Barn som vitner i rettssaker – hva sier loven?

Barnefordeling foreldrekonflikt samvær og fast bosted - advokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, på Helgeland, i Nordland
Å ha et barn som vitne i en rettssak kan være en utfordring for både barnet og rettssystemet. For å beskytte barnets interesser og sørge for en forsvarlig opplysning av saken, har tvisteloven en egen bestemmelse om barn som vitner: § 24-10. § 24-10 består av tre punkter som regulerer hvordan avhør av barn som vitner skal foregå. Første punktum gjelder barn under 12 år, hvor retten skal avgjøre om avhør skal foretas etter en avveining av hensynet til barnet og sakens opplysning. Det er altså ikke en automatikk i at barn under 12 år skal avhøres som vitne i en rettssak. Dersom barnet innkalles til avhør, skal det kun skje dersom det er grunn til å tro at det kan avhøres. Det andre punktumet i § 24-10 regulerer avhør av barn under 16 år. Her skal retten bestemme hvordan avhøret skal gjennomføres under hensyn til barnets interesser og til en forsvarlig opplysning av saken. Det er også verdt å merke seg at barnet ikke skal avgi forsikring etter § 24-8 fjerde ledd. Det tredje punktumet i § 24-10 sier at barnets verge eller en annen foresatt skal gis mulighet for å være til stede under avhøret, med mindre særlige grunner taler mot det. Dette er viktig for å ivareta barnets interesser og sikre at det får den støtten og veiledningen det trenger under avhøret. Det er verdt å merke seg at § 24-10 er en videreføring av gjeldende rett, men med noen endringer. Blant annet har aldersgrensen for å anvende bestemmelsen blitt hevet fra 10 til 12 år. Samlet sett er § 24-10 et viktig verktøy for å beskytte barn som vitner i rettssaker. Ved å ta hensyn til barnets interesser og belastning, og sørge for en forsvarlig opplysning av saken, kan rettssystemet bidra til å ivareta barnets rettigheter og behov.
Når kan tilsynsfører lovlig avlyse et beskyttet samvær?, Hva utgjør akutt fare som krever stans?, Hvordan vurderes brudd på domsvilkår under samvær?, Når er ruspåvirkning grunnlag for avbrytelse?, Hva er terskelen ved vold eller truende atferd?, Hvordan håndteres bortføringsfare i beskyttet tilsyn?, Når blir barnets belastningsreaksjoner uforsvarlige?, Hvordan brukes proporsjonalitet før stans besluttes?, Hvilke minst inngripende tiltak skal prøves først?, Hvilken dokumentasjon kreves etter avbrutt samvær?, Hvem skal varsles når samvær stoppes?, Hva innebærer tilsynsførerens rolle og mandat?, Hvilket ansvar har barnevernstjenesten ved stans?, Hvordan evalueres saken etter en stansbeslutning?, Når skal vilkår for samvær justeres eller skjerpes?, Hvordan speiles rettens premisser i stansvurderingen?, Hvilke krav stiller forskriften til beskyttet tilsyn?, Hvordan veies barnets beste i akutte situasjoner?, Når ligger ubehag under terskelen for stans?, Hvordan sikres trygg gjennomføring uten å gå utover mandat?
Terskelen for å avlyse eller stanse samvær under beskyttet tilsyn
Rettslig ramme og ansvarslinjer Beskyttet tilsyn er et kontrolltiltak som skal skjerme barnet, ikke en...
barneloven § 37, beslutningsmyndighet bostedsforelder, vesentlige sider av omsorgen, flytting innenlands med barn, delt bosted beslutninger, barnehagevalg rett, foreldreansvar vs fast bosted, barnets medvirkning § 31, varslingsplikt § 42 a, meklingsplikt § 51, midlertidig avgjørelse fast bosted, samvær endring ved flytting, HR-2020-1843-A, Prop. 161 L 2015–2016 flytting, informasjonsrett § 47, skolevalg og nærskole, flytting til utlandet § 40, barnets beste vurdering, domstolsprøving bosted § 64, andre større avgjørelser i dagliglivet
Hva innebærer fast bosted?
Et dypdykk i barneloven § 37. Barneloven § 37 lyder slik: Avgjerder som kan takast av den som barnet...
