnelova?, Hva er reisegodtgjøring etter barnelova § 61?, Hvem betaler godtgjøring til sakkyndige i barnefordelingssaker?, Hva dekker barnelova § 61 første ledd?, Hvem kan kreve salær etter barnelova?, Hvilke tjenester dekkes av forskriften om godtgjøring?, Hva er timesatsen for sakkyndige etter barnelova?, Hvordan beregnes godtgjøring for meklere etter barnelova?, Hva er godtgjøringsordningen for representanter for barn?, Hvordan fungerer salær etter barnelova ved oppnevnelse av sakkyndige?, Hva er reglene for godtgjøring av meklere etter barnelova?, Kan man kreve tapt arbeidsfortjeneste etter barnelova § 61?, Hvordan fungerer forskrift om salær fra det offentlige i barnelova?, Hvilken rolle har Justisdepartementet i godtgjøring etter barnelova?, Hvordan fastsetter retten salær etter barnelova?, Kan en advokat få godtgjøring etter barnelova § 61?, Hva er kravene til å få reisegodtgjøring etter barnelova?, Hvordan blir representanter for barn betalt etter barnelova?, Hva sier barnelova om godtgjøring i barnefordelingssaker?, Hvilke regler gjelder for godtgjøring av sakkyndige etter barnelova?, Hvordan fastsettes godtgjøring for meklere i barnefordelingssaker?, Hva er forskriften om salær fra det offentlige til advokater?, Hva er forskriftens regler for godtgjøring i barnefordelingssaker?, Hvem får godtgjøring for tjenester i barnefordelingssaker?, Hvordan fungerer salæret for meklere etter barnelova?, Hva er reglene for godtgjøring til andre oppnevnt i barnefordelingssaker?, Hvordan fungerer godtgjøringssystemet i barnelova?, Hva er retningslinjene for salær etter barnelova?, Hvilke tjenester er omfattet av godtgjøringsordningen i barnelova?, Hvordan sikres godtgjøring til sakkyndige etter barnelova?, Hva er forskriftens bestemmelser om salær i barnefordelingssaker?, Hvordan får man godtgjøring som sakkyndig i barnelova?, Hvordan reguleres reisegodtgjøring i barnelova?, Kan en oppnevnt mekler få godtgjøring etter barnelova?, Hvilke krav må oppfylles for godtgjøring etter barnelova?, Hvem får salær i barnefordelingssaker etter barnelova?, Hvordan fastsettes reisegodtgjøring etter barnelova?, Hva er forskriftens bestemmelser om godtgjøring for meklere?, Hvordan fungerer godtgjøring for advokater etter barnelova?, Hvilken rolle har domstolene i fastsettelsen av salær etter barnelova?, Hva er forskriften om godtgjøring til meklere i barnefordelingssaker?, Hvordan beregnes salær for tjenester etter barnelova?, Hvordan får man reisegodtgjøring som oppnevnt person etter barnelova?, Hvilke roller dekkes av forskriften om godtgjøring etter barnelova?
    Forskrift om godtgjørelse til andre som gjør tjeneste etter barnelova § 61 første ledd
    Forskrift om godtgjøring til andre som utfører tjeneste etter barnelova § 61 første ledd ble fastsatt...
    Hva er Haagkonvensjonen 1996?, Hvordan fungerer Haagkonvensjonen 1996?, Hva regulerer Haagkonvensjonen om beskyttelse av barn?, Hvilke stater omfattes av Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen foreldreansvar?, Hva betyr det at en stat er barnets vanlige bosted?, Kan en annen stat treffe midlertidige tiltak for barn?, Hva skjer hvis et barn flytter til en annen konvensjonsstat?, Hvordan overføres en barnevernssak til en annen stat?, Hvordan anerkjennes en rettslig avgjørelse om barn i utlandet?, Hva innebærer beskyttelsestiltak for barn?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen vergemål?, Hvordan samarbeider stater om barnevernssaker?, Hvordan fungerer anerkjennelse av rettslige avgjørelser om barn?, Hvordan skjer gjennomføringen av beskyttelsestiltak?, Hva er midlertidige beskyttelsestiltak for barn?, Når kan en stat treffe hastetiltak for barn?, Hvordan håndteres foreldreansvar i utlandet?, Hva skjer med samvær når et barn flytter til utlandet?, Hvordan påvirker konvensjonen vergemål mellom land?, Hvordan håndteres barns formue etter Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen fast bosted for barn?, Hva betyr det at en sak kan overføres til en annen stat?, Hvordan sikres barnets beste i internasjonale saker?, Hvordan fungerer samarbeid mellom konvensjonsstater?, Hva er hovedformålet med Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker konvensjonen norsk barnerett?, Hvordan gjelder foreldremyndighet i flere land?, Hvordan gjelder samvær etter Haagkonvensjonen?, Hva gjør barneverntjenesten ved flytting til utlandet?, Hvordan får barnevernet informasjon fra utlandet?, Hva skjer med barn som flytter til en annen konvensjonsstat?, Hvordan sikrer Haagkonvensjonen barnets rettigheter?, Hva er vilkårene for å overføre en barnevernssak?, Hva innebærer fullbyrdelse av rettslige avgjørelser om barn?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen norsk barnevern?, Hva er formålet med informasjonsutveksling mellom stater?, Hvordan fungerer samarbeid om vergemål?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen foreldreansvar i Norge?, Hva er hovedprinsippene i Haagkonvensjonen?, Hvordan håndteres foreldreansvar ved flytting?, Hvilke beskyttelsestiltak gjelder for barn i utlandet?, Hva skjer når et barn flytter over landegrenser?, Hvordan sikres kontinuitet i beskyttelsestiltak for barn?, Hva skjer hvis et barn har sterkere tilknytning til en annen stat?, Hvordan fungerer vergemål over landegrenser?, Hva skjer med rettslige avgjørelser når barnet flytter?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen barns rettigheter i utlandet?, Hvordan håndteres barnefordeling internasjonalt?
    Internasjonalt samarbeid om foreldreansvar og barnevern
    Haagkonvensjonen av 1996 regulerer beskyttelsestiltak for barn og fastsetter hvordan stater skal håndtere...
    Hva er Haagkonvensjonen 1996?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen norske barnevernssaker?, Hva gjør Bufdir som norsk sentralmyndighet for Haagkonvensjonen?, Hvordan fungerer samarbeid mellom stater under Haagkonvensjonen?, Hva betyr Haagkonvensjonen for internasjonale foreldretvister?, Hvordan håndterer norske domstoler saker under Haagkonvensjonen?, Hva innebærer ratifisering av Haagkonvensjonen i Norge?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen barnevernets arbeid?, Hvordan anerkjennes utenlandske avgjørelser under Haagkonvensjonen?, Hvordan fungerer jurisdiksjon under Haagkonvensjonen?, Hvilken rolle spiller fylkesnemnda i internasjonale barnevernssaker?, Hvordan beskytter Haagkonvensjonen barn med tilknytning til flere land?, Hva gjør Haagkonvensjonen for barnets beste?, Hvordan samarbeider Norge med andre land i barnevernsaker?, Hva er fullbyrdelse av dommer under Haagkonvensjonen?, Hvordan håndterer norske myndigheter internasjonale barnevernssaker?, Hva er lovvalgsreglene under Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen norsk barnerett?, Hva er sentrale prinsipper i Haagkonvensjonen?, Hvordan fungerer anerkjennelse av dommer mellom land under Haagkonvensjonen?, Hvilke rettigheter gir Haagkonvensjonen barn i internasjonale konflikter?, Hva betyr Haagkonvensjonen for internasjonale foreldre som bor i Norge?, Hvordan sikres barnets beste under Haagkonvensjonen?, Hvordan bidrar Haagkonvensjonen til internasjonalt samarbeid?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen jurisdiksjon i barnevernssaker?, Hva er Bufdirs rolle i internasjonale foreldrekonflikter?, Hvordan løses barnevernssaker med tilknytning til flere stater?, Hva skjer når en sak har tilknytning til flere land under Haagkonvensjonen?, Hva betyr Haagkonvensjonen for norske barnevernsvedtak?, Hvordan sikrer Haagkonvensjonen at barnets rettigheter ivaretas?, Hvordan håndteres foreldretvister med internasjonale elementer i Norge?, Hva er de viktigste reglene i Haagkonvensjonen?, Hvordan håndterer fylkesnemnda internasjonale barnevernssaker?, Hva er forskjellen på nasjonale og internasjonale barnevernssaker?, Hvordan kan Haagkonvensjonen løse grenseoverskridende barnevernssaker?, Hvordan styrker Haagkonvensjonen barns rettigheter internasjonalt?, Hvilke verktøy gir Haagkonvensjonen norske myndigheter?, Hva innebærer samarbeid mellom stater under Haagkonvensjonen?, Hvordan fungerer lovvalg i internasjonale barnevernssaker?, Hva er barnets beste under Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen barneloven?, Hva gjør sentralmyndigheten i Bufdir i internasjonale saker?, Hvordan håndteres barnevernsprosedyrer under Haagkonvensjonen?, Hva innebærer anerkjennelse av utenlandske avgjørelser i Norge?, Hvordan implementeres Haagkonvensjonen i norsk rett?, Hva betyr fullbyrdelse av barnevernsvedtak i utlandet?, Hvordan sikres beskyttelse av barn under Haagkonvensjonen?, Hvordan håndteres barnevernssaker i flere land samtidig?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen barnevernstiltak i utlandet?, Hvilke saker omfattes av Haagkonvensjonen 1996?
    Haagkonvensjonen av 1996
    Haagkonvensjonen av 1996 trådte i kraft i Norge 1. juli 2016, etter at den ble ratifisert og implementert...
    Hva er gratis skolefritidsordning?, Hvem har rett til gratis SFO?, Hvor mange timer er gratis i SFO?, Hva er reglene for gratis SFO i ferier?, Kan kommunen kreve betaling for kost i SFO?, Hva sier opplæringsforskriften om gratis SFO?, Hvordan fungerer gratis SFO for elever på 1. til 3. trinn?, Hvilke elever får gratis SFO?, Kan kommunen fordele de tolv gratis timene i SFO på flere dager?, Hva sier opplæringsforskriften § 2-2 om skolefritidsordningen?, Hvem betaler for kost i skolefritidsordningen?, Hva er SFO for elever med særlege behov?, Er SFO gratis for elever med spesielle behov?, Hvordan får man gratis SFO for 5. til 7. trinn?, Hva sier § 2-3 om gratis SFO for elever med spesielle behov?, Kan kommunen kreve betaling for SFO i ferier?, Hvordan søker man om redusert betaling for SFO?, Hva er kriteriene for redusert foreldrebetaling i SFO?, Hvordan fungerer redusert foreldrebetaling på grunn av lav inntekt?, Hvor mye kan man betale for SFO ved lav inntekt?, Hva sier opplæringsforskriften om redusert foreldrebetaling?, Hva er maksimal foreldrebetaling for SFO?, Hvordan beregnes foreldrebetaling for SFO basert på inntekt?, Kan foreldre med lav inntekt få redusert SFO-betaling?, Hvem har rett til redusert foreldrebetaling i SFO?, Hva menes med husholdning i opplæringsforskriften?, Hvordan beregnes husholdningsinntekt for SFO?, Hva skjer hvis foreldrene bor hver for seg?, Hvordan søker man om gratis SFO?, Hva skjer hvis inntekten endrer seg i løpet av året?, Kan man søke om redusert foreldrebetaling ved midlertidig lav inntekt?, Hvem vurderer søknader om redusert betaling i SFO?, Hvordan behandler kommunen søknader om redusert foreldrebetaling?, Hva gjør kommunen hvis skattestyresmaktene ikke har opplysninger?, Hvilke dokumenter må leveres ved søknad om redusert betaling?, Når gjelder vedtak om redusert betaling for SFO?, Hva er automatisk saksbehandling i SFO-saker?, Hvordan fungerer saksbehandling for SFO-betaling?, Hvem kan få gratis skolefritidsordning på 1. til 3. trinn?, Hva er vilkårene for gratis SFO på 5. til 7. trinn?, Kan kommunen kreve egenbetaling for mat i SFO?, Hvilke elever har rett på gratis SFO i Norge?, Hvordan beregnes foreldrebetaling i SFO for ulike husholdninger?, Hva er kravene for gratis SFO i grunnskolen?, Hvordan reguleres gratis SFO i opplæringsforskriften?, Hvor finner jeg informasjon om gratis SFO?, Hva er reglene for betaling i SFO?, Kan elever med spesielle behov få gratis SFO?
    Tilbud om gratis SFO eller redusert betaling
    Kommunens plikter vedrørende skolefritidsordning (SFO) er regulert gjennom flere bestemmelser i opplæringsforskriften....
    Hva sier opplæringsloven om samisk opplæring?, Hva er rettighetene til samiske elever i grunnskolen?, Hvordan fungerer opplæringsloven § 3-2?, Hva innebærer opplæringsloven § 3-4?, Kan samiske elever få opplæring i samisk?, Hvilken læreplan følger samiske elever?, Hva er Kunnskapsløftet – samisk?, Hva er rettighetene for tegnspråklige elever i skolen?, Kan tegnspråklige elever velge læreplan?, Hva er forskjellen mellom opplæring i og på samisk?, Hvordan påvirker opplæringsloven opplæring på tegnspråk?, Kan samiske elever få opplæring i andre fag på samisk?, Hvordan fungerer opplæring i norsk tegnspråk?, Hva sier opplæringsforskriften om samisk opplæring?, Kan elever velge tegnspråkopplæring i musikk?, Hvordan tilpasses opplæringen for tegnspråklige elever?, Hva innebærer retten til opplæring på tegnspråk?, Er det obligatorisk å følge læreplanen i norsk tegnspråk?, Hva er læreplanen i norsk for elever med tegnspråk?, Kan elever få engelsk undervisning på tegnspråk?, Hvordan får samiske elever tilpasset opplæring?, Hvilke fag kan undervises på tegnspråk?, Hva sier opplæringsforskriften om opplæring for minoritetsspråk?, Hvordan fungerer utvidet timetall for tegnspråklige elever?, Kan samiske elever velge å ikke få opplæring på samisk?, Er opplæringen i norsk tegnspråk obligatorisk?, Kan tegnspråkelever velge engelsk på tegnspråk?, Hva er drama og rytmikk for elever med tegnspråk?, Hva sier opplæringsloven om tilpasset undervisning for samiske elever?, Hvordan fungerer opplæring for elever med samisk som morsmål?, Kan elever få tilpasset opplæring i tegnspråk i videregående skole?, Hva er forskjellen mellom opplæring i norsk og norsk tegnspråk?, Kan samiske elever få opplæring i musikk på samisk?, Hvordan påvirker Kunnskapsløftet samiske elever?, Hvem har rett til opplæring i norsk tegnspråk?, Hva sier opplæringsloven om kulturell identitet i skolen?, Kan tegnspråklige elever velge hvilke fag de får på tegnspråk?, Hvordan påvirker læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk undervisningen?, Kan tegnspråklige elever velge å kun få opplæring i norsk tegnspråk?, Hva er rettighetene til elever med tegnspråk i engelsk?, Hvordan fungerer spesialundervisning for tegnspråklige elever?, Kan samiske elever velge bort opplæring i samisk?, Hvordan påvirker læreplanene for tegnspråklige elever deres utdanning?, Hva sier opplæringsforskriften om læreplaner for samiske elever?, Er det krav om utvidet timetall for tegnspråklige elever?, Hva er de viktigste rettighetene for samiske elever i skolen?, Hvordan fungerer tilpasning av opplæring for tegnspråklige elever?, Kan elever med norsk tegnspråk få tilpasset undervisning i videregående?, Hva sier opplæringsforskriften om opplæring i norsk tegnspråk? opplæringsloven § 3-2, opplæringsloven § 3-4, samisk opplæring, norsk tegnspråk opplæring, rett til samisk opplæring, læreplan Kunnskapsløftet – samisk, læreplan for tegnspråklige elever, samiske elever skole, tegnspråklige elever skole, opplæring på samisk, opplæring på tegnspråk, spesialtilpasset undervisning, minoritetsspråk i skolen, rett til tilpasset opplæring, tegnspråk i grunnskolen, samisk undervisning, opplæring for tegnspråklige, opplæring for samiske elever, læreplan i samisk, læreplan i norsk tegnspråk, tilpasset opplæring samiske elever, norsk for tegnspråklige, engelsk for tegnspråklige, samisk grunnskoleopplæring, norsk tegnspråk skole, utdanning for samiske elever, utdanning for tegnspråklige elever, spesialundervisning i tegnspråk, kulturell identitet samisk, tegnspråk opplæringsrett.
    Opplæring for samiske og tegnspråklige elever
    Opplæring for samiske og tegnspråklige elever er regulert gjennom spesifikke bestemmelser i opplæringsloven,...

