juridisk rådgiver

Utenlandsreiser med barn: norske regelverk og foreldreansvar

av
Verneområde for Barnas Rettigheter, Norsk Lov, foreldreansvar, barnebortføring, norske regler, rettigheter for barn, reise utenlands, norske rettssystemet, dokumentasjon, barneloven, barnevernloven, foreldrenes avtale, domstolsavgjørelse, felles foreldreansvar, enkeltstående foreldreansvar, utenlandsreiser med barn, flytte til utlandet, samtykke fra begge foreldrene, ferie fra skolen, barnebortføring straffeloven, barnets beste, beslutninger om foreldreansvar, bosted og samvær, grunnleggende kunnskap, rettigheter for barn og foreldre, juridisk rådgiver, advokat, familierett.

I det moderne samfunnet kan foreldreskapslandskapet være en intrikat labyrint. Denne artikkelen tar sikte på å utbrodere noen av de relevante norske reglene om foreldreansvar og rettighetene for barn til å reise utenlands, og setter fokus på denne komplekse, men vesentlige delen av det norske rettssystemet.

Foreldreansvar: En Dokumentasjon

Foreldreansvaret er et sentralt tema når det gjelder barnebortføring. For at en situasjon skal anses som en ulovlig barnebortføring, kreves det at den gjenværende forelderen har rett til deler av foreldreansvaret. Generelt sett er det landet der barnet har fast bopel som definerer hvem som innehar foreldreansvaret.

I det norske rettslige systemet kan foreldreansvaret være besluttet av barneloven, barnevernloven, foreldrenes avtale, eller en domstolsavgjørelse. Noen av de mest fremtredende aspektene av foreldreansvaret ifølge barneloven inkluderer:

  • Ektepar som har barn sammen har felles foreldreansvar (Barneloven § 34).
  • Samboere som har barn sammen, vil få felles foreldreansvar (Barneloven § 35 annet ledd).
  • I tilfeller der foreldrene ikke er gift eller samboere når farskapet etableres, er det moren som har foreldreansvaret (Barneloven § 35), med mindre foreldrene har inngått en avtale om felles foreldreansvar eller at far skal ha det alene.
  • I tilfeller der foreldre med felles foreldreansvar separerer, vil foreldreansvaret fortsette å være felles, med mindre det er avtalt noe annet. Hvis det ikke er enighet om dette, kan domstolene beslutte (Barneloven § 56, § 64).

Norske Regler for Utenlandsreiser med Barn

Når det gjelder utenlandsreiser med barn, er det vesentlig å skille mellom scenarier der foreldreansvaret er enten enkeltstående eller felles.

Enkeltstående Foreldreansvar

Hvis foreldreansvaret ligger hos en av foreldrene alene, kan denne personen i prinsippet flytte til utlandet uten samtykke fra den andre forelderen (Barneloven § 40 første ledd). Imidlertid er det et krav om at den flyttende forelderen skal varsle den andre forelderen senest seks uker før flyttingen (Barneloven § 42 første ledd siste punktum).

Felles Foreldreansvar

Der foreldreansvaret er felles, krever det samtykke fra begge foreldrene før et barn kan flytte til utlandet (Barneloven § 40 første ledd, andre setning).

Begge foreldrene kan ta barnet med på kortere utenlandsopphold, uten samtykke fra

den andre, så lenge oppholdet ikke varer lenger enn ferien barnet har fra skolen (Barneloven § 40 annet ledd). Så, det er verdt å merke seg at selv om foreldre har felles foreldreansvar, kan den ene forelderen ikke flytte til et annet land med barnet uten den andre forelderens samtykke. Dette er definert som barnebortføring og straffes etter straffelovens § 261.

I alle situasjoner, skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende prinsipp. Dette skal være avgjørende når det kommer til beslutninger om foreldreansvar, bosted og samvær (Barneloven § 48).

Om oppnevning av egen advokat for barn i saker etter barneloven

av
Om oppnevning av egen advokat for barnet

I Norge er det ikke uvanlig at barn blir involvert i foreldrenes konflikter, spesielt i forbindelse med saker som omhandler barnefordeling og omsorg. Det er viktig at barnets interesser ivaretas i slike situasjoner, og derfor kan det være aktuelt å oppnevne en egen advokat for barnet.

I lovforarbeidene, Ot.prp. nr 29 (2002-2003), står det at slik oppnevning kun skal skje unntaksvis, når det foreligger et særlig behov for det. Det er viktig å understreke at hver sak er individuell, og at det er opp til retten å avgjøre om det er behov for å oppnevne en egen advokat for barnet.

Det er viktig å huske at verken barnet eller representanten har partsrettigheter, og rollen er begrenset til det som framgår av § 61 første ledd nr. 5. Representanten skal ikke ta standpunkt til tvistespørsmålene, men hans eller hennes rolle er å ivareta barnets interesser i at saken blir tilstrekkelig opplyst og at saksbehandlingen skjer så raskt som mulig.

I forskrift om barnets talsperson i saker som behandles i fylkesnemnda § 4 heter det at barnets talsperson, etter samtale med barnet, skal fremstille saken fra barnets synsvinkel og gi sin selvstendige vurdering av saken. Det er viktig å merke seg at dette kan være annerledes i en barnefordelingssak. Barnets eventuelle standpunkt i de spørsmål foreldrene tvistes om, skal komme til rettens kunnskap på den måte som brukes i dag; gjennom sakkyndige eller gjennom samtaler med dommeren mv. Barnets representant skal ikke gå inn i dommerrollen eller prosessfullmektigens rolle.

