konfliktløsning

Hvilke rettigheter har barn som er 12 år?

av
Hvilke rettigheter har barn som er 12 år?

Barns rettigheter er et sentralt tema i samfunnet vårt, og med alderen kommer det også flere rettigheter og ansvar. Når et barn i Norge fyller 12 år, blir de betraktet som i stand til å forstå konsekvensene av sine egne handlinger og valg. Dette betyr også at de får flere rettigheter i henhold til lovgivningen.

En av de viktigste rettighetene barn har når de når denne alderen, er retten til å bli hørt og delta i beslutningsprosesser som angår dem selv. Dette inkluderer for eksempel retten til å uttale seg i saker om foreldreansvar, samvær og omsorg. Barnets mening skal også bli vektlagt i barnevernssaker og saker om adopsjon.

En annen viktig rettighet som barn har når de fyller 12 år, er retten til å samtykke til helsehjelp. Dette betyr at de selv kan bestemme om de vil gjennomføre en medisinsk undersøkelse eller behandling, så lenge de er i stand til å forstå konsekvensene av sine valg. Dersom barnet ikke er i stand til å ta beslutninger på egen hånd, vil foreldre eller andre foresatte ta disse avgjørelsene på vegne av barnet.

I tillegg har barn som fyller 12 år også rett til å bli informert om saker som gjelder dem selv. Dette kan være i form av informasjon om rettigheter og plikter, eller om saker som gjelder deres helse, utdanning eller personlige situasjon. Det er viktig at informasjonen er tilpasset barnets alder og forståelsesevne.

Barn har også rett til å ha privatliv og beskyttelse mot overvåking og inngrep i sitt personlige liv. Dette betyr at det er begrensninger på hva foreldre, skole eller andre kan gjøre når det gjelder å overvåke barna deres. Barn skal ha mulighet til å uttrykke seg fritt og til å ha egne meninger og oppfatninger.

Det er viktig å merke seg at lovgivningen rundt barns rettigheter er omfattende og kan variere avhengig av situasjonen og alderen til barnet. Det er derfor viktig å ha en god forståelse av barns rettigheter og plikter, og sørge for at disse blir ivaretatt på en god måte.

Til slutt vil jeg påpeke at selv om barn har flere rettigheter når de fyller 12 år, er det fortsatt viktig at voksne tar ansvar og gir veiledning og støtte til barna. Det er også viktig å skape en trygg og inkluderende atmosfære der barn kan uttrykke seg fritt og være seg selv. Ved å ivareta barns rettigheter og behov, kan vi bidra til å skape en bedre fremtid for kommende generasjoner. 
28 mai 2023
Viktigheten av arbeidsgivere som tilrettelegger for aleneforeldre: En analyse av utfordringene i aleneforeldresituasjonen
Aleneforeldre står overfor mange utfordringer når det gjelder å balansere arbeid og omsorg for barna....
Les
27 mai 2023
Samvær med tilsyn etter barneloven: Retten sin avgjørelse og vilkår for gjennomføringen
Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2 er en regulering som fastsetter rettens avgjørelse...
Les
26 mai 2023
Et landemerke for barnevernspraksis i Norge
Innenfor landets rettssystem er det ikke sjelden at enkelte rettssaker definerer retningen for fremtidige...
Les
26 mai 2023
Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?
Skiftarbeidere står overfor en rekke utfordringer når det kommer til å lage samværsavtaler med barn etter...
Les
25 mai 2023
Kan en forelder med foreldreansvar nekte den andre forelderen uten foreldreansvar å hente barnet i barnehagen?
  Henting i barnehagen er en viktig del av hverdagen for mange foreldre, men det kan også være en...
Les
24 mai 2023
Hva er foreldres rettigheter når det gjelder avgjørelser om barnets dagligliv?
I dagens samfunn blir stadig flere foreldre separert, og dette kan ofte føre til uenigheter om hvem som...
Les
23 mai 2023
Muligheten for å avsi dom i farskapssak uten hovedforhandling
Barneloven § 25 omhandler muligheten for å avsi dom i farskapssak uten hovedforhandling, og det er et...
Les
22 mai 2023
Foreldreansvar og saker der en av foreldrene er utenlands eller forsvunnet
Foreldreansvar er en rettighet som gir foreldre ansvaret for å ta avgjørelser på vegne av sine mindreårige...
Les
21 mai 2023
Tilbakemelding til barnet: Hvorfor det er viktig og hvordan det bør gjøres?
Barnets stemme har stor betydning i saker som omhandler dem, og det er viktig å sørge for at barnet føler...
Les
20 mai 2023
Bidragsforskudd sitt forhold til underholdsbidrag
  Bidragsforskudd er en ordning som skal sikre at barn får den økonomiske støtten de trenger fra...
Les

