Samvær under tilsyn: Internasjonale aspekter og ansvar for tilsynspersoner

jurisdiksjon i samværssaker, internasjonale aspekter, barneloven § 82, norsk domstol, samværssak, internasjonale dimensjoner, Nordisk familierettslig konvensjon, juridiske spørsmål, oppnevning av tilsynsperson, barneverntjenesten, taushetsplikt, undersøkelsessak, barnets beste, rettens pålegg, internordiske forhold, ekteskapssak, felles barn, norsk statsborger, bosted, internasjonale avtaler, separasjonssak, skilsmisse, jurisdiksjonsregler, ansvar for tilsynspersoner, juridisk rådgivning.

I noen tilfeller kan samværssaker i Norge involvere barn som ikke er bosatt i landet. Dette kan reise komplekse spørsmål om jurisdiksjon og ansvar. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på jurisdiksjonsreglene i barneloven, spesielt i lys av internasjonale aspekter, og vi vil også diskutere ansvar og oppnevning av tilsynspersoner i slike saker.

Jurisdiksjon i samværssaker

Barneloven, nærmere bestemt § 82, fastsetter regler om jurisdiksjon i samværssaker. I noen tilfeller kan norsk domstol fastsette samvær for barn som ikke er bosatt i Norge. Dette gjelder spesielt i følgende situasjoner:

  1. Norsk statsborger: Dersom en av foreldrene er norsk statsborger, kan norsk domstol ha jurisdiksjon over samværssaken, selv om barnet ikke er bosatt i Norge.
  2. Barn født i Norge: Hvis barnet er født i Norge og har hatt bosted her, kan også norsk domstol ha jurisdiksjon.
  3. Ekteskapssak med felles barn: I tilfeller der det pågår en ekteskapssak med felles barn, kan spørsmål om samvær etter barneloven dras inn som en del av ekteskapssaken, selv om barnet ikke er bosatt i Norge.

Internasjonale aspekter

Når det gjelder internasjonale aspekter ved jurisdiksjon, spiller Nordisk familierettslig konvensjon en viktig rolle. Denne konvensjonen, som ble inngått i 1931, regulerer spørsmål om ekteskap, adopsjon og vergemål i nordiske land. Konvensjonen innebærer at i tilfeller der nordiske land er involvert, går reglene om jurisdiksjon i konvensjonen foran de norske reglene i barneloven § 82.

Dette betyr at konvensjonen regulerer adgangen til å ta med foreldretvister som en del av saken om separasjon eller skilsmisse i internordiske forhold. Derfor er det viktig å være oppmerksom på konvensjonens bestemmelser når det oppstår samværssaker med internasjonale dimensjoner.

Oppnevning av tilsynspersoner

Når det gjelder oppnevning av tilsynspersoner i samværssaker, er dette en ny oppgave for barneverntjenesten. Tilsynspersonen spiller en viktig rolle i å sikre barnets trygghet under samvær. Barneverntjenesten skal motta opplysninger om barnet og foreldrene i forbindelse med oppnevningen. Reglene om taushetsplikt etter barnevernloven gjelder i denne sammenhengen, og opplysningene må behandles konfidensielt.

Det er viktig å merke seg at oppnevningen av tilsynsperson ikke automatisk medfører opprettelsen av en undersøkelsessak etter barnevernloven. Dette vil bero på en konkret vurdering fra barneverntjenesten. Selv om oppnevningen ikke nødvendigvis utløser en undersøkelsessak, gir den barneverntjenesten muligheten til å følge opp barnets situasjon og sikre at samværet skjer i tråd med rettens pålegg.

I tilfeller der samværssaker involverer internasjonale aspekter, er det viktig å være oppmerksom på både de norske reglene og eventuelle internasjonale avtaler som Nordisk familierettslig konvensjon. Dette vil bidra til å sikre at barnets beste blir ivaretatt, selv i saker med komplekse juridiske spørsmål.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Utenlandske navneavgjørelser og rettigheter i norsk navnelov

barnas beste, delt fast bosted, barneloven, foreldres skilsmisse, tilknytningstrygghet, barns psykiske helse, samvær med begge foreldre, emosjonell utrygghet, relasjonskvalitet, foreldrekonflikter, Stortinget, forskning, rettsnorm, barnas beste etter skilsmisse, barns sosiale helse, likeverdig foreldreskap, delt omsorg, barnets rettigheter, samværstid, familiekonflikter, barnefordeling, barnelovendringer, barns trivsel, barnets perspektiv, foreldresamarbeid, foreldrenes rolle, barnets velvære, foreldreansvar, barnets omsorg, barneoppdragelse, barnets behov

I dette blogginnlegget skal vi utforske Navneloven § 14 og hvem denne loven gjelder for. Vi vil spesielt se på hvordan loven håndterer utenlandske statsborgere som er bosatt i Norge og norske statsborgere som bor i utlandet. Videre vil vi undersøke hvordan loven beskytter etternavn som er i bruk i utlandet og hvordan meldinger om navneendringer behandles i slike tilfeller.

Hvem omfattes av loven:
Navneloven gjelder for alle som er registrert som bosatt i Norge i Folkeregisteret og har til hensikt å bli boende her varig. Dette bostedsprinsippet er i tråd med gjeldende rett og sikrer at loven får anvendelse på alle som er bosatt her.

Utenlandske statsborgere i Norge:
Dersom en person som omfattes av loven er utenlandsk statsborger, har vedkommende muligheten til å inngi melding om å ta, endre eller sløyfe navn i samsvar med en avgjørelse truffet av statsborgerlandets myndigheter. Dette gjelder med mindre det er fastsatt andre bestemmelser i forskrift etter tredje ledd av § 14.

Viktigheten av ulempevurdering:
Norske myndigheter kan nekte å godta slike meldinger dersom det kan påvises at navneendringen vil medføre vesentlig ulempe for vedkommende eller andre sterke grunner tilsier det. I denne vurderingen må det også tas hensyn til eventuelle ulemper ved å ha forskjellig navn i Norge og statsborgerlandet. Det er viktig å merke seg at begrensningene i folks adgang til å velge navn etter §§ 3 og 8 ikke gjelder i slike tilfeller.

Krav til det nye navnet:
Det nye navnet som ønskes må også tilfredsstille de kravene som er fastsatt i merknadene til § 1 i Navneloven. Dette sikrer at navneendringen følger et klart og tydelig regelverk som beskytter både enkeltpersoners rettigheter og samfunnets interesser.

Forskriftshjemmel for utenlandske statsborgere og norske borgere i utlandet:
Kongen har myndighet til å gi forskrifter som regulerer hvilke navnerettsregler som skal gjelde for utenlandske statsborgere som bor i Norge og for norske statsborgere som bor i utlandet. Videre kan slike forskrifter også fastsette regler om beskyttelse av etternavn som er i bruk i utlandet. Denne forskriftshjemmelen gir nødvendig fleksibilitet og mulighet for tilpasning til ulike situasjoner og behov.

