Å ha sperret adresse er en beskyttelsestiltak som tilbys personer som er utsatt for en reell fare for liv, helse eller frihet. Det kan være personer som er utsatt for vold, trusler eller annen form for forfølgelse. Når en person har sperret adresse, vil ikke adresseopplysningene deres være tilgjengelige for allmennheten, og de vil heller ikke være oppført i telefonkatalogen.
Men hva skjer når en person med sperret adresse blir involvert i en foreldretvist? Hvordan påvirker dette rettssaken, og hvilke regler gjelder for slike saker? Dette er spørsmål som kan være viktig å få svar på for alle involverte parter.
Valgfritt verneting for saker med sperret adresse Oslo tingrett er det valgfrie vernetinget for saker der det er innvilget sperret adresse, ifølge barneloven § 57 tredje punktum. Dette betyr at en foreldretvist med sperret adresse som hovedregel skal behandles i Oslo tingrett, uavhengig av hvor partene bor eller hvor konflikten oppsto.
Hva sier lovforarbeidene? For å få en bedre forståelse av hva dette innebærer i praksis, kan det være lurt å se nærmere på lovforarbeidene Ot. prp.nr.103 (2004-2005) pkt. 5.5 og Prop. 85 L. (2012-2013) punkt 7.2.4.2. Her kan man finne utfyllende informasjon om hva som gjelder i slike saker og hvordan tingretten skal håndtere dem.
Hjemmelsgrunnlaget for sperret adresse Hjemmelsgrunnlaget for å innvilge sperret adresse er uoversiktlig, men det er greit oppsummert i en uttalelse fra Sivilombudsmannen, publisert som SOM-2014-409. Uttalelsen gir også informasjon om saksbehandlingen, og hvordan beslutninger om sperring av adresse nå fattes av politidistriktet i samråd med den trusselutsatte.
Konsekvensene av sperret adresse i en foreldretvist Når en foreldretvist involverer en person med sperret adresse, må retten ta hensyn til denne faktoren i vurderingen av hva som er best for barnet. Det kan være utfordrende å ta hensyn til både barnets beste og den trusselutsattes behov for beskyttelse, men det er viktig at retten finner en løsning som ivaretar begge hensynene på best mulig måte.
Skreddersydd prosessledelse, tydelige vurderinger av egnethet for mekling og målrettet bruk av sakkyndighet...
Mange foreldre tar kontakt fordi samværet som er fastsatt i dom eller avtale, ikke blir gjennomført i...
Påstand: Dommeren må holde tilbake generaliserende formaninger når saksforholdet er uavklart og rammen...
Gjennomgang av seksmånedersfristen for å melde inn navn til Folkeregisteret, hva som faktisk registreres...
Mange foreldre tar kontakt fordi samværet som er fastsatt i dom eller avtale ikke blir fulgt i praksis....
Barnets rett – rettskildene og rammene
Barnets medvirkning følger av barneloven § 31 og barnekonvensjonen...
Kort forklaring av hva som regnes som beskyttet etternavn etter navneloven, hvordan grensen fastsettes,...
Rett til å bli hørt i familien
Barn har en selvstendig rett til å bli hørt i saker som angår dem
Familien...
Barn som har fylt 12 år har en selvstendig stemme i spørsmål om navn. Innlegget forklarer hvorfor samtykke...
Sivilombudets premisser og resultat
Barnets beste løftes foran generelle kapasitetsbetraktninger
Skillet...
No posts found