Samtykke fra partene er en forutsetning for at en samtaleprosess kan igangsettes

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

Forskrift om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, også kjent som “Samtaleprosessforskriften”, er et viktig verktøy for å sikre at partene i en barnevernssak har en reell mulighet til å delta i beslutningsprosessen og komme frem til en felles forståelse av situasjonen.

§ 2 i Samtaleprosessforskriften fastslår at samtykke fra partene er en forutsetning for at en samtaleprosess kan igangsettes. Dette inkluderer også barnet, som må gi sitt samtykke til å delta i prosessen dersom de er part i saken. Kravet om samtykke gjelder gjennom hele prosessen, og en part kan trekke sitt samtykke på ethvert trinn i prosessen.

Ved vurderingen av om samtykke skal gis, skal barnevernstjenesten legge særlig vekt på om det er til barnets beste å igangsette en slik prosess. Det er derfor viktig å ta hensyn til barnets behov og ønsker, og å vurdere om en samtaleprosess vil kunne bidra til å styrke deres medvirkning og innflytelse i saken.

Nemndlederen har også en viktig rolle i å sikre at partene får god og tilrettelagt informasjon om hva en samtaleprosess innebærer, at den er frivillig, og om konsekvensene ved ulike utfall av prosessen. Det er særlig viktig å sørge for at barnet har forstått hva samtykket innebærer og hva som skiller en samtaleprosess fra en ordinær prosess.

Samtaleprosessforskriften er et viktig verktøy for å sikre at alle partene i en barnevernssak får en reell mulighet til å delta i beslutningsprosessen og at barnets interesser blir ivaretatt på en god måte. Det er derfor viktig at både barnevernstjenesten og nemndlederen er bevisst på sine roller og ansvar i denne sammenhengen, og at de tar hensyn til barnets behov og ønsker gjennom hele prosessen.

Familieråd

Familieråd - advokat barnevern domstol

Barnevernet har som hovedoppgave å ivareta barnas rettigheter og behov for omsorg og beskyttelse. I tilfeller der det er bekymring for barns omsorgssituasjon, kan barnevernet fatte vedtak om tiltak som skal sikre at barnet får den omsorgen og beskyttelsen det trenger. Et slikt tiltak er familieråd, som kan være til stor hjelp for å finne gode løsninger for barnet og familien.

Familieråd er en samarbeidsmodell som involverer familien og andre nære nettverk i prosessen med å finne løsninger for barnet. Modellen er basert på at familien selv skal være med på å finne løsninger på problemene, i samarbeid med barnevernet. Dette kan bidra til økt eierskap og engasjement fra familien, og kan også føre til bedre løsninger for barnet.

I familieråd samles familien og nettverket rundt dem for å diskutere situasjonen og finne løsninger. Barnevernet har en veiledende rolle og gir informasjon om hva som må til for å sikre barnets beste. Målet er å finne en løsning som både ivaretar barnets behov og respekterer familiens ønsker og behov.

Familieråd kan brukes i ulike situasjoner, for eksempel når det er bekymring for omsorgen barnet får hjemme, eller når det skal fattes beslutning om plassering utenfor hjemmet. I noen tilfeller kan familieråd også brukes i etterkant av en plassering, for å finne gode løsninger for tilbakeføring av barnet til hjemmet.

Familieråd er en modell som har fått mye positiv oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, og mange barnevernstjenester benytter seg av denne modellen som et viktig tiltak. Erfaringene viser at familieråd kan være en effektiv metode for å finne gode løsninger for barnet, og kan bidra til bedre samarbeid mellom familien og barnevernet.

I Norge er det også et krav om å gjennomføre familieråd før det fattes vedtak om plassering av barnet utenfor hjemmet, med mindre det er åpenbart unødvendig eller det ikke er hensiktsmessig av andre grunner.

Det er viktig å huske på at familieråd ikke er en mirakelkur som løser alle problemer, men en samarbeidsmodell som kan bidra til å finne gode løsninger for barnet og familien. Barnevernet må fortsatt ha en aktiv og veiledende rolle i prosessen, og sørge for at barnets behov blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

  1. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) nettside om familieråd: https://bufdir.no/Familie/Familierad/
  2. Nettstedet “Barneverninfo” har en artikkel om familieråd med fokus på teori og erfaringer: https://www.barneverninfo.no/fagartikler/barnevernmetodikk/familierad-i-barnevernet/

Barneloven §56: Vilkår for å reise sak

barnefordelingsadvokat Barneloven §56: Vilkår for å reise sak

Barneloven §56 fastsetter vilkårene som må være oppfylt for å reise sak for retten når foreldre er uenige om foreldreansvar, bosted og samvær. Lovens hensikt er å beskytte barnets beste og sikre at barnet får den omsorg og oppfølging det trenger etter et samlivsbrudd.

