juleferiesamvær

“Vanlig” julesamvær etter loven og i praksis

av

Barneloven har som jeg har vært inne på flere ganger en definisjon på “vanlig samvær” i barneloven § 43. Det understrekes at dette er en definisjon og ingen minsterett eller lovfestet rett. Mange bruker likevel lovens definisjon som utgangspunkt for de avtaler de inngår, men når det kommer til julesamvær er hovedregelen i praksis at de fleste deler julehøytiden i to, slik at den ene har delen med juleaften og den andre har delen med nyttårsaften og så bytter de på å ha første og andre del hvert annet år.

Men hva er definisjonen på vanlig i loven?

Vert det avtala eller fastsett «vanleg samværsrett», gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.

Lovteksten gir uttrykk for at vanlig er hver annen juleferie. Det er kanskje på tide å oppdatere også denne delen av “vanlig” i loven slik at den er på linje med det som de aller fleste praktiserer. I mitt daglige virke ser jeg selvfølgelig unntaksvis at noen ønsker lovens definisjon og bytter på å ha hele ferien. Dette gjelder vanligvis foreldre hvor det er stor geografisk avstand og man ønsker å spare barna for reise i romjulen.

Den mest vanlige formuleringen jeg ser i avtaler om julesamvær er en versjon av disse:

  • Juleferien deles i to deler; fra dagen for skoleslutt til 27. desember kl 15:00 og fra 27. desember kl. 15:00 til dagen for skolestart. Hvert annet år skal barna være hos mor første del av julen og far andre del av julen, så hos far første del av julen og mor andre del av julen.
  • Julen deles i to deler, fra 23. desember kl 17:00 til 27. desember kl 15:00, og fra 27. desember kl 15:00 og til 1. januar kl 17:00. Partene bytter på hvem som skal ha første og andre del hvert annet år. I år skal barna være hos far første del av julen.

 

 

 

Juleferiesamvær

av

juleferiesamvær

Jul er høytid for mange og for mye, også for konflikter rundt samvær med barn.

Mange opplever disse tider skuffelse over ikke å få se barna sine slik de har tenkt eller slik det har vært avtalt. Andre prøver for første gang å få i stand en avtale for julen.

Hvordan julesamværene avvikles er personlig og det varierer stort av forskjellige grunner. Jeg tenkte jeg skulle dele noen av de alternativene jeg har opplevd at klienter har inngått avtaler om.

  1. Den mest vanlige delingen er at man deler juleferien i to slik at ferien defineres å vare fra dagen for skoleslutt til dagen før skolestart og at man bytter 27. desember eller 28. desember. Deretter har man første og andre periode hver annen gang. avtalen bør definere hvem som skal ha hvilken del første gang.
  2. Noen velger å ha samvær som varer hele skoleferien uten å dele denne på midten. Det er også det som er definisjonen på “vanlig samvær” i barneloven §43, men altså ikke den vanligste løsningen. Dette er mest brukt i min erfaring når det er lange reiseavstander til og fra samværet. Eller noen ganger hvor en forelder har skiftarbeid som gjør at han eller hun jobber hele julen hvert annet år.
  3. Noen velger å dele selve juleaften i to slik at barnet får oppleve litt jul i begge hjemmene. Dette er ikke en vanlig løsning over tid, men ofte en løsning man benytter når bruddet er ferskt og man ikke har klart å komme til en mer varig enighet.
  4. Noen ganger er barnet samme sted hver juleaften. Det kan være mange grunner til at det blir løsningen. Det kan være sterke ønsker fra barnet, det kan være alkoholproblemer i samværhjemmet mm. Det er ikke slik at det beste for barnet alltid vil være å bytte julefeiringssted hvert annet år selv om det er mest vanlig.
  5. En sjelden gang feirer ikke foreldrene jul samme dag slik som hvor den ene forelderen er norsk og den andre engelsk/amerikansk. Der er da ikke uvanlig at barnet feirer norsk jul hvert år 24. desember med den ene og engelsk/amerikansk jul med den andre 1. juledag.

Husk at juleferiesamværet går alltid foran vanlig samvær. Hvis det er et vanlig helgesamvær i bunnen erstattes dette med feriesamværet. Med andre ord suspenderes/pauses det vanlige samværet til fordel for julesamværet. Ferier og høytider går alltid foran vanlig samvær hvis ikke annet er eksplisitt avtalt.