I situasjoner der foreldre med barn under 16 år står overfor juridiske tvister angående oppvekstvilkår for barnet, inkludert spørsmål om foreldreansvar, fast bosted eller samværsrettigheter, er det en forpliktelse å delta i en foreldreveiledende meklingsprosess før man kan bringe saken for domstolene. Dette følger av de juridiske retningslinjene i barneloven § 51.
Uten å presentere et dokument som beviser fullført meklingsprosess (meklingsattest) for en rettsinstans, vil det juridiske systemet ikke behandle saken.
Det er imidlertid visse omstendigheter der meklingskravet kan settes til side, spesielt i tilfeller hvor det er nødvendig å treffe en umiddelbar beslutning i henhold til barneloven § 60. I slike scenarier kan det være nødvendig å fastsette en foreløpig beslutning før formell mekling finner sted, hvis det foreligger ekstraordinære omstendigheter.
Meklingsprosessen er en frivillig og konfidensiell tilnærming der en upartisk mekler bistår foreldrene med å nå en gjensidig akseptabel løsning. Meklerens rolle er å veilede dialogen og prosessen, men ikke å treffe noen beslutninger.
Foreldre er forpliktet til å delta i minst den første timen av meklingen. Selv om tilstedeværelse er obligatorisk, er det ingen krav om at en enighet må oppnås.
Foreldre kan benytte seg av inntil syv timer med mekling, hvorav den første timen er et absolutt krav.
Hensikten med meklingen er å veilede foreldrene til å utarbeide en skriftlig overenskomst om foreldreansvar, barnets primære bosted og samværsavtaler. Denne prosessen er fokusert på å fremme avtaler, i motsetning til terapeutiske samtaler. Mekleren har ikke autoritet til å ta avgjørelser på foreldrenes vegne.
Under meklingen skal barnets interesser og behov være det primære fokuset. Dette betyr at alle avtaler som inngås, skal være rettet mot å tjene barnets interesser.
Vurderingen av hva som er til barnets beste er basert på individuelle og situasjonsspesifikke forhold. Det finnes ikke en universell definisjon for dette. Foreldrene må derfor gjøre individuelle vurderinger for hvert barn for å finne frem til de mest hensiktsmessige omsorgsarrangementene.
Det er viktig å erkjenne at vedvarende konflikter mellom foreldre kan ha negative effekter på barn og unge.
Barneloven § 31 fastslår at barn fra de er syv år har rett til å uttrykke sine synspunkter i saker som berører dem. Det er ingen nedre aldersgrense for denne retten, noe som betyr at også yngre barn som er i stand til å danne egne meninger, skal få anledning til å bli hørt.
Det er viktig at barn ikke føler press til å uttale seg, og at deres rett til å ikke si noe også respekteres.
Foreldrenes oppfatninger om barnas behov og ønsker kan avvike fra barnas egne opplevelser. Derfor er det avgjørende at foreldrene lytter til barnet og at barnets synspunkter og ønsker inkluderes i beslutninger om fast bosted eller samvær.
Barnas deltakelse i mekling kan gi verdifull innsikt og bidra til at deres stemme blir hørt i prosessen. Meklere, som ofte har erfaring i å kommunisere med barn, kan hjelpe til med å formidle barnas syn til foreldrene, noe som kan være avgjørende for å finne frem til en hensiktsmessig ordning.
Meklingsstedet Meklingsprosessen skal vanligvis finne sted der barnet bor. Dette er regulert i barneloven § 57. Foreldrene kan imidlertid velge et annet meklingssted, så lenge de er enige om dette.