Kvalifikasjonskrav for medlemmer av Barnesakkyndig kommisjon

Hva er kravene for å bli medlem av Barnesakkyndig kommisjon, Hvilken faglig kompetanse kreves for medlemskap, Hva innebærer relevant erfaring innenfor kommisjonens ansvarsområder, Hvordan vurderes medlemmenes vitenskapelige bakgrunn, Hva er betydningen av sakkyndig erfaring i kommisjonens arbeid, Hvorfor er klinisk erfaring viktig for medlemmene, Hvordan sikrer kommisjonen en helhetlig tilnærming til saker, Hva er den juridiske kompetansen som kreves, Hvordan påvirker oppnevningssystemet kommisjonens sammensetning, Hva er de vanligste rettssakene kommisjonen behandler, Hvordan vurderes barns rettigheter i kommisjonens arbeid, Hvilken rolle spiller barneretten i kommisjonens beslutninger, Hvordan påvirker medlemmenes kompetanse barns velferd, Hvilken betydning har juridiske vurderinger i saker om barn, Hvordan sikres barnets beste i kommisjonens avgjørelser, Hva er de viktigste spørsmålene i familieretten, Hvilken innvirkning har barns helse på kommisjonens arbeid, Hvordan behandles psykiske helseproblemer i kommisjonen, Hva gjør kommisjonen for å ivareta barns sosiale helse, Hva er de generelle kompetansekravene for medlemmer, Hvordan vurderes kompetanse under oppnevning, Hvordan bidrar erfaring til en vellykket oppnevning, Hvilken rolle spiller sakkyndig bistand i rettssaker med barn, Hvordan sikres en rettferdig vurdering av foreldrerettigheter, Hvordan håndterer kommisjonen spørsmål om barnets omsorg, Hvilken betydning har rettslige spørsmål i kommisjonens arbeid, Hvordan sikres barns rett til juridisk rådgivning, Hva er beste praksis for kommisjonen i saker om barns velferd, Hvordan påvirker kommisjonens beslutninger barneomsorgen, Hvilken rolle spiller foreldrenes rettigheter i kommisjonens arbeid.

Forskriften om Barnesakkyndig kommisjon § 2 fastsetter klare retningslinjer for hvilken kompetanse medlemmene av kommisjonen skal besitte. Denne bestemmelsen er av avgjørende betydning for å sikre en grundig og profesjonell behandling av saker som angår barns rettigheter og velferd.

Medlemmene av kommisjonen må besitte relevant faglig kompetanse som er direkte knyttet til kommisjonens ansvarsområder. Dette innebærer at de skal ha inngående kunnskap og erfaring innen områder som berører barns fysiske, psykiske og sosiale helse. Ved oppnevning av nye medlemmer er det avgjørende å vurdere den samlede kompetansen til kommisjonen som helhet.

Vektleggingen av bred klinisk, vitenskapelig og sakkyndig erfaring er essensiell for å sikre en helhetlig tilnærming til behandlingen av sakene som kommer for kommisjonen. Denne erfaringsbaserte tilnærmingen gjør det mulig å foreta grundige og velinformerte vurderinger, basert på solid kunnskap og praksis.

Gjennom å sikre at medlemmene av Barnesakkyndig kommisjon besitter relevant og variert kompetanse, legges det til rette for en trygg og kompetent behandling av saker som har stor betydning for barn og deres familier. Dette bidrar til å styrke tilliten til kommisjonens arbeid og sikre at barnets beste blir ivaretatt på en profesjonell og ansvarlig måte.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Hvem kan foreta mekling? En grundig gjennomgang av forskriftens §4

mekling, meklingsapparat, godkjent mekler, meklingsbevilling, familievernkontor, offentlig ansatt, prest, trossamfunn, helse- og sosialinstans, pedagogisk-psykologisk tjenestekontor, privatpraktiserende psykolog, psykiater, advokat, Svalbard, voksnes reaksjoner, barns reaksjoner, samlivsbrudd, konflikthåndtering, faglig kunnskap, juridiske spørsmål, barne- og familiepsykologi, relevant forskning, meklingsmetodikk, lover og forskrifter, opplæring, Bufetat, etterutdanning, kompetansekrav, profesjonell mekling, rettferdig meklingsprosess.

I følge Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 4 er det definert hvem som kan bli godkjent som mekler. Det er bra å ha kompetente personer med riktig kunnskap og erfaring som kan utføre meklingsoppgaver på en profesjonell og effektiv måte.

