I nesten alle saker etter barneloven om fast bosted, samvær og/eller foreldreansvar gjennomføres det et planleggingsmøte mellom saksforberedende dommer i retten og advokatene. Partene deltar som hovedregel ikke på disse møtene. Ett av punktene som er vanlig å drøfte hvis man kommer til at det skal oppnevnes sakkyndig er om den sakkyndige skal ha særskilt kompetanse.
Hvorfor fortjener dette tema oppmerksomhet? jo, fordi det ikke følges opp, det kan kanskje ikke følges opp og man burde nok like godt la være å spørre fordi retten i de fleste tilfeller velger blant de få de alltid velger.
Det man kan høre i slike møter er:
- “Det er ønskelig med en sakkyndig med særlig kunnskap om sinnemestring”
- “Det er ønskelig med en sakkyndig som har særlig kunnskap om vold i nære relasjoner”
- “Det er ønskelig med en sakkyndig som har særlig kunnskap om spedbarn”
- “Det er ønskelig med en sakkyndig som har særlig kunnskap om arabisk kultur”
og slik kan listen strekkes langt. Samtidig så ser jeg liten variasjon i bruken av sakkyndig og det er mulig disse vante sakkyndige har en viss kunnskap om flere felt, men det ligger i at det er et tema og ordets natur, at de neppe har særlig kunnskap om alle disse tema. Likevel blir det ofte så standardisert at man kan spørre seg om man rett og slett hadde stått seg bedre bevismessig uten sakkyndig og med større fokus på bevisføring.
Det er mange gode sakkyndige, men det blir fort bare en stemme til i saken om hva man mener utfallet skal bli. Det er ikke det en sakkyndig skal være. En sakkyndig skal ikke ta avgjørelsen for retten. Avgjørelsen er juridisk. Sakkyndige skal gjøre noen psykologfaglige vurderinger som blir ett av flere bevis i en sak som kan ha mange momenter. Det er kanskje også grunn til å vurdere bruken av standardmandat da det bygger opp under bruk av sakkyndige uten særlig kunnskap på et gitt felt. Og, burde det i det hele tatt være aktuelt med en sakkyndig om det ikke er et særskilt tema som gjør det nødvendig? Får man egentlig gode vurderinger når det er en liten håndfull av de samme sakkyndige som kommer med sine vurderinger i en mengde saker med vidt forskjellig faktum?