Fordelene med forskriftshjemmel:
Forskjellen mellom forskriftshjemmel og traktatbestemmelse som i NOU-utkastet § 17, gir oss en mulighet til å tilpasse reguleringene i samsvar med norsk lovgivning. Dette gjør det enklere for brukerne av det norske regelverket å forstå og følge reglene som gjelder for navneendringer.

Navneloven § 14 er en viktig del av norsk navnelovgivning som tar hensyn til rettighetene til utenlandske statsborgere og norske borgere som bor i utlandet. Loven gir retningslinjer for håndtering av utenlandske navneavgjørelser og beskyttelse av etternavn som er i bruk i utlandet. Med muligheten for forskriftshjemmel har loven nødvendig fleksibilitet til å tilpasse seg ulike situasjoner og behov i en stadig mer globalisert verden.

Barns rettigheter og folkeretten: En gjennomgang av barnekonvensjonens historie og betydning i norsk rett

barns rettigheter, barnekonvensjonen, FN-konvensjoner, internasjonale avtaler, menneskerettigheter, norsk rett, inkorporering, ratifisering, barns deltakelse, folkerett, barnerettigheter i Norge, barns innflytelse, menneskerettsloven, barns velferd, barnekonvensjonens betydning, barns situasjon, grunnlovsbestemmelse, ratifisering i Norge, barnekonvensjonens historie, internasjonale standarder, FN-erklæring om barns rettigheter, barnekonvensjonsrettslige forpliktelser, barns uttalerett, norsk lovverk, FN-generalforsamling, barns særlige situasjon, FNs internasjonale barneår, barns rettigheter i norsk rett, menneskerettighetskomité, norske forbehold i barnekonvensjonen

Barns rettigheter er en hjørnestein i den moderne menneskerettighetslovgivningen. Imidlertid var det først på slutten av det 20. århundre at det internasjonale samfunnet begynte å systematisk adressere barns rettigheter gjennom internasjonale avtaler. I dette innlegget vil vi se nærmere på utviklingen av barnekonvensjonen (BK) og dens betydning i norsk rett.

FNs konvensjoner om barns rettigheter
De to FN-konvensjonene om henholdsvis sivile og politiske rettigheter (SP) og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) inneholder i begrenset grad spesielle bestemmelser om barn. Derimot omhandler FN-erklæringen om barns rettigheter («Declaration of the Rights of the Child») av 20. november 1959 i sin helhet barns særlige situasjon, men denne er ikke folkerettslig bindende.

Bakgrunnen for barnekonvensjonen
Før FNs internasjonale barneår i 1979 nedsatte FNs menneskerettighetskomité etter polsk initiativ en arbeidsgruppe med sikte på utarbeidelse av en konvensjon om barnets rettigheter. BK ble vedtatt av FNs generalforsamling den 20. november 1989 og trådte i kraft 2. september 1991 etter at 20 land hadde ratifisert konvensjonen. Den er nå ratifisert av nær alle FNs medlemsland (unntaket er Somalia og USA).

Norges forhold til barnekonvensjonen
Norge signerte BK den 26. januar 1990, og konvensjonen ble ratifisert med Stortingets samtykke den 8. januar 1991. Opprinnelig tok Norge forbehold for så vidt gjelder ankeadgangen i straffesaker, men dette ble frafalt i forbindelse med innføringen av to-instansordningen. BK ble innført ved passiv transformasjon, det vil si at den norske lovgivningen ble ansett som tilfredsstillende for å overholde våre barnekonvensjonsrettslige forpliktelser, med unntak for forbeholdet.

Inkorporering i norsk rett
Forholdet mellom norsk rett og menneskerettighetene var tema for Menneskerettighetsutvalget (NOU 1993:18). Utvalget foreslo å innføre en grunnlovsbestemmelse, jf. nå grunnloven § 110c i tillegg til en egen menneskerettslov hvor EMK, SP og ØSK ble inkorporert med forrang. Under stortingsbehandlingen oppfordret komitéflertallet regjeringen om innen rimelig tid å inkorporere i lovs form BK og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon. I etterkant av lovbehandlingen besluttet Stortinget å oversende forslaget til regjeringen uten realitetsvotering. Etter at departementet først hadde fremmet et høringsnotat om synliggjøring av BK i form av delvis transformasjon, ble utfallet av departementsbehandlingen et forslag om at BK – med tilleggsprotokoller – skulle innarbeides i menneskerettsloven på samme måte som de tre øvrige konvensjonene. I tråd med departementets forslag ble menneskerettsloven endret ved lov 1. august 2003 nr. 86. Samtidig vedtok Stortinget flere andre lovendringer, først og fremst med sikte på å styrke barns uttalerett i samsvar med BK art. 12.

Barns rettigheter har kommet langt på vei i den internasjonale arenaen, og barnekonvensjonen utgjør et viktig fundament for å sikre barns velferd og rettigheter. Norsk rett har tilpasset seg disse internasjonale standardene, og barns rettigheter er nå tydelig forankret i norsk lovverk.

Barnekonvensjonens innflytelse

barnekonvensjonens betydning, barns rettigheter, FN barnekonvensjon, menneskerettighetsloven, barns beste, barn og lov, nasjonale rettigheter, internasjonale avtaler, barnekonvensjonen i Norge, barns plikter, rett til utdanning, diskriminering av barn, barneombudet, minoritetsbarn, samiske barn, rettighetsbeskyttelse, barn og samfunn, barns stemmer, barnekonvensjonens innflytelse, barns involvering, barnekonvensjonen og skole, barnekonvensjonens prinsipper, barn og fremtid, barnekonvensjonen i praksis, rettighetsbasert tilnærming, barn og rettssystem, rettigheter for flyktningbarn, barn og samfunnsutvikling, barnekonvensjonens minimumsstandarder, advokat

Barn i Norge har ikke bare rettigheter, men også plikter, deriblant retten til skolegang og tilgang på barnehageplass. Disse rettighetene er nøye regulert av opplæringsloven og barnehageloven. Men det som virkelig gjør en forskjell er den fundamentale tilslutningen til FNs barnekonvensjon. Denne internasjonale traktaten, som har funnet sitt hjem i menneskerettighetsloven etter Norges ratifikasjon, gir en ekstra dimensjon til hvordan vi forstår og implementerer barns rettigheter.

En av de mest kraftfulle aspektene ved barnekonvensjonen er dens overlegenhet i forhold til nasjonale lover. Dersom det skulle oppstå en konflikt mellom konvensjonen og en nasjonal lov, vil barnekonvensjonen alltid ha forrang og må følges. Med denne overhøyheten markerer barnekonvensjonen sin betydning som en universell standard som går foran de nasjonale reguleringene.

Det er ingen unntak for hvilke barn som er omfattet av barnekonvensjonen. Alle personer under 18 år som befinner seg innenfor Norges grenser, er under dens beskyttelse. Denne inklusiviteten er en av de grunnleggende byggesteinene i konvensjonens bidrag til en rettferdig og trygg tilværelse for alle barn.