Dersom foreldrene ikke klarer å komme til enighet om foreldreansvar, bosted eller samvær, kan hver av dem reise sak for retten. Dette gjelder også dersom den ene forelderen ikke lar seg oppspore for å avtale disse spørsmålene. I tillegg kan en forelder som har foreldreansvar reise sak om flytting med barnet ut av landet.

Det er et vilkår for å reise sak etter første stykket at foreldrene kan legge frem en gyldig meklingsattest. Mekling skal hjelpe foreldrene til å finne en løsning som ivaretar barnets beste. I visse tilfeller, der en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, er det ikke krav om mekling.

Det er viktig å påpeke at mekling ikke er en formell prosess for å avgjøre tvister, men heller en veiledning for å finne en minnelig løsning. Dersom mekling ikke fører til enighet, kan foreldrene be om å få saken avgjort i retten.

Barneloven §56 legger vekt på at foreldrene må samarbeide om barnets beste, og at de må være villige til å legge egne ønsker og behov til side for å ivareta barnets beste. Det er viktig å huske på at retten vil legge stor vekt på hva som er best for barnet, og at det ikke alltid er det samme som det ene eller det andre forelderen ønsker.

Kan du hjelpe meg?

Kan du hjelpe meg

Ettersom foreldre i konflikt kan ta kontakt gratis på denne nettsiden for litt lett rådgivning/veiledning så blir jeg ganske ofte spurt om jeg kan hjelpe til også mer enn den veiledningen som gis gratis.

Det jeg tenkte med dette innlegget er å si litt om hva som avgjør hvorvidt jeg vil si ja til å bistå eller ikke. Grunninnstillingen er at jeg alltid vil si ja til å bistå en forelder som trenger hjelp. Likevel er det ofte det praktiske som blir avgjørende. Hvis jeg har mange rettssaker berammet, mer eller mindre ukentlig, de kommende månedene, så vil jeg være varsom med å påta meg en sak som allerede har kommet et stykke på vei. Er det snakk om en konflikt som knapt har vært innom familievernkontoret så vil det være lettere å si ja, da disse sakene tar noen måneder før de kommer opp for retten, hvis de gjør det. Da har jeg en god del kontroll på tiden saken tar. Det vanskeligste er å påta seg saker der hovedforhandling allerede er berammet i nær fremtid. Dette kan gå, men som oftest ikke. En annen svakhet med slike saker er å ikke ha kontroll på hvilken informasjon som er gitt retten og hvordan den er presentert. Det er utfordrende å overta en sak på oppløpssiden.

Det er aldri noe med selve saken som gjør at jeg sier nei. Jeg representerer alle typer mennesker i alle sosiale lag og med alle slags utfordringer i livet. En vesentlig del av at det ofte blir konflikter er nettopp at en eller begge foreldre har noen vansker i livet som påvirker omsorgssituasjonen.

 

De ledende spørsmåls rike

lukkede spørsmål og ledende spørsmål

«Var det slik at mor ikke ville ta imot råd og veiledning?» er et fiktivt ledende spørsmål. I stedet for å spørre «hvordan stilte mor seg til råd og veiledning?» velger advokaten ofte å stille spørsmål der det bare er å svare ja eller nei. Altså bekrefte eller avkrefte. Dette er et lukket spørsmål og det leder den som skal svare til det svaret man er ute etter. Man legger da svaret i spørsmålet i stedet for at svaret evt. kommer fra den som er informasjonsleverandøren.

Det er grunnleggende i sakførsel at man skal unngå en slik måte å føre en utspørring på. I amerikanske rettssaler ser man gjerne på TV og film at man roper «objection, leading» – og det er det samme man drøfter her.

Hvorfor er det problematisk med slike spørsmål? Det er problematisk fordi man ikke vet om vitnet eller parten ellers ville gitt dette svaret. Det blir advokaten som blir vitne/part uten at det er tilsiktet rolle, mens den som svarer blir redusert til en formell bekrefter/avkrefter og man vet ikke om vedkommende i det hele tatt vurderer eller sitter på det faktum det er snakk om.

Ukulturen med lukkede, ledende spørsmål opplever jeg har blitt større de siste årene. I mindre og mindre grad griper saksstyrer inn i og det er en følelse av at det har blitt mer greit med den type utspørring, selv om dette nok ikke er tilsiktet. Min opplevelse er at Fylkesnemndene i mye mindre grad griper inn i slik fremtreden enn domstolene.

