juridiske forpliktelser – Barnerettsbloggen

Hvilken aldersgrense gjelder for netthandel?

22. juli 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Når det gjelder netthandel og inngåelse av bindende avtaler, er loven tydelig på alderskravene. Ifølge vergemålsloven § 9 må en person være 18 år for å inngå en juridisk bindende avtale om kjøp. Det er imidlertid viktig å merke seg at mindreårige får en grad av autonomi når det gjelder deres egne midler fra de fyller 15 år, som fastsatt i vergemålsloven § 12.

Dette betyr at fra fylte 15 år kan en mindreårig selv disponere over sine egne penger og dermed potensielt inngå avtaler om kjøp på nettet. Denne retten til å disponere over egne midler kan anses som et skritt mot økt selvstendighet og ansvar for unge mennesker.

I lys av denne lovgivningen er det også rimelig å anta at en mindreårig som er i stand til å foreta kjøpstransaksjoner på nettet også kan gi samtykke til deling av personopplysninger i denne sammenhengen. Dette understreker viktigheten av å gi unge mennesker tilstrekkelig veiledning og informasjon om deres rettigheter og ansvar når de handler på nettet.

Det er derfor essensielt at både foreldre og samfunnet som helhet spiller en aktiv rolle i å veilede og støtte mindreårige i deres digitale transaksjoner. Dette vil bidra til å sikre at unge mennesker kan utøve sine rettigheter på en ansvarlig måte og samtidig beskytte deres personvern og integritet i den digitale sfæren.

Hva betyr FNs Barnekonvensjon artikkel 3 for barns velferd?

8. april 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

FNs Barnekonvensjon, Artikkel 3, Barns rettigheter, Barns velferd, Barnebeskyttelse, Barnets beste prinsipp, Internasjonale barnerettigheter, Barnekonvensjonens betydning, Juridiske forpliktelser, Barns utvikling, Beslutninger om barn, Barn og familie, Global barnerettighet, Barnerettigheter i Norge, Lov om Barnekonvensjonen, Barns trivsel, Beskyttelse av barn, Barn og samfunn, Velferdstiltak for barn, Barns omsorg, FN-konvensjon om barns rettigheter, Juridiske tiltak for barn, Barn og beslutningstaking, Rettigheter og plikter, Barns beste i praksis, Norsk barnerett, Barnekonvensjonens implementering, Barn og lovverk, Barns deltakelse, Barnekonvensjonens rolle, Barns emosjonelle trivsel.

FNs Barnekonvensjon er en av de mest omfattende og betydningsfulle internasjonale avtalene som omhandler barns rettigheter. Denne konvensjonen ble vedtatt av FN i 1989 og har som mål å beskytte og fremme barns rettigheter over hele verden. I denne bloggposten skal vi se nærmere på FNs Barnekonvensjon Artikkel 3, og hva den betyr for barns velferd.

Artikkel 3 i FNs Barnekonvensjon fastsetter prinsippet om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som berører barn. Dette prinsippet skal gjelde uavhengig av om handlingene utføres av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer. Med andre ord skal barnets beste alltid settes først når det tas beslutninger som angår barn.

Men hva betyr egentlig prinsippet om barnets beste? Det innebærer at alle beslutninger som påvirker barn, enten det er innenfor familien, utdanningssystemet, helsevesenet eller andre områder, må tas med tanke på hva som best ivaretar barnets fysiske, emosjonelle og sosiale trivsel. Dette prinsippet er avgjørende for å sikre at barn får den beskyttelsen og omsorgen de trenger for sin utvikling og vekst.

Videre forplikter Artikkel 3 partene i Barnekonvensjonen, som inkluderer de fleste land i verden, til å sikre at barnet får den nødvendige beskyttelse og omsorg. Dette skal gjøres med respekt for barnets rettigheter og forpliktelser til foreldre, verger eller andre som har juridisk ansvar for barnet. Med andre ord skal barnets beste veie tyngst, men det skal også tas hensyn til familiens rolle og ansvar.

For å oppfylle disse forpliktelsene, skal partene i konvensjonen treffe alle egnede tiltak, både lovgivningsmessige og administrative, for å sikre barnets velferd. Dette inkluderer å etablere institusjoner og tjenester som tar vare på barn, og som oppfyller de nødvendige standarder for sikkerhet, helse, personalets kvalifikasjoner og tilsyn.