En nærmere granskning av barnekonvensjonen avdekker nøkkelbestemmelser som utgjør selve hjertet av dens innflytelse. Når vi snakker om retten til utdanning, blir artikkel 2, som forbyr diskriminering, artikkel 3, som fremhever barnets beste som et overordnet hensyn, og artikkel 12, som gir barn rett til å bli hørt i saker som berører dem selv, spesielt betydningsfulle. Disse bestemmelsene, som spenner over ulike aspekter av barns utdanning, gir en helhetlig tilnærming til å forme deres læring og vekst.

I tillegg er barnekonvensjonen en plattform for særskilte rettigheter som samiske barn og minoritetsbarn besitter, som formuleres i artikkel 30. Den gir også ekstra beskyttelse for barn med funksjonsnedsettelser (artikkel 23) og tar hensyn til flyktningbarns spesielle behov (artikkel 22). Samtidig fungerer artikkel 41 som et kompass som veileder nasjonale rettigheter. Dersom nasjonal rett gir barna enda bedre rettigheter enn det som er fastsatt i barnekonvensjonen, skal nasjonal rett ha forrang. Dette er en måte å sikre at barnekonvensjonen setter en minimumsstandard som nasjonene må oppfylle.

Hvordan påvirker Barnebortføringsloven utenlandske avgjørelser om foreldreansvar og tilbakelevering av barn i Norge?

barnebortføringsloven, internasjonale barnefordelingssaker, tilbakelevering av barn, juridiske aspekter, foreldreansvar, internasjonale avtaler, Haag-konvensjonen, Europarådkonvensjonen, sentralmyndigheten, barnets beste, rettigheter, internasjonale henvendelser, konvensjonslandene, juridisk ramme, komplekse juridiske situasjoner, barnebortføring, norske rettssystemet, internasjonal barnebortføring, norsk lov, implementering, gjenopprettelse av foreldreansvar, barnefordeling, internasjonalt samarbeid, rettssaker, foreldreskap, internasjonale konvensjoner, beskyttelse av barn, lovverk, juridisk praksis, rettslige spørsmål, barnefordelingssaker

Barnebortføringsloven, også kjent som Lov om anerkjennelse og fullbyrding av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar og om tilbakelevering av barn, utgjør en del av Norges internasjonale rettssystem. Denne loven er utformet for å regulere situasjoner som involverer internasjonal barnefordeling og bortføring av barn.

Virkeområdet for Barnebortføringsloven

Barnebortføringsloven er en omfattende juridisk ramme som tar hensyn til internasjonale avtaler og konvensjoner. For å forstå lovens virkeområde, må vi se nærmere på de følgende paragrafene:

§ 1 – Europarådkonvensjonen og Haag-konvensjonen

  • Paragraf 1 fastslår at bestemmelsene i loven gjelder i forhold til stater som er tilsluttet Europarådkonvensjonen av 20. mai 1980 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om foreldreansvar og om gjenopprettelse av foreldreansvar. Likevel gjelder bestemmelsene ikke fullt ut for Danmark, Finland, Island og Sverige, med mindre det dreier seg om spesifikke bestemmelser.
  • Videre, i henhold til paragraf 2, gjelder deler av loven for stater som er tilsluttet Haag-konvensjonen av 25. oktober 1980 om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring.

§ 2 – Utvidelse av virkeområdet

  • Kongen kan, ved gjensidighet, utvide lovens anvendelse til også å gjelde for stater som ikke er tilsluttet noen av de nevnte konvensjonene. Dette viser lovens fleksibilitet i å tilpasse seg internasjonale forhold.

§ 3 – Definisjon av avgjørelse

  • Her defineres hva som menes med «avgjørelse» i loven. Det inkluderer dommer, kjennelser, beslutninger og vedtak truffet av domstoler eller andre offentlige organer, samt avtaler godkjent av kompetente offentlige organer.

§ 4 – Aldersgrense

  • Barnebortføringsloven gjelder for barn under 16 år. Denne bestemmelsen fastsetter hvilken aldersgruppe loven er ment for.

§ 5 – Sentralmyndighetens rolle

  • Sentralmyndigheten, som er ansvarlig for å håndtere internasjonale barnefordelingssaker, har spesifikke oppgaver og ansvar, inkludert mottak og formidling av henvendelser fra konvensjonene, samarbeid med sentralmyndigheter i andre konvensjonsstater og utførelse av andre oppgaver som konvensjonene krever. Sentralmyndigheten har også visse rettigheter, som tilgang til opplysninger som er nødvendige for oppgaveutførelsen, uten å bryte taushetsplikt.

Hvordan påvirker bortføringssaker andre barnerettslige saker i Norge?

barneloven, Haag-konvensjonen, barnebortføring, rettigheter for barn, internasjonal barnebortføring, barnerettigheter, barnebortføringsloven, barnets beste, foreldreansvar, tilbakelevering av barn, internasjonale avtaler, barnekonvensjonen, foreldrekonflikter, juridiske prosesser, barnefordeling, familierett, barnets hjemland, rettssaker om barn, rettssystemet i Norge, juridisk behandling, barnefordelingssaker, barns velferd, barnefordelingsavtaler, barnets rett til samvær, juridisk bistand, advokat for barnerett, rettferdige avgjørelser, beskyttelse av barn, juridisk veiledning, internasjonal lovgivning, barnets tilbakelevering, barnefordelingsprosesser.

Barneloven i Norge inneholder en rekke bestemmelser som regulerer foreldreansvar, samværsrett og andre aspekter ved barns rettigheter. Disse bestemmelsene er utformet med tanke på å ivareta barnets beste og sikre at barnet får opprettholdt gode relasjoner med begge foreldre, selv om foreldrene ikke lenger lever sammen.

Men hva skjer når et barn bortføres til eller tilbakeholdes i Norge uten foreldrenes samtykke? Hvordan påvirker det behandlingen av andre barnerettslige saker i landet? Dette er spørsmål som ofte dukker opp når vi ser på hvordan Haag-konvensjonen om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring og Barnebortføringsloven i Norge fungerer i praksis.

Barnets tilbakelevering etter Haag-konvensjonen

Haag-konvensjonen, som Norge er tilsluttet, har som formål å sikre at barn som ulovlig bortføres til eller tilbakeholdes i en annen konvensjonsstat, blir raskt returnert til sitt hjemland. Dette er en viktig internasjonal avtale som har som mål å beskytte barnets beste og sørge for at barnebortføring ikke blir et virkemiddel i foreldrekonflikter.

I henhold til Barnebortføringsloven § 11 skal barn som ulovlig er bortført til eller holdt tilbake i Norge, leveres tilbake straks dersom barnet umiddelbart før bortføringen eller tilbakeholdelsen hadde bosted i en stat som er tilsluttet Haag-konvensjonen. Dette betyr at Norge forplikter seg til å returnere barn til deres hjemland når det foreligger ulovlig bortføring.