    Hva skjer på det andre saksforberedende møtet?

    Hva skjer på det andre saksforberedende møtet?

    Det andre saksforberedende rettsmøtet i en sak etter barneloven er et steg i å finne en løsning som ivaretar barnets beste i en konflikt mellom foreldre eller andre omsorgspersoner. Dette møtet blir vanligvis avholdt etter en prøveperiode hvor partene har forsøkt en avtale om foreldreansvar, samvær eller bosted for barnet.

    Slike rettsmøter kan gjennomføres noe ulikt fra domstol til domstol, men i hovedsak er det meningen at de skal gjennomføres slik:

    Før selve rettsmøtet begynner, møter den sakkyndige normalt 15 minutter før for å orientere dommeren om eventuelle kontakter med partene og den sakkyndiges arbeid i prøveperioden. Dommeren og den sakkyndige planlegger hva som bør være i fokus, og hva det er viktig å få belyst under møtet.

    Når selve rettsmøtet begynner, vil dommeren innlede med å evaluere avtalen som ble inngått under prøveperioden. Partene gis deretter ordet til å forklare hvordan det har gått siden forrige rettsmøte, og det kan være lurt å la saksøkte starte denne gangen. Prosessfullmektigene får også anledning til å stille spørsmål til partene.

    Deretter vil den sakkyndige orientere om arbeidet som har blitt utført siden forrige møte, og hvilke opplysninger som er innhentet, og eventuelt hvilke vurderinger dette gir grunnlag for å foreta. Partene og prosessfullmektigene får også anledning til å stille spørsmål til den sakkyndige.

