klinisk erfaring

Kvalifikasjonskrav for medlemmer av Barnesakkyndig kommisjon

av
Hva er kravene for å bli medlem av Barnesakkyndig kommisjon, Hvilken faglig kompetanse kreves for medlemskap, Hva innebærer relevant erfaring innenfor kommisjonens ansvarsområder, Hvordan vurderes medlemmenes vitenskapelige bakgrunn, Hva er betydningen av sakkyndig erfaring i kommisjonens arbeid, Hvorfor er klinisk erfaring viktig for medlemmene, Hvordan sikrer kommisjonen en helhetlig tilnærming til saker, Hva er den juridiske kompetansen som kreves, Hvordan påvirker oppnevningssystemet kommisjonens sammensetning, Hva er de vanligste rettssakene kommisjonen behandler, Hvordan vurderes barns rettigheter i kommisjonens arbeid, Hvilken rolle spiller barneretten i kommisjonens beslutninger, Hvordan påvirker medlemmenes kompetanse barns velferd, Hvilken betydning har juridiske vurderinger i saker om barn, Hvordan sikres barnets beste i kommisjonens avgjørelser, Hva er de viktigste spørsmålene i familieretten, Hvilken innvirkning har barns helse på kommisjonens arbeid, Hvordan behandles psykiske helseproblemer i kommisjonen, Hva gjør kommisjonen for å ivareta barns sosiale helse, Hva er de generelle kompetansekravene for medlemmer, Hvordan vurderes kompetanse under oppnevning, Hvordan bidrar erfaring til en vellykket oppnevning, Hvilken rolle spiller sakkyndig bistand i rettssaker med barn, Hvordan sikres en rettferdig vurdering av foreldrerettigheter, Hvordan håndterer kommisjonen spørsmål om barnets omsorg, Hvilken betydning har rettslige spørsmål i kommisjonens arbeid, Hvordan sikres barns rett til juridisk rådgivning, Hva er beste praksis for kommisjonen i saker om barns velferd, Hvordan påvirker kommisjonens beslutninger barneomsorgen, Hvilken rolle spiller foreldrenes rettigheter i kommisjonens arbeid.

Forskriften om Barnesakkyndig kommisjon § 2 fastsetter klare retningslinjer for hvilken kompetanse medlemmene av kommisjonen skal besitte. Denne bestemmelsen er av avgjørende betydning for å sikre en grundig og profesjonell behandling av saker som angår barns rettigheter og velferd.

Medlemmene av kommisjonen må besitte relevant faglig kompetanse som er direkte knyttet til kommisjonens ansvarsområder. Dette innebærer at de skal ha inngående kunnskap og erfaring innen områder som berører barns fysiske, psykiske og sosiale helse. Ved oppnevning av nye medlemmer er det avgjørende å vurdere den samlede kompetansen til kommisjonen som helhet.

Vektleggingen av bred klinisk, vitenskapelig og sakkyndig erfaring er essensiell for å sikre en helhetlig tilnærming til behandlingen av sakene som kommer for kommisjonen. Denne erfaringsbaserte tilnærmingen gjør det mulig å foreta grundige og velinformerte vurderinger, basert på solid kunnskap og praksis.

Gjennom å sikre at medlemmene av Barnesakkyndig kommisjon besitter relevant og variert kompetanse, legges det til rette for en trygg og kompetent behandling av saker som har stor betydning for barn og deres familier. Dette bidrar til å styrke tilliten til kommisjonens arbeid og sikre at barnets beste blir ivaretatt på en profesjonell og ansvarlig måte.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Sakkyndiges kompetanse

av
Sakkyndiges kompetanse

Å bli oppnevnt som sakkyndig er en tillitserklæring som krever stor kompetanse og erfaring. Selv om det ikke finnes formelle krav for å bli sakkyndig, er det krav om at den sakkyndige skal ha «nødvendig kyndighet og erfaring». Det er opp til den sakkyndige selv å vurdere om egen kompetanse er tilstrekkelig til å utføre arbeidet.

For å sikre at sakkyndige har nødvendig kompetanse, administrerer Norsk Psykologforening et register over sakkyndige som har gjennomført et toårig utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndighetsarbeid. Dette programmet er hovedsakelig for psykologer og leger som har interesse for arbeid som sakkyndige i saker etter barnevernloven og barneloven. Sakkyndige som blir brukt i barnesaker er i all hovedsak psykologer med klinisk erfaring fra arbeid med barn eller leger med spesialitet i barnepsykiatri.