Egen advokat til barnet i saker etter barneloven

barnas advokat

Det er adgang for retten til å oppnevne en egen advokat til barnet i saker etter barneloven. Jeg oppfatter det slik at bestemmelsen svært sjeldent er i bruk og at den nesten ikke vurderes brukt av verken advokater eller dommer.

Jeg tror at hovedgrunnen til dette er at som regel så har begge foreldrene hver sine advokater. Det faller dem ikke naturlig å anmode om at barna skal ha en egen advokat og som naturlig da bør være en annen advokat enn de selv har. Ettersom barn ikke har samme innblikk i hvordan systemet fungerer vil det være opp til en av vergene ofte å påse at dette blir tematisert. Jeg vil tro at mange foreldre føler de har mer kontroll på prosessen dersom man ikke gir barnet en egen rådgiver.

Det er ingen aldersgrense for når barn kan få sin egen advokat. Bestemmelsen henviser til eksempler som fare for psykiske og fysiske helsen for barnet, men dette er ikke uttømmende. Adgangen for domstolen å oppnevne egen advokat til barnet er nok større enn praksis tilsier.

Så hvorfor benytter ikke domstolen seg av adgangen. Jeg tror hovedgrunnen er at det nesten alltid oppnevnes en sakkyndig og når barn er 7 år eller eldre så blir barna hørt. Dreier saken seg om psykisk eller fysisk vold pleier også sakkyndiges rolle å bli større og dermed har barnet en objektiv tredjeperson som på en måte ivaretar mange av de samme hensynene som en egen advokat ville.

Det kan diskuteres om det ikke etter barneloven burde vært slik som i barnevernloven at når barn har fylt 15 år så har de partsrettigheter og dermed også krav på oppnevnt advokat.

Barneloven § 61, første ledd, nr 5

Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.

Denne, nåværende utgaven av bestemmelsen har vært gjeldende fra 01.01.2014. I årene fra 01.01.2006 og frem til 01.01.2014 var ordlyden slik:

Retten kan i særlege høve oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta.Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.

Øst-Finnmark tingrett – Sak etter barneloven

13. oktober 2017 er advokat Christian Wulff Hansen i Øst-Finnmark tingrett i sak etter barneloven § 36.

Øst-Finnmark tingrett er førsteinstansdomstol for Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Vardø, Vadsø og Sør-Varanger kommuner. Tinghuset ligger i Vadsø.

 

Hvilken tingrett skal saker etter barnevernloven bringes inn for?

Saker etter barnevernloven skal i første instans behandles av fylkesnemndene. Dersom man ønsker å få overprøvd nemndas avgjørelse så har man en automatisk adgang til det. Det vil si at det er ingen siling og alle kan få prøvd sin barnevernsak også for tingretten. Det er derimot ikke like enkelt å få en barnevernsak opp i lagmannsretten. Dette skyldes at man har et prinsipp i Norge som gir en rett til å få behandlet sin sak i to instanser.

Bestemmelsen om rettslig overprøving finner du i barnevernloven § 7-24.

Barnevernloven § 7-24. Rettslig prøving

Nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36 av den private part eller av kommunen. Kommunen er part i saken. Om adgangen for et barn til å reise søksmål gjelder § 6-3 annet ledd.

Fristen for å reise søksmål er en måned fra den dag den som har rett til å reise søksmål, fikk melding om vedtaket. Det kan gis oppfriskning mot oversittelse av søksmålsfristen.

Sakkyndighetsbevis kan bare legges til grunn av retten om det har vært vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf. § 2-5.

Kommunen dekker sine egne kostnader med saken.

og nærmere om valg av tingrett er regulert i tvisteloven § 36-2 (2)

Tvisteloven § 36-2. Hvordan og hvor søksmål reises. Virkningene av søksmål

(1) Søksmål reises ved at det settes fram krav om rettslig prøving overfor den myndighet som har truffet vedtaket. Vedkommende myndighet skal straks sende kravet om rettslig prøving og sakens dokumenter til retten.

(2) Saken skal behandles ved tingretten i den rettskrets der den private part er i samsvar med vedtaket eller der denne har alminnelig verneting eller hadde alminnelig verneting før vedtaket ble satt i verk.

(3) Søksmål er ikke til hinder for at vedtaket settes i verk eller opprettholdes med mindre retten ved kjennelse bestemmer noe annet. At det gis oppsettende virkning, fører ikke til at vedtaket faller bort.

