Hvilke rettigheter har en samværsforelder?

Barneloven, omsorgsrett, informasjonsplikt, samværsordninger, foreldreansvar, barnets beste, foreldres rettigheter, mekling ved flytting, samværsrett, familierett, barn og skilsmisse, foreldresamarbeid, rett til informasjon om barnet, avgjørelser i samværsrett, varsling ved flytting, barn og omsorg. Spørsmål som besvares i innlegget: Hva sier barneloven om omsorgsrett og avgjørelsesrett under samvær? Hvilke rettigheter og plikter har samværsforelderen i henhold til barneloven § 46? Hva innebærer retten til informasjon om barnet i henhold til barneloven § 47? Hvordan er varsling ved flytting regulert i barneloven, og hvilken betydning har det for samværsretten?

Barneloven fastslår at barnet alltid har rett til omsorg og omtanke fra den forelderen det er sammen med, som angitt i § 42 annet ledd. Dette innebærer at forelderen som er sammen med barnet har rett til å ta avgjørelser som påvirker barnets daglige omsorg under samværet. Dette prinsippet støtter opp under ideen om at hver forelder skal ha autonomi til å ta vare på barnet når de er ansvarlig for barnets velferd, samtidig som det legger et grunnlag for gjensidig respekt og tillit mellom foreldrene.

Uttalerett ved avgjørelser som påvirker samværsretten

En interessant aspekt ved barneloven er den uttaleretten som er gitt til samværsforelderen i § 46. Dette betyr at den forelderen som har samværsrett, skal informeres og ha muligheten til å gi sine synspunkter før den andre forelderen tar avgjørelser som betydelig vanskeliggjør utøvelsen av samværsretten. Dette kan for eksempel gjelde flytting eller langvarige utenlandsopphold. Det viktige her er kommunikasjon og forsøk på å finne en løsning som ivaretar barnets behov og rettigheter, uten å underminere den andre forelderens rolle.

Rett til informasjon om barnet

Barneloven § 47 adresserer retten til informasjon om barnet. Dette betyr at en forelder som har foreldreansvaret alene, er forpliktet til å gi den andre forelderen opplysninger om barnet ved forespørsel. Denne retten til informasjon står uavhengig av om forelderen har samværsrett eller ikke. Videre har en forelder uten del i foreldreansvaret rett til å få informasjon fra ulike offentlige instanser, som skoler og helsevesen, med visse unntak. Dette sikrer at begge foreldre kan holde seg informert og engasjert i barnets liv, selv når de ikke bor sammen med barnet.

Varslingsplikt ved flytting

Et sentralt punkt i loven er også varsling ved flytting, som er regulert i § 42 a. Denne bestemmelsen krever at en forelder som planlegger å flytte, enten innenlands eller utenlands, må varsle den andre forelderen minst tre måneder i forveien. Hvis det ikke er enighet om flyttingen, kreves det mekling. Dette er for å sikre at samværsretten blir ivaretatt og at barnets beste blir tatt i betraktning når det gjøres store endringer i barnets liv.

Viktigheten av Protokollføring i Meklingssaker

mekling, protokollføring, meklingsattest, begjæring om mekling, foreldres personalia, møtetidspunkt, avslutning av saken, ikke-møtende foreldre, innkalling, innsynsrett, informasjonsplikt, meklingsprotokoll, kassasjon, elektronisk protokoll, papirbasert protokoll, familievernet, klientjournal, journalforskriften, oppbevaring av dokumenter, korrespondanse, personvern, datasikkerhet, eksterne meklere, Bufetat, kontorrutiner, statistiske formål, forsvarlig dokumentasjon, sensitive opplysninger, konfidensialitet, meklingsprosessen

I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 9 er det pålagt meklere å føre en nøye protokoll over alle begjæringer om mekling. Denne protokollen skal inneholde viktige opplysninger som foreldrenes personalia, hvem som har begjært mekling, dato for begjæringens innsendelse, dato for avholdte møter, utstedelse av meklingsattest og dato for avslutning av saken. I tilfelle bare én av foreldrene møter, skal også informasjon om innkallingens tidspunkt og metode noteres.