Bruk av journalopplysninger ved familievernkontoret

av
samvær med barn i påsken

Familievernkontorets viktigste oppgave er å hjelpe familier med å løse konflikter og problemer som oppstår. I denne prosessen samles det inn mye personlig informasjon om klientene som blir lagret i en journal. Men hva skjer med disse opplysningene? Kan de brukes til andre formål enn klientbehandling?

Arbeidsdokumenter fastslår at journalen skal nyttes som en del av kontorets klientbehandling og at opplysningene kan brukes til planlegging og utarbeidelse av statistikk. Men det er viktig å merke seg at det statistiske materialet ikke skal inneholde opplysninger som kan tilbakeføres til enkeltpersoner.

Det er også viktig å utvise forsiktighet når det gjelder bruk av journalen. Det er kun autorisert personell som har tilgang til journalen, og uvedkommende skal ikke få adgang til å gjøre seg kjent med innholdet. Dette gjøres for å sikre klientenes personvern og forhindre at sensitive opplysninger kommer på avveie.

Videre fastslår forskriften at arbeidsdokumenter som lyd- og videobånd fra samtaler, visuelle illustrasjoner og notater skal vurderes av ansvarlig behandler om de skal inngå som en del av journalen. Lyd- og videobånd krever alltid samtykke fra klienten/klientene.

Arbeidsdokumenter som ikke inngår i journalen, skal sikres i samsvar med bestemmelsene i forskrift om offentlige arkiv. Dokumentene bør dateres, nummereres, signeres og knyttes opp mot klientjournalen. Disse slettes når klientkontakten avsluttes og senest 1 måned etter siste kontakt. Til spesielle formål som undervisning og forskning kan det avtales lengre oppbevaringstid, men dette krever klienten(e)s samtykke.

Det er viktig å merke seg at journalopplysninger kun skal brukes til formål knyttet til klientbehandling og at det skal utvises forsiktighet når det gjelder tilgang og bruk av disse opplysningene. På denne måten sikrer man klientenes personvern og unngår at sensitive opplysninger kommer på avveie.

Om «vanlig samvær» i barneloven

av
Om "vanlig samvær" i barneloven

Barneloven i Norge gir foreldre anledning til å avtale samværsrett på bakgrunn av hva de mener er best for barnet. Dette kan gjøres i samarbeid med hverandre eller ved at domstolen fatter en avgjørelse. Når foreldrene avtaler samvær skal det legges vekt på flere faktorer, blant annet omsynet til best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, tilknytning til nærmiljøet og reiseavstand mellom foreldrene. Dersom partene velger å avtale eller fastsette en «vanlig samværsrett» gir dette rett til å være sammen med barnet en ettermiddag i uka med overnatting, annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien, og annenhver høst-, jul-, vinter- og påskeferie.

Det er viktig å påpeke at denne definisjonen av vanlig samvær kun er en definisjon, og at mange velger å avtale noe annet enn dette. Videre vil domstolene som regel skreddersy et samværsopplegg basert på barnets behov og foreldrenes situasjon, og vil derfor ikke alltid følge denne definisjonen.