Hva innebærer barneloven § 43 tredje ledd?, Når kan domstolen fastsette vilkår for samvær?, Hvilke typer vilkår brukes i samværssaker?, Hvordan begrunnes nødvendighet og forholdsmessighet?, Hva er forskjellen på støttet og beskyttet tilsyn?, Hvordan utformes en opptrappingsplan?, Kan det settes krav om hjelpetiltak?, Hvordan reguleres foreldrekommunikasjon som vilkår?, Hvordan skal vilkår formuleres i dommens slutning?, Hvordan dokumenteres gjennomføringen av vilkår?, Når skal vilkår evalueres og justeres?, Hvilket kostnadsansvar gjelder for tilsyn?, Hva sier Prop. 85 L om vilkårshjemmelen?, Hva presiserer Prop. 117 L om tilsyn?, Hvordan bruker domstolen nasjonal veileder i praksis?, Kan vilkår fastsettes i private avtaler?, Hvordan påvirker vilkår barnets beste-vurderingen?, Hva er konsekvens ved manglende etterlevelse av vilkår?, Hvilke forskrifter gjelder for samværstilsyn?, Når er vilkår uforholdsmessige?
Vilkår for gjennomføring av samvær etter barneloven § 43 tredje ledd
Hjemmel, rekkevidde og formål Klart lovgrunnlag for vilkår i avtale eller dom Bruksområdet omfatter alle...
barn etternavn Norge, dobbelt etternavn barn, to etternavn med bindestrek, mellomnavn og etternavn forskjell, navneloven etternavn regler, bindestrek etternavn lov, Folkeregisteret etternavn, registrering av barns etternavn, Skatteetaten navn barn, sammensatt etternavn, hvor mange etternavn kan barn ha, endre etternavn barn, nytt etternavn for barn, mellomnavn regler Norge, navnevalg barn lov, hvordan registrere dobbelt etternavn, lovlige etternavn i Norge, barn og slektsnavn, bindestrek i navn Norge, navneendring Folkeregisteret
Kan barn i Norge ha mer enn ett etternavn? Dobbelt etternavn, mellomnavn og bindestrek
Avklaring av om barn kan ha to etternavn, hvorfor bindestrek er avgjørende, og hvordan dette håndteres...
Hvordan skal bostedsforelder reagere når barnet nekter samvær?, Hva er lovlig motivasjon versus ulovlig tvang ved samvær?, Hvor går grensen for press overfor små barn?, Hvordan vektlegges eldre barns mening om samvær?, Hvordan skille overgangsvansker fra reell risiko?, Hvilke tiltak kan prøves før avlysning av samvær?, Når skal samvær settes på pause av hensyn til trygghet?, Hvordan dokumentere forsøk på tilrettelegging?, Når er mekling riktig virkemiddel ved samværsvegring?, Når bør det bes om midlertidig rettslig avklaring?, Hva innebærer bostedsforelders lojalitetsplikt i praksis?, Kan fysisk håndtering av barn være akseptabelt?, Hvordan forebygge relasjonsskade ved gjennomføring av samvær?, Hva er forskjellen i terskel for press for små og store barn?, Hvordan kommunisere med den andre forelderen ved vegring?, Når kan tvangsfullbyrdelse eller tvangsbot være aktuelt?, Hvordan påvirker dokumentasjon utfallet i en tvist?, Hvilke kriterier styrer kortere justeringer i samvær?, Hva er gode bytte- og overgangsløsninger i praksis?, Hvordan balansere samarbeid med barnets integritet?
Når barnet nekter samvær: styring, grenser og aldersforskjeller
Bostedsforelderens handlingsrom Plikt til å tilrettelegge samvær uten å utsette barnet for skadelig press...
an man velge hvilket fornavn som helst til barn, hva sier navneloven om fornavn, hvilke navn kan nektes i Norge, kan fornavn også være etternavn, finnes det regler for antall fornavn, hva betyr vesentlig ulempe ved navnevalg, kan man bruke tall i fornavn, hvem avgjør om et navn godtas, hvor mange fornavn kan barn ha, kan man lage sitt eget navn, hvordan melder man inn navn til Skatteetaten, er det forbudte fornavn i Norge, hva skjer hvis man ikke velger navn til barnet, kan fornavn være kjønnsløst, kan man nektes å bruke et navn, hva er forskjell på fornavn og mellomnavn, hvordan fungerer navnekontrollen i Folkeregisteret, kan man bruke utenlandske navn i Norge, hva betyr at navn gir vesentlig ulempe, hvilke navn er ikke lov i Norge
Kan man velge hvilket fornavn som helst til sine barn? Rettslige rammer for navnevalg
Kort redegjørelse for hvilke begrensninger som gjelder ved valg av fornavn til barn, med vekt på navnelovens...
Hvorfor bruker NAV netter i samværsklasser?, Hvilke kostnader fanges av døgnmodellen?, Når inngår boutgifter i samværsfradraget?, Hva innebærer terskelen på under to netter?, Hvordan defineres klasse 0–4 i praksis?, Er dagsamvær uten overnatting fradragsgivende?, Hvilket rettsgrunnlag har fradraget i forskrift § 9?, Hvordan vurderes avtalt mot faktisk samvær?, Hvilket beviskrav gjelder for å fravike avtalen?, Hvordan påvirker netter underholdskostnadens fordeling?, Hvorfor er reiseutgifter utelatt fra fradraget?, Når kan samværsklassen endres i vedtak?, Hvordan dokumenteres netter per måned?, Påvirker delt fast bosted klassetallet?, Kan foreldre avtale avvik fra sjablongen privat?, Hvordan håndteres virkningstidspunkt måned for måned?, Sikrer nattmåling lik behandling nasjonalt?, Hva er forholdet mellom sjablong og individuell vurdering?, Hvordan påvirker alder fradraget innen klasser?, Hvilke konsekvenser får manglende overnatting?