Det er verdt å merke seg at meklingsprotokollen skal oppbevares i tre år, hvoretter den skal kasseres. Dette bidrar til å sikre at sensitive opplysninger håndteres på en forsvarlig måte og at dokumentasjonen er tilgjengelig i en rimelig tidsperiode.

Retten til Innsyn og Informasjon

Alle meklere er forpliktet til å føre protokoll i samsvar med forskriftens bestemmelser. Foreldrene har også rett til å få utskrift av protokollen hvis de ber om det, i henhold til forvaltningsloven § 13a nr. 1. Det er imidlertid viktig å merke seg at mekleren ikke skal gi bekreftelse på informasjon angående meklingen som ikke allerede er inkludert i protokollen eller kopi av meklingsattesten.

Protokollføring i Familievernkontoret

For meklere ansatt ved familievernet gjelder også reglene i forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene mv. (journalforskriften). Dette sikrer ytterligere strukturert og nøye dokumentasjon i familievernets meklingssaker.

Riktig Føring av Protokoll

Protokollen kan føres manuelt eller elektronisk, avhengig av meklerens preferanser og metoder. Ved elektronisk protokollføring skal det benyttes godkjente backup- og lagringssystemer for å sikre at dataene er trygge. Hvis godkjente lagringsmedier ikke benyttes, skal protokollen være papirbasert for å bevare originalen.

Det er også viktig å føre protokollen på en måte som sikrer rask tilgang til informasjon og en hensiktsmessig organisering av opplysningene.

Plikt til Informasjon

Meklere ved familievernet har en plikt til å informere foreldrene om at opplysningene deres blir registrert og kan bli brukt til statistiske formål, i samsvar med journalforskriften § 11.

Meklingsarkiv, Oppbevaring og Kassasjon

Regler angående meklingsarkiv, oppbevaring og kassasjon av meklingsprotokoller er definert i journalforskriften kapittel 3 og 4. Meklingsarkivet omfatter meklingsprotokoller, meklingsattester og korrespondanse relatert til hver meklingssak.

Meklingsprotokollene og meklingsattestene skal oppbevares i tre år etter at meklingen er avsluttet, før de blir kassert. Både elektroniske og papirbaserte meklingsarkiver må behandles i samsvar med disse retningslinjene.

All korrespondanse knyttet til mekling skal føres i postjournalen. Dette inkluderer e-poster og brev som er relevante for meklerens prosessledelse. Slik korrespondanse skal fysisk oppbevares sammen med meklingsarkivet.

Arbeidsnotater og andre dokumenter skal slettes av mekleren ved sakens avslutning for å ivareta personvernet og konfidensialiteten.

Protokollføring for Eksterne Meklere

For eksterne meklere er det ingen ytterligere spesifikke regler angående protokollføring, med mindre det er fastsatt i kontrakten med Bufetat at journalforskriftens regler for protokollføring skal gjelde.

Uansett må eksterne meklere ha et system for lagring og oppbevaring av protokoller som ivaretar personvern og datasikkerhet. Videre må de ha på plass forsvarlige kontorrutiner som gjør det mulig å finne informasjon om innkallingstidspunkt og -metode når en eller begge parter ikke møter til mekling. Det er også hensiktsmessig å notere hvilken bestemmelse meklingen begjæres i henhold til.

Protokollføring er en avgjørende del av meklingsprosessen. Det sikrer at viktig informasjon blir dokumentert nøyaktig, oppbevart forsvarlig og er tilgjengelig for relevante parter. Ved å overholde forskriftens bestemmelser angående protokollføring, kan meklere bidra til en trygg og pålitelig meklingsprosess for alle involverte parter.

Regler for klientjournal på familievernkontoret

Regler for klientjournal på familievernkontoret

Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene er en forskrift som regulerer journalføring og protokollføring ved familievernkontorene. Denne forskriften er utarbeidet for å sikre at opplysninger om klienter blir behandlet på en forsvarlig måte og for å sikre klienters rettigheter.

Regler for klientjournal på familievernkontoret er regulert i §2 og §3.

§ 2 i forskriften pålegger ansvarlig behandler ved familievernkontoret å informere klienten(e) om at det blir ført journal og om at journalopplysninger kan bli nyttet til statistiske formål, jf. § 6. Dette er en viktig bestemmelse som sikrer at klienten(e) er klar over at det blir ført journal over deres behandling ved familievernkontoret. Det er viktig å understreke at dette gjelder både manuell og elektronisk journalføring.