Mens barneloven gir foreldre stor frihet til å avtale samvær, er det viktig å huske på at denne avtalen skal være til barnets beste. Foreldrene skal altså ikke avtale et samvær som går på bekostning av barnets behov og interesser. Dersom partene ikke klarer å avtale samvær på en tilfredsstillende måte, kan domstolen bistå med å fastsette et samværsopplegg som tar hensyn til barnets behov.

Barneloven fastsetter ingen minstesamvær eller garantert samvær. Dette betyr at det ikke finnes noen lovpålagt rett til samvær mellom foreldre og barn. Samvær skal avtales ut fra hva som er best for barnet, og det er ingen selvfølgelig rettighet for en forelder å få samvær. Dersom det er forhold som tilsier at samvær vil være skadelig for barnet, kan domstolen avslå en forelders krav om samvær.

Samvær er ofte en av de mest utfordrende delene av en barnefordelingssak. Foreldre kan ha ulike oppfatninger om hva som er best for barnet, og det kan være følelser knyttet til saken som gjør det vanskelig å komme til enighet. Det kan også være praktiske utfordringer, som for eksempel avstand mellom foreldrene, som påvirker samværsordningen. Dersom partene ikke klarer å komme til enighet om samvær, kan det derfor være lurt å søke hjelp fra en advokat eller mekler som kan bistå med å finne en løsning som tar hensyn til både foreldrenes og barnets behov.

Bevisvurdering i retten

av
foreldrekonflikt, bevis, bevisvurdering, barneloven, tvisteloven, barnefordeling, rettssak, juridisk prosess, fri bevisvurdering, faktiske forhold, vitterlige kjensgjerninger, erfaringsgrunnlag, fagområde, usikker kunnskap, omtvistet kunnskap, barnets beste, sakkyndig rapport, barnepsykolog, bosted, samvær, foreldreansvar, vitner, dokumentasjon, barnevernstjenesten, konfliktløsning, juridisk rådgivning, advokatbistand, rettshjelp, rettslig prøving
Tvister kan oppstå i alle mulige sammenhenger, fra nabokrangler til store bedriftssaker. Uansett størrelse og omfang er det viktig å ha en klar forståelse av hvordan retten vurderer bevisene som legges frem i saken. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på innholdet i tvisteloven § 21-2, som omhandler bevisvurdering i rettssaker. (1) Fri bevisvurdering Retten fastsetter ved en fri bevisvurdering det saksforhold avgjørelsen skal bygges på. Dette betyr at retten har stor frihet til å vurdere bevisene som legges frem i saken, og at retten selv må vurdere hvilke bevis som er mest relevante og pålitelige. (2) Felles bevis for alle parter Bevisvurderingen baseres på det som framkommer om de faktiske forhold i det som skal utgjøre grunnlaget for avgjørelsen. De bevis som føres, er felles for alle parter i saken eller i saker forent til felles behandling. Dette betyr at alle parter i saken har tilgang til de samme bevisene, og at retten skal vurdere bevisene samlet for å komme frem til en avgjørelse. (3) Andre faktorer som kan påvirke bevisvurderingen I bevisvurderingen kan retten, uten at det er forhandlet om det, trekke inn faktiske forhold som er erkjent av en part, vitterlige kjensgjerninger og den viten og det erfaringsgrunnlag retten har generelt og på vedkommende fagområde. Dette betyr at retten kan ta med andre faktorer i bevisvurderingen som ikke nødvendigvis er presentert som bevis av partene. Hvis slik kunnskap kan være usikker eller omtvistet, gjelder § 11-1 tredje ledd. Det vil si at det er spesielle regler som gjelder for bevisvurdering i saker etter barneloven.
Har du behov for hjelp fra advokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:
Refresh

Barnesakkyndig kommisjon

av
Barnesakkyndig kommisjon

Barneloven § 61 c fastslår at en barnesakkyndig kommisjon skal vurdere kvaliteten på utredninger fra sakkyndige som er oppnevnt av retten etter § 61 første stykket nr. 3 og utredninger fra sakkyndige som en part har engasjert. Hensikten med denne kommisjonen er å sikre kvaliteten på de sakkyndige utredningene som presenteres for retten.