    Det er viktig å få fram eventuelle positive erfaringer eller progresjon i saken som det kan bygges videre på. Etter at partene og den sakkyndige har uttalt seg om situasjonen siden forrige rettsmøte, blir det anbefalt å rette fokus mot løsninger som kan være aktuelle på kort og/eller lang sikt. Dette inkluderer også om det er aktuelt å utvide eller endre den ordningen som har fungert i prøveperioden.

    Hvis det er hensiktsmessig og partene ønsker det, kan retten beramme et nytt rettsmøte med en prøveperiode på 2-4 måneder, eller en annen tidsramme som er tilpasset den konkrete saken. Hvis dommeren anser at det ikke er utsikt til at videre mekling kan føre fram, vil det bli vurdert å beramme hovedforhandling etter det andre saksforberedende rettsmøtet. 

    Er den norske barneloven i strid med EØS?, Hva sier EU om den norske barneloven?, Kan norske foreldre flytte med barn til utlandet uten samtykke?, Hvorfor mener EU-kommisjonen at barneloven er EØS-stridig?, Hva betyr EFTA-domstolens vurdering av barneloven?, Hvordan påvirker EØS-reglene norsk barnelov?, Hva er barnets beste i saker om flytting til utlandet?, Kan foreldre flytte fritt innenlands men ikke utenlands med barn?, Hvorfor kreves samtykke for flytting med barn til utlandet?, Hva er § 40 i barneloven?, Kan norske myndigheter endre barneloven på grunn av EØS?, Hvordan balanseres barnets beste og foreldres frihet til å flytte?, Er flytting med barn mellom EØS-land fri for begrensninger?, Hvorfor er det forskjell på flytting innenlands og utenlands?, Hvordan påvirker en flytting barns rett til samvær med begge foreldre?, Hvilke rettigheter har foreldre ved flytting til et annet EØS-land?, Hvordan vurderer EFTA-domstolen barnets beste i flyttesaker?, Kan en forelder nekte flytting med barn til utlandet?, Hva er ESA sitt syn på norsk barnelov og EØS?, Hvordan håndheves barneloven ved flytting til andre EØS-land?, Er det lovlig å flytte med barn til et annet land uten samtykke?, Hva sier EØS-retten om foreldreansvar og flytting?, Hvorfor støtter Island og Ungarn den norske barneloven?, Er norsk barnelov inkonsekvent ifølge EU-kommisjonen?, Må barneloven endres hvis EFTA-domstolen dømmer den EØS-stridig?, Hvordan påvirker EØS flytting med barn mellom medlemsland?, Kan foreldre flytte til Sverige med barn uten samtykke?, Hva skjer hvis en forelder flytter uten samtykke fra den andre?, Hvordan beskytter barneloven barns interesser ved flytting?, Må Norge endre barneloven på grunn av EØS-avtalen?, Hva er konsekvensene av EFTA-domstolens avgjørelse?, Hvilke hensyn veier tyngst i barnelovens § 40?, Er det forskjell på flytting til Danmark og Finnmark med barn?, Hva sier Grunnloven om barnets beste ved flytting?, Hvordan påvirker flytting barns stabilitet og samvær?, Kan barn flytte mellom EØS-land uten foreldres samtykke?, Hvorfor er flytting innenlands friere enn til utlandet?, Hva betyr barnelovens § 40 for foreldrerettigheter?, Er barnelovens krav om samtykke forholdsmessig?, Hvordan harmoniseres norsk lov med EØS-rett for barn?, Hvem avgjør flytting med barn til utlandet i Norge?, Kan foreldreansvar overkjøres ved internasjonal flytting?, Hva skjer hvis barn flytter til utlandet uten godkjenning?, Hvordan vurderes foreldrenes frihet til å flytte i EØS?, Hvordan påvirker EØS barneloven ved internasjonale flyttinger?, Kan foreldre flytte mellom EØS-land uten norske regler?, Er norsk barnelov utdatert på grunn av EØS-krav?, Hva skjer hvis norsk barnelov blir ansett EØS-stridig?, Hvorfor reises sak om norsk barnelov til EFTA-domstolen?, Hvordan håndheves barnets beste ved internasjonale flyttinger?
    Er den norske barneloven EØS-stridig? En utfordring mellom foreldrerettigheter og fri bevegelighet
    Norge står overfor en prinsipielt viktig juridisk diskusjon om barneloven og dens forhold til EØS-retten....
    hva er høyesteretts dom om farskap og jurisdiksjon, hva betyr høyesteretts dom for tidligere juridisk far, kan en tidligere juridisk far kreve samvær, hva er barneloven § 82, hva skjer når et barn flytter til utlandet under en foreldretvist, hva er Haagkonvensjonen 1996, har norske domstoler jurisdiksjon når barnet flytter ut av landet, hva innebærer EMK artikkel 8 i foreldretvister, hvordan påvirker en farskapssak foreldrerettigheter, kan en far miste foreldrerettigheter etter en farskapstest, hvordan påvirker flytting til utlandet foreldreansvar, har norske domstoler myndighet etter barnet flytter til utlandet, hva sier domstolloven § 34 om jurisdiksjon, kan en ikke-biologisk far ha rett til samvær, hvordan avgjør Høyesterett foreldretvister med utenlandske aspekter, hva skjer med foreldreansvar når barnet flytter til utlandet, hva er betydningen av vanlig bosted i barneloven, kan norsk domstol behandle foreldretvister når barnet bor i utlandet, hva sier høyesteretts flertall om jurisdiksjon, hva mener mindretallet i Høyesterett om jurisdiksjon i utlandssaker, kan samværsrett gis basert på EMK artikkel 8, hvordan påvirker internasjonal barnerett norske domstoler, hva sier barneloven om samværsrett for tidligere far, når gjelder Haagkonvensjonen 1996, kan en dom fra norsk rett håndheves i utlandet, hva er reglene for flytting med barn etter samlivsbrudd, hva er barnets beste i saker om utenlandsflytting, kan norske domstoler stoppe flytting til utlandet, hva er vilkårene for å miste foreldrerettigheter, kan en far kreve foreldreansvar etter tap av farskap, har en tidligere far rett til samvær i utlandet, hvilke rettigheter har en far hvis barnet flytter til utlandet, hvordan påvirker internasjonale konvensjoner foreldretvister, hva sier menneskerettsloven om foreldrerettigheter, hva er det juridiske grunnlaget for foreldreansvar, hvordan påvirker barnebortføring jurisdiksjon, hva betyr samværsrett i internasjonale foreldretvister, hvordan behandles foreldretvister når barnet bor utenlands, kan en norsk domstol avsi dom når barnet bor i Guatemala, hva skjer med foreldreansvar hvis barnet flytter utenlands, hva er konsekvensene av Haagkonvensjonen for norske domstoler, kan en tidligere far få foreldreansvar etter tap av biologisk farskap, hvordan påvirker flytting til utlandet en pågående foreldretvist, kan en far kreve del i foreldreansvaret etter at barnet flytter, hvordan fungerer jurisdiksjon i barnerettssaker, hva er prosedyrene for å fastsette samvær etter barnet flytter til utlandet, kan et barn flytte til utlandet uten den andre forelderens samtykke, hva sier norsk lov om foreldretvister med internasjonale elementer.
    Høyesteretts dom om farskap og jurisdiksjon i utenlandssaker
    Høyesteretts dom HR-2022-847-A fra 27. april 2022 er en prinsipiell avgjørelse som klargjør juridiske...
    Hva er den nye barneloven?, Hva er NOU 2020:14?, Hva innebærer barnets beste i lovverket?, Hvilke rettigheter har barn til omsorg i Norge?, Hvordan beskytter den nye barneloven barn mot vold?, Hvilken rolle har foreldrene ifølge NOU 2020:14?, Hva er § 1-3 i den nye barneloven?, Hvordan sikrer den nye barneloven barns utvikling?, Hva sier norsk lov om barns rett til omsorg?, Er NOU 2020:14 vedtatt som lov?, Hva betyr NOU 2020:14 for foreldre?, Hvordan påvirker ny barnelov barns sikkerhet?, Hva er hovedpunktene i NOU 2020:14?, Hvordan reflekterer barneloven menneskerettigheter?, Hvorfor er omsorgsprinsippet viktig i barneloven?, Hvilke endringer er foreslått i barneloven?, Hvilke lover beskytter barn mot vold i Norge?, Hvordan sikrer norsk barnelov barns utvikling?, Hva er hovedformålet med ny barnelov?, Hvilke plikter har foreldre ifølge ny barnelov?, Hva sier ny barnelov om barns rettigheter?, Hvordan påvirker barneloven barns hverdag?, Er vold mot barn forbudt i barneloven?, Hvilke straffer gis for vold mot barn i Norge?, Hvordan påvirker ny barnelov foreldres ansvar?, Hva sier NOU 2020:14 om barns rettigheter?, Hva er omsorgsprinsippet i barneloven?, Hvordan er barns utvikling sikret i ny barnelov?, Hva betyr vern mot vold i barneloven?, Hva sier norsk barnelov om barns trygghet?, Hvilke plikter har foreldre etter ny barnelov?, Hva innebærer barnelovens omsorgsrett?, Hva er forskjellen på ny og gammel barnelov?, Hva betyr NOU i norsk lovgivning?, Hvem utarbeidet NOU 2020:14?, Hvordan fungerer barneloven i Norge?, Hva sier NOU om barns menneskerettigheter?, Er det lovfestet at barn har rett til omsorg?, Hvordan reguleres vold mot barn i norsk lov?, Hva betyr barnets beste i norsk rett?, Hvem påvirkes av den nye barneloven?, Hva betyr paragraf 1-3 i barneloven?, Hva er innholdet i NOU 2020:14?, Hvorfor ble ny barnelov foreslått?, Hvordan beskytter barneloven barn mot vold?, Hva sier barneloven om barns utviklingsbehov?, Hvordan påvirker barneloven barnets hverdag?, Hvilke prinsipper er i ny barnelov?, Hva betyr omsorgsretten i barneloven?, Hva sier ny barnelov om foreldres ansvar?, Hvordan virker NOU 2020:14 på barns rettigheter?
    NOU 2020:14 - § 1-3 Barnets Rett til Omsorg, Utvikling og Vern mot Vold
    Norges offentlige utredning NOU 2020:14 presenterer et nytt forslag til barnelov, utarbeidet av et utvalg...
