kommunikasjon med barn – Barnerettsbloggen

Hvordan kan foreldre støtte barna gjennom et samlivsbrudd?

30. mai 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barnas reaksjoner på samlivsbrudd kan være mangfoldige og individuelle, da hvert barn og hvert samlivsbrudd er unikt. Noen barn kan umiddelbart reagere på nyheten, mens andre kan ta lengre tid før de viser reaksjoner.

Vanlige reaksjoner inkluderer sorg, skyldfølelse og usikkerhet. Barn og ungdom kan uttrykke sine reaksjoner på ulike måter, for eksempel ved å trekke seg tilbake, oppføre seg yngre enn alderen tilsier, være ekstra pliktoppfyllende eller selvstendig, gråte lettere, oppleve humørsvingninger, være ukonsentrerte eller urolige, og vise fysiske symptomer som endret appetitt, søvnproblemer eller magesmerter.

Barnas reaksjoner på samlivsbruddet avhenger av flere faktorer enn bare selve bruddet mellom foreldrene. Det skjer ikke i isolasjon, og andre faktorer kan også påvirke barnets reaksjoner.

Det er normalt at barns følelser svinger, og de kan gå inn og ut av vanskelige følelser. De kan trekke seg tilbake og oppleve humørsvingninger uten at det nødvendigvis skyldes samlivsbruddet.

Foreldre kan oppleve det utfordrende å håndtere barnas reaksjoner, da det kan vekke dårlig samvittighet eller fordi de selv har mye å hanskes med.

Det viktigste for barnet er at foreldrene aksepterer og prøver å forstå deres ulike reaksjoner, gir dem tid og opprettholder viktige rutiner og regler.

Barn vil ikke alltid ta initiativ til å snakke om det vanskelige selv. Det er viktig at foreldrene er tilgjengelige når barna selv ønsker å prate.

Det beste foreldre kan gjøre er å sikre et godt samarbeid og unngå alvorlige, langvarige konflikter. Måten foreldrene håndterer bruddet og tiden etterpå er avgjørende for hvordan barnet vil ha det på lang sikt.

Kilde: Barn i samlivsbrott | Bufdir

Er «lette klaps» tillatt som en del av barneoppdragelsen?

13. februar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Foreldreansvar, barneloven § 30, oppdragelse uten vold, barnets beste, utdanning for barn, foreldrerettigheter og plikter, emosjonell omsorg for barn, veiledning i barneoppdragelse, forbud mot fysisk straff, kommunikasjon med barn, omsorgsfull oppdragelse, positive oppdragelsesmetoder, barns psykiske helse, støttende foreldreskap, rettigheter for barn, plikter for foreldre, beskyttelse mot mishandling, omsorgsansvar, barneoppdragelse og lovgivning, barns utviklingsbehov, foreldre og barns samspill, effektive oppdragelsesstrategier, kjærlighet og grensesetting, forebygging av barnemishandling, veiledning for nye foreldre, styrking av familiebånd, barn og følelsesmessig sikkerhet, barns rett til utdanning, foreldres veiledningsplikt, samarbeid mellom foreldre og barn.

Foreldreansvaret er en grunnleggende del av foreldrerollen, regulert av barnelovens § 30, som fastsetter at barn har rett til omsorg og omtanke fra de som har foreldreansvaret. Dette ansvaret inkluderer retten og plikten til å ta avgjørelser på vegne av barnet i personlige forhold, med utgangspunkt i barnets interesser og behov. Det er viktig å understreke at foreldreansvaret skal utøves med barnets beste for øye, noe som innebærer en forsvarlig oppdragelse og forsørgelse, samt tilrettelegging for utdanning som samsvarer med barnets evner og anlegg.

En av de mest fundamentale prinsippene i loven er forbudet mot vold og annen skadelig behandling i oppdragelsen. Dette forbudet er tydelig og utvetydig; det er ingen rom for «lette klaps» eller annen fysisk straff som en del av barneoppdragelsen. Loven erkjenner imidlertid at det i noen situasjoner kan være nødvendig å anvende fysisk tvang for å beskytte barnet eller andre fra skade, forutsatt at handlingen står i forhold til den faren som skal avverges.

Videre omfatter forbudet mot skremmende eller plagsom oppførsel, eller annen hensynsløs atferd, alle former for ikke-fysisk skadelig behandling som kan påføre barnet frykt, avmakt, eller andre negative følelser. Dette kan inkludere trusler, ydmykelser, verbal trakassering, og emosjonell avvisning. Det er avgjørende at voksne anerkjenner den dype og varige innvirkningen slike handlinger kan ha på et barns psykiske helse og velvære.

I lys av disse prinsippene må foreldre og andre omsorgspersoner tilnærme seg oppdragelsen med et bevisst fokus på kjærlighet, respekt, og empati. Foreldreansvaret bør utøves gjennom veiledning og støtte, fremfor straff og frykt. Det er også viktig å oppmuntre til åpen kommunikasjon, hvor barnets meninger og følelser blir hørt og tatt på alvor.

Til sist, er det verdt å merke seg at loven gir en klar retning om at foreldreansvaret ikke kun er en rett, men også en dyp forpliktelse til å sikre barnets fysiske, emosjonelle, og sosiale utvikling. Ved å sette barnets behov og velferd først, legger vi grunnlaget for en sunn utvikling og et sterkere samfunn.

