Hvordan fastsettes særtilskudd for spesifikke utgifter?

barns rettigheter, rett til å bli hørt, barn i rettssystemet, midlertidige avgjørelser, barnekonvensjonen, barns deltakelse, juridiske prosesser, barns synspunkter, barn i rettssaker, barns beste, lagmannsrettens praksis, rettssystemets utfordringer, barneloven, barn og rettsvesen, barnekomiteens tolkning, barns stemmerett, barn i rettssaker, barn i norske domstoler, barns rettssikkerhet, barn og lagmannsretten, barns deltakelse i rettsprosesser, høring av barn, barn i norsk rett, barn som vitner, barn i rettssystemet, barn som parter, barn i familierettssaker, barn og koronapandemien, barns medvirkning, barn i juridiske prosesser, barns rettigheter i rettssystemet.

Når det gjelder den komplekse tematikken knyttet til forskrift om særtilskot § 2 første og andre ledd, utgjør dette en betydelig del av det juridiske landskapet for barnebidrag. Denne bestemmelsen har en avgjørende innvirkning på hvordan særtilskudd fastsettes, og det er essensielt å forstå dens detaljer og implikasjoner.

§ 2 første ledd i forskriften om særtilskot gir klare føringer for dokumentasjon av de faktiske utgiftene som legges til grunn for fastsettelsen av særtilskudd. Her fremheves viktigheten av spesifiserte regninger og fakturaer som dokumentasjon, og det understrekes at udokumenterte oppsett ikke er tilstrekkelig. Det er et krav at utgiftene må være minst like store som det månedlige bidragsforskuddet for at særtilskudd kan pålegges.

I tillegg til dette er § 2 andre ledd av betydning når det gjelder fordeling av utgiftene mellom foreldrene og selve utregningen av særtilskuddet. Her blir prinsippet om forholdsmessig fordeling fremhevet, basert på foreldrenes inntekter. Offentlige ytelser som dekker samme utgift skal trekkes fra før nettoutgiftene fordeles. Prinsippene fra kostnadsmodellen benyttes for å beregne den bidragspliktiges andel av utgiftene, men begrenset til maksimalt 5/6 av utgiftene.

Dersom barnet har egen inntekt over visse grenser, blir denne medregnet i utregningen av særtilskuddet. I tilfeller der barnet har inntekt som overstiger en viss terskel, kan det føre til at særtilskuddet ikke innvilges, med mindre det foreligger spesielle omstendigheter.

La oss illustrere dette med et eksempel: Hvis den bidragspliktiges inntektsgrunnlag er 980 000 kroner per år, bidragsmottakerens inntektsgrunnlag er 180 000 kroner per år, og det faktisk dokumenterte nettoutgiftene til tannregulering er 5000 kroner, kan den bidragspliktige bli pålagt å betale et særtilskudd på 4167 kroner, som er 5/6 av utgiftene.

Samvær har ingen innvirkning på særtilskuddet ifølge bestemmelsene.

Bidragsforskudd – hva er det og hvordan fungerer det?

Bidragsforskudd - hva er det og hvordan fungerer det?

Bidragsforskudd er en økonomisk støtteordning som hjelper enslige foreldre med å få dekket kostnadene til barnebidrag fra den andre forelderen. Ordningen gjelder for de tilfellene der den andre forelderen ikke betaler det fastsatte barnebidraget frivillig.

I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hvordan bidragsforskudd fungerer, hvilke vilkår som må være oppfylt for å kunne motta forskudd og hvordan utbetaling og etterbetaling av bidragsforskudd foregår.

 

Vilkår for å motta bidragsforskudd

For å kunne motta bidragsforskudd, må visse vilkår være oppfylt. Enslige foreldre som har rett til bidragsforskudd må være bosatt i Norge og ha barn under 18 år som ikke bor sammen med den andre forelderen. Det er også et krav om at bidragsforskuddet ikke kan være høyere enn det fastsatte barnebidraget.

 

Utbetaling av bidragsforskudd

Bidragsforskudd utbetales forskuddsvis i begynnelsen av hver måned, og det er den første kalendermåneden etter at vilkårene for forskudd var oppfylt som vil være den første måneden det blir utbetalt forskudd for. Det er også mulig å søke om etterbetaling av bidragsforskudd, men det er visse begrensninger på hvor langt tilbake i tid etterbetaling kan foretas.

 

Etterbetaling av bidragsforskudd

Dersom vilkårene for rett til bidragsforskudd var oppfylt på et tidligere tidspunkt enn den første kalendermåneden etter at krav om forskudd ble satt fram, kan det bestemmes at etterbetaling skal skje for inntil 3 år. Dette gjelder dersom det er på det rene at vedkommende ikke har satt fram krav tidligere på grunn av uriktige eller misvisende opplysninger fra bidragsfogden.

Det er viktig å merke seg at ved etterbetaling av forskudd, gjøres det fradrag for underholdsbidrag som er betalt for samme tidsrom og som skulle gått til dekning av forskottet i samsvar med § 10 første ledd. Det betyr at utbetalingen av forskudd for den enkelte måned kan begrenses eller falle bort dersom det er innbetalt underholdsbidrag for samme måned.

 

Endringer i forskuddssats

Det er også viktig å være oppmerksom på at ved endringer i forskuddsmottakers inntekt eller andre forhold som medfører endret sats for forskott etter § 5, gis høyere forskuddssats virkning fra og med den kalendermåneden inntektsendringen skjedde. Redusert forskuddssats gis virkning fra og med kalendermåneden etter den nevnte måneden.