Når en sakkyndig blir oppnevnt av retten etter § 61 første stykket nr. 3 eller engasjert av en av partene i saken, må utredningen sendes til kommisjonen for vurdering. Kommisjonen skal deretter sende sin vurdering til både retten og den sakkyndige.

Retten kan kun legge til grunn en sakkyndig utredning som har blitt vurdert av kommisjonen etter § 61 c. Dette sikrer at utredningene er av høy kvalitet og gir en god og nøyaktig vurdering av saken.

Departementet er ansvarlig for å oppnevne medlemmene i kommisjonen og kan gi forskrift om hvordan kommisjonen skal være organisert, hva slags oppgaver den skal ha, og hvordan sakene skal behandles. Dette sikrer en ensartet og god behandling av sakene som blir presentert for kommisjonen.

Det er viktig å huske på at barneloven er til for å sikre barns beste interesse i saker som omhandler dem. Barnesakkyndig kommisjon er en viktig del av denne prosessen, da den sikrer at de sakkyndige utredningene er av høy kvalitet og gir en god og nøyaktig vurdering av saken. Dette bidrar til at retten kan fatte riktige beslutninger for barnets beste.

Barneloven § 47: Rett til opplysningar om barnet

av
Barneloven § 47: Rett til opplysningar om barnet

Som foreldre har vi alle en naturlig interesse av å vite hva som skjer med våre barn. Vi ønsker å være involvert i barnas liv og vite hva som skjer på skolen, i barnehagen, på helsestasjonen og i sosialtjenesten. Men hva skjer når man som forelder ikke har foreldreansvar? Har man da rett til å få informasjon om sitt eget barn?

Svaret er ja, ifølge barneloven § 47. Foreldre som har foreldreansvar, har alltid rett til opplysninger om barnet når de ber om det. Men hva om man ikke har foreldreansvar? Her er reglene litt annerledes. Dersom den ene av foreldrene har foreldreansvaret alene, skal denne gi den andre opplysninger om barnet når det blir bedt om det. Den andre har også rett til å få opplysninger om barnet fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi, så lenge det ikke er taushetsplikt som gjelder overfor foreldrene.

Men hva betyr egentlig dette? Det betyr at selv om du som forelder ikke har foreldreansvar, har du likevel rett til å få informasjon om ditt eget barn. Dette gjelder uansett hvor barnet befinner seg, enten det er i barnehagen, på skolen eller på helsestasjonen. Slike opplysninger kan kun nektes dersom det kan være til skade for barnet.

Det er viktig å understreke at avslag på krav om opplysninger kan påklages til statsforvaltaren. Foreldre med foreldreansvar har også klagerett. Reglene i forvaltningslova kapittel VI gjelder så langt de passer, selv om avslaget er gitt av private.

I særskilte tilfeller kan statsforvaltaren avgjøre at den som ikke har foreldreansvaret, skal tape opplysningsretten etter denne paragrafen. Dette betyr at det er mulig for en av foreldrene å miste sin rett til å få informasjon om barnet, dersom det er til barnets beste.

Det er viktig at alle instanser som dette gjelder for, som for eksempel barnehager, skoler, helsestasjoner og sosialtjenesten, setter seg godt inn i denne bestemmelsen i barneloven. Mange foreldre opplever urettmessig å bli nektet informasjon fordi instansene tror de må ha foreldreansvar for å få tilgang til opplysninger om barnet. Men som nevnt ovenfor, har alle foreldre rett til opplysninger om sitt eget barn, uavhengig av om de har foreldreansvar eller ikke.