Påvirkning på andre barnerettslige saker

Men hvordan påvirker behandlingen av saker etter Haag-konvensjonen andre barnerettslige saker i Norge? Barnebortføringssaker har en egen prosedyre, og det er klare regler for hvordan slike saker skal behandles. Hovedprinsippet er at saken prioriteres høyt, og det legges vekt på rask behandling for å sikre barnets beste.

Barnebortføringssaker kan imidlertid påvirke andre barnerettslige saker ved at retten ikke kan treffe avgjørelse i saken før begjæringen om tilbakelevering er endelig avgjort. Dette er regulert i Barnebortføringsloven § 19 (1). Hvis det ikke er framsatt begjæring om tilbakelevering etter Haag-konvensjonen, kan retten heller ikke treffe avgjørelse før det er gått rimelig tid uten at begjæring er blitt framsatt (§ 19 (2)).

Dette betyr at andre barnerettslige saker kan bli satt på vent mens en barnebortføringssak behandles. Dette er en konsekvens av viktigheten av å prioritere barnets umiddelbare retur til sitt hjemland i saker om ulovlig bortføring.

FNs barnekonvensjon artikkel 10

FNs barnekonvensjon, barns rettigheter, barns beskyttelse, ratifisering, artikkel 10, foreldrekontakt, barns rett til liv og utvikling, vold mot barn, misbruk av barn, utnyttelse av barn, adskilte foreldre, regelmessig personlig kontakt, barns beste interesse, beskyttelse mot mishandling, hindring av kontakt, internasjonale avtaler, barnebortføringsloven, barneloven, skilsmisse, separasjon, domstolsavgjørelser, implementering av artikkel 10, retningslinjer for foreldre, og staters ansvar for å beskytte barns rettigheter.
FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende internasjonale avtalene om barns rettigheter og beskyttelse. Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1989, og ble ratifisert av Norge i 1991. Konvensjonen har 54 artikler, som dekker alt fra barns rett til liv og utvikling, til beskyttelse mot vold, misbruk og utnyttelse. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på artikkel 10, som omhandler barns rett til å få kontakt med sine foreldre. Artikkel 10 lyder som følger: «I tilfelle foreldre, eller enten av dem, bor adskilt fra et barn, har barnet rett til å opprettholde regelmessig personlig kontakt og direkte forhold til begge foreldrene. Unntak kan bare gjøres når det anses å være i barnets beste interesse; slikt skritt kan være nødvendig i et bestemt tilfelle, for eksempel for å beskytte barnet mot mishandling eller forsømmelse fra foreldrenes side eller hvis en av foreldrene lever under forhold som kan føre til skade for barnet.» Denne artikkelen er en viktig del av barnekonvensjonen fordi den understreker betydningen av at barn skal ha mulighet til å opprettholde kontakt med begge foreldrene sine, selv om de lever adskilt. Det gir også retningslinjer for når unntak kan gjøres, og understreker at eventuelle avgjørelser om å hindre slik kontakt må være basert på det som er til barnets beste. Artikkel 10 gjelder også for situasjoner der en av foreldrene bor i utlandet eller der det er hindringer for kontakt mellom foreldre og barn. I slike tilfeller må myndighetene sørge for å tilrettelegge for regelmessig kontakt og samvær, med mindre det anses å være i barnets beste interesse å begrense eller hindre slik kontakt. Konvensjonen pålegger statene å respektere og beskytte barns rettigheter, og artikkel 10 er en viktig del av dette. For å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt, er det viktig at myndighetene tar ansvar for å følge opp artikkel 10 og andre relevante artikler i barnekonvensjonen. I Norge har artikkel 10 blitt implementert i barnebortføringsloven og barneloven, som gir retningslinjer for foreldre som ønsker å opprettholde kontakt med sine barn etter en separasjon eller skilsmisse. Det er viktig å være klar over at selv om artikkel 10 gir retningslinjer for å opprettholde kontakt mellom foreldre og barn, så vil det alltid være opp til domstolene å avgjøre hva som er til barnets beste i hver enkelt sak.
Hvordan påvirker foreldrekonflikter barn?, Hva sier forskning om barns trivsel etter skilsmisse?, Hvilken betydning har bostedsordning for barns velvære?, Hva er barns rettigheter i barnefordelingssaker?, Hvordan håndterer barn foreldres samlivsbrudd?, Hva er fordelene med delt bosted for barn?, Hvordan påvirker høy konflikt mellom foreldre barns psykiske helse?, Hva sier barn om sine erfaringer med bostedsordninger?, Hvordan kan foreldre redusere konfliktnivået etter skilsmisse?, Hva er de vanligste utfordringene for barn i konfliktfylte skilsmisser?, Hvordan kan barn få mer innflytelse i barnefordelingssaker?, Hva er forskjellen på delt bosted og fast bosted?, Hvordan sikrer familievernet at barn blir hørt?, Hvordan reagerer barn på foreldrekonflikter?, Hva er konsekvensene av å vokse opp med høyintensiv konflikt mellom foreldre?, Hva er familievernkontorets rolle i barnefordelingssaker?, Hvordan påvirker vold i hjemmet barns trygghet?, Hva kan foreldre gjøre for å støtte barn gjennom skilsmisse?, Hvordan velges den beste bostedsordningen for barn?, Hva er barns erfaringer med familievernkontorene?, Hvordan kan barnefordelingssaker løses utenfor retten?, Hva er de viktigste faktorene for barns trivsel etter samlivsbrudd?, Hvordan håndteres saker der barnet ikke vil bo hos en av foreldrene?, Hva er lojalitetskonflikt hos barn ved skilsmisse?, Hvordan kan foreldre samarbeide bedre om barneoppdragelse etter brudd?, Hvorfor er det viktig å inkludere barn i samtaler om bosted?, Hva er barnas opplevelse av foreldres samværsordninger?, Hvordan kan familievernkontor hjelpe i konfliktsaker?, Hva sier forskningen om barns tilpasning etter skilsmisse?, Hvordan påvirker foreldrenes relasjon barnets psykiske helse?, Hva er utfordringene med samvær i konfliktfylte familier?, Hvordan kan barn få en trygg overgang etter foreldres samlivsbrudd?, Hva gjør barn mest fornøyde med sin bostedsordning?, Hvordan påvirker barnefordeling barns emosjonelle utvikling?, Hva er de vanligste reaksjonene hos barn i foreldrekonflikter?, Hvordan kan vold i familien påvirke barnefordelingssaker?, Hva sier barn om foreldres nye partnere etter skilsmisse?, Hvordan kan barn takle endringer i bosted etter foreldres brudd?, Hva er barnas behov i langvarige foreldrekonflikter?, Hvordan vurderes barnets beste i barnefordelingssaker?, Hva er forskjellen mellom rettslig og utenrettslig mekling i barnefordeling?, Hvordan sikres barnets stemme i foreldretvister?, Hvordan kan foreldre skape stabilitet for barn etter skilsmisse?, Hva er de viktigste funnene i forskningen om barn og skilsmisse?, Hvordan påvirker samværsordninger barnas tilknytning til foreldrene?, Hva sier rapporten om barns psykiske helse etter skilsmisse?, Hvordan kan barnevernet bistå barn i konfliktfylte familier?, Hva er fordelene og ulempene med delt bosted for barn?, Hvordan kan samfunnet bedre støtte barn i foreldrekonflikter?
