Saksforberedende møte i barnefordelingssaker: Mekling, forhandlinger og advokatens rolle

Hva er formålet med saksforberedende møter i barnefordelingssaker?, Hvordan skal advokaten bidra i saksforberedende møter?, Hva er viktige hensyn ved valg av sakkyndige?, Hvordan kan advokaten balansere klientens behov og realitetsorientering?, Hva innebærer rettens rolle i beslutningen om tiltak i saksforberedende møter?

I barnefordelingssaker er saksforberedende møter et sentralt steg, hvor retten aktivt forsøker å mekle mellom partene. Formålet med disse møtene er å gi retten et solid grunnlag for å vurdere videre saksbehandling og potensielle løsninger som best tjener barnets interesser.

Under saksforberedende møter er mekling mellom partene et primært fokus. Målet er å finne en minnelig løsning som kan være til barnets beste, samtidig som det tas hensyn til foreldrenes ønsker og behov.

Advokaten spiller en avgjørende rolle i disse møtene. Før møtet er det viktig at advokaten har forberedt forslag til ulike tiltak og kan presentere disse for retten. Under møtet er det essensielt at advokaten er oppmerksom på signalene som gis, både fra retten og motparten, og aktivt tilpasser forslagene i henhold til disse.

Partene og deres advokater bør få mulighet til å uttale seg om valg av eventuelle sakkyndige, deres mandat og habilitetsspørsmål. Dette er viktig for å sikre en rettferdig og balansert vurdering av saken.

Selv om advokaten gir råd og forslag, er det retten som har beslutningsmyndigheten til å bestemme tiltak i henhold til § 61 første ledd. Advokatens rolle blir i stor grad å rådgi retten i valg av tiltak og bidra til å etablere tillit mellom foreldrene.

Advokaten bør også aktivt bidra til utforming av forlik og søke praktiske og fleksible løsninger som tilfredsstiller både foreldrenes og barnets behov. Et rettsforlik kan ofte være mer detaljert og skreddersydd enn en domskonklusjon, noe som kan føre til større grad av gjensidig respekt og etterlevelse av avtalen.

En utfordring for advokaten er å balansere realitetsorienteringen av klienten med tanke på forlik, samtidig som klienten beskyttes mot unødig press. Advokaten må veilede klienten om realitetene i saken og hva som kan være best for barnet, uten å ofre klientens interesser.

Det er viktig at meklingen og forhandlingene ikke resulterer i at parter som ønsker en dom, føler seg tvunget til et forlik. Meklingen skal heller ikke føre til en mellomløsning som ikke er i barnets beste interesse.