Artikkel 3 i FNs Barnekonvensjon er dermed en hjørnestein i beskyttelsen av barns rettigheter og velferd på globalt nivå. Den understreker viktigheten av å prioritere barnets beste i alle beslutninger som angår dem, samtidig som den tar hensyn til familiens rolle. Dette prinsippet er avgjørende for å sikre en trygg og sunn oppvekst for barn over hele verden.

I Norge har FNs Barnekonvensjon status som norsk lov, og prinsippet om barnets beste er derfor juridisk bindende. Dette betyr at norske myndigheter og institusjoner er forpliktet til å følge konvensjonens bestemmelser og sikre barns rettigheter og velferd i tråd med Artikkel 3.

Må man betale bidrag for ungdom over 18 år?

20. mars 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hvilke rettigheter har ungdommen når det gjelder barnebidrag etter fylte 18 år, Hvordan påvirker videregående opplæring foreldrenes bidragsplikt, Hva er reglene for særtilskudd til særlige utlegg, Er det mulig med offentlig fastsettelse av bidrag etter fylte 18 år, Hva skjer med bidraget hvis ungdommen fortsetter med skolegang etter fylte 18 år, Hvilke rettigheter har ungdommen vedrørende bidrag etter myndighetsalderen, Hvordan fungerer bidragsavtaler etter fylte 18 år, Hvilke utgifter dekker særtilskudd til utgifter, Er det tidsbegrenset barnebidrag etter fylte 18 år, Hvordan påvirker bidragsreglene ungdommen etter fylte 18 år, Hvilke rettigheter har ungdommen når det gjelder bidrag til annen videreutdanning, Er det mulig med særtilskudd til konfirmasjon, Hva er de juridiske forpliktelsene vedrørende bidragspliktens varighet, Hvordan påvirker barnebidraget utdanningsutgifter etter fylte 18 år, Hva er reglene for særtilskudd til tannregulering, Er det foreldrenes økonomiske forpliktelser ved ungdommens utdanning, Hvordan påvirker ungdommens selvstendighet bidragsretten, Hva skjer med bidraget når ungdommen har fullført utdanningen, Hvordan fungerer barnebidraget i forhold til utdanningsstøtte, Er det mulig med særtilskudd til leirskole, Hvordan påvirker bidragsavtaler ungdommens rettigheter ved myndighetsalderen, Hva er ungdommens rettigheter etter fylte 18 år når det gjelder barnebidrag, Er det regler for barnebidrag og økonomisk støtte etter fylte 18 år, Hvordan fungerer særtilskudd til særlige utlegg som konfirmasjon, Er det juridiske dynamikker ved bidrag etter fylte 18 år, Hvilke rettigheter har ungdommen i forhold til særtilskudd til leirskole, Hva er reglene for bidragsavtaler og myndighetsalder, Hvordan påvirker barnebidraget ungdommens rettigheter etter fylte 18 år, Er det mulig med offentlig fastsettelse av bidrag når ungdommen er myndig, Hva skjer med bidraget ved fullført utdanning etter fylte 18 år, Hvordan fungerer barnebidraget i forhold til utdanningsstøtte etter fylte 18 år, Er det regler for særtilskudd til særlige utlegg etter fylte 18 år, Hvordan påvirker bidragsavtaler ungdommens rettigheter når de blir myndige, Hva er de juridiske dynamikker ved bidragsplikt etter fylte 18 år, Hvordan fungerer særtilskudd til særlige utlegg som leirskole etter fylte 18 år, Er det regler for bidragsavtaler og myndighetsalder etter fylte 18 år, Hvordan påvirker barnebidraget ungdommens rettigheter når de er myndige, Er det mulig med offentlig fastsettelse av bidrag etter fylte 18 år, Hva skjer med bidraget etter fullført utdanning etter fylte 18 år, Hvordan fungerer barnebidraget i forhold til utdanningsstøtte etter fylte 18 år.

Når ungdommen når myndighetsalderen på 18 år, åpner det seg nye juridiske dynamikker når det gjelder barnebidrag. I samsvar med barnelovens bestemmelser, er det nå ungdommen selv som trer inn som part i spørsmål om bidrag. Dette innebærer at ungdommen kan inngå avtaler direkte med foreldrene angående bidrag, eller de kan be om at bidraget offentlig fastsettes.