Rapport belyser barns perspektiv på foreldrekonflikter og bostedsordninger
Folkehelseinstituttet har, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), publisert...
Les
Hva sier barneloven § 31 om barns rett til å bli hørt?, Hva betyr det at barn skal få medvirke i foreldretvister?, Hvor stor vekt legges på barnets mening i rettssaker?, Når kan barn bestemme hvor de vil bo etter skilsmisse?, Hvordan vurderes barns modenhet i foreldrekonflikter?, Hvorfor er barns rett til informasjon viktig i samværssaker?, Skal barn få vite om vold og rus i hjemmet?, Hvordan påvirkes barn av manglende informasjon i foreldretvister?, Kan barnas ønsker være påvirket av foreldrene?, Hva skjer hvis barnet ikke vet hele sannheten om foreldrekonflikten?, Hvordan balanseres barnets rett til å bli hørt og deres beskyttelse?, Hva er farene ved å la barn ta avgjørelser uten nok informasjon?, Hvordan avgjør retten hvor mye barnet skal få vite?, Er det skadelig for barn å vite om foreldrenes konflikter?, Hva gjør man hvis barnet ønsker samvær med en voldelig forelder?, Hvordan påvirker lojalitetskonflikter barn i skilsmissesaker?, Skal barn få vite årsaken til foreldrenes brudd?, Hvordan kan barnets mening veie tyngre enn barnets beste?, Hva gjør man hvis barnets ønske ikke samsvarer med deres beste?, Hvordan vurderes barnets uttalelser i retten?, Kan barn manipuleres til å velge en forelder?, Hvordan påvirkes barn av å skjermes fra sannheten?, Når bør barn få vite om foreldres psykiske lidelser?, Skal barn få informasjon om foreldres rusproblemer?, Hvordan kan man trygt informere barn om alvorlige familieforhold?, Hva er den beste måten å snakke med barn om samvær og bosted?, Hvordan håndterer retten barns uttalelser i saker om vold og overgrep?, Hvor mye vekt skal legges på barnets mening i barnefordelingssaker?, Hvordan vurderes barnets beste i saker med høy konflikt?, Hva skjer hvis barnet ønsker å bo hos en forelder som ikke kan gi god omsorg?, Hvordan påvirkes barn av å ikke bli hørt i foreldrekonflikter?, Hva er konsekvensene av at barn ikke vet hele sannheten i en skilsmissesak?, Hvordan kan man beskytte barn samtidig som de får medvirke i viktige avgjørelser?, Hva sier forskning om barns deltakelse i rettslige avgjørelser?, Hvorfor er det viktig å tilpasse informasjon til barnets alder?, Hva skjer hvis et barn angrer på sitt valg av bosted?, Hvorfor er barnets mening ikke alltid avgjørende i rettssaker?, Hvilke utfordringer finnes i å la barn medvirke i foreldretvister?, Hvordan kan man sikre at barns uttalelser er basert på riktig forståelse?, Skal barn få vite om foreldres voldshistorikk?, Hvordan håndteres saker der barnet ikke vil bo hos noen av foreldrene?, Hva er rettens ansvar når barn uttaler seg i samværssaker?, Hvordan kan man forhindre at barn føler skyld for foreldrenes konflikter?, Hvilken rolle spiller barnets alder i vurderingen av deres uttalelser?, Kan barn påvirkes av andre familiemedlemmer i sine valg?, Hva gjør man hvis barnet nekter samvær med en forelder?, Hva er risikoen ved å la barn ta avgjørelser de ikke forstår konsekvensene av?, Hvordan ivaretar retten barns behov i komplekse saker?, Hva skjer hvis barnet blir presset til å mene noe av en forelder?, Hvorfor er det viktig å sikre at barn ikke blir brukt som verktøy i foreldrekonflikter?
Barnets stemme i komplekse saker: En refleksjon rundt barns rett til medvirkning og informasjon
Barneloven § 31 fremhever at barn, i takt med sin evne til å danne egne synspunkter, skal få informasjon...
Les
Hva sier barneloven §49 om advokater?, Hva er advokatens rolle i barnefordelingssaker?, Hvordan tolkes barneloven §49 i praksis?, Hva betyr konfliktdemping i barnefordelingssaker?, Kan advokater sensurere klientens krav i barnefordeling?, Hva er barnets beste i barnefordelingssaker?, Hvordan fungerer mekling i barnefordeling?, Hva er formålet med barneloven §49?, Kan advokater tvinge klienter til å akseptere forlik?, Hvordan påvirker misforståelser barneloven §49?, Når skal advokater fremme forlik i barnefordeling?, Hva skjer hvis enighet ikke er mulig i barnefordeling?, Hvordan sikres klientens rettigheter i barnefordelingssaker?, Hva sier loven om mekling i barnefordeling?, Hva er advokatens ansvar for barnets beste?, Kan advokater fokusere kun på klientens ønsker?, Hva er forskjellen mellom mekling og rettssak i barnefordeling?, Hvordan kan barnets beste sikres i konfliktfylte saker?, Hva er risikoen ved konfliktdemping for enhver pris?, Når er det nødvendig med rettssak i barnefordeling?, Hva betyr "rimelighetssensur" i foreldretvister?, Hvordan veileder advokater i barnefordelingssaker?, Hva skjer under mekling hos familievernkontoret?, Kan advokater hindre klientens meninger i retten?, Hva er fordelene med avtaleløsninger i barnefordeling?, Hvordan påvirker konflikteskalering barneloven §49?, Hva er feilaktige tolkninger av barneloven §49?, Når kan mekling være feil valg i barnefordelingssaker?, Hva er konsekvensene av misforståelser om §49?, Hvordan bidrar advokater til konfliktdemping?, Hva er klientens autonomi i barnefordeling?, Når er forlik ikke mulig i foreldretvister?, Hva sier forarbeidene til barneloven §49?, Hvordan påvirker rettssikkerheten advokaters arbeid?, Hva betyr barneloven §49 for foreldrenes rettigheter?, Hva er misforståelsen om advokaters ansvar i barnefordeling?, Hvordan balanserer advokater barnets beste og klientens ønsker?, Hva er advokatens plikt til å informere om mekling?, Hvor går grensen for advokatens ansvar i barnefordelingssaker?, Hva er familievernets rolle i konfliktdemping?, Hvordan tolker domstoler barneloven §49?, Hva skjer hvis advokater overser klientens ønsker?, Kan barneloven §49 føre til konflikteskalering?, Hva er risikoen ved overfortolkning av barneloven §49?, Hva er fordeler og ulemper med forlik i barnefordeling?, Hvordan fungerer advokathjelp i foreldretvister?, Hva sier loven om klientens rett til selvbestemmelse?, Hvor viktig er barnets beste i rettssaker om barnefordeling?, Hvordan kan advokater bidra til en rettferdig prosess i barnefordelingssaker?
