Foreldrenes inntekter ved beregning av barnebidragets størrelse

Hvordan beregnes barnebidraget?, Hva er inkludert i beregningsgrunnlaget for barnebidrag?, Hvilke inntekter tas med ved fastsettelse av barnebidrag?, Hvordan påvirker offentlige ytelser bidragsfastsettelsen?, Hva er særfradrag for enslig forsørger?, Hvordan justeres bidraget når barnet går over til en ny aldersklasse?, Hva er forskjellen mellom personinntekt og netto kapitalinntekt?, Hvordan påvirker bidragsmottakers inntekter beregningsgrunnlaget?, Hva innebærer det å fastsette inntekten etter skjønn?, Hva er hensikten med å inkludere bidragsmottakers offentlige ytelser i beregningsgrunnlaget?, Hvorfor tas utdelinger fra aksjeselskap med ved fastsettelse av positiv netto kapitalinntekt?, Hvorfor må alle foreldre bidra økonomisk til barna?, Hvordan kan man sikre en rettferdig bidragsordning?, Hva er bidragsevne?, Hvilke andre faktorer enn inntekt kan påvirke bidragsfastsettelsen?, Hvordan påvirker barnets behov bidragets størrelse?, Hva er hovedprinsippene for fastsettelse av barnebidrag?, Hva er formålet med bidragsjustering?, Hvilke dokumentasjonskrav gjelder ved fastsettelse av inntekt?, Hva kan skje hvis en part ikke legger frem nødvendig dokumentasjon?, Hvilke typer offentlige ytelser kan påvirke beregningsgrunnlaget?, Hva er de vanligste grunnene til at bidraget kan endres?, Hva er den maksimale tilbakevirkende kraften for fastsettelse av barnebidrag?, Hvordan påvirker barnets alder bidragets størrelse?, Hvilken rolle spiller samvær mellom barn og bidragspliktig?, Hvordan kan man sikre en rimelig fordeling av bidragets størrelse?, Hva er forskjellen mellom bidragsmottakers og bidragspliktiges inntekt?, Hva er de vanligste feilene folk gjør ved beregning av barnebidrag?, Hvorfor er det viktig med riktig dokumentasjon ved fastsettelse av inntekt?, Hvordan kan man klage på en barnebidragsavgjørelse?, Hvilke endringer kan føre til en justering av barnebidraget?, Hva er konsekvensene av å ikke betale barnebidrag?, Hva er de viktigste hensynene ved fastsettelse av bidraget?, Hvordan påvirker barnets utgifter bidragets størrelse?, Hva er kravene til inntektsdokumentasjon ved barnebidragsfastsettelse?, Hvorfor er det viktig å vurdere bidragsevnen til den bidragspliktige?, Hva er forskjellen mellom faste og variable kostnader i barnebidraget?, Hva kan være grunner til å endre et tidligere fastsatt bidrag?, Hvordan kan man sikre en rettferdig fordeling av barnebidraget?, Hvorfor er det viktig å oppdatere beregningsgrunnlaget jevnlig?, Hva er de vanligste inntektspostene som tas med i beregningsgrunnlaget for barnebidrag?, Hvordan påvirker ulike typer inntekter bidragsberegningen?, Hvilke hensyn tas det til barnets behov ved fastsettelse av barnebidrag?, Hva er de vanligste feilene ved fastsettelse av barnebidrag?, Hvorfor må bidragsmottakerens inntekter tas med i beregningsgrunnlaget?, Hvordan kan man sikre en rettferdig bidragsberegning med tanke på barnas behov?, Hva er konsekvensene av å ikke betale barnebidrag til rett tid?

Ved avgjørelsen av barnebidragets størrelse, spiller foreldrenes inntekter en sentral rolle. Ifølge forskriften er det spesifisert hvilke inntektskilder som skal tas med i beregningsgrunnlaget. Primært skal personinntekt og netto kapitalinntekter over 10 000 kroner inkluderes. For eiere av enkeltpersonsforetak blir kapitalinntektsdelen av næringsinntekten en del av beregningsgrunnlaget. Tilsvarende gjelder for aksjonærer eller deltakere i deltakerlignede selskaper, hvor alle utbetalinger fra selskapet tas med.

Ved vurderingen av bidraget inkluderes også utvidet barnetrygd, eventuelle småbarnstillegg, kontantstøtte for bidragsbarnet og fordeler av særfradrag for enslig forsørger. Dette sikrer at bidragsmottakerens inntekt justeres for offentlige familiebaserte ytelser, noe som indirekte tilgodeser den forelder som ikke bor fast sammen med barnet.

Dersom en av partene ikke fremlgger dokumentasjon eller det er mistanke om tilbakeholdelse av relevant informasjon, fastsettes inntekten etter skjønn. Tilsvarende gjelder hvis en part er uten inntekt, eller inntekten er betydelig lavere enn forventet basert på utdanning og evner, uten rimelig grunn til dette.

Denne fremgangsmåten sikrer en rettferdig fastsettelse av barnebidraget, der begge parters økonomiske forhold tas i betraktning. Ved å inkludere diverse inntektskilder og justere for offentlige ytelser, oppnås en mer balansert bidragsfastsettelse som tar hensyn til både barnets behov og foreldrenes evne til å betale.