Følgende personer kan bli godkjent som mekler:

a) Fagpersoner som er ansatt ved offentlig godkjente familievernkontorer. Disse fagpersonene har spesialisert seg på å håndtere familierelaterte saker og har nødvendig kompetanse for å veilede og mekle mellom partene.

b) Prest i offentlig kirkelig stilling eller prest/forstander i et registrert trossamfunn. Prestene er også kvalifisert til å mekle og tilby støtte og veiledning til foreldre som står overfor samlivsbrudd eller konflikter.

c) Fagpersoner som er ansatt i offentlige helse- og sosialinstanser eller ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor. Disse fagpersonene har bred kunnskap og erfaring innen psykologi, sosialt arbeid eller andre relevante fagområder som gjør dem egnet til å mekle.

d) Privatpraktiserende psykologer, psykiatere eller advokater kan også få meklingsbevilling ved behov. Disse profesjonelle har spesialisert seg på familie- og konflikthåndtering og kan tilby verdifull hjelp og veiledning til foreldre i meklingsprosessen.

På Svalbard er det også mulighet for å gi meklingsbevilling til andre personer som anses som egnet til oppgaven. Dette viser fleksibiliteten og tilpasningen av meklingsapparatet i forskjellige geografiske områder.

For å bli godkjent som mekler må man ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. En mekler bør være godt orientert om faglige og juridiske spørsmål som er relevante innenfor saksfeltet. Dette inkluderer kunnskap om barne- og familiepsykologi, relevant forskning, meklingsmetodikk, samt gjeldende lover og forskrifter. Barne-, ungdoms- og familieetaten bestemmer hvilken opplæring som anses nødvendig innenfor denne rammen.

Det er greit å merke seg at privatpraktiserende psykologer, psykiatere og advokater må ha en gyldig meklingsbevilling for å kunne utføre mekling. Bevillingen er utstedt av regionkontorene i Bufetat etter søknad og i samsvar med direktoratets retningslinjer for utstedelse og opprettholdelse av meklingsbevilling. Bevillingen inneholder viktig informasjon om mekleren, inkludert navn, fødselsdato, stilling og arbeidssted. Det kan også være en tidsbegrenset bevilling avhengig av behovet.

Regionkontorene i Bufetat har ansvaret for å sikre at det er tilstrekkelig antall godkjente meklere i hver region. De har også ansvaret for å tilrettelegge for at meklerne kan utføre oppdraget med faglig god kvalitet. Dette inkluderer opplæring, oppfølging og etterutdanning.

Gjennom disse retningslinjene og kravene sikrer man at meklingsapparatet består av kvalifiserte fagpersoner med relevant kunnskap og kompetanse. Dette er avgjørende for å sikre en grundig og effektiv meklingsprosess som ivaretar foreldrenes og barnas behov i samlivsbruddssaker.

Hvem kan mekle mellom foreldre etter ekteskapsloven eller barneloven?

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 4 er det opplistet hvilke personer som kan godkjennes som meklere.

§ 4. Hvem som kan foreta mekling

Følgende personer kan godkjennes som mekler:

a) fagperson tilsatt ved offentlig godkjent familievernkontor
b) prest i offentlig kirkelig stilling eller prest eller forstander i registrert trossamfunn
c) fagperson tilsatt i offentlig helse- og sosialinstans eller ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor
d) ved behov kan det gis meklingsbevilling til privatpraktiserende psykolog, psykiater eller advokat.

På Svalbard kan det også gis meklingsbevilling til andre personer som finnes egnet.

Mekler må ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. Mekler bør være godt orientert om faglige og juridiske spørsmål som er relevante i forhold til saksfeltet, så som barne- og familiepsykologi, relevant forskning, meklingsmetodikk, lover og forskrifter mv. Innen denne rammen bestemmer Barne-, ungdoms- og familieetaten hvilken opplæring som anses påkrevet.


Kravet til å være godt orientert om lover og forskrifter opplever jeg som advokat at de fleste meklere på familievernkontorene ikke oppfyller. Flere ganger har jeg fått tilbakemelding fra klienter at de har blitt rådet til f.eks å skrive under på fast bosted (mot sin vilje) da det bare er midlertidig og ikke har noen konsekvenser fordi avtalen skal vurderes på nytt. Dette er feil og et farlig råd. Man ser at familievernkontorene ofte er mye mer åpen for delt fast bosted for små barn enn både psykologene som opptrer som sakkyndige og domstolene. Om dette skyldes manglende kunnskap om gjeldene rettspraksis eller mindre innsikt i forskning mm er vanskelig å si, men det er en ganske vanlig tilbakemelding.