Dersom ungdommen fortsetter med vanlig skolegang etter fylte 18 år, vil bidraget kunne fastsettes på samme vilkår som for yngre barn. Dette omfatter opptil fire års skolegang i videregående opplæring. Opplæringsloven sikrer ungdom rett til videregående opplæring, som må benyttes innen utgangen av det året eleven eller lærlingen fyller 24 år.

Videre kan foreldrene pålegges å yte bidrag til annen omfattende videreutdanning, men dette er et snevrere unntak og krever en betydelig mer streng vurdering. Vanlig praksis er at bidrag ikke blir pålagt når ungdommen tar utdanning ut over videregående skole, som ved universitet eller høyskole.

Uansett om det gjelder bidrag til vanlig skolegang eller videreutdanning, skal bidraget tidsbegrenses og vanligvis vare til den måneden ungdommen har fullført utdannelsen.

Videre gir barneloven foreldrene muligheten til å pålegges å gi et særtilskudd til særlige utlegg som oppstår så lenge underholdsplikten varer. Dette kan inkludere utgifter til konfirmasjon, leirskole, briller eller tannregulering. Særtilskuddet er ment å dekke utgifter som ikke er inkludert i det ordinære barnebidraget og skal fordeles forholdsmessig mellom foreldrene ut fra deres inntekter, med hensyn til den bidragspliktiges evne til å betale.

FNs barnekonvensjon artikkel 3

11. mars 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hva er FNs konvensjon om barnets rettigheter? Hvorfor er Artikkel 3 viktig for barn? Hvem er ansvarlige for å sikre barnets beste? Hvilke instanser er omfattet av Artikkel 3? Hvordan balanseres barns behov og rettigheter? Hva innebærer beskyttelse og omsorg for barn? Hvilke juridiske forpliktelser har foreldre? Hvilke tiltak kreves for å oppfylle barns behov? Hvordan defineres kvalifisert tilsyn? Hva er betydningen av sikkerhetsstandarder? Hvordan kan barnets trivsel fremmes? Hvilke rettigheter har barn i henhold til konvensjonen? Hva er rollen til velferdsorganisasjoner i å sikre barns beste? Hvordan påvirker Artikkel 3 samfunnets ansvar for barn? Hva er de konkrete kravene til institusjoner og tjenester? Hvordan kan barns velferd balanseres mot samfunnets behov? Hvilke moralske hensyn må tas i betraktning? Hva er de langsiktige konsekvensene av å overholde Artikkel 3? Hvordan kan barns rettigheter styrkes ytterligere? Hvordan kan samfunnet bedre oppfylle sine forpliktelser overfor barn? Hvordan kan lovgivende organer bidra til å beskytte barns rettigheter? Hvilke utfordringer står overfor i å implementere Artikkel 3? Hvordan kan foreldre og verger best støtte barns behov? Hvordan kan offentlige tjenester forbedre sin ytelse i henhold til konvensjonen? Hvordan kan barns deltakelse styrkes i beslutningsprosesser? Hvordan kan barns helse og velvære sikres på best mulig måte? Hva er de viktigste prinsippene i konvensjonen? Hvordan kan samfunnet bidra til å forbedre barns levestandard? Hvilke strategier kan bidra til å bekjempe barnefattigdom? Hvordan kan ulike kulturer og tradisjoner ivaretas samtidig som barns rettigheter respekteres? Hvordan kan konvensjonen om barns rettigheter brukes som et verktøy for endring? Hvordan påvirker konvensjonen samfunnets syn på barn? Hvordan kan barns utdanning sikres? Hvordan kan vi forebygge og bekjempe barnemishandling? Hvordan kan rettferdighet og inkludering fremmes for alle barn? Hvordan kan barns rettigheter integreres i politiske beslutningsprosesser? Hvordan kan vi styrke barns beskyttelse mot overgrep og utnyttelse? Hvordan kan konvensjonen om barns rettigheter påvirke fremtidig lovgivning? Hvordan kan barns rett til deltakelse i samfunnet styrkes? Hvordan kan vi sikre at barn med spesielle behov får tilstrekkelig støtte? Hvordan kan vi forhindre diskriminering av barn basert på kjønn, etnisitet eller andre faktorer? Hvordan kan samfunnet bedre ivareta barns mentale helse? Hvordan kan vi oppdra barn til å være bevisste om sine rettigheter? Hvordan kan barns rett til lek og fritid beskyttes? Hvordan kan vi sikre at barn ikke utnyttes i arbeidslivet? Hvordan kan vi styrke barns rett til å uttrykke seg fritt? Hvordan kan vi forebygge og bekjempe barneprostitusjon og menneskehandel?