Barnefordelingssaker: Slik kan barnas behov ivaretas

av
Barnefordelingssaker: Slik kan barnas behov ivaretas - Barnefordelingsadvokat barnerettsadvokat Christian Wulff Hansen

Når foreldre går fra hverandre, kan dette få alvorlige konsekvenser for barna. Barnefordelingssaker er derfor en svært viktig prosess, som krever at barnas behov blir ivaretatt på en god måte. Dessverre kan konflikter mellom foreldrene ofte ta overhånd, og det er lett for at barna blir glemt i kampen om rettighetene. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hvordan man kan ivareta barnas behov i barnefordelingssaker.

  1. Fokuser på barnas behov: I barnefordelingssaker skal alltid barnets beste være det sentrale vurderingstemaet. Det er derfor viktig å fokusere på hva som er best for barnet, og ikke la konfliktene mellom foreldrene ta overhånd. Barneombudet understreker også at samlivsbruddet ikke nødvendigvis har en klar start eller slutt for barna, og derfor bør man se på barnefordelingssaker som en pågående prosess.
  2. Helhetlig tilnærming: En helhetlig tilnærming til barnefordelingssaker kan være en god måte å ivareta barnas behov på. Det er viktig å se på saken som en helhet, og ikke bare fokusere på enkeltelementer. Dette kan innebære å se på barnas psykiske helse, tilpasningsevne, samvær med begge foreldre og juridiske prosesser.
  3. Barns rettigheter: I barnefordelingssaker er det viktig å huske på barns rettigheter. Barn har rett til å bli hørt og få si sin mening om saken. Det kan være viktig å involvere barna i prosessen, slik at de føler seg sett og hørt. Det kan også være nyttig å søke støtte fra fagpersoner, som for eksempel psykologer eller familieterapeuter.
  4. Konfliktløsning: Konflikter mellom foreldrene kan ofte være en stor utfordring i barnefordelingssaker. Det er derfor viktig å ha gode mekanismer for konfliktløsning på plass. Dette kan for eksempel være mekling, der foreldrene får hjelp til å finne løsninger som er best for barnet. Det kan også være nyttig å søke råd fra juridiske eksperter.
  5. Oppfølging: Etter at en barnefordelingssak er avsluttet, er det viktig å følge opp situasjonen for å se om barnets behov blir ivaretatt på en god måte. Det kan være nyttig å ha jevnlige møter mellom foreldre, barn og fagpersoner for å sikre at alt går bra.

Bidragsfogdens oppgaver etter § 10 i barneloven – en guide til farskapsspørsmål og økonomiske rettigheter

av
Bidragsfogdens oppgaver etter § 10 i barneloven - en guide til farskapsspørsmål og økonomiske rettigheter

Barneloven § 10 regulerer oppgavene til bidragsfogden når farskapet til et barn ikke er fastsatt. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hva bidragsfogden gjør, hva som skjer hvis farskapet ikke blir erkjent, og hva mor og far trenger å vite om økonomiske rettigheter og plikter når det gjelder barnet.

Hva gjør tilskotsfuten?

Når bidragsfogden mottar en fødselsmelding der farskapet ikke er fastsatt, skal han melde fra til den oppgitte faren. Dersom faren ikke erkjenner farskapet i samsvar med § 4, skal bidragsfogden få ham til å si hva han mener om farskapsspørsmålet. Hvis faren erkjenner farskapet, skal bidragsfogden melde fra om dette til folkeregistermyndigheten. Hvis ikke, vil saken bli behandlet videre av arbeids- og velferdsetaten.

Hva skjer hvis farskapet ikke blir erkjent?

Hvis farskapet ikke blir erkjent, kan mor og barn ha krav på bidrag fra faren. Bidragsfogden vil da gi informasjon til både mor og den oppgitte faren om deres økonomiske rettigheter og plikter når det gjelder barnet. Det kan være lurt å være klar over at dersom faren nekter å betale bidrag, kan saken bli sendt til namsmannen.

