identitet

Hvordan registrere barn født i utlandet i Norge?

av
registrere barn født i utlandet, norsk statsborgerskap, fødselsattest, skattekontoret, utenriksstasjon, pass for barn, flyttemelding, apostillestempel, legalisering, DNA-test, norsk utenriksstasjon, bosatt i Norge, norske foreldre, barnets rettigheter, identitet, fødselsregisterutskrift, statsborgerskapslov, utenlandsfødt barn, norske lover, familiens tilknytning, dokumentasjon, Norge, registreringsprosessen, utenriksdepartement, nordiske land, dokumentkrav, fødselsinformasjon, norsk identitet, flytte til Norge, internasjonal fødsel

Når norske foreldre får barn i utlandet, er det viktig å sørge for at barnet blir registrert som bosatt i Norge. Dette er en viktig prosess som sikrer barnets rettigheter og identitet. Her vil vi gå gjennom stegene du må følge for å registrere barnet ditt når du kommer tilbake til Norge.

Møt opp på skattekontoret med barnet Når dere kommer tilbake til Norge etter å ha fått barn i utlandet, må dere møte opp på skattekontoret sammen med barnet. Dette er det første viktige skrittet i registreringsprosessen.

Ta med følgende dokumentasjon:

  1. Passet til barnet: Passet til barnet bør vanligvis ordnes via en norsk utenriksstasjon før dere reiser tilbake til Norge. Hvis barnet kommer til Norge uten pass og er født i og flytter til Norge fra et annet nordisk land, kan dere i stedet ta med fødselsregisterutskrift eller fødselsattest og et fotografi av barnet, tilsvarende et passfoto.
  2. Utfylt flyttemelding for barnet: Dere må melde flytting til Norge for barnet, og eventuelt også for dere selv.
  3. Statsborgerskap: Et barn blir norsk statsborger dersom en av foreldrene er norsk statsborger.

Krav for fødselsattest: Hvis barnet er født i visse land, må fødselsattesten være i original eller som bekreftet kopi fra norsk utenriksstasjon i landet der barnet er født. Disse landene inkluderer:

  • Europa: Andorra, Belgia, Estland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Luxemburg, Malta, Monaco, Nederland, Polen, Portugal, San Marino, Slovakia, Slovenia, Storbritannia og Nord-Irland, Sveits, Spania, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Vatikanstaten og Østerrike
  • Nord-Amerika: USA og Canada
  • Oseania: Australia og New Zealand
  • Asia: Japan

Apostillestempel/legalisering: Hvorvidt det kreves et Apostillestempel eller legalisering av fødselsattesten, må avklares med utenriksstasjonen. Dette avhenger av landet der barnet er født.

DNA-test i visse tilfeller: I tillegg til fødselsattesten, kan det være påkrevd med en DNA-test hvis barnet er født i visse land, inkludert flere afrikanske og asiatiske land. Dette gjøres for å bekrefte familiens tilknytning.

Ved å følge disse trinnene og sikre at all nødvendig dokumentasjon er i orden, kan du sikre at barnet ditt blir riktig registrert som bosatt i Norge. Dette er viktig for barnets rettigheter og identitet i fremtiden.

Opphenting av Informasjon fra Barnets Far – Forskrift § 2

av
barneloven, forskrift § 2, NAV, opplysninger, barnets far, morskap, identitet, fødsel, dokumentasjon, farskap, norsk lov, barnets beste, foreldre, barnekonvensjonen, NAV-kontor, samtale, Samtaleveileder, juridisk mor, opplysningsskjema, henlegging, arkivering, barnets rettigheter, barnets mor, foreldreskap, surrogati, utenlandsk farskap.

I møte med det ufravikelige ansvaret for å ivareta barnets beste, er det imperativt for NAV å skaffe nødvendige opplysninger om barnets biologiske røtter. Dette manifesteres i forskriften § 2 første ledd, som definerer NAVs plikt til å henvende seg skriftlig til barnets far. Vedkommende pålegges da å fremlegge informasjon om identiteten til den kvinne som har født barnet. Den kardinale fødselen er den inkarnerte faktoren som legemliggjør morskapet. I fravær av dokumentasjon som identifiserer barnets mor, bør faren oppfordres til å innhente slike bevis. Slike legitimerende dokumenter kan inkludere sykehusdokumenter, surrogatavtaler, eller juridiske papirer som bekrefter foreldreskap.