Har barneloven §49 blitt misforstått?
Barneloven §49 har som mål å sikre at advokater i barnefordelingssaker legger til rette for konfliktdemping...
Les
Hva er domstolloven § 129?, Hvordan beskytter domstolloven barn i rettssaker?, Hva betyr offentlig gjengivelse i rettssaker?, Når kan rettsmøter holdes for lukkede dører?, Hvordan fungerer referatforbud i retten?, Hva er offentlighetsprinsippet i rettspleien?, Hva sier loven om anonymisering i rettssaker?, Hvordan balanserer retten barnets beste og offentlighet?, Kan barnets identitet beskyttes i rettssaker?, Hva er formålet med domstolloven § 129?, Hvorfor er det viktig med anonymitet i saker etter barneloven?, Hva betyr delvis forbud mot offentlig gjengivelse?, Kan retten forby offentlig referat fra rettsmøter?, Hva er konsekvensene av offentliggjøring i barnesaker?, Når kan retten pålegge anonymisering?, Hvordan håndteres sensitiv informasjon i retten?, Hva skjer i saker med lukkede dører?, Hvordan vurderer retten barnets beste i rettssaker?, Hvorfor er offentlighet begrenset i foreldretvister?, Hva er hensikten med referatforbud i rettspleien?, Hvordan beskytter rettspleien sårbare parter?, Hva er kravene for anonymisering i rettssaker?, Hvordan påvirker offentlighet barns rettssikkerhet?, Kan rettens avgjørelser være offentlige i barnesaker?, Hva betyr skjerming i rettslige prosesser?, Hvilke saker behandles med referatforbud?, Hva sier barneloven om rettssikkerhet i retten?, Når kan retten tillate offentlig gjengivelse?, Hva betyr "lukkede rettsmøter" i praksis?, Hvordan beskytter retten barnets privatliv?, Hva er betydningen av offentlighetsprinsippet i rettssaker?, Hvorfor er referatforbud viktig i barnesaker?, Hvordan fungerer delvis offentlighetsforbud i retten?, Hvilke saker krever anonymitet i retten?, Kan retten åpne lukkede rettsmøter for offentligheten?, Hva betyr offentlig referat i rettspleien?, Hvordan påvirker offentlighet rettens vurderinger?, Hva sier loven om offentlighet i foreldretvister?, Hva er kriteriene for å anonymisere barn i rettssaker?, Når er anonymitet nødvendig i domstolen?, Hvordan balanseres offentlighet og personvern i retten?, Hvor lenge varer et referatforbud i retten?, Hva er rettens ansvar for å beskytte barn i rettssaker?, Hvorfor er privatliv viktig i saker etter barneloven?, Hva er hensikten med anonymisering i rettssaker?, Kan barneloven påvirke offentlighetsprinsippet?, Når kan retten oppheve et referatforbud?, Hvordan ivaretar retten barn i foreldretvister?, Hva er offentlighetsprinsippets rolle i rettssikkerhet?, Hvordan brukes domstolloven § 129 i praksis?
Offentlighetsprinsippet og barnets beste: En gjennomgang av domstolloven § 129
Offentlighet i rettspleien er en grunnleggende del av en åpen rettsstat, men i noen saker må hensynet...
Les
Hva sier barneloven § 41 fjerde ledd?, Kan en forelder uten foreldreansvar ta med barnet til utlandet?, Hva kreves for å få samtykke til utenlandsreise med barn?, Kan domstolen gi tillatelse til utenlandsreise?, Når kan en utenlandsreise med barn nektes?, Hva betyr foreldreansvar ved utenlandsreise?, Hvordan fungerer samtykke for utenlandsreise i barneloven?, Kan en forelder uten foreldreansvar søke retten om tillatelse til utenlandsreise?, Hva er reglene for utenlandsreiser med barn i Norge?, Hva betyr det at barnet må returnere åpenbart?, Når kan politiet legge ned reiseforbud for barn?, Kan barn reise utenlands uten begge foreldrenes samtykke?, Hva er rettighetene til en forelder uten foreldreansvar ved reiser?, Hvordan beskytter barneloven barn ved utenlandsreiser?, Hva innebærer felles foreldreansvar ved utenlandsferder?, Når må retten involveres i utenlandsreise med barn?, Kan en utenlandsreise med barn begrenses av loven?, Hva gjør man hvis den andre forelderen nekter samtykke til reise?, Hvem avgjør om et barn kan få pass til utenlandsreise?, Hva skjer hvis foreldrene er uenige om utenlandsreise med barnet?, Hva sier Ot.prp.nr.56 om barneloven § 41?, Hvordan kan man søke domstolen om tillatelse til reise med barn?, Kan en utenlandsreise med barn nektes av bostedsforelderen?, Hva er reglene for pass ved utenlandsreiser med barn?, Hva betyr det at barnet må ha åpenbare returplaner?, Hvordan sikrer barneloven at barnet kommer tilbake etter en utenlandsreise?, Hva er risikoen ved å reise uten samtykke fra bostedsforelderen?, Kan retten gi midlertidig tillatelse til utenlandsreise med barn?, Hva er foreldrenes ansvar ved utenlandsferder?, Kan en forelder uten foreldreansvar få tilbake passet til barnet?, Når må retten trekke barnets pass for å forhindre reise?, Hvordan vurderer retten risikoen ved en utenlandsreise med barn?, Hva er forskjellen mellom midlertidig og permanent reiseforbud i barneloven?, Når kan politiet gripe inn for å stoppe en utenlandsreise med barn?, Kan en forelder nekte utenlandsreise på grunn av risiko?, Hva er kriteriene for domstolens vurdering av utenlandsferd?, Hvordan kan foreldre samarbeide om utenlandsreiser med barn?, Når trenger man domstolens hjelp til utenlandsreise med barn?, Hva skjer hvis barnet ikke kommer tilbake etter en utenlandsreise?, Hva betyr "barnets beste" i saker om utenlandsreiser?, Hvordan kan en forelder bevise at barnet vil returnere fra utlandet?, Hva er bostedsforelderens rettigheter ved utenlandsreiser?, Kan barn under 12 år samtykke til utenlandsreise?, Hva er barnelovens regler for midlertidige utreiseforbud?, Hvordan kan foreldre unngå konflikt om utenlandsreiser?, Når kan et barn nektes utenlandsreise?, Hvordan beskytter barneloven barn mot kidnapping?, Hva sier barneloven om pass til barn ved reiser?, Hvordan kan utenlandsreise påvirke foreldreansvarssaker?
