Når en sakkyndig er utpekt av retten i tråd med loven, pålegges vedkommende å oversende utredningen til kommisjonen, med en kopi til retten. På samme måte skal en part som har engasjert en sakkyndig, sende inn utredningen på samme måte. Kommisjonen gjennomgår grundig utredningen og formidler deretter sin vurdering til både retten og den sakkyndige. … Les mer
Et sentralt mandat for Barnesakkyndig kommisjon (BSK) er å vurdere kvaliteten på utredningene fra sakkyndige, uavhengig av om de er oppnevnt av retten i henhold til § 61 første ledd nr. 3, eller engasjert av en av partene i saken. Denne vurderingen er av avgjørende betydning for rettens beslutningsgrunnlag, da retten kun kan legge til … Les mer
Samtykke fra mindreårige er et komplekst juridisk spørsmål som krever nøye vurdering og forståelse av barns rettigheter og behov. Når det kommer til behandling av barns personopplysninger, er det viktig å være klar over at barn ofte ikke har den samme bevisstheten om risikoer og konsekvenser som voksne. Derfor er reglene for samtykke fra mindreårige … Les mer
I samsvar med § 4 i Forskriften om Barnesakkyndig kommisjon, er det fastsatt klare retningslinjer for hvordan kommisjonen skal håndtere saker på en rask og effektiv måte. Kommisjonen har et tydelig mandat om å behandle sakene uten opphold etter at de er mottatt. Målet er å fullføre behandlingen innen 12 dager etter at den sakkyndige … Les mer
I en verden der familieforhold ofte blir satt på prøve og avgjørelser må tas med tanke på barnas beste, er det ikke uvanlig å søke hjelp og veiledning fra ulike instanser. Et av disse stedene er familievernkontoret, en ressurs for familier som søker konfliktløsning og støtte i vanskelige tider. Imidlertid er det et økende problem … Les mer
Forskriften om Barnesakkyndig kommisjon § 2 fastsetter klare retningslinjer for hvilken kompetanse medlemmene av kommisjonen skal besitte. Denne bestemmelsen er av avgjørende betydning for å sikre en grundig og profesjonell behandling av saker som angår barns rettigheter og velferd. Medlemmene av kommisjonen må besitte relevant faglig kompetanse som er direkte knyttet til kommisjonens ansvarsområder. Dette … Les mer
I henhold til forskriften om Barnesakkyndig kommisjon § 1, er det etablert en kommisjon med et klart mandat og en definert struktur. Dette organet er av vesentlig betydning for å sikre en grundig og objektiv behandling av saker innen barnerett. Kommisjonens medlemmer blir nøye utvalgt og oppnevnt av departementet. Denne oppnevningen skjer for en periode … Les mer
I spørsmål om flytting med barn til utlandet står retten overfor komplekse avgjørelser med store konsekvenser for barnas liv og trivsel. Ifølge barneloven § 40 kreves samtykke fra begge foreldre dersom barnet skal flytte til utlandet. Ved flytting innenlands har bostedsforelderen derimot full myndighet til å avgjøre dette alene. For å flytte til utlandet med … Les mer
Personlighetsforstyrrelser er karakterisert ved vedvarende mønstre av tanker, følelser og atferd som avviker fra det kulturelt aksepterte og fører til betydelig lidelse eller funksjonssvikt. Disse mønstrene er dypt rotfestet og manifesterer seg over en lang periode, ofte siden barndommen eller ungdomsårene. Det finnes ulike typer personlighetsforstyrrelser, hver med sine særegne kjennetegn og innvirkning på individets … Les mer
I foreldretvister står retten overfor en kompleks oppgave med å avgjøre hva som er i barnets beste interesse. Blant de mange faktorene som vurderes, spiller tilknytning en vesentlig rolle. Tilknytning refererer til de nære følelsesmessige båndene som utvikles mellom et barn og dets omsorgspersoner i de tidlige leveårene. Spedbarn har en medfødt evne til å … Les mer