Økonomiske rettigheter og plikter

Det er viktig å være klar over at både mor og far har økonomiske rettigheter og plikter når det gjelder barnet. Bidragsfogden skal gjøre både mor og den oppgitte faren kjent med hva slags økonomiske rettigheter og plikter de har. Det kan være alt fra bidrag til barnetrygd og foreldrepenger.

Hvem er bidragsfogden ?

Bidragsfogden er en person som er pekt ut av departementet. Det er bidragsfogden som har ansvaret for å håndtere farskapsspørsmål når det oppstår tvil eller uenighet.

Oppsummert

Barneloven § 10 regulerer oppgavene til bidragsfogden når farskapet ikke er fastsatt. Bidragsfogden har ansvar for å gi informasjon til både mor og den oppgitte faren om hva som skjer når farskapet ikke blir erkjent, og hva slags økonomiske rettigheter og plikter de har når det gjelder barnet.

Parental Alienation Syndrome (PAS): Når konflikter mellom foreldre skader barnas mentale helse

av
Parental Alienation Syndrome (PAS): Når konflikter mellom foreldre skader barnas mentale helse

Parental Alienation Syndrome (PAS) er et begrep som ble introdusert av den amerikanske psykiateren Richard A. Gardner på 1980-tallet. Det refererer til situasjoner der et barn har en irrasjonell og vedvarende avvisning av en forelder, uten gyldig grunn. Dette kan skje når den andre forelderen manipulerer eller påvirker barnet til å avvise den andre forelderen, ofte som et resultat av en konflikt i foreldrenes forhold.

PAS er en kontroversiell diagnose og har blitt møtt med kritikk og debatt i fagmiljøet. Noen hevder at det ikke finnes tilstrekkelig vitenskapelig bevis for å støtte diagnosen, mens andre mener at det er et reelt fenomen som har negative konsekvenser for barnet og den avviste forelderen.

Forskning på området har vært begrenset, men det finnes en del studier som har undersøkt forekomsten og konsekvensene av PAS. En studie publisert i Journal of Child Custody fant at barn som hadde vært utsatt for PAS hadde større sannsynlighet for å oppleve depresjon, angst og traumer enn barn som ikke hadde vært utsatt for det. En annen studie, publisert i Journal of Divorce and Remarriage, fant at PAS hadde en negativ innvirkning på den avviste forelderens mentale helse og relasjoner med barnet.

Imidlertid har noen forskere argumentert for at diagnosen kan føre til feilaktig anklage om at en forelder manipulerer barnet, og at den kan brukes som et verktøy i foreldrekonflikter. Det er derfor viktig å være kritisk til bruken av PAS og sørge for at eventuelle påstander om manipulasjon av barnet er basert på solid bevis og grundige undersøkelser.

Selv om forskningen på området er begrenset, er det klart at PAS kan ha negative konsekvenser for barnet og den avviste forelderen. Det er derfor viktig at fagfolk som jobber med barn og familier er oppmerksomme på fenomenet og tar hensyn til det i sin praksis.

Referanser:

  1. Clawar, S. S., & Rivlin, B. V. (2013). Children held hostage: Dealing with programmed and brainwashed children. American Bar Association.
  2. Johnston, J. R. (2010). Parental alienation: A review of relevant literature. Journal of Child Custody, 7(1), 49-75.
  3. Warshak, R. A. (2015). Ten parental alienation fallacies that compromise decisions in court and in therapy. Professional Psychology: Research and Practice, 46(4), 235-249.
  4. Baker, A. J. L. (2010). Adult recall of parental alienation in a community sample: Prevalence and associations with psychological maltreatment. Journal of Divorce & Remarriage, 51(1), 16-35.

Hvis du ønsker bistand i din sak etter barneloven kan du ta kontakt her:

Refresh