Barneloven § 41, fjerde Ledd: Når kan foreldre uten foreldreansvar ta med barnet på utenlandsreise?
Når det gjelder foreldre og deres rettigheter til å ta med barnet på utenlandsreise, er barneloven §...
Les
Hva sier barneloven §49?, Hva er advokatens rolle i barnefordelingssaker?, Hvordan fremmer advokater avtaleløsninger i barnefordelingssaker?, Hva betyr «barnets beste» i barnefordeling?, Hvordan fungerer mekling i barnefordelingssaker?, Kan advokater tvinge frem en avtaleløsning?, Hva er fordelene med mekling i barnefordeling?, Hva skjer hvis foreldre ikke blir enige om barnefordeling?, Når er en avtaleløsning bedre enn rettssak i barnefordeling?, Hvordan påvirker advokater konflikt i foreldretvister?, Hvorfor er konfliktdemping viktig i barnefordelingssaker?, Hva er familievernkontorets rolle i barnefordeling?, Hvordan kan advokater informere om meklingstilbud?, Hva er hensikten med barneloven §49?, Hvordan hjelper advokater med å redusere konflikt mellom foreldre?, Når bør man bruke mekling i en barnefordelingssak?, Hva betyr det at advokater skal vurdere forlik?, Hvordan fungerer en avtaleløsning i praksis?, Hvorfor er barneloven §49 viktig for barnets beste?, Hva er forskjellen på forlik og dom i barnefordelingssaker?, Hvordan påvirker barneloven §49 advokaters plikter?, Kan advokater fokusere kun på klientens ønsker i barnefordeling?, Hva er kravene til advokater i barnefordelingssaker?, Hvorfor oppfordres advokater til å vurdere mekling?, Hvordan kan foreldre samarbeide bedre i barnefordeling?, Hva sier forskningen om konflikt og barn i barnefordeling?, Når er mekling obligatorisk i barnefordelingssaker?, Hva skjer på et meklingstilbud hos familievernkontoret?, Hvordan kan en advokat bidra til barnets beste?, Hva bør foreldre vite om barnefordeling og loven?, Hvordan kan advokater hjelpe med å løse konflikter mellom foreldre?, Hva betyr det at enighet ikke skal være «for enhver pris» i barnefordeling?, Hva er de vanligste utfordringene i barnefordelingssaker?, Kan barn påvirke utfallet av barnefordelingssaker?, Hva er målet med barneloven §49?, Hvordan sikrer man rask behandling i barnefordelingssaker?, Hva er risikoen ved langvarige konflikter i foreldretvister?, Hvilke saker egner seg dårlig for mekling?, Hva er god advokatskikk i barnefordelingssaker?, Hvorfor anbefales forsoning i barnefordelingssaker?, Hva betyr det at advokater må informere om mekling?, Når bør advokater ikke foreslå avtaleløsning?, Hvordan påvirker barneloven advokaters atferd i foreldretvister?, Hva er forskjellen mellom en advokat og en mekler i barnefordeling?, Hvordan kan barnets beste sikres i rettssaker?, Hva er konsekvensene av å ikke bruke mekling i barnefordeling?, Hva sier domstolene om mekling og forlik i barnefordeling?, Hva er fordelene med å unngå rettssak i barnefordeling?, Hvordan balanserer advokater klientens ønsker og barnets beste?, Hva er familievernets rolle i konfliktløsning mellom foreldre?
Barneloven §49: Advokatens rolle i foreldrekonflikter
I barnefordelingssaker er advokatens rolle ikke bare å ivareta klientens interesser, men også å sikre...
Les
Hvordan påvirker konflikter barn i familien?, Hva ser sakkyndige psykologer etter i familiedynamikk?, Hvordan redusere konfliktnivået etter samlivsbrudd?, Hva er barnefaglig sakkyndighet?, Hvordan håndtere foreldrekonflikter etter skilsmisse?, Hva er barns beste i konfliktsituasjoner?, Hvordan skaper man trygghet for barn etter brudd?, Hva gjør sakkyndige psykologer i barnevernssaker?, Hvordan kan foreldre samarbeide etter samlivsbrudd?, Hva er viktig for barns trivsel etter en skilsmisse?, Hvordan vurderer sakkyndige foreldre i krise?, Hva er foreldrenes rolle i barns utvikling?, Hvordan påvirker foreldrenes konflikter barnets psykiske helse?, Hva gjør barnevernet i konfliktsaker?, Hvordan kan man styrke foreldresamarbeid etter brudd?, Hva ser sakkyndige etter i foreldre-barn-relasjoner?, Hvordan påvirker kriser i familien samspillet?, Hva betyr objektiv vurdering i barnevernssaker?, Hvordan møtes barns behov i konfliktsituasjoner?, Hva er effekten av langvarige konflikter på barn?, Hvordan takler barn foreldres samlivsbrudd?, Hvordan skaper man en trygg familieatmosfære?, Hva betyr nøytralitet i sakkyndige vurderinger?, Hvordan hjelper sakkyndige familier i konflikt?, Hva kan foreldre gjøre for å støtte barna etter et brudd?, Hvordan håndtere stress i foreldre-barn-relasjoner?, Hva er barnelovens rolle i foreldrekonflikter?, Hvordan påvirker foreldrekonflikter barns emosjonelle helse?, Hva er de vanligste utfordringene i barnevernssaker?, Hvordan kan sakkyndige bidra til barnets beste?, Hva er viktig for barns trivsel i en konfliktfylt familie?, Hvordan håndtere følelser etter samlivsbrudd?, Hva gjør barnevernet for å beskytte barn?, Hvordan jobber sakkyndige psykologer i konfliktsaker?, Hva er vanlige årsaker til foreldrekonflikter?, Hvordan kan foreldre redusere konfliktnivået hjemme?, Hva er effekten av konflikthåndtering på barn?, Hvordan sikre barns rettigheter i foreldretvister?, Hvordan møter man barns behov i vanskelige situasjoner?, Hvordan påvirker foreldrenes krise barnets utvikling?, Hva gjør sakkyndige psykologer i høy konflikt-saker?, Hva er de beste løsningene for barn etter skilsmisse?, Hvordan jobber psykologer i barnevernet med foreldre?, Hvordan takler barn foreldrenes stress?, Hvordan bygger man trygghet i kriserammede familier?, Hva er viktig i samspill mellom foreldre og barn?, Hvordan kan sakkyndige vurdere familieatmosfære?, Hva er foreldres ansvar etter samlivsbrudd?, Hvordan påvirker stress foreldre-barn-relasjoner?
Samspillet i familien: Hvordan konflikter og kriser påvirker dynamikken
Familien utgjør en sentral del av barns liv, og samspillet mellom foreldre og barn har stor betydning...
Les