Når en av foreldrene står alene om omsorgen for barnet, trer Folketrygdloven § 14-15 i kraft for å regulere fordelingen av foreldrepermisjonen. Denne bestemmelsen er avgjørende for å sikre rettferdighet og omsorgsbehov for barnet i slike situasjoner. Det er viktig å forstå rekkevidden av denne loven og hvordan den påvirker familier i ulike scenarioer. Begrepet … Les mer
Prosessrisiko, eller risikoen for å tape en sak, er en sentral faktor som advokater og klienter må vurdere nøye i enhver rettstvist. Når det kommer til barnefordelingssaker, blir denne risikoen enda mer kompleks og vanskelig å forutsi. I denne artikkelen skal vi utforske de unike utfordringene knyttet til prosessrisiko i barnefordelingssaker, samt de strategiene som … Les mer
I kjernen av familieretten ligger det en grundig forståelse av de juridiske rammeverkene som styrer familielivets mange aspekter. Dette inkluderer lovgivning relatert til ekteskap, som regulerer inngåelse, rettigheter og ansvar, samt prosedyrer for oppløsning gjennom skilsmisse eller separasjon. Ekteskapslovene varierer betydelig fra jurisdiksjon til jurisdiksjon, og familierettsadvokater må være dyktige i å navigere gjennom disse … Les mer
Barneloven etablerer foreldrenes plikt til å bidra til forsørgelse og utdanning av barnet etter deres økonomiske evne. Når barnet ikke bor sammen med begge foreldrene, skal den ene betale barnebidrag. Foreldrene kan avtale størrelsen på bidraget, og ved uenighet kan bidraget fastsettes av Arbeids- og velferdsetaten. Reglene for fastsettelse av bidraget tar hensyn til begge … Les mer
Etter bestemmelsene i barneloven § 72 har man anledning til å fastsette barnebidrag med en tilbakevirkende kraft på opptil tre år. Dette betyr at det er mulig å justere barnebidraget ikke bare for nåtiden, men også for tidligere perioder. Imidlertid er det en forutsetning for å kunne benytte seg av denne muligheten at søkeren har … Les mer
Barnebidrag er et viktig rettslig anliggende som reguleres av barneloven. Ifølge barneloven § 71 første ledd er prinsippet for offentlig fastsettelse av barnebidrag klart: det skal reflektere hva det faktisk koster å forsørge barnet. Denne kostnaden fordeles mellom foreldrene basert på deres inntekt. Med andre ord skal den forelderen med høyest inntekt bære den største … Les mer
Barneloven står foran en potensiell endring, en som kan få betydelige konsekvenser for foreldre og deres barn. I NOU 2020:14 har utvalgets flertall, bestående av Ansar, Andersland, Emberland, Lommerud og utvalgsleder Frantzen, foreslått en vesentlig justering i lovens når det gjelder delt fast bosted. I dagens lov kreves det særlige grunner for at retten kan … Les mer
Barneloven i Norge gir klare retningslinjer for foreldreansvar og farskap. I henhold til kapittel 2 av loven er foreldrene definert som «mor» og «far» eller «medmor.» Loven fastslår at «som far til barnet skal regnes den mannen som mora er gift med ved fødselen.» Dette er utgangspunktet for farskap i Norge, men hva skjer når … Les mer
Farskap er et juridisk konsept som har blitt regulert i Sverige gjennom den svenske föräldrabalken. Disse lovene har gjennomgått betydelige endringer for å tilpasse seg samfunnets utvikling og moderne familiedynamikk. I dette blogginnlegget skal vi utforske hvordan farskap er definert og regulert i Sverige, med spesiell vekt på pater est-regelen og endringer i lovgivningen. Pater … Les mer
Når det gjelder mekling i saker som omhandler barneloven eller ekteskapsloven, er det viktig å forstå reglene for ny mekling. Dette kan være relevant i tilfeller der tidligere meklinger har funnet sted, men hvor det nå er behov for en ny meklingssesjon. Ifølge Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven, spesifisert i §11, er det … Les mer