Unntaksvis kan opplysninger og dokumentasjon allerede være tilgjengelig i BISYS, dersom NAV Internasjonalt tidligere har behandlet saker om anerkjennelse av utenlandsk farskap eller norske regler om farskap. I slike tilfeller, skal opplysningene om barnets mor og eventuell dokumentasjon forelegges barnets far for en nøye vurdering.

Et tidsbestemt vindu gis til barnets far for å fremlegge sine opplysninger. Dersom far ikke oppgir nødvendig informasjon innen den gitte fristen, skal han kalles inn til en samtale i henhold til forskriften § 2 andre ledd.

Når det gjelder innkalling til samtale, har NAV Forvaltning det overhengende ansvaret. NAV-kontoret skal bistå forvaltningsenheten der personlig fremmøte anses nødvendig. Oppgaven som sendes til NAV-kontoret skal tilpasses den individuelle saken, slik at NAV-kontoret kan effektuere en veloverveid forberedelse til samtalen med barnets far.

Det er grunnleggende å erkjenne FNs barnekonvensjon artikkel 7, som inkulkerer barns rett til å kjenne sine foreldre. Således bør NAV i samsvar med endringene i barneloven (gjeldende fra 1. januar 2014) betone viktigheten av å identifisere barnets mor og oppfordre barnets far til å oppgi morens navn. For å fremme denne prosessen, har NAV utarbeidet en “Samtaleveileder for sak om morskap/farskap på NAV-kontoret” som skal gi nødvendig innsikt før samtalen med far.

Barnets far skal presiseres om det klare faktum at kvinnen som fødte barnet, ifølge norsk lov, regnes som barnets juridiske mor. Det er av stor viktighet å formidle barnets rett til kjennskap om begge foreldre, samt det offentliges ansvar for å klargjøre morskapet. Selv om faren unnlater å gi opplysninger, vil saken bli behandlet videre uavhengig av hans bidrag. Dog har han alltid muligheten til senere å fremlegge opplysninger om barnets mor dersom saken skulle henlegges.

Barnets far blir oppfordret til å avgi sin forklaring på skjema NAV 55-00.16 “Opplysningsskjema til bruk i saker om morskap.” Hvis far informerer om barnets mors identitet, men mangler dokumentasjon på fødselen, bør han gi veiledning om hvordan NAV kan verifisere denne informasjonen. Dette kan involvere relevant offentlig myndighet i utlandet eller sykehuset der fødselen fant sted.

Etter at forklaringen er mottatt, undertegner både barnets far og NAV-kontorets saksbehandler i angitt felt på skjemaet. Originalskjemaet og eventuell dokumentasjon sendes til NAV Forvaltning for arkivering når saken er ferdigbehandlet.

Dersom barnets far svikter i møtet med innkalling, sendes ytterligere innkalling. I den andre innkallingen blir det klargjort at det offentlige bærer ansvaret for å avklare barnets morskap og hva som videre vil følge i sakens behandling.

Navneloven § 1: Plikt til å ha navn

av
personnavn, navneloven, lovforslag, navnevalg, etternavn, fornavn, mellomnavn, identifikasjon, samfunnsliv, lovens retningslinjer, navneplikt, lovforskrifter, identitet, offisielt navn, godkjent melding, folkeregisteret, identifikasjonspraksiser, individuell frihet, kallenavn, kunstnernavn, skilletegn, talltegn, fremmede skriftspråk, godkjenning, registrering, navneendring, utlendingers navn, bokstaver, identifikasjonssystem, balansere frihet og orden.Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

I dagens moderne samfunn er personnavn av stor betydning, både som identifikasjon og som en del av vår personlige identitet. Navneloven § 1 fastsetter prinsippene som gjelder for navnevalg og bruk av navn i Norge.

Først og fremst understreker lovforslaget at alle enkeltpersoner skal ha et fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn, samt at det er mulig å ha mellomnavn i tillegg. Dette er en viktig praksis for å sikre ordnede forhold og klar identifikasjon i samfunnet. Lovutkastet representerer imidlertid en positiv utvikling, da det gir større frihet til folk når det gjelder valg av navn for seg selv og sine barn.

På den andre siden er det essensielt at navnebruk følger bestemte retningslinjer, da navn spiller en viktig rolle i samfunnslivet og mellommenneskelige forhold. For å endre eller bytte navn, må man følge prosedyrer som loven fastsetter. Dette er nødvendig for å unngå forvirring og for å sikre en korrekt registrering av navn i folkeregisteret.

