inntektsberegning – Barnerettsbloggen

Ved avgjørelsen av barnebidragets størrelse, spiller foreldrenes inntekter en sentral rolle. Ifølge forskriften er det spesifisert hvilke inntektskilder som skal tas med i beregningsgrunnlaget. Primært skal personinntekt og netto kapitalinntekter over 10 000 kroner inkluderes. For eiere av enkeltpersonsforetak blir kapitalinntektsdelen av næringsinntekten en del av beregningsgrunnlaget. Tilsvarende gjelder for aksjonærer eller deltakere i deltakerlignede selskaper, hvor alle utbetalinger fra selskapet tas med.

Ved vurderingen av bidraget inkluderes også utvidet barnetrygd, eventuelle småbarnstillegg, kontantstøtte for bidragsbarnet og fordeler av særfradrag for enslig forsørger. Dette sikrer at bidragsmottakerens inntekt justeres for offentlige familiebaserte ytelser, noe som indirekte tilgodeser den forelder som ikke bor fast sammen med barnet.

Dersom en av partene ikke fremlgger dokumentasjon eller det er mistanke om tilbakeholdelse av relevant informasjon, fastsettes inntekten etter skjønn. Tilsvarende gjelder hvis en part er uten inntekt, eller inntekten er betydelig lavere enn forventet basert på utdanning og evner, uten rimelig grunn til dette.

Denne fremgangsmåten sikrer en rettferdig fastsettelse av barnebidraget, der begge parters økonomiske forhold tas i betraktning. Ved å inkludere diverse inntektskilder og justere for offentlige ytelser, oppnås en mer balansert bidragsfastsettelse som tar hensyn til både barnets behov og foreldrenes evne til å betale.

Nylig har det vært betydningsfulle organisatoriske endringer i barne- og familievernet som har påvirket forvaltningen av reisekostnader ved samvær. Endringer i barneloven har ført til en omfordeling av ansvaret for denne viktige oppgaven. I dette blogginnlegget vil vi utforske disse endringene og deres innvirkning på foreldre som er involvert i samværssaker.

Reisekostnader og barneloven

Lovens hovedregel er tydelig når det gjelder fordeling av reisekostnader ved samvær. Dersom foreldrene ikke blir enige om en annen ordning, skal kostnadene fordeles forholdsmessig etter deres inntekter. Med andre ord, den som har den høyeste inntekten skal ta på seg den største delen av reiseutgiftene som er nødvendige for å muliggjøre samvær. Denne regelen reflekterer det felles økonomiske ansvaret foreldrene har for å sikre at barnet opprettholder en sunn og nær relasjon med begge foreldrene, selv om de ikke bor sammen i det daglige.

Inntektsberegning og dokumentasjon

For å implementere denne regelen krever loven en nøyaktig beregning av foreldrenes inntekter. Ifølge Ot.prp.nr.43 (2000–2001) bør det samme inntektsbegrepet som ved fastsetting av barnebidrag benyttes. Dette inkluderer personinntekt medregnet positive netto kapitalinntekter over et visst beløp per år. I tillegg skal eventuelle økonomiske stønader som mottas av bostedsforelderen, som utvidet barnetrygd eller kontantstøtte, legges til vedkommendes inntekt.

Skjønn og dokumentasjon av inntekt

I tilfeller der foreldrene ikke kan gi tilfredsstillende dokumentasjon av inntektene sine, eller der en av foreldrene ikke har inntekt, kan inntekten fastsettes ved skjønn. Dette gir rom for en vurdering av foreldrenes økonomiske situasjon når det gjelder reisekostnader. Tilsvarende gjelder for saker som omhandler fordeling av reisekostnader.

Samværsavtaler og avgjørelser

I tilfeller der det allerede eksisterer en bidragsavtale eller en tidligere avgjørelse om reisekostnader, kan det være hensiktsmessig å basere seg på de tidligere inntektene som grunnlag, dersom de fortsatt er relevante. Det er viktig å merke seg at det er foreldrene selv som skal avgjøre spørsmålet om reisekostnader, og begge parter må samarbeide for å gi hverandre nødvendig informasjon om inntektene sine.

Foreldrenes inntekter ved beregning av barnebidragets størrelse

Forvaltning av reisekostnader ved samvær etter lovendring