Hvordan påvirker foreldre separasjon barnets helse?, Hva er effekten av skilsmisse på barnets mentale helse?, Hvilke faktorer bidrar til god tilpasning hos barn etter skilsmisse?, Hva er betydningen av delt omsorg for barn etter skilsmisse?, Hvordan kan foreldrekonflikter påvirke barnets trivsel?, Hva bør være fokusert på for å ivareta barnets beste under en skilsmisse?, Hva sier loven om foreldresamarbeid etter separasjon?, Hvordan kan foreldre samarbeide for å møte barnets behov etter skilsmisse?, Hvilke rettigheter har barnet i en skilsmisseprosess?, Hvordan påvirker konflikthåndtering barnets psykiske helse under skilsmisse?, Hva er betydningen av barnets stemme i en skilsmisseprosess?, Hvordan kan familieterapi bidra til å håndtere skilsmisse?, Hva bør man vurdere når det gjelder samværsordninger etter skilsmisse?, Hvordan kan man sikre barnets trivsel under en skilsmisse?, Hvilke psykologiske utfordringer møter barn i skilsmisse?, Hvordan påvirker foreldresamarbeid barnets følelser under skilsmisse?, Hva er foreldreansvaret i en skilsmisse?, Hva er barnets rettigheter i en skilsmisse?, Hvordan kan barnepsykologi hjelpe barn gjennom skilsmisse?, Hvilken rolle spiller familielivet i barnets trivsel under skilsmisse?, Hva sier forskningen om barns tilpasningsevne etter skilsmisse?, Hvordan kan foreldrene støtte barnets mentale helse under skilsmisse?, Hva er effekten av langvarige konflikter mellom foreldre på barnet?, Hva er betydningen av stabil samværsordning for barnet etter skilsmisse?, Hvordan kan barnets følelser adresseres under en skilsmisseprosess?, Hva er barnets rett til informasjon og deltakelse under skilsmisse?, Hvilken rolle spiller psykologisk støtte for barnet etter skilsmisse?, Hvordan kan barnets ønsker og behov tas hensyn til i en skilsmisseprosess?, Hva sier forskningen om barns opplevelse av skilsmisse?, Hvordan kan foreldre redusere stresset hos barnet under skilsmisseprosessen?, Hva er viktigheten av trygge omgivelser for barnet etter skilsmisse?, Hva er betydningen av stabilitet og rutiner for barnet etter skilsmisse?, Hvordan kan man forebygge psykiske problemer hos barnet etter skilsmisse?, Hva er barnets rett til samvær med begge foreldre etter skilsmisse?, Hva er betydningen av barnets nettverk under skilsmisseprosessen?, Hvordan kan man legge til rette for en smidig overgang for barnet etter skilsmisse?, Hvilken rolle spiller kommunikasjon mellom foreldre for barnets trivsel under skilsmisse?, Hva er betydningen av emosjonell støtte for barnet under skilsmisse?, Hvordan kan foreldre styrke barnets selvfølelse under skilsmisse?, Hva er betydningen av forutsigbarhet for barnet etter skilsmisse?, Hva sier forskningen om barns tilpasning etter delt omsorg?, Hvordan kan foreldre hjelpe barnet med å forstå skilsmisseprosessen?, Hva er effekten av langvarig konflikt på barnets helse og trivsel?, Hvilke ressurser finnes for barn som opplever skilsmisse?, Hvordan kan foreldre støtte barnet gjennom skilsmisseprosessen?, Hva er betydningen av å opprettholde trygghet for barnet under skilsmisse?, Hvordan kan foreldre bidra til å bevare barnets tillit til fremtiden etter skilsmisse?, Hva er barnets behov for stabilitet etter skilsmisse?, Hvilken rolle spiller skole og venner for barnet etter skilsmisse?, Hva er betydningen av å snakke åpent med barnet om skilsmisse?, Hvordan kan foreldre legge til rette for en positiv utvikling hos barnet etter skilsmisse?
Hvordan påvirker foreldre separasjon barnets helse?
Foreldres separasjon og skilsmisse kan ha en betydelig innvirkning på barns helse. Forskning har vist...
Les
Hva er sakkyndiges rolle i voldssaker?, hvordan beskytter man barn mot retraumatisering?, hva er føre-var-prinsippet i barnevern?, hvordan sikres barnets beste i overgrepssaker?, hva er risikoen for retraumatisering hos barn?, hvordan snakke med barn om vold og overgrep?, hva betyr det å skåne barn i traumesaker?, hvordan håndteres uavklarte påstander om overgrep?, hva er barnevennlige metoder i rettsprosesser?, hvordan unngå skade på barn i voldssaker?, hva er viktige prinsipper i overgrepssaker?, hvordan avgjøres barnets trygghet i barnevernssaker?, hva er utfordringene ved å være sakkyndig i overgrepssaker?, hvordan ivaretar man barnets stemme i konfliktfylte saker?, hva betyr retraumatisering for barn?, hvordan utformes barnevennlige samtaler?, hvordan kan sakkyndige bidra til barnets sikkerhet?, hva er etisk riktig i saker om vold og overgrep?, hvordan jobber psykologer i overgrepssaker?, hva er viktig for barns trygghet under utredning?, hvordan håndterer man foreldre i konfliktfylte voldssaker?, hvordan skaper man trygghet for barn i barnevernsaker?, hva er hovedoppgavene til sakkyndige ved vold?, hvorfor er føre-var-prinsippet viktig i barnevern?, hva er farene ved retraumatisering under rettssaker?, hvordan sikres barnets rettigheter i voldssaker?, hva er de juridiske kravene til sakkyndige i overgrepssaker?, hvordan unngår man press på barn i avhør?, hvordan håndteres alvorlige anklager om vold mot barn?, hva er barnets beste i uavklarte voldssaker?, hvordan kan fagfolk bidra til barnets trygghet?, hva er kravene til sakkyndige i barnevern?, hva er risikoen for retraumatisering i barnevernssaker?, hva er viktige hensyn i samtaler med traumatiserte barn?, hvordan balanseres barnets behov og foreldrekonflikter?, hva er de vanligste feilene i voldssaker mot barn?, hvordan kan sakkyndige støtte barn som har opplevd overgrep?, hva betyr trygghet for barn i overgrepssaker?, hvordan skåner man barn i rettslige prosesser?, hva er faresignalene ved retraumatisering?, hvordan avgjøres sakkyndiges anbefalinger i barnevernssaker?, hvordan sikres barns psykiske helse i voldssaker?, hvordan kan samfunnet støtte barn i overgrepssaker?, hva er de vanligste årsakene til retraumatisering?, hvordan kan sakkyndige hjelpe barn i konfliktfylte miljøer?, hva er barns rettigheter i rettsprosesser om overgrep?, hvordan forebygge traumer hos barn etter vold?, hva er de viktigste tiltakene for barn i risikosituasjoner?
Sakkyndiges ansvar i saker om vold og seksuelle overgrep: Beskyttelse av barnet som hovedprioritet
Når saker om vold og seksuelle overgrep kommer til overflaten, rettes umiddelbart et kritisk fokus mot...
Les