Ifølge §44 skal reisekostnadene dekkes både til henting og bringing av barnet, inkludert kostnadene knyttet til samværsforelderen eller bostedsforelderen sin egen reise. Dette kan inkludere reisekostnader for samværsforelderen når vedkommende skal reise til barnet for å ha samvær der barnet bor. Det er viktig å merke seg at bestemmelsene ikke er lovfestet, men vil ofte følge implisitt av den enkelte samværsordning som er fastsatt.
Hvis det er nødvendig at barnet reiser i følge med en voksen, vil barnets alder og modenhet avgjøre om det kan reise alene eller om det må ha følge av en voksen. For noen transportmidler er det faste aldersgrenser for når et barn kan reise alene. Hvis det oppstår tvist mellom foreldrene om hvorvidt barnet kan reise alene eller ikke når barnet har oppnådd den alder som kreves, må den aldersgrensen som er satt for det aktuelle transportmiddelet legges til grunn.
I noen situasjoner kan det være urimelig å la barnet reise alene, og det kan da aksepteres at reisekostnadene også skal omfatte en voksen person utover aldersgrensen. I en slik rimelighetsvurdering må f.eks. barnets alder, modenhet, funksjonsdyktighet, reisens varighet og om barnet må bytte transportmiddel underveis tillegges stor vekt.
Det er viktig å huske at reiser knyttet til samvær kan være en stor påkjenning for både foreldre og barn. For å sikre at samvær kan gjennomføres på en god måte, er det derfor viktig at foreldre kommuniserer og samarbeider om reiseplanleggingen og tar hensyn til barnets beste. Dette inkluderer å vurdere barnets alder, modenhet og funksjonsdyktighet når det gjelder å reise alene, samt å være villig til å akseptere høyere reisekostnader i en overgangsperiode hvis det er nødvendig for at barnet gradvis skal kunne venne seg til å reise alene.