 


Advokat Christian Wulff Hansen jobber med barnevernsaker (saker etter barnevernloven) i hele Norge. Har du behov for bistand kan du ta kontakt gratis her: skjema for gratis tilbakemelding

Beviskravet i tilbakeføringssaker giret mot individuell rettssikkerhet

Det alminnelige beviskravet i sivilretten (alle andre saker enn straffesaker) er at det må være en overvekt av sannsynlighet.  Det er i barnevernloven § 4-12 nok med en overvekt av sannsynlighet for at omsorgen overføres fra de biologiske foreldrene til kommunen/det offentlige. Det er derimot et skjerpet krav til overvekt av sannsynlighet dersom foreldrene går til tilbakeføringssak etter barnevernloven § 4-21. Det fremgår av forarbeidene til lovendringen som kom i 2009 at det må kreves en høy grad av sannsynlighet dersom foreldrene skal gis medhold i at barnet skal tilbakeføres.

Er du interessert i å lese drøftelsen av hvorfor det stilles strengere krav til de private når de vil ha omsorgen tilbake enn når det offentlige vil overta omsorgen kan du lese forarbeidene her:

Ot.prp. nr. 69 (2008-2009): Om lov om endringer i barnevernloven

Ny Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Wulff

Susanne Danielsen er ansatt som advokatfullmektig hos oss i Advokatfirmaet Wulff. Hun starter i jobben 1. september.

Advokatfullmektig Susanne Danielsen ble uteksaminert fra Universitetet i Tromsø våren 2016 og kommer fra en jobb i DNB i Trondheim. Danielsen vil ha en allsidig oppdragsportefølje og er klar til å motta henvendelser på susanne@advokatwulff.no fra 1. september.

Advokatfirmaet Wulff består etter dette av:

  • Advokat Christian Wulff Hansen, christian@advokatwulff.no
  • Advokat Marita Pedersen, marita@advokatwulff.no
  • Advokatfullmektig Susanne Danielsen, susanne@advokatwulff.no

Noen av henvendelsene som sendes gjennom Barnerettsbloggen.nokan bli besvart av andre ansatte enn advokat Wulff Hansen.

Hvor er Wulff?

norgesbesteadvokat

Etter en del nye beramminger oppdateres listen over mine reiser. jeg vil de fleste steder jeg er ha mulighet til å avvikle møter med klienter eller folk som ønsker å bli klienter.

23-25 mai:  Mo i Rana (ettermiddag 23. mai vil være mulighet å få til møte)

26. mai: Bodø (Her er det mulighet for å ta et møte dersom saken i tingretten avsluttes tidlig)

27. mai: Alta (Mulighet for møter kvelden 26. mai og kanskje formiddag 27. mai)

30. mai: Narvik (Mulighet for møte kvelden 29. mai og kanskje på dagen 30. mai avhengig av når rettsmøtet er ferdig)

31. mai: Hammerfest (mulighet for møte kvelden 30 mai og kanskje på dagen 31. mai avhengig av når rettsmøtet er ferdig)

3. juni: Trondheim (mulighet for møte)

6. juni: Mo i Rana (mulighet for møte)

8. juni: Mo i Rana (mulighet for møte ca kl 16)

12. juni: Tromsø (mulighet for møte)

13-14. juni: Alta(mulighet for møte kveld 12. juni eller ettermiddag/kveld 13. juni)

15. juni: Lillestrøm (mulighet for møte – kanskje mulig med møte i Oslo kvelden før – 14. juni)

16-17. juni (Inntrøndelag tingrett – Sannsynligvis mulighet for møte begge dagene på ettermiddagen)

 

Hvor er Wulff?

advokatbarnefordeling

For eksisterende klienter og dere som ønsker å ansette meg som advokat så informeres det om hvor jeg er fremover slik at det er mulig å få avtalt møter i nærområdet.

5. april 2016 til 8. april 2016 er jeg i Trondheim og kan ta møter der.

8. april 2016 – 13. april 2016 er jeg i Oslo og kan ta møter der. Jeg er i Follo tingrett tirsdag 12. april.

19. april er jeg på Mo i Rana i Rana tingrett og kan ta møter på Mo.

21. april – 24. april er jeg i Oslo og kan ta møter der. Jeg er i Nedre-Romerike tingrett 22. april og kan ta møter også i Lillestrøm.

3. mai – 4. mai er jeg i Trondheim. Er i Sør-Trøndelag tingrett 4. mai 2016.

8. mai til 10. mai 2016 er jeg i Bodø i sak for Fylkesnemnda og kan ta møter på ettermiddag/kveld.