§ 3 i forskriften regulerer føring og arkivering av journalen ved familievernkontoret. Det er en plikt å føre journal over hver klientenhet, som defineres som par, familier og enkeltklienter. Det skal opprettes ny journal for samme klientenhet når det tas ny kontakt med kontoret mer enn 6 måneder etter siste kontakt. Det skal også opprettes ny journal når det tas kontakt innen 6 måneder etter forrige kontakt og det i hovedsak er en ny problemstilling som presenteres for kontoret.

Det er viktig å understreke at helsepersonell som fører journal etter denne bestemmelsen, ikke plikter å føre journal for den enkelte klienten etter lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. § 39. Dette betyr at helsepersonell ikke trenger å føre journal på nytt for samme klient hvis de allerede har ført journal etter denne forskriften.

Journalen skal føres fortløpende, dokumentene skal nummereres og enhver innføring dateres. Det skal også gå klart frem hvem som fører journalen. Dette er for å sikre at journalen er lett å følge og at det ikke er noen tvil om hvem som har ført inn opplysningene.

Det er også viktig å påpeke at korrespondanse i forbindelse med klientsaker skal føres i postjournalen. Dette gjelder også elektronisk korrespondanse, og det er viktig å sikre at all korrespondanse er tilgjengelig for å sikre en god behandling av saken.

 

Les mer om temaet:

  1. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-11-22-1158 – Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene
  2. https://www.bufdir.no/familie/familievernkontorene/ – Informasjon om familievernkontorene og deres arbeid, inkludert journalføring.
  3. https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-verktoy/lover-og-regler/personopplysningsloven/journalforing/ – Informasjon fra Datatilsynet om journalføring og personvern, inkludert relevant lovverk og veiledning.

Barneloven § 47: Rett til opplysningar om barnet

Barneloven § 47: Rett til opplysningar om barnet

Som foreldre har vi alle en naturlig interesse av å vite hva som skjer med våre barn. Vi ønsker å være involvert i barnas liv og vite hva som skjer på skolen, i barnehagen, på helsestasjonen og i sosialtjenesten. Men hva skjer når man som forelder ikke har foreldreansvar? Har man da rett til å få informasjon om sitt eget barn?

Svaret er ja, ifølge barneloven § 47. Foreldre som har foreldreansvar, har alltid rett til opplysninger om barnet når de ber om det. Men hva om man ikke har foreldreansvar? Her er reglene litt annerledes. Dersom den ene av foreldrene har foreldreansvaret alene, skal denne gi den andre opplysninger om barnet når det blir bedt om det. Den andre har også rett til å få opplysninger om barnet fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi, så lenge det ikke er taushetsplikt som gjelder overfor foreldrene.

Men hva betyr egentlig dette? Det betyr at selv om du som forelder ikke har foreldreansvar, har du likevel rett til å få informasjon om ditt eget barn. Dette gjelder uansett hvor barnet befinner seg, enten det er i barnehagen, på skolen eller på helsestasjonen. Slike opplysninger kan kun nektes dersom det kan være til skade for barnet.

Det er viktig å understreke at avslag på krav om opplysninger kan påklages til statsforvaltaren. Foreldre med foreldreansvar har også klagerett. Reglene i forvaltningslova kapittel VI gjelder så langt de passer, selv om avslaget er gitt av private.

I særskilte tilfeller kan statsforvaltaren avgjøre at den som ikke har foreldreansvaret, skal tape opplysningsretten etter denne paragrafen. Dette betyr at det er mulig for en av foreldrene å miste sin rett til å få informasjon om barnet, dersom det er til barnets beste.

Det er viktig at alle instanser som dette gjelder for, som for eksempel barnehager, skoler, helsestasjoner og sosialtjenesten, setter seg godt inn i denne bestemmelsen i barneloven. Mange foreldre opplever urettmessig å bli nektet informasjon fordi instansene tror de må ha foreldreansvar for å få tilgang til opplysninger om barnet. Men som nevnt ovenfor, har alle foreldre rett til opplysninger om sitt eget barn, uavhengig av om de har foreldreansvar eller ikke.