I første rekke er det dommeren som er adressat for representantens arbeid, men representanten kan også henvende seg direkte til partene eller deres prosessfullmektiger om forhold som er vesentlige for barnet under sakens gang, og eventuelt medvirke til at saken løses ved partenes enighet. Representanten har videre adgang til å være til stede under rettsmøter i saken, så fremt retten samtykker til dette, jf femte punktum. Etter siste punktum skal barnets representant kunne stille spørsmål til parter og vitner. Men verken barnet eller representanten har prosessrettigheter for øvrig; de kan således ikke nedlegge påstand i saken eller påanke en avgjørelse.

Oppnevning av en egen advokat for barnet er en viktig måte å sikre at barnets interesser blir ivaretatt i saker som omhandler barnefordeling og omsorg. Det er viktig å huske at hver sak er individuell, og at det er opp til retten å avgjøre om det er behov for å oppnevne en egen advokat for barnet.

Her er fem lenker til nettsteder der du kan lære mer om oppnevning av egen advokat for barn i Norge:

  1. Barneombudet: “Barns rettigheter i rettssaker” – https://www.barneombudet.no/tema/barns-rettigheter-i-rettssaker/
  2. Advokatforeningen: “Egen advokat for barn” – https://www.advokatforeningen.no/om-oss/etikk/eierskap-og-uavhengighet/egen-advokat-for-barn/
  3. Utdanningsdirektoratet: “Barnekonvensjonen og barns rettigheter i saker som angår dem” – https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/barnekonvensjonen-og-barns-rettigheter-i-saker-som-angar-dem.pdf
  4. Bufdir: “Talsperson og advokat for barn i barnevernssaker” – https://bufdir.no/Barnevern/Talsperson_og_advokat_for_barn_i_barnevernssaker/
  5. Lovdata: “Lov om barn og foreldre” – https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7

Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?

av
Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?

Skiftarbeidere står overfor en rekke utfordringer når det kommer til å lage samværsavtaler med barn etter en skilsmisse eller separasjon. Dette skyldes hovedsakelig de uforutsigbare arbeidstidene som skiftarbeidere har, som kan gjøre det vanskelig å finne tid til å tilbringe med barna på faste tidspunkter.

En av de største utfordringene for skiftarbeidere når det kommer til samværsavtaler, er å finne tid til å være til stede for barna. Ofte jobber skiftarbeidere på tidspunkter som er utenom vanlige arbeidstider, inkludert kvelder, netter og helger. Dette kan gjøre det vanskelig å planlegge samvær med barna på faste tidspunkter, og kan føre til at barna føler seg oversett eller neglisjert av forelderen.

En annen utfordring for skiftarbeidere er å få tid til å delta i barnas liv på en meningsfull måte. Dette kan inkludere å delta på skolearrangementer, sportsarrangementer eller andre aktiviteter som barna deltar i. Skiftarbeidere kan ofte være på jobb når slike aktiviteter finner sted, og dette kan føre til at de går glipp av viktige hendelser i barnas liv.

En tredje utfordring for skiftarbeidere er å finne en balanse mellom arbeid og familieliv. Mange skiftarbeidere har en tøff jobb som krever mye energi og fokus, og dette kan føre til at de føler seg utslitt når de kommer hjem fra jobb. Dette kan gjøre det vanskelig å finne energi og tid til å tilbringe med barna når de er til stede.

For å takle disse utfordringene er det viktig at skiftarbeidere tar seg tid til å planlegge samvær med barna på en måte som fungerer for alle parter. Dette kan inkludere å finne tidspunkter som passer for både skiftarbeideren og barna, og å være villig til å justere planene når det er nødvendig. Det kan også være lurt å søke hjelp fra en advokat eller en rådgiver for å få hjelp til å navigere i samværsavtalene og eventuelle juridiske spørsmål som kan oppstå.

Det er også viktig for skiftarbeidere å være til stede for barna på andre måter enn bare å tilbringe tid sammen. Dette kan inkludere å ringe eller sende tekstmeldinger når de ikke kan være til stede fysisk, og å støtte barna når de trenger det. Skiftarbeidere kan også prøve å være til stede på viktige hendelser i barnas liv, selv om det krever at de tar fri fra jobben eller justerer arbeidstidene sine.

Hva er foreldres rettigheter når det gjelder avgjørelser om barnets dagligliv?

av
Hva er foreldres rettigheter når det gjelder avgjørelser om barnets dagligliv?

I dagens samfunn blir stadig flere foreldre separert, og dette kan ofte føre til uenigheter om hvem som skal ta avgjørelser når det kommer til barna. I Norge er det lovbestemmelser som regulerer foreldreskapet og avgjørelser knyttet til omsorg for barn, og en av disse bestemmelsene er barneloven § 37.

§ 37 regulerer hvilke avgjørelser som kan tas av den som barnet bor fast sammen med, når begge foreldrene har sams foreldreansvar. Dette betyr at selv om begge foreldrene har rettigheter og ansvar for barnet, vil den som barnet bor fast hos ha rett til å ta viktige beslutninger som angår barnets hverdag.

Hva er “vesentlige sider av omsorgen”? Ifølge § 37 betyr dette at den som barnet bor fast hos, kan ta beslutninger som gjelder vesentlige sider av omsorgen for barnet. Dette inkluderer spørsmål om barnehageplass, hvor i landet barnet skal bo, og andre større avgjørelser som påvirker barnets daglige liv.

Hva skjer når begge foreldre har sams foreldreansvar? Selv om begge foreldrene har sams foreldreansvar, vil den ene forelderen fortsatt ha rett til å ta disse avgjørelsene dersom barnet bor fast hos vedkommende. Den andre forelderen kan ikke sette seg mot disse beslutningene, med mindre det kan dokumenteres at beslutningene vil være skadelige for barnet.