Hvordan fastsettes særtilskudd for spesifikke utgifter?

barns rettigheter, rett til å bli hørt, barn i rettssystemet, midlertidige avgjørelser, barnekonvensjonen, barns deltakelse, juridiske prosesser, barns synspunkter, barn i rettssaker, barns beste, lagmannsrettens praksis, rettssystemets utfordringer, barneloven, barn og rettsvesen, barnekomiteens tolkning, barns stemmerett, barn i rettssaker, barn i norske domstoler, barns rettssikkerhet, barn og lagmannsretten, barns deltakelse i rettsprosesser, høring av barn, barn i norsk rett, barn som vitner, barn i rettssystemet, barn som parter, barn i familierettssaker, barn og koronapandemien, barns medvirkning, barn i juridiske prosesser, barns rettigheter i rettssystemet.

Når det gjelder den komplekse tematikken knyttet til forskrift om særtilskot § 2 første og andre ledd, utgjør dette en betydelig del av det juridiske landskapet for barnebidrag. Denne bestemmelsen har en avgjørende innvirkning på hvordan særtilskudd fastsettes, og det er essensielt å forstå dens detaljer og implikasjoner.

§ 2 første ledd i forskriften om særtilskot gir klare føringer for dokumentasjon av de faktiske utgiftene som legges til grunn for fastsettelsen av særtilskudd. Her fremheves viktigheten av spesifiserte regninger og fakturaer som dokumentasjon, og det understrekes at udokumenterte oppsett ikke er tilstrekkelig. Det er et krav at utgiftene må være minst like store som det månedlige bidragsforskuddet for at særtilskudd kan pålegges.

I tillegg til dette er § 2 andre ledd av betydning når det gjelder fordeling av utgiftene mellom foreldrene og selve utregningen av særtilskuddet. Her blir prinsippet om forholdsmessig fordeling fremhevet, basert på foreldrenes inntekter. Offentlige ytelser som dekker samme utgift skal trekkes fra før nettoutgiftene fordeles. Prinsippene fra kostnadsmodellen benyttes for å beregne den bidragspliktiges andel av utgiftene, men begrenset til maksimalt 5/6 av utgiftene.

Dersom barnet har egen inntekt over visse grenser, blir denne medregnet i utregningen av særtilskuddet. I tilfeller der barnet har inntekt som overstiger en viss terskel, kan det føre til at særtilskuddet ikke innvilges, med mindre det foreligger spesielle omstendigheter.

La oss illustrere dette med et eksempel: Hvis den bidragspliktiges inntektsgrunnlag er 980 000 kroner per år, bidragsmottakerens inntektsgrunnlag er 180 000 kroner per år, og det faktisk dokumenterte nettoutgiftene til tannregulering er 5000 kroner, kan den bidragspliktige bli pålagt å betale et særtilskudd på 4167 kroner, som er 5/6 av utgiftene.

Samvær har ingen innvirkning på særtilskuddet ifølge bestemmelsene.

Bidragsforskudd – hva er det og hvordan fungerer det?

Bidragsforskudd - hva er det og hvordan fungerer det?

Bidragsforskudd er en økonomisk støtteordning som hjelper enslige foreldre med å få dekket kostnadene til barnebidrag fra den andre forelderen. Ordningen gjelder for de tilfellene der den andre forelderen ikke betaler det fastsatte barnebidraget frivillig.

I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hvordan bidragsforskudd fungerer, hvilke vilkår som må være oppfylt for å kunne motta forskudd og hvordan utbetaling og etterbetaling av bidragsforskudd foregår.

 

Vilkår for å motta bidragsforskudd

For å kunne motta bidragsforskudd, må visse vilkår være oppfylt. Enslige foreldre som har rett til bidragsforskudd må være bosatt i Norge og ha barn under 18 år som ikke bor sammen med den andre forelderen. Det er også et krav om at bidragsforskuddet ikke kan være høyere enn det fastsatte barnebidraget.

 

Utbetaling av bidragsforskudd

Bidragsforskudd utbetales forskuddsvis i begynnelsen av hver måned, og det er den første kalendermåneden etter at vilkårene for forskudd var oppfylt som vil være den første måneden det blir utbetalt forskudd for. Det er også mulig å søke om etterbetaling av bidragsforskudd, men det er visse begrensninger på hvor langt tilbake i tid etterbetaling kan foretas.

 

Etterbetaling av bidragsforskudd

Dersom vilkårene for rett til bidragsforskudd var oppfylt på et tidligere tidspunkt enn den første kalendermåneden etter at krav om forskudd ble satt fram, kan det bestemmes at etterbetaling skal skje for inntil 3 år. Dette gjelder dersom det er på det rene at vedkommende ikke har satt fram krav tidligere på grunn av uriktige eller misvisende opplysninger fra bidragsfogden.

Det er viktig å merke seg at ved etterbetaling av forskudd, gjøres det fradrag for underholdsbidrag som er betalt for samme tidsrom og som skulle gått til dekning av forskottet i samsvar med § 10 første ledd. Det betyr at utbetalingen av forskudd for den enkelte måned kan begrenses eller falle bort dersom det er innbetalt underholdsbidrag for samme måned.

 

Endringer i forskuddssats

Det er også viktig å være oppmerksom på at ved endringer i forskuddsmottakers inntekt eller andre forhold som medfører endret sats for forskott etter § 5, gis høyere forskuddssats virkning fra og med den kalendermåneden inntektsendringen skjedde. Redusert forskuddssats gis virkning fra og med kalendermåneden etter den nevnte måneden.