Barneloven § 36: hvor barnet skal bo fast

Hva sier barneloven § 36 om fast bosted for barn?, Når kan retten bestemme delt bosted for et barn?, Hvilke forutsetninger må foreligge for at domstolen kan idømme delt bosted?, Hva er hovedprinsippet ved rettens avgjørelse om barnets bosted?, Hvilke spesielle hensyn tas for barn under syv år i bostedsspørsmål? barneloven § 36, delt bosted, fast bosted for barn, foreldreansvar, barnets beste, samarbeid mellom foreldre, foreldretvist, barnefordeling, rettslig avgjørelse av bosted, foreldrekonflikt, barns behov, barn og skilsmisse, foreldres rettigheter, barns rettigheter, domstolens rolle i barnefordeling, samværsrett, konflikthåndtering i familier, barneoppdragelse etter skilsmisse, foreldres samarbeid etter brudd, barns stabilitet og sikkerhet.

I henhold til barneloven § 36 har foreldrene rett til å avtale om barnet skal bo fast hos en av dem eller hos begge. Dersom det ikke oppnås enighet, kan retten bestemme hvor barnet skal bo fast. I særskilte tilfeller kan retten bestemme at barnet skal bo fast hos begge foreldre, selv om en eller begge foreldrene er imot dette.

Denne muligheten er et resultat av en endring i lovteksten for å tydeliggjøre foreldrenes mulighet til å inngå avtaler om fast bosted. Det andre leddet i § 36 gir domstolene en snever unntaksregel for å pålegge delt bosted, selv mot en eller begge foreldrenes vilje. For at domstolene skal kunne idømme delt bosted, må visse forutsetninger, som er understøttet av forskning, være oppfylt. Disse inkluderer nær geografisk avstand mellom foreldrenes hjem, barnets evne til å opprettholde kontakt med venner og fritidsaktiviteter fra begge hjem, godt samarbeid mellom foreldrene uten høyt konfliktnivå, og at barnet selv trives med en slik ordning.

Hovedprinsippet er at domstolenes avgjørelser alltid skal baseres på hva som er best for barnet, i samsvar med barneloven § 48. Det betyr at selv om de nødvendige forutsetningene for delt bosted foreligger, er det ikke tilstrekkelig grunnlag for å idømme delt bosted med mindre det er overbevisende argumenter for at det vil være til barnets beste. Dette innebærer at domstolene må være sikre på at delt bosted vil være til barnets beste før en slik avgjørelse fattes.

Departementet understreker også at det kan være særlig belastende for barn å leve med delt bosted hvis foreldrene ikke kan samarbeide godt. Derfor må domstolen være overbevist om at delt bosted vil være til barnets beste før det idømmes. Dette gjelder spesielt for barn under syv år, hvor det antas at de har større behov for stabilitet og det stilles strengere krav.

Hvorfor er personlig frammøte viktig i meklingsprosessen for foreldre med konflikter?

selvtillit hos barn, barndomstraumer, hjelp til barn, beskyttelse av barn, barns rettigheter, barns sikkerhet, vold mot barn, forebygge vold mot barn, støtte til traumatiserte barn, barns psykiske helse, traumebehandling for barn, barn og overgrep, hjelp til traumatiserte barn, barns velvære, barns emosjonelle helse, trygge oppvekstvilkår, foreldreansvar, oppdage barnemishandling, omsorg for barn, barn og samfunn, barn og vold i hjemmet, barns traumer, barnevern, barns taushet om vold, barns behov, barns rett til beskyttelse, vold mot barn rapportering, hjelpe traumatiserte barn, barn og omsorgssvikt, traumer hos barn, styrke barns stemme

I tråd med utviklingen har lovgiveren understreket viktigheten av at foreldre med felles barn under 16 år personlig møter og deltar i meklingsprosessen før det blir tatt rettslige skritt angående foreldreansvar, flytting med barnet, bosted eller samvær. Dette endrer dynamikken i konflikthåndtering og bidrar til å skape et mer rettferdig og balansert miljø der begge parters perspektiver blir hørt og tatt i betraktning.

Historisk sett har forskriftene regulert kravet om personlig frammøte i meklingsprosessen. Imidlertid har nylige endringer ført til at kravet nå er inkludert i selve loven. Dette viser tydelig lovgiverens intensjon om å styrke betydningen av personlig deltakelse i meklingen. Selv om prinsippet om personlig frammøte ikke har til hensikt å endre substansen i gjeldende rett, søker det å understreke viktigheten av en grundig og balansert meklingsprosess.

Personlig frammøte under meklingen gir foreldre muligheten til å uttrykke sine synspunkter og bekymringer direkte overfor mekleren. Dette gir en mulighet til å belyse ulike sider av saken og skape en dypere forståelse for konfliktens kompleksitet. Videre bidrar det til å fremme dialog og samarbeid, da begge parter er til stede for å lytte og svare på hverandres spørsmål. Dette kan potensielt bidra til å finne mer bærekraftige løsninger som ivaretar barnets beste.

Selv om loven nå setter klare retningslinjer for personlig frammøte, gir den også mekleren en viss grad av skjønnsmessig beslutningsmyndighet. Dette er viktig for å kunne tilpasse meklingsprosessen til unike situasjoner. For eksempel kan mekleren tillate at partene møtes hver for seg hvis en av dem befinner seg i spesielle omstendigheter, som for eksempel fengsel eller en hemmelig adresse. Denne tilpasningen bidrar til å opprettholde integriteten i meklingsprosessen.