    Hva er barneloven § 85a?, Hva sier barneloven § 85a om opplysninger fra Folkeregisteret?, Hvordan fungerer innhenting av opplysninger etter barneloven § 85a?, Hvem kan få opplysninger fra Folkeregisteret etter barneloven?, Hva innebærer taushetsplikten i barneloven § 85a?, Når kan Folkeregisteret dele opplysninger etter barneloven?, Hvem har tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret i barnelovssaker?, Hva er formålet med barneloven § 85a?, Hvilke opplysninger kan hentes fra Folkeregisteret etter barneloven?, Hvordan påvirker taushetsplikten innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret?, Hva sier Prop. 86 LS (2017-2018) om barneloven § 85a?, Hvorfor ble barneloven § 85a innført?, Kan myndigheter innhente opplysninger fra Folkeregisteret etter barneloven?, Hvem kan kreve informasjon fra Folkeregisteret etter barneloven § 85a?, Hva betyr unntak fra taushetsplikt i barneloven § 85a?, Hvordan fungerer kapittel 10 i barneloven?, Hvem regulerer innhenting av opplysninger etter barneloven?, Når er det nødvendig å innhente opplysninger fra Folkeregisteret i barnesaker?, Hvordan sikrer barneloven § 85a riktig saksbehandling?, Hva er den rettslige hjemmelen for å innhente opplysninger fra Folkeregisteret?, Hvilke myndigheter kan bruke barneloven § 85a?, Når kan Folkeregisteret dele opplysninger uten hinder av taushetsplikt?, Hvilke opplysninger er nødvendige etter barneloven § 85a?, Kan Folkeregisteret dele opplysninger i barnebidragssaker?, Hvordan fungerer innhenting av informasjon i barnesaker?, Hva er Prop. 86 LS (2017-2018) om barneloven?, Hva er unntakene fra taushetsplikten i barneloven § 85a?, Hvordan hjelper barneloven § 85a myndighetene med å behandle saker?, Når trådte barneloven § 85a i kraft?, Hvordan sikrer § 85a riktig avgjørelse i barnesaker?, Hvilken rolle spiller Folkeregisteret i barnesaker?, Hva er nyheten i barneloven § 85a?, Hvordan påvirker barneloven § 85a saksbehandlingen?, Hvorfor er det viktig med oppdaterte opplysninger fra Folkeregisteret i barnesaker?, Hva er taushetspliktens unntak i barneloven § 85a?, Hvilke myndigheter kan be om opplysninger fra Folkeregisteret etter barneloven?, Hvordan regulerer kapittel 10 i barneloven innhenting av opplysninger?, Hvordan håndterer barneloven § 85a personvern?, Hvilke opplysninger fra Folkeregisteret er relevante i barnefordelingssaker?, Hva sier lovforarbeidene om innhenting av opplysninger etter barneloven?, Hvordan påvirker barneloven § 85a domstolenes arbeid?, Kan NAV innhente opplysninger etter barneloven § 85a?, Hva er Folkeregisterets rolle i saker om foreldreansvar?, Hvordan kan opplysninger fra Folkeregisteret brukes i barnelovssaker?, Hvilke saker er dekket av barneloven § 85a?, Hva er kravene for å innhente opplysninger fra Folkeregisteret i barnesaker?, Hva sier loven om Folkeregisterets taushetsplikt i barnelovssaker?, Hvorfor er det viktig med en hjemmel for innhenting av opplysninger i barneloven?, Hva er hovedformålet med § 85a i barneloven?, Hvordan hjelper Folkeregisteret i saker om barnebidrag?
    Barneloven § 85a: Innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret
    Barneloven § 85a er en ny bestemmelse som ble innført for å regulere innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret...
    Hva er forskriften om gebyr for barnebidrag?, Hvordan fungerer gebyrordningen for barnebidrag?, Når må man betale gebyr for barnebidrag?, Hva er gebyret for fastsettelse av barnebidrag?, Hvordan fastsettes gebyret for barnebidrag?, Hvem må betale gebyr for barnebidrag?, Kan man få fritak fra gebyr for barnebidrag?, Hva er reglene for gebyrfritak ved barnebidrag?, Hva skjer hvis jeg ikke kan betale gebyr for barnebidrag?, Hvordan klager man på gebyr for barnebidrag?, Hva er unntakene fra gebyr for barnebidrag?, Kan man klage på bidragsfogdens vedtak om gebyr?, Hvor mye koster et gebyr for barnebidrag?, Hva er rettsgebyret for barnebidrag?, Når ilegges gebyr i barnebidragssaker?, Hvem krever inn gebyr for barnebidrag?, Hva er bidragsfogdens rolle i fastsettelse av barnebidrag?, Kan bidragsfogden frafalle gebyr for barnebidrag?, Hvordan beregnes gebyr for endring av barnebidrag?, Hva er gebyr ved offentlig fastsettelse av barnebidrag?, Hvem innkrever gebyr for barnebidrag?, Hva er forskriften om gebyr ved endring av barnebidrag?, Når kan gebyret for barnebidrag frafalles?, Hva er gebyrfritak for barnebidrag ved internasjonale avtaler?, Hvordan fungerer bidragsforskott og gebyr?, Kan jeg få dekket gebyr for barnebidrag i bidragsforskottet?, Hva er reglene for innkreving av barnebidrag gebyr?, Hvem betaler gebyr ved offentlig fastsettelse av barnebidrag?, Hva er unntakene for gebyr etter barnelova?, Når må begge parter betale gebyr i barnebidragssaker?, Hvordan fastsettes gebyr i saker med flere barn?, Kan man få fritak for gebyr hvis man har dårlig økonomi?, Hva er forskjellen på gebyr og bidragsforskott?, Hva skjer hvis jeg ikke betaler gebyr for barnebidrag?, Kan bidragsfogden endre gebyret for barnebidrag?, Hva er innkrevingssentralens rolle i barnebidrag gebyr?, Hvordan påvirker barnebidragsgjeld gebyrinnkreving?, Hvem fastsetter størrelsen på gebyret for barnebidrag?, Hvordan kan jeg søke fritak fra gebyr for barnebidrag?, Hva skjer ved delinnbetaling av barnebidrag og gebyr?, Hvilken lov regulerer gebyr for barnebidrag?, Hvordan fungerer forskrift om gebyr for barnebidrag?, Kan jeg klage på innkreving av gebyr for barnebidrag?, Hva er gebyr for barnebidrag i Norge?, Hvordan påvirker gebyret fastsettelsen av barnebidrag?, Hvem kan be om endring av barnebidrag gebyr?, Når trer gebyr for barnebidrag i kraft?, Hva skjer ved endring av barnebidrag og gebyr?, Hvilke gebyrregler gjelder for bidragspliktige i Norge?, Hvordan fungerer rettsgebyr for barnebidrag?
    Forskrift om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag
    Forskriften om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag ble vedtatt av Barne- og familiedepartementet...
    Hva er forskriften om godtgjøring etter barnelova § 61?, Hvordan fungerer godtgjøring etter barnelova § 61?, Hvem kan få godtgjøring etter barnelova?, Hvordan fastsettes salæret etter barnelova § 61?, Hva dekker forskriften om godtgjøring etter barnelova?, Hvem bestemmer godtgjøring i barnefordelingssaker?, Kan en mekler få godtgjøring etter barnelova?, Hvordan fungerer salærordningen i barnelova?, Hva er reisegodtgjøring etter barnelova § 61?, Hvem betaler godtgjøring til sakkyndige i barnefordelingssaker?, Hva dekker barnelova § 61 første ledd?, Hvem kan kreve salær etter barnelova?, Hvilke tjenester dekkes av forskriften om godtgjøring?, Hva er timesatsen for sakkyndige etter barnelova?, Hvordan beregnes godtgjøring for meklere etter barnelova?, Hva er godtgjøringsordningen for representanter for barn?, Hvordan fungerer salær etter barnelova ved oppnevnelse av sakkyndige?, Hva er reglene for godtgjøring av meklere etter barnelova?, Kan man kreve tapt arbeidsfortjeneste etter barnelova § 61?, Hvordan fungerer forskrift om salær fra det offentlige i barnelova?, Hvilken rolle har Justisdepartementet i godtgjøring etter barnelova?, Hvordan fastsetter retten salær etter barnelova?, Kan en advokat få godtgjøring etter barnelova § 61?, Hva er kravene til å få reisegodtgjøring etter barnelova?, Hvordan blir representanter for barn betalt etter barnelova?, Hva sier barnelova om godtgjøring i barnefordelingssaker?, Hvilke regler gjelder for godtgjøring av sakkyndige etter barnelova?, Hvordan fastsettes godtgjøring for meklere i barnefordelingssaker?, Hva er forskriften om salær fra det offentlige til advokater?, Hva er forskriftens regler for godtgjøring i barnefordelingssaker?, Hvem får godtgjøring for tjenester i barnefordelingssaker?, Hvordan fungerer salæret for meklere etter barnelova?, Hva er reglene for godtgjøring til andre oppnevnt i barnefordelingssaker?, Hvordan fungerer godtgjøringssystemet i barnelova?, Hva er retningslinjene for salær etter barnelova?, Hvilke tjenester er omfattet av godtgjøringsordningen i barnelova?, Hvordan sikres godtgjøring til sakkyndige etter barnelova?, Hva er forskriftens bestemmelser om salær i barnefordelingssaker?, Hvordan får man godtgjøring som sakkyndig i barnelova?, Hvordan reguleres reisegodtgjøring i barnelova?, Kan en oppnevnt mekler få godtgjøring etter barnelova?, Hvilke krav må oppfylles for godtgjøring etter barnelova?, Hvem får salær i barnefordelingssaker etter barnelova?, Hvordan fastsettes reisegodtgjøring etter barnelova?, Hva er forskriftens bestemmelser om godtgjøring for meklere?, Hvordan fungerer godtgjøring for advokater etter barnelova?, Hvilken rolle har domstolene i fastsettelsen av salær etter barnelova?, Hva er forskriften om godtgjøring til meklere i barnefordelingssaker?, Hvordan beregnes salær for tjenester etter barnelova?, Hvordan får man reisegodtgjøring som oppnevnt person etter barnelova?, Hvilke roller dekkes av forskriften om godtgjøring etter barnelova?
    Forskrift om godtgjørelse til andre som gjør tjeneste etter barnelova § 61 første ledd
    Forskrift om godtgjøring til andre som utfører tjeneste etter barnelova § 61 første ledd ble fastsatt...
    Hva er Haagkonvensjonen 1996?, Hvordan fungerer Haagkonvensjonen 1996?, Hva regulerer Haagkonvensjonen om beskyttelse av barn?, Hvilke stater omfattes av Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen foreldreansvar?, Hva betyr det at en stat er barnets vanlige bosted?, Kan en annen stat treffe midlertidige tiltak for barn?, Hva skjer hvis et barn flytter til en annen konvensjonsstat?, Hvordan overføres en barnevernssak til en annen stat?, Hvordan anerkjennes en rettslig avgjørelse om barn i utlandet?, Hva innebærer beskyttelsestiltak for barn?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen vergemål?, Hvordan samarbeider stater om barnevernssaker?, Hvordan fungerer anerkjennelse av rettslige avgjørelser om barn?, Hvordan skjer gjennomføringen av beskyttelsestiltak?, Hva er midlertidige beskyttelsestiltak for barn?, Når kan en stat treffe hastetiltak for barn?, Hvordan håndteres foreldreansvar i utlandet?, Hva skjer med samvær når et barn flytter til utlandet?, Hvordan påvirker konvensjonen vergemål mellom land?, Hvordan håndteres barns formue etter Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen fast bosted for barn?, Hva betyr det at en sak kan overføres til en annen stat?, Hvordan sikres barnets beste i internasjonale saker?, Hvordan fungerer samarbeid mellom konvensjonsstater?, Hva er hovedformålet med Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker konvensjonen norsk barnerett?, Hvordan gjelder foreldremyndighet i flere land?, Hvordan gjelder samvær etter Haagkonvensjonen?, Hva gjør barneverntjenesten ved flytting til utlandet?, Hvordan får barnevernet informasjon fra utlandet?, Hva skjer med barn som flytter til en annen konvensjonsstat?, Hvordan sikrer Haagkonvensjonen barnets rettigheter?, Hva er vilkårene for å overføre en barnevernssak?, Hva innebærer fullbyrdelse av rettslige avgjørelser om barn?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen norsk barnevern?, Hva er formålet med informasjonsutveksling mellom stater?, Hvordan fungerer samarbeid om vergemål?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen foreldreansvar i Norge?, Hva er hovedprinsippene i Haagkonvensjonen?, Hvordan håndteres foreldreansvar ved flytting?, Hvilke beskyttelsestiltak gjelder for barn i utlandet?, Hva skjer når et barn flytter over landegrenser?, Hvordan sikres kontinuitet i beskyttelsestiltak for barn?, Hva skjer hvis et barn har sterkere tilknytning til en annen stat?, Hvordan fungerer vergemål over landegrenser?, Hva skjer med rettslige avgjørelser når barnet flytter?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen barns rettigheter i utlandet?, Hvordan håndteres barnefordeling internasjonalt?