Representant for barnet i rettssaker etter barneloven

15. desember 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

representant for barnet, barneloven § 61, advokat for barn, barns interesser i rettssaker, sakkyndig mekling, veiledning foreldretvister, dommersamtaler, barnets beste, barnefaglig bakgrunn, rettsprosess barn, foreldres konflikt, barns rettigheter, kommunikasjon med barn, juridisk representasjon, prosessuelle rettigheter, barn i rettssaker, foreldreansvar, barnets syn, barnekonvensjonen, foreldretvist. Hva innebærer barneloven § 61 første ledd nr. 5?, Hvordan kan en representant for barnet bidra i rettssaker?, Hva er målet med å bruke sakkyndig i mekling?, Hvilke kvalifikasjoner bør en representant for barnet ha?, Hvordan ivaretas barnets beste i rettssaker?

Barneloven § 61 første ledd nr. 5 gir retten adgang til å oppnevne en advokat eller annen representant for barnet for å ivareta barnets interesser i rettssaker. Denne bestemmelsen er ment som en unntaksbestemmelse og kan være særlig relevant i tilfeller der retten ikke oppnevner en sakkyndig etter samme paragraf.

Målet med å bruke en sakkyndig i mekling og veiledning er å endre foreldrenes fokus fra deres egen konflikt til hva som er best for barnet. Det kan imidlertid være situasjoner hvor barnets spesifikke behov eller interesser krever oppnevning av en egen representant, spesielt for eldre barn som trenger å fremme sine interesser uten å ha partsrettigheter.

Representanten for barnet har som oppgave å sikre at saken er godt opplyst og at saksbehandlingen ivaretar barnets beste. Dette innebærer å samtale med barnet, gi informasjon og støtte, og påse at barnets syn kommer tydelig frem. Representanten har tilgang til saksdokumentene og kan gi råd om saksbehandlingen. Kommunikasjonen med retten skal foregå skriftlig eller i rettsmøter, og representanten kan være til stede under disse møtene for å stille spørsmål, men har ikke ytterligere prosessuelle rettigheter.

Det er dommeren som primært er adressat for representantens arbeid. Formidlingen av barnets syn, i henhold til barneloven § 31, skjer vanligvis gjennom dommersamtaler eller sakkyndige. Departementet anser at det oftest vil være mest hensiktsmessig å oppnevne en advokat i denne rollen, gitt personens evne til å kommunisere med barn og forståelse for barns kognitive og emosjonelle prosesser. Det er viktig at representanten er klar over at barn ofte tror at de har større innflytelse på avgjørelser enn hva som er mulig eller tilrådelig.

Et alternativ til å oppnevne en advokat som representant for barnet, er å velge en person med barnefaglig bakgrunn. Denne personen bør også ha grunnleggende forståelse for rettsprosessen for å ivareta barnets interesser på en adekvat måte.

Ustabil personlighetsforstyrrelse og utfordringer i foreldrerollen

11. juli 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Foreldrekonflikter og deres innvirkning på barnets psykiske helse

Personlighetsforstyrrelser kan påvirke ens evne til å ta vare på barn på en sikker og sunn måte. En ustabil personlighetsforstyrrelse kan spesielt føre til utfordringer i foreldrerollen, og det er viktig å være klar over risikoene som kan følge med denne lidelsen. Samtidig er det mulig å få behandling og lære å håndtere symptomene slik at man kan bli en trygg og god forelder for sine barn.

En ustabil personlighetsforstyrrelse kan innebære humørsvingninger, impulsivitet og vansker med å regulere følelser. Dette kan påvirke omsorgsevnen på flere måter. For eksempel kan en forelder med denne lidelsen ha problemer med å skape trygge og stabile rammer rundt barnets liv, og kan ha vansker med å håndtere stressende situasjoner på en hensiktsmessig måte. Risikoen for å bli sint, frustrert eller utålmodig kan også være høyere hos foreldre med ustabil personlighetsforstyrrelse, og dette kan påvirke samspillet med barnet og gi en uforutsigbar oppvekst.

Likevel er det viktig å huske på at det finnes muligheter for å håndtere symptomene og utfordringene som kan følge med ustabil personlighetsforstyrrelse. Behandlingsmuligheter inkluderer terapi og medisiner, og det kan også være nyttig å lære mestringsstrategier som kan hjelpe til med å regulere følelser og stress. Det er også viktig å ha støtte fra familie og venner, og å ha åpenhet rundt ens lidelse og behov for hjelp og støtte.

Det kan også være viktig å oppsøke foreldreveiledning, som kan hjelpe til med å lære teknikker for å kommunisere med barnet og håndtere utfordrende situasjoner. Forutsigbarhet, balanse og rutiner kan også være viktige for å skape en trygg og stabil oppvekst for barnet. Selv om det kan være utfordringer knyttet til å være forelder med en ustabil personlighetsforstyrrelse, kan det være mulig å takle symptomene og bli en god forelder.

Referanser:

«Parenting with Borderline Personality Disorder» av Kiera Van Gelder, Psychology Today, 6. august 2014.
«Parenting with an Unstable Personality Disorder» av The Blue Tree Clinic.
«Borderline Personality Disorder and Parenting: Challenges and Opportunities» av Andrew J. Gerber et al., Harvard Review of Psychiatry, vol. 22, no. 4, s. 219-227, 2014.
«Borderline Personality Disorder and Parenting: A Systematic Review» av Adriana Feder et al., Clinical Psychology: Science and Practice, vol. 23, no. 2, s. 183-202, 2016.