juridisk mekling – Barnerettsbloggen

Når foreldrene står overfor samlivsbrudd, er mekling en sentral prosess. Meklingen er etablert for å hjelpe foreldrene med å enes om løsninger som omhandler foreldreansvar, barnets bosted og samværsrett. Denne prosessen er forankret i ekteskapsloven § 26, barneloven § 52 og forskriftens § 1.

Ved første meklingsmøte introduserer meklerne foreldrene for meklingsordningen og dens formål. Meklerens rolle er å tilrettelegge for dialog mellom partene og bidra til at de kommer frem til en skriftlig avtale. Dette dokumentet skal tydelig regulere forholdene knyttet til barnets dagligliv og foreldrenes ansvar.

Det er avgjørende at foreldrene forstår de økonomiske implikasjonene som følger med avtalen. Mekleren skal derfor informere om de viktigste økonomiske aspektene ved de ulike løsningene som vurderes. Hensikten er å sikre at avtalen er både praktisk gjennomførbar og rettferdig for alle parter.

Prosessen krever at begge foreldre er villige til å samarbeide. Selv om de kan ha ulike synspunkter og interesser, er barnets beste det overordnede målet. Meklerens oppgave er å hjelpe foreldrene med å fokusere på barnets behov og finne en balansert løsning.

Meklingen er ikke bare en formell nødvendighet, men også en mulighet for foreldrene til å arbeide sammen mot en felles løsning som ivaretar barnets beste interesser. Meklingsprosessen legger grunnlaget for et konstruktivt samarbeid mellom foreldrene, noe som er essensielt for barnets trivsel og utvikling etter samlivsbruddet.

En av de mest essensielle lovene som gjelder barns velferd i Norge er Barneloven. Spesielt er § 59 av Barneloven, som omhandler sakshåndtering, av stor betydning. Denne loven er utformet med hensikt å fremme en effektiv og hurtig prosess i rettssystemet, noe som er spesielt viktig i saker som involverer barn.

§ 59 i Barneloven fastslår at dommeren har en plikt til å fremskynde sakene så mye som mulig. Dette er en kritisk forutsetning, da det sikrer at barnets beste vurderes raskt, slik at eventuelle negative konsekvenser minimeres. Dommeren er også pålagt å vurdere muligheten for forlik mellom partene på hvert trinn i saken. Dette kan bidra til en mer effektiv sakshåndtering, og potensielt redusere konfliktnivået mellom partene.

Departementet har uttrykt en målsetning om at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i førsteinstansen ikke skal overstige tre til fire måneder. Dette er med på å sikre at barnet ikke står i en usikker situasjon over lengre tid enn nødvendig.

En annen nøkkelaspekt av § 59 er at dommen bør avsies så raskt som mulig etter hovedforhandlingen. Dette er avgjørende for å unngå forsinkelser og sikre rask avgjørelse for barnet.

Mekling er også et sentralt element i barneloven. Mekling kan være en verdifull metode for å løse konflikter på en mindre konfronterende måte og kan potensielt bidra til en raskere løsning på saken.

På den annen side er det også viktig å understreke at partene ikke bør presses til forliksløsninger. Hvis partene ikke ønsker å forlike saken, må dommeren respektere dette og avgjøre saken ved dom. Dette kan være tilfellet der partenes standpunkt står svært langt fra hverandre.

For å oppsummere, så handler Barneloven § 59 om å fremme en effektiv og rettferdig rettsprosess for barn. Loven fremhever viktigheten av en rask avgjørelse, muligheten for forlik, og bruk av mekling som et middel til å løse konflikter. Som med alle lover, er formålet å sikre rettferdighet og velferd for alle involverte parter, og i dette tilfellet, spesielt for barnet.

Mekling i familierettslige konflikter

Barneloven § 59: Sakshåndtering og Effektivitet