Det er også krav til vedlikeholdsaktivitet for å stå oppført i registeret, og dette sikrer at sakkyndige holder seg oppdatert på fagfeltet sitt.

Når det gjelder valg av sakkyndige, har barneloven ikke spesialregler for hvem eller hvor mange som kan oppnevnes. Som hovedregel skal det bare oppnevnes én sakkyndig etter tvisteloven, men i visse tilfeller kan domstolen oppnevne flere sakkyndige hvis sakens betydning eller andre forhold ved saken tilsier det. Dette må likevel ikke føre til uforholdsmessige kostnader eller forsinkelser.

Det er viktig at partene har rett til å uttale seg om valget av sakkyndig. Dette følger av de generelle reglene om kontradiksjon, og forutsetningsvis av tvisteloven § 25-3 andre ledd tredje punktum. Dette gir partene en mulighet til å påvirke hvem som blir oppnevnt som sakkyndig, og kan bidra til at man får en sakkyndig som har nødvendig kompetanse og erfaring.

Det er altså klart at kompetansen til sakkyndige er svært viktig i saker som gjelder barn, og det er derfor viktig at man har et register over sakkyndige som har gjennomgått nødvendig utdanning og som holder seg oppdatert på fagfeltet sitt. Dette, sammen med muligheten for partene til å uttale seg om valget av sakkyndig, bidrar til å sikre at man får en sakkyndig med nødvendig kompetanse og erfaring.

Sakkyndiges rolle: Uavhengighet og nøytralitet er nøkkelen

av
Sakkyndiges rolle: Uavhengighet og nøytralitet er nøkkelen

Uavhengige og nøytrale sakkyndige spiller en viktig rolle i rettssystemet, spesielt i barne- og familierelaterte saker. Det er viktig å forstå rollen som sakkyndig og å skille den fra rollen som behandler. Sakkyndige må være bevisst på eventuelle rollekonflikter og bindinger til foreldre eller andre aktører i saken.

I tråd med mandatet skal sakkyndige gi faglige vurderinger om faktiske forhold som er viktige for at domstolen skal få et godt beslutningsgrunnlag. Domstolens rolle er å vurdere opplysningene i saken og treffe en avgjørelse. Sakkyndige må derfor være objektive, nøytrale og uavhengige. Partene må kunne ha tillit til at vedkommende gjør en objektiv vurdering.

Sakkyndige har ofte erfaring fra klinisk arbeid med barn og familier, men i det sakkyndige arbeidet der domstolen er oppdragsgiver, skal sakkyndige gi en faglig, objektiv vurdering av de aktuelle faktiske spørsmålene mandatet reiser. Det er derfor viktig at sakkyndige er seg bevisst forskjellen mellom rollen som sakkyndig og rollen som behandler, og ikke går inn i en behandlerrolle.

Å være nøytral innebærer også å ha et bevisst forhold til egne holdninger og verdier, og ikke la disse prege den enkelte sak. Sakkyndige må derfor være seg bevisst dette og jobbe grundig og redelig, forholde seg til fagetiske prinsipper og holde seg faglig oppdatert.

Det stilles ingen formelle krav for å bli engasjert eller oppnevnt som sakkyndig, men det er krav om at den sakkyndige skal ha «nødvendig kyndighet og erfaring», jf. tvisteloven § 25-3 andre ledd. Norsk Psykologforening administrerer et register over sakkyndige som har gjennomført et toårig utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndighetsarbeid, som er en relevant opplæring for psykologer og leger som har interesse for arbeid som sakkyndige i saker etter barnevernloven og barneloven.

Det er heller ingen spesialregler når det gjelder hvem eller hvor mange sakkyndige som kan oppnevnes i saker, men som hovedregel oppnevnes kun én sakkyndig etter tvisteloven. Domstolen har likevel en skjønnsmessig adgang til å oppnevne mer enn én sakkyndig, dersom sakens betydning eller andre forhold ved saken tilsier det. Partene har også rett til å uttale seg om valget av sakkyndig, i tråd med generelle regler om kontradiksjon.