    Internasjonalt samarbeid om foreldreansvar og barnevern
    Haagkonvensjonen av 1996 regulerer beskyttelsestiltak for barn og fastsetter hvordan stater skal håndtere...
    Hva er Haagkonvensjonen 1996?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen norske barnevernssaker?, Hva gjør Bufdir som norsk sentralmyndighet for Haagkonvensjonen?, Hvordan fungerer samarbeid mellom stater under Haagkonvensjonen?, Hva betyr Haagkonvensjonen for internasjonale foreldretvister?, Hvordan håndterer norske domstoler saker under Haagkonvensjonen?, Hva innebærer ratifisering av Haagkonvensjonen i Norge?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen barnevernets arbeid?, Hvordan anerkjennes utenlandske avgjørelser under Haagkonvensjonen?, Hvordan fungerer jurisdiksjon under Haagkonvensjonen?, Hvilken rolle spiller fylkesnemnda i internasjonale barnevernssaker?, Hvordan beskytter Haagkonvensjonen barn med tilknytning til flere land?, Hva gjør Haagkonvensjonen for barnets beste?, Hvordan samarbeider Norge med andre land i barnevernsaker?, Hva er fullbyrdelse av dommer under Haagkonvensjonen?, Hvordan håndterer norske myndigheter internasjonale barnevernssaker?, Hva er lovvalgsreglene under Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen norsk barnerett?, Hva er sentrale prinsipper i Haagkonvensjonen?, Hvordan fungerer anerkjennelse av dommer mellom land under Haagkonvensjonen?, Hvilke rettigheter gir Haagkonvensjonen barn i internasjonale konflikter?, Hva betyr Haagkonvensjonen for internasjonale foreldre som bor i Norge?, Hvordan sikres barnets beste under Haagkonvensjonen?, Hvordan bidrar Haagkonvensjonen til internasjonalt samarbeid?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen jurisdiksjon i barnevernssaker?, Hva er Bufdirs rolle i internasjonale foreldrekonflikter?, Hvordan løses barnevernssaker med tilknytning til flere stater?, Hva skjer når en sak har tilknytning til flere land under Haagkonvensjonen?, Hva betyr Haagkonvensjonen for norske barnevernsvedtak?, Hvordan sikrer Haagkonvensjonen at barnets rettigheter ivaretas?, Hvordan håndteres foreldretvister med internasjonale elementer i Norge?, Hva er de viktigste reglene i Haagkonvensjonen?, Hvordan håndterer fylkesnemnda internasjonale barnevernssaker?, Hva er forskjellen på nasjonale og internasjonale barnevernssaker?, Hvordan kan Haagkonvensjonen løse grenseoverskridende barnevernssaker?, Hvordan styrker Haagkonvensjonen barns rettigheter internasjonalt?, Hvilke verktøy gir Haagkonvensjonen norske myndigheter?, Hva innebærer samarbeid mellom stater under Haagkonvensjonen?, Hvordan fungerer lovvalg i internasjonale barnevernssaker?, Hva er barnets beste under Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen barneloven?, Hva gjør sentralmyndigheten i Bufdir i internasjonale saker?, Hvordan håndteres barnevernsprosedyrer under Haagkonvensjonen?, Hva innebærer anerkjennelse av utenlandske avgjørelser i Norge?, Hvordan implementeres Haagkonvensjonen i norsk rett?, Hva betyr fullbyrdelse av barnevernsvedtak i utlandet?, Hvordan sikres beskyttelse av barn under Haagkonvensjonen?, Hvordan håndteres barnevernssaker i flere land samtidig?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen barnevernstiltak i utlandet?, Hvilke saker omfattes av Haagkonvensjonen 1996?
    Haagkonvensjonen av 1996
    Haagkonvensjonen av 1996 trådte i kraft i Norge 1. juli 2016, etter at den ble ratifisert og implementert...
    Hva er gratis skolefritidsordning?, Hvem har rett til gratis SFO?, Hvor mange timer er gratis i SFO?, Hva er reglene for gratis SFO i ferier?, Kan kommunen kreve betaling for kost i SFO?, Hva sier opplæringsforskriften om gratis SFO?, Hvordan fungerer gratis SFO for elever på 1. til 3. trinn?, Hvilke elever får gratis SFO?, Kan kommunen fordele de tolv gratis timene i SFO på flere dager?, Hva sier opplæringsforskriften § 2-2 om skolefritidsordningen?, Hvem betaler for kost i skolefritidsordningen?, Hva er SFO for elever med særlege behov?, Er SFO gratis for elever med spesielle behov?, Hvordan får man gratis SFO for 5. til 7. trinn?, Hva sier § 2-3 om gratis SFO for elever med spesielle behov?, Kan kommunen kreve betaling for SFO i ferier?, Hvordan søker man om redusert betaling for SFO?, Hva er kriteriene for redusert foreldrebetaling i SFO?, Hvordan fungerer redusert foreldrebetaling på grunn av lav inntekt?, Hvor mye kan man betale for SFO ved lav inntekt?, Hva sier opplæringsforskriften om redusert foreldrebetaling?, Hva er maksimal foreldrebetaling for SFO?, Hvordan beregnes foreldrebetaling for SFO basert på inntekt?, Kan foreldre med lav inntekt få redusert SFO-betaling?, Hvem har rett til redusert foreldrebetaling i SFO?, Hva menes med husholdning i opplæringsforskriften?, Hvordan beregnes husholdningsinntekt for SFO?, Hva skjer hvis foreldrene bor hver for seg?, Hvordan søker man om gratis SFO?, Hva skjer hvis inntekten endrer seg i løpet av året?, Kan man søke om redusert foreldrebetaling ved midlertidig lav inntekt?, Hvem vurderer søknader om redusert betaling i SFO?, Hvordan behandler kommunen søknader om redusert foreldrebetaling?, Hva gjør kommunen hvis skattestyresmaktene ikke har opplysninger?, Hvilke dokumenter må leveres ved søknad om redusert betaling?, Når gjelder vedtak om redusert betaling for SFO?, Hva er automatisk saksbehandling i SFO-saker?, Hvordan fungerer saksbehandling for SFO-betaling?, Hvem kan få gratis skolefritidsordning på 1. til 3. trinn?, Hva er vilkårene for gratis SFO på 5. til 7. trinn?, Kan kommunen kreve egenbetaling for mat i SFO?, Hvilke elever har rett på gratis SFO i Norge?, Hvordan beregnes foreldrebetaling i SFO for ulike husholdninger?, Hva er kravene for gratis SFO i grunnskolen?, Hvordan reguleres gratis SFO i opplæringsforskriften?, Hvor finner jeg informasjon om gratis SFO?, Hva er reglene for betaling i SFO?, Kan elever med spesielle behov få gratis SFO?
    Tilbud om gratis SFO eller redusert betaling
    Kommunens plikter vedrørende skolefritidsordning (SFO) er regulert gjennom flere bestemmelser i opplæringsforskriften....
    Hva sier opplæringsloven om samisk opplæring?, Hva er rettighetene til samiske elever i grunnskolen?, Hvordan fungerer opplæringsloven § 3-2?, Hva innebærer opplæringsloven § 3-4?, Kan samiske elever få opplæring i samisk?, Hvilken læreplan følger samiske elever?, Hva er Kunnskapsløftet – samisk?, Hva er rettighetene for tegnspråklige elever i skolen?, Kan tegnspråklige elever velge læreplan?, Hva er forskjellen mellom opplæring i og på samisk?, Hvordan påvirker opplæringsloven opplæring på tegnspråk?, Kan samiske elever få opplæring i andre fag på samisk?, Hvordan fungerer opplæring i norsk tegnspråk?, Hva sier opplæringsforskriften om samisk opplæring?, Kan elever velge tegnspråkopplæring i musikk?, Hvordan tilpasses opplæringen for tegnspråklige elever?, Hva innebærer retten til opplæring på tegnspråk?, Er det obligatorisk å følge læreplanen i norsk tegnspråk?, Hva er læreplanen i norsk for elever med tegnspråk?, Kan elever få engelsk undervisning på tegnspråk?, Hvordan får samiske elever tilpasset opplæring?, Hvilke fag kan undervises på tegnspråk?, Hva sier opplæringsforskriften om opplæring for minoritetsspråk?, Hvordan fungerer utvidet timetall for tegnspråklige elever?, Kan samiske elever velge å ikke få opplæring på samisk?, Er opplæringen i norsk tegnspråk obligatorisk?, Kan tegnspråkelever velge engelsk på tegnspråk?, Hva er drama og rytmikk for elever med tegnspråk?, Hva sier opplæringsloven om tilpasset undervisning for samiske elever?, Hvordan fungerer opplæring for elever med samisk som morsmål?, Kan elever få tilpasset opplæring i tegnspråk i videregående skole?, Hva er forskjellen mellom opplæring i norsk og norsk tegnspråk?, Kan samiske elever få opplæring i musikk på samisk?, Hvordan påvirker Kunnskapsløftet samiske elever?, Hvem har rett til opplæring i norsk tegnspråk?, Hva sier opplæringsloven om kulturell identitet i skolen?, Kan tegnspråklige elever velge hvilke fag de får på tegnspråk?, Hvordan påvirker læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk undervisningen?, Kan tegnspråklige elever velge å kun få opplæring i norsk tegnspråk?, Hva er rettighetene til elever med tegnspråk i engelsk?, Hvordan fungerer spesialundervisning for tegnspråklige elever?, Kan samiske elever velge bort opplæring i samisk?, Hvordan påvirker læreplanene for tegnspråklige elever deres utdanning?, Hva sier opplæringsforskriften om læreplaner for samiske elever?, Er det krav om utvidet timetall for tegnspråklige elever?, Hva er de viktigste rettighetene for samiske elever i skolen?, Hvordan fungerer tilpasning av opplæring for tegnspråklige elever?, Kan elever med norsk tegnspråk få tilpasset undervisning i videregående?, Hva sier opplæringsforskriften om opplæring i norsk tegnspråk? opplæringsloven § 3-2, opplæringsloven § 3-4, samisk opplæring, norsk tegnspråk opplæring, rett til samisk opplæring, læreplan Kunnskapsløftet – samisk, læreplan for tegnspråklige elever, samiske elever skole, tegnspråklige elever skole, opplæring på samisk, opplæring på tegnspråk, spesialtilpasset undervisning, minoritetsspråk i skolen, rett til tilpasset opplæring, tegnspråk i grunnskolen, samisk undervisning, opplæring for tegnspråklige, opplæring for samiske elever, læreplan i samisk, læreplan i norsk tegnspråk, tilpasset opplæring samiske elever, norsk for tegnspråklige, engelsk for tegnspråklige, samisk grunnskoleopplæring, norsk tegnspråk skole, utdanning for samiske elever, utdanning for tegnspråklige elever, spesialundervisning i tegnspråk, kulturell identitet samisk, tegnspråk opplæringsrett.
    Opplæring for samiske og tegnspråklige elever
    Opplæring for samiske og tegnspråklige elever er regulert gjennom spesifikke bestemmelser i opplæringsloven,...