Videre har loven klargjort at navnet skal være uttrykt med bokstaver i det norske alfabetet for å bli anerkjent som et gyldig navn i forhold til navneloven. Talltegn, skilletegn og tegn fra fremmede skriftspråk blir ikke akseptert som del av et navn.

Den første paragrafen fastsetter også de grunnleggende reglene for navnestruktur. Alle skal ha et fornavn, og det er tillatt å ha flere. Etternavnet skal være enkelt eller dobbelt, og dersom det er dobbelt, skal det kombineres med en bindestrek. Det er også mulighet for mellomnavn, men disse skal ikke erstatte for- eller etternavn.

For å forstå bakgrunnen for navneplikten og dens betydning for samfunnet, kan man se til forarbeidene til loven, som dokumenteres i Ot.prp.nr.31 (2001–2002) om lov om personnavn (navneloven). Disse gir innsikt i lovens formål og intensjon.

En viktig del av navneloven er også bestemmelsen om at folk er forpliktet til å bruke sitt eget for- og etternavn som personnavn. Dette betyr ikke at en person ikke kan bruke et annet navn i private sammenhenger, som kallenavn eller kunstnernavn. Likevel er det viktig å opprettholde det offisielle navnet i offentlige sammenhenger for å unngå forvirring og sikre en entydig identifikasjon.

Videre fremhever tredje punktum at endringer i personnavnet kun kan gjøres i henhold til lovens bestemmelser. Dette innebærer at den som ønsker å endre sitt navn, må melde fra om dette til kompetent forvaltningsorgan. Etter godkjenning vil navneendringen registreres i folkeregisteret.

I tilfeller der personer flytter til Norge fra utlandet, kan det hende at deres opprinnelige navn er upraktisk å bruke her. I slike tilfeller kan det foretas en forkortelse av navnet ved registrering i folkeregisteret uten at dette regnes som en formell navneendring i henhold til loven.

Det er også viktig å merke seg at personnavn i Norge ikke kan inneholde talltegn, skilletegn som komma og punktum, eller tegn fra fremmede skriftspråk som greske bokstaver og kinesiske tegn. Dersom slike tegn ønskes inkludert, må de omformes til bokstaver i det norske alfabetet før de kan godtas og registreres som gyldige navn.

I sin helhet har Navneloven § 1 som formål å balansere individuell frihet til å velge navn med samfunnets behov for klare og forståelige identifikasjonspraksiser. Gjennom å følge disse retningslinjene vil vi kunne opprettholde et ordnet og velfungerende navnesystem i Norge.

Navneloven § 1. Plikt til å ha navn

Alle skal ha fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn og kan i tillegg ha mellomnavn. Enhver har plikt til å bruke sitt fornavn og etternavn som personnavn. Ingen kan ta, endre eller sløyfe navn på annen måte enn etter loven her

Identifikasjon av nytt barn

av

I de fleste land har man et godt innarbeidet system for tildeling av personnummer og navn på barn. I Norge bestemmer lov om folkeregistrering § 4 at barn skal tildeles et fødselsnummer. Fødselsnummeret, eller personnummeret, er på 11 sifre hvorav det er 5 sifre i tillegg til fødselsdatoen. Også andre enn barn som får norsk statsborgerskap må ha norsk fødselsnummer. I tillegg til fødselsnummer må barna også kunne identifiseres ved et navn.

§ 1. Plikt til å ha navn

Alle skal ha fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn og kan i tillegg ha mellomnavn. Enhver har plikt til å bruke sitt fornavn og etternavn som personnavn. Ingen kan ta, endre eller sløyfe navn på annen måte enn etter loven her.

§ 2. Plikt til å velge navn for barn

Senest når barnet fyller seks måneder, skal den eller de som har foreldreansvaret for barnet, sende melding om hvilket navn barnet skal ha.

Har barnet fylt seks måneder uten at melding er sendt eller uten at meldingen kan godtas, får barnet morens etternavn. Dette gjelder ikke etternavn som nevnt i § 4 første ledd nr. 2, og har moren ikke annet etternavn, får barnet i stedet morens fornavn med ending som viser slektskapet.

Et praktisk spørsmål for mange er valg av etternavn. Det er da et spørsmål om man kan velge to etternavn eller om det ene navnet da må være et mellomnavn.

§ 7. Doble etternavn

To navn som kan tas som etternavn, kan tas som et dobbelt etternavn der de to navnene er satt sammen med bindestrek. I forhold til §§ 3 og 4 regnes et dobbelt etternavn som to adskilte etternavn.