FNs konvensjon om barnets rettigheter, spesielt Artikkel 3, bærer en dyp forpliktelse til å sikre barnets beste i alle beslutninger og handlinger som vedrører dem. Denne artikkelen understreker at barnets velferd og behov må være det sentrale hensynet i alle situasjoner, uavhengig av om handlingene utføres av offentlige eller private instanser, som velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative organer eller lovgivende forsamlinger.

Det er klart fastslått at partene forplikter seg til å gi barn den nødvendige beskyttelse og omsorg for deres trivsel. Samtidig må disse tiltakene balanseres mot barnets rettigheter og de juridiske forpliktelsene til foreldre, verger eller andre enkeltpersoner som har det juridiske ansvaret for barnet. Det er et krav om at det treffes egnede lovgivningsmessige og administrative tiltak for å oppnå dette formålet.

Videre krever artikkelen at partene sikrer at institusjoner og tjenester som har ansvar for barns omsorg eller beskyttelse, opererer i samsvar med standarder fastsatt av kompetente myndigheter. Disse standardene omfatter viktige aspekter som sikkerhet, helse, tilstrekkelig antall og kvalifikasjoner blant personalet, samt kvalifisert tilsyn.

Artikkel 3 understreker dermed behovet for at samfunnet som helhet og de ulike aktørene innenfor offentlig og privat sektor tar aktivt ansvar for å ivareta barns rettigheter og velferd. Det handler om å skape et miljø hvor barn kan trives og utvikle seg, samtidig som deres sikkerhet og behov for omsorg er forsvarlig ivaretatt. Dette er ikke bare en juridisk forpliktelse, men også et moralsk imperativ som samfunnet må leve opp til for å sikre en rettferdig og inkluderende fremtid for kommende generasjoner.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Hvordan oppfylles forsørgelsesplikten gjennom barnebidrag?

8. oktober 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Når foreldre ikke bor sammen med sine barn, følger det juridiske forpliktelser som er viktig å forstå. Barneloven § 66 omhandler forsørgelsesplikt og barnebidrag, og dens bestemmelser bør ikke undervurderes.

Foreldre som ikke bor sammen med barnet, har en plikt til å betale barnebidrag. Dette er en måte å oppfylle forsørgelsesplikten som er nedfelt i barneloven § 66. For forelderen som bor sammen med barnet, antas det at forsørgelsesplikten oppfylles gjennom den daglige omsorgen. Imidlertid kan også foreldre som bor sammen med barnet, bli pålagt å betale barnebidrag dersom de ikke oppfyller forsørgelsesplikten som loven pålegger.

Foreldrene kan ikke frasi seg barnets rett til underhold eller retten til løpende barnebidrag. Barnet har en ubestridelig rett til forsørgelse fra begge foreldre, enten gjennom daglig omsorg eller gjennom betalinger av barnebidrag. Denne retten er uavhengig av hvor barnet fysisk bor eller oppholder seg, som påpekt i Prop. 200 L (2012-2013) punkt 2.1.4.

En interessant aspekt ved loven er at den fremhever de faktiske boforholdene som avgjørende. Dette betyr at det er de reelle levemåtene som legges til grunn når man vurderer om forelderen bor sammen med barnet eller ikke. Dette står i kontrast til avtaler, avgjørelser eller opplysninger i folkeregisteret. En uttalelse fra Sivilombudsmannen (2010-2901) støtter også dette synet og understreker at barnets beste og forsørgelse best ivaretas når de faktiske boforholdene veier tyngst i bidragssaker.

Barneloven § 66 reflekterer den dype betydningen av forsørgelsesplikt og barnebidrag for barn som ikke bor sammen med begge foreldre. Det er viktig å forstå at denne plikten hviler på alle foreldre, uansett deres boforhold, og at faktiske forhold har større vekt enn formelle avtaler. Ved å forstå lovens essens, kan vi bedre ivareta barnets beste og deres rettigheter på en adekvat måte.