Hvorfor NAV bruker «netter» i samværsklassene for barnebidrag
Forklaring av hvorfor samværsfradraget knyttes til overnatting og døgnkostnader, hvordan dette forankres...
Hvordan fastsettes antall og lengde på sommerferieuker?, Hvordan fungerer roterende førsterett til valg av ferieuker?, Hvilke frister bør gjelde for innmelding av ferieønsker?, Hvordan håndteres kollisjon mellom planlagte reiser og samvær?, Når bør sammenhengende uker prioriteres fremfor kortere opphold?, Hvordan påvirker lang reiseavstand utformingen av feriesamvær?, Hvordan koordineres ferien når barnet har halvsøsken i andre hjem?, Hvilke mekanismer bør avtales for endringer etter fristen?, Hvordan dokumenteres sommerferieplanen på en etterprøvbar måte?, Når er mekling hensiktsmessig ved uenighet om ferieuker?, Hvordan balanseres sommercamper og organiserte aktiviteter mot samvær?, Hva innebærer en «skoleklar mandag»-klausul i praksis?, Hvordan tas hensyn til arbeidsturnus eller bedriftsstengt uke?, Hvordan evalueres om ferieordningen faktisk fungerte for barnet?, Når kan kortere opphold være bedre enn lange blokker?, Hvordan sikres søsken fellestid i sommerferien?, Hvilke prioriteringsregler bør gjelde ved konfirmasjon eller familiearrangement?, Hvordan håndteres utenlandsreiser nær skolestart?, Hvilken rolle spiller en felles digital kalender i ferieplanleggingen?, Hvordan justeres ordningen når barnets behov endrer seg?
Sommerferiesamvær og fordeling av lange ferieperioder
Rammene for sommerferiesamvær Ferieuker må planlegges eksplisitt, ikke som en restpost etter hverdagsordningen...
beregning av betalingsevne rettshjelp, bruttoinntekt rettshjelp, nettoformue rettshjelp, forsørgelsesfradrag G-satser, rettshjelpsforskriften § 1, rettshjelpsforskriften § 3, rettshjelpsforskriften § 4, rettshjelpsforskriften § 5 dokumentasjon, rettshjelpsforskriften § 6 forsørgelse, husholdningsvurdering felles økonomi, barnelova forsørgeransvar, negativ betalingsevne settes til null, skatteoppgjør som dokumentasjon, skattepliktige ytelser i bruttoinntekt, unntak primærbolig og driftsmidler, personskadeerstatning i formuevurdering, BSU unntak nettoformue, selvstendig næringsdrivende overskudd, Folkeregisteret foreldreskap, endret økonomi 15-prosentregelen
Beregning av betalingsevne i fri rettshjelp: bruttoinntekt, nettoformue og forsørgelsesfradrag etter den nye modellen
En samlet forklaring av hvordan betalingsevnen fastsettes i den nye rettshjelpsordningen: hva som inngår...
Hva betyr bortfall av dispensasjon fra økonomiske vilkår?, Hvordan fungerer betalingsevnemodellen i fri rettshjelp?, Hvordan fastsettes egenandel uten dispensasjon?, Hvorfor ble dispensasjonsadgangen avviklet?, Hvordan dokumenteres husstandsinntekt og formue?, Påvirker forsørgelsesfradrag beregningen?, Hva skjer hvis søker ligger like over tidligere grenser?, Hvordan sikres lik praktisering nasjonalt?, Hvilken rolle har Prop. 124 L 2022–2023?, Gjelder modellen fra 15. oktober 2025?, Finnes det sakstyper uten behovsprøving?, Er vedtakene mer etterprøvbare nå?, Hvordan håndteres nylige endringer i økonomi?, Er det rom for skjønn etter ny modell?, Hvordan beregnes egenandelsskalaen?, Hva skjer når data er mangelfulle?, Hvordan påvirker modellen rådgivningen til klienter?, Hvilken betydning har portalløsningen?, Kan tidligere dispensasjonspraksis påberopes?, Hva er konsekvensen for søkere som faller utenfor?
Ny behovsprøvingsmodell i fri rettshjelp: ingen dispensasjon fra økonomiske vilkår
Kjernen i den nye modellen for økonomisk behovsprøving er at dispensasjonsadgangen er avviklet. Ordningen...