    Hvordan skal dommeren styre hovedforhandlingen?

    Hvordan skal dommeren styre hovedforhandlingen? advokat barnevern, advokat barnefordeling

    Dommerens rolle i en hovedforhandling er avgjørende for å sikre en effektiv og rettferdig behandling av saken. I henhold til tvisteloven §9-13, skal dommeren sørge for at forhandlingene foregår på en konsentrert og forsvarlig måte, uten unødig tidsspille for aktørene. Det er også dommerens ansvar å sørge for at forhandlinger om forhold som er uten betydning for saken, samt unødvendige gjentakelser og omfattende behandling, blir nektet. Dommeren har rett til å påse at avtalte eller fastsatte tidsrammer for innlegg eller bevisføring blir overholdt, og kan foreta nødvendige avskjæringer.

    Ved åpningen av hovedforhandlingen må dommeren kontrollere at alt er lagt til rette for at forhandlingene kan foregå som fastsatt under saksforberedelsen. Dette kan omfatte en gjennomgang av rettens drøftinger med partene etter avsluttet saksforberedelse, og en sjekk av om planen blir fulgt. Dommeren må vurdere hvor detaljert denne kontrollen skal gjennomføres, men det er viktig å sørge for at saken behandles på en forsvarlig måte.

    Det er også viktig å understreke at dommerens saksstyring under hele saksforberedelsen og den etterfølgende styringen forut for hovedforhandlingen bør bidra til at det oppstår en felles forståelse mellom retten og partene om hva som er de sentrale tvistepunktene, og hva forhandlingene bør konsentreres om. Dette vil redusere behovet for å bruke hjemlene i §9-13 annet ledd, og bidra til en effektiv og rettferdig behandling av saken.

    Når det likevel oppstår behov for å bruke hjemlene i §9-13 annet ledd, er det viktig at dette skjer på en måte som skaper forståelse hos vedkommende part for rettens inngripen. Dommeren bør ha klare forestillinger om hva som er de sentrale tvistepunktene, og kommunisere dette tydelig til partene. Dommeren bør også sørge for å gi partene mulighet til å komme med innspill og argumenter før en beslutning tas.

    I tillegg til å sørge for en effektiv og rettferdig behandling av saken, har dommeren også ansvar for å skape en trygg og respektfull atmosfære i rettssalen. Dommeren må sørge for at alle aktørene blir behandlet med respekt, og at det ikke forekommer noen form for diskriminering eller trakassering.

    Når kan man skifte advokat?

    Når kan man skifte advokat?

    Når kan man skifte advokat? Svaret på det er i utgangspunktet: når som helst.

    Men, om en advokat påtar seg saken vil ofte bero på flere vurderinger og jeg kan si noe om hva som er avgjørende for min del i saker etter barneloven.

    Sett at noen tar kontakt og sier at de er i en sak etter barneloven og spør om jeg kan overta saken er følgende greit for meg å få avklart:

    1. Dersom det er snakk om å overta en sak før det er tatt ut stevning i en sak er det nesten alltid uproblematisk å overta en sak rent faglig. Det vil da mer være tema som økonomi som er avgjørende.
    2. Er det fastsatt dato for noen rettsmøter? Jeg vil ha behov for å vite om det er praktisk mulig i forhold til min egen kalender og andre saker som jeg har berammet. Dato for rettsmøter vil også si noe om det er greit med tid til å forberede saken. Det vil ofte ikke være et problem om det er et saksforberedende møte som er berammet (mht forberedelser), men dersom hovedforhandling er berammet så er det viktig at det er godt med tid til forberedelser. Dersom det er lite tid, så må det avklares om saken kan utsettes eller ikke.
    3. Hvilke dokumenter er det i saken? Dersom saken er bragt inn for retten er det beste om jeg har muligheten til å lese stevning, tilsvar, prosesskriv, sakkyndige notater/rapporter. Det å overta en annen advokat sine forberedelser er selvfølgelig mulig, men om man er uenig i strategien som har vært, så blir det vanskeligere å gjøre noe med “feilsporet” jo lengre saken har kommet. Jeg vil være skeptisk til å overta en sak med bare hovedforhandling som gjenstår dersom jeg er helt uenig i hvordan saken har vært ført. Det er likevel ikke alltid vanskelig. Noen ganger går det helt fint å endre strategi i en sak som har kommet langt. det kan komme an på hvor nøye prosessen har vært ført. Hvor mye som er skrevet. Hvor mye dokumentasjon som foreligger.
    4. Har saken vært hos flere advokater tidligere. Det er lett å tenke at klienten kan ha vært uheldig med advokatvalget hvis det er første advokaten klienten bytter fra, men jo flere advokater som har vært inne i saken, jo mer sannsynlig er det at klienten er problemet. Hyppige advokatbytter vil ofte tilsi at klienten ikke er veiledbar.
    5. Har klienten økonomi til å gjøre prosessen på en god måte? prosesser for domstolene krever en del arbeidstimer og det blir for mange en stor utgift. første samtalen bør også derfor ta for seg om klienten har økonomi til å fortsette saken. Det bør også avklares om vilkårene for fri retthjelp er oppfylt eller om klienten har forsikring som dekker saken. I all hovedsak vil ikke fri rettshjelp eller forsikringsdekning være noe hinder for at du bytter advokat.

     

    Ofoten tingrett – Sak etter barneloven

    ofotentingrettdomstol05.07.2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Ofoten tingrett i sak etter barneloven.

    Ofoten tingrett ligger i Narvik. På domstol.no fremgår det at;

    Ofoten tingrett er førsteinstansdomstol for kommunene Salangen, Lavangen, Gratangen, Tjeldsund, Lødingen, Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord og Hamarøy.

    Domstolen består av sorenskriver, tingrettsdommer, dommerfullmektig og 5 saksbehandlere. Altså en liten domstol.

    Tingretten holder til i Kongensgate 52/54 (Capitolgården) i Narvik. Postadresse er postboks 343, 8505 Narvik.

    Forlik etter hovedforhandling er berammet

    Forlik etter hovedforhandling er berammet

    Som jeg har vært inne på tidligere så er barnerettsprosessen spesiell da den har et fokus på forlik som er større enn i alle andre rettsdisipliner. I tillegg til advokatenes skriv frem og tilbake, er det krav om mekling og meklingsattest før retten behandler saken. Det som mange parter kanskje ikke er klar over er at forsøk på forlik ikke stopper etter man har hatt saksforberedende møte(r). I mange saker inngås forlik under hovedforhandlingen eller i dagene før hovedforhandlingen.

    Hvordan man under hovedforhandlingen legger opp forliksdiskusjonen er svært varierende og ikke en lovfestet prosess, annet enn at det fremgår av barneloven § 59, 2. ledd hvor det fremgår at “Dommaren skal på kvart trinn i saka vurdere om det er mogeleg å oppnå forlik mellom partane, og leggje tilhøva til rette for det.”

    I min erfaring er det mest effektivt dersom man kan ta forliksforhandlingene før innledningsforedragene og da før konflikten tilspisser seg. Anførsler og påstander, ikke minst partsforklaringer og vitneforklaringer, vil nesten alltid gjøre forliksklimaet dårligere. På tross av dette er det noen dommere som venter til etter partsforklaringene med å se om det er rom for forlik. Dette mener jeg er dårlig saksstyring.


    Trenger du hjelp i din barnevernsak? Ring oss på 751 75 800 eller send en melding ved bruk av dette skjemaet:

    [wcp_contactform id=”wcpform_1″]

    Hvordan gjennomføres en hovedforhandling?

    Kort oppsummert er dette gangen i en hovedforhandling for retten:

    1. Rettens formann (dommeren) oppsummerer hovedpunkter og gjennomgår hvem som er tilstede, habilitet osv.
    2. Saksøkers advokat holder et innledningsforedrag. Lengden avhenger av sakens omfang.
    3. Saksøktes advokat holder et innledningsforedrag. Dett er kortere enn saksøkers advokat sitt foredrag.
    4. Saksøker forklarer seg.
    5. Saksøkte forklarer seg.
    6. Saksøkers vitner føres.
    7. Saksøktes vitner føres.
    8. Dersom det er oppnevnt en sakkyndig (som regel psykolog) forklarer han seg nå. Noen dommere gjør unntak i denne rekkefølgen. Selv mener jeg det ikke skal gjøres da sakkyndige skal ha mulighet til å endre standpunkt på bakgrunn av bevisførselen.
    9. Saksøkers advokat holder en prosedyre (avslutningsforedrag)
    10. Saksøktes advokat holder en prosedyre.
    11. Saksøkers advokat har mulighet til replikk (svar på saksøkers prosedyre)
    12. Saksøktes advokat har mulighet til dublikk (svar på replikk)
    13. Dommeren informerer om at saken avsluttes og når man kan forvente dom.

    Dette er hovedtrekkene i hvordan saken gjennomføres. Det må bemerkes at i barnefordelingssaker så legges det ofte vekt på mekling under hovedforhandlingen. spesielt dersom meklingsforsøkene ikke har vært fullstendige i de saksforberedende møtene. Dersom det er gjennomført tre saksforberedende møter er det på grensen til uprofesjonelt av dommer, dersom det presses på for å forlike saken også i hovedforhandling. Dette skjer.

    Rettssak etter barneloven (barnefordeling): Hva skjer under hovedforhandlingen?

    Du er ferdig med meklingen på familievernkontoret, du og advokaten din kom ingen vei med brevskriving til motparten, og nå venter hovedforhandligen. Hva kan du forvente?

    I det saksforberedende møtet er det ikke uvanlig å benytte et møterom selv om noen tingretter benytter små rettssaler. For mange parter er derfor hovedforhandlingen det første møtet med den formelle prosessen. I motsetning til det saksforberedende møtet har både dommeren og advokatene kapper i det saksforberedende møtet. Det er bare èn dommer i saker etter barneloven, men det er mulig å få medhold i at retten skal settes med fagkyndige meddommere. Dette er ikke vanlig.

    Hvis det er en oppnevnt sakkyndig i saken sitter han eller hun vanligvis bak i salen og noterer underveis. Jeg har opplevd at den sakkyndige sitter fremst i salen ved dommerens side (bl.a. i Kristiansand tingrett), men dette kan gi et feilaktig inntrykk av at den sakkyndige har formell dømmende myndighet. At den sakkyndige har reell stor innflytelse skal ikke innvirke på plasseringen.

    Saksøker og saksøkte har faste plasser i rettssalen. Saksøker sitter til høyre for dommeren og saksøkte sitter til venstre for dommeren. Omvendt dersom du ser rett mot dommeren. Advokaten sitter nærmest dommeren og klienten ved siden av advokaten. Hvis det er plass foretrekker jeg at det er en stol imellom advokaten og klienten slik at det blir plass til dokumenter etc.

    Når dommeren kommer inn i salen reiser alle seg. Dommeren sitter ned og de andre kan sette seg. Noen ganger gir dommeren beskjed om at det bare er å sette seg før han selv har satt seg.

    Noen parter spør om hva de skal ha på seg. Jeg pleier å si at de ikke skal ha på seg dress og slips eller på annen måte overpynte seg, men heller ikke komme i sliten t-skjorte, caps eller lignende. Man skal møte retten og aktørene med respekt.

    Etter at alle har satt seg tar dommeren personalia til partene. Etter det er det saksøkers advokat som skal holde innledningsforedrag. så er det innledning fra saksøktes advokat (vanligvis noe kortere.) Tvisteloven pålegger saksøkers prosessfullmektig å ta for seg for og mot argumentene, for så å la motparten kommentere disse i sitt innlegg. Min erfaring er at tvisteloven ikke følges og at tvistemålsloven gamle system fortsatt praktiseres mest.

    Når advokatene har holdt sine foredrag er det saksøkers forklaring først, så saksøktes. Min erfaring er at dette er det mest tidkrevende i saken. Det er partene som kjenner faktum best og som best kan formidle hvordan situasjonen egentlig er. Mitt råd er å være bevisst på at det er partene selv som gjennom sin forklaring lettest kan påvirke sluttresultatet. En god advokat er en viktig guide, mens severdighetene er partene selv. Legg derfor aldri saken i advokatens hender alene. En ryddig og god forklaring fra degselv kan avgjøre.

    Etter partenes forklaringer er det vitneførsel. først saksøkers, så saksøktes vitner. Hvilke vitner som er fornuftig å føre vil variere sterkt. Jeg har sans for vitneførsel fra “objektive” personer som skole, barnehage, helsesøster eller andre som ikke har nær tilknytning til partene. Man kan selvfølgelig også føre familie og venner, men jeg mener det skal utvises forsiktighet da det ofte bare vil være gjentakelser og opplagt støtte til egen parts påstander. Dersom sakens sakkyndige har snakket med disse personene og disse ikke føler seg feilsitert, vil det ofte være meningsløst at de skal forklare seg for retten. Dersom sakkyndiges konklusjon er negativ for deg som part, er det mer forståelig med en litt mer omfattende vitneførsel for å vise at den sakkyndige tar feil.

    Dokumentbevis kan fremlegges underveis, under innledningsforedraget eller senere. Det viktige er at det ikke fremlegges under prosedyrene. De skal også være varslet på forhånd slik at motparten kjenner innholdet og har muligheten til å imøtegå disse.

    Etter vitnene er det den sakkyndige som skal redegjøre for sin rapport og formidle sitt standpunkt. Den sakkyndige kan ha endret mening under bevisføringen og kan komme med en annen konklusjon enn i sin skriftlige rapport. Jeg har aldri opplevd at dette har skjedd. Det er ikke urimelig å spekulere i den erfaringen, men jeg skal ikke gjøre det her. Det er ikke unaturlig at det tilkommer nye momenter dersom det er en omfattende bevisføring. Et naturlig spørsmål til den sakkyndige vil kunne være “hvordan bevisførselen under hovedforhandlingen har påvirket hans/hennes vurderinger.”

    Etter den sakkyndige er ferdig er det tid for prosedyrer. Disse skal ikke være for lange og vil i større grad enn innledningsforedragene konsentrere seg om det juridiske, samt oppsummere bevisføringen og hvordan denne skal vektlegges. Personlig synes jeg oppsummering ikke er nødvendig dersom det er en sak som går over 1 dag, da vitneførselen er fersk i dommerens hode. Prosedyrene burde da vært utelukkende å knytte jussen opp til bevisene.

    Etter prosedyrene er det mulighet for replikk og duplikk. Dette er helt kort.

    Rettsmøtet heves og advokatene skal legge frem salæropppgaver. Legges ikke salæroppgaver frem risikerer vinneren ikke å få tilkjent saksomkostningene. Dette praktiseres nå ganske strengt i flere tingretter, mens enkelte fortsatt lar advokatene faxe eller sende disse på e-post i dagene etter forhandlingen.

    Det er også grunn til å nevne at forliksforhandlinger også vil kunne oppstå under hovedforhandlingen. Jeg mener at det rette tidspunktet er allerede før innledningsforedragene. Er konfliktnivået høyt vil partene etter beskyldninger i innledningsforedraget sjeldent være vellykket uten mye press. Noen ganger vil forliksforhandlingene skje etter innledningsforedragene, noen ganger etter partsforklaringene eller vitneførselen. Man skal helt frem til dom se an mulighetene til å få til forlik.

    Rettssak etter barneloven (barnefordeling): Hva skjer under hovedforhandlingen?

    Du er ferdig med meklingen på familievernkontoret, du og advokaten din kom ingen vei med brevskriving til motparten, og nå venter hovedforhandligen. Hva kan du forvente?

    I det saksforberedende møtet er det ikke uvanlig å benytte et møterom selv om noen tingretter benytter små rettssaler. For mange parter er derfor hovedforhandlingen det første møtet med den formelle prosessen. I motsetning til det saksforberedende møtet har både dommeren og advokatene kapper i det saksforberedende møtet. Det er bare èn dommer i saker etter barneloven, men det er mulig å få medhold i at retten skal settes med fagkyndige meddommere. Dette er ikke vanlig.

    Hvis det er en oppnevnt sakkyndig i saken sitter han eller hun vanligvis bak i salen og noterer underveis. Jeg har opplevd at den sakkyndige sitter fremst i salen ved dommerens side (bl.a. i Kristiansand tingrett), men dette kan gi et feilaktig inntrykk av at den sakkyndige har formell dømmende myndighet. At den sakkyndige har reell stor innflytelse skal ikke innvirke på plasseringen.

    Saksøker og saksøkte har faste plasser i rettssalen. Saksøker sitter til høyre for dommeren og saksøkte sitter til venstre for dommeren. Omvendt dersom du ser rett mot dommeren. Advokaten sitter nærmest dommeren og klienten ved siden av advokaten. Hvis det er plass foretrekker jeg at det er en stol imellom advokaten og klienten slik at det blir plass til dokumenter etc.

    Når dommeren kommer inn i salen reiser alle seg. Dommeren sitter ned og de andre kan sette seg. Noen ganger gir dommeren beskjed om at det bare er å sette seg før han selv har satt seg.

    Noen parter spør om hva de skal ha på seg. Jeg pleier å si at de ikke skal ha på seg dress og slips eller på annen måte overpynte seg, men heller ikke komme i sliten t-skjorte, caps eller lignende. Man skal møte retten og aktørene med respekt.

    Etter at alle har satt seg tar dommeren personalia til partene. Etter det er det saksøkers advokat som skal holde innledningsforedrag. så er det innledning fra saksøktes advokat (vanligvis noe kortere.) Tvisteloven pålegger saksøkers prosessfullmektig å ta for seg for og mot argumentene, for så å la motparten kommentere disse i sitt innlegg. Min erfaring er at tvisteloven ikke følges og at tvistemålsloven gamle system fortsatt praktiseres mest.

    Når advokatene har holdt sine foredrag er det saksøkers forklaring først, så saksøktes. Min erfaring er at dette er det mest tidkrevende i saken. Det er partene som kjenner faktum best og som best kan formidle hvordan situasjonen egentlig er. Mitt råd er å være bevisst på at det er partene selv som gjennom sin forklaring lettest kan påvirke sluttresultatet. En god advokat er en viktig guide, mens severdighetene er partene selv. Legg derfor aldri saken i advokatens hender alene. En ryddig og god forklaring fra degselv kan avgjøre.

    Etter partenes forklaringer er det vitneførsel. først saksøkers, så saksøktes vitner. Hvilke vitner som er fornuftig å føre vil variere sterkt. Jeg har sans for vitneførsel fra “objektive” personer som skole, barnehage, helsesøster eller andre som ikke har nær tilknytning til partene. Man kan selvfølgelig også føre familie og venner, men jeg mener det skal utvises forsiktighet da det ofte bare vil være gjentakelser og opplagt støtte til egen parts påstander. Dersom sakens sakkyndige har snakket med disse personene og disse ikke føler seg feilsitert, vil det ofte være meningsløst at de skal forklare seg for retten. Dersom sakkyndiges konklusjon er negativ for deg som part, er det mer forståelig med en litt mer omfattende vitneførsel for å vise at den sakkyndige tar feil.

    Dokumentbevis kan fremlegges underveis, under innledningsforedraget eller senere. Det viktige er at det ikke fremlegges under prosedyrene. De skal også være varslet på forhånd slik at motparten kjenner innholdet og har muligheten til å imøtegå disse.

    Etter vitnene er det den sakkyndige som skal redegjøre for sin rapport og formidle sitt standpunkt. Den sakkyndige kan ha endret mening under bevisføringen og kan komme med en annen konklusjon enn i sin skriftlige rapport. Jeg har aldri opplevd at dette har skjedd. Det er ikke urimelig å spekulere i den erfaringen, men jeg skal ikke gjøre det her. Det er ikke unaturlig at det tilkommer nye momenter dersom det er en omfattende bevisføring. Et naturlig spørsmål til den sakkyndige vil kunne være “hvordan bevisførselen under hovedforhandlingen har påvirket hans/hennes vurderinger.”

    Etter den sakkyndige er ferdig er det tid for prosedyrer. Disse skal ikke være for lange og vil i større grad enn innledningsforedragene konsentrere seg om det juridiske, samt oppsummere bevisføringen og hvordan denne skal vektlegges. Personlig synes jeg oppsummering ikke er nødvendig dersom det er en sak som går over 1 dag, da vitneførselen er fersk i dommerens hode. Prosedyrene burde da vært utelukkende å knytte jussen opp til bevisene.

    Etter prosedyrene er det mulighet for replikk og duplikk. Dette er helt kort.

    Rettsmøtet heves og advokatene skal legge frem salæropppgaver. Legges ikke salæroppgaver frem risikerer vinneren ikke å få tilkjent saksomkostningene. Dette praktiseres nå ganske strengt i flere tingretter, mens enkelte fortsatt lar advokatene faxe eller sende disse på e-post i dagene etter forhandlingen.

    Det er også grunn til å nevne at forliksforhandlinger også vil kunne oppstå under hovedforhandlingen. Jeg mener at det rette tidspunktet er allerede før innledningsforedragene. Er konfliktnivået høyt vil partene etter beskyldninger i innledningsforedraget sjeldent være vellykket uten mye press. Noen ganger vil forliksforhandlingene skje etter innledningsforedragene, noen ganger etter partsforklaringene eller vitneførselen. Man skal helt frem til dom se an mulighetene til å få til forlik.