I barnefordelingssaker oppstår ofte spørsmålet om hvordan reisekostnadene i forbindelse med samvær skal fordeles mellom foreldrene. Det er viktig å ha en klar forståelse av hvilke kostnader som omfattes av regelverket for å unngå tvister og uenigheter. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hva slags kostnader som omfattes av reisekostnadsreglene i barneloven.
Definisjon av reisekostnader
Først og fremst er det nødvendig å definere hva som menes med reisekostnader i denne sammenhengen. Reisekostnader omfatter alle kostnader foreldrene har i forbindelse med reisen til barnet og eventuelle voksne som er involvert. Dette følger av § 44 første ledd andre punktum i barneloven.
Det er viktig å merke seg at reisekostnader ikke inkluderer kostnader knyttet til feriereiser som gjennomføres under samværet. Videre inkluderes heller ikke eventuell tapt arbeidsfortjeneste som foreldrene måtte ha i forbindelse med reisen.
Rimelighet og nødvendighet
Dersom foreldrene ikke blir enige om noe annet, må reisekostnadene som skal fordeles være rimelige og nødvendige. Den som påstår at den andre forelderen ikke har valgt den rimeligste løsningen, må kunne bevise dette. I denne sammenhengen er det viktig å ha barnets beste som hovedfokus. Det betyr at selv om en reisemåte kan være dyrere, kan den likevel være det beste alternativet for barnet.
Kostnader ved bilkjøring
Når det gjelder kostnader knyttet til bilkjøring, har departementet lagt til grunn at det kun er de faktiske reisekostnadene som omfattes. Dette innebærer at kostnader som forsikring på bilen ikke inkluderes. Konkrete eksempler på faktiske reisekostnader ved bilkjøring kan være utgifter til drivstoff, bomavgifter, ferger, og tunneler. Uavhengig av antall transportmidler som benyttes, er det reisekostnadene fra dør til dør som skal fordeles mellom foreldrene.
Overnattingsspørsmålet
I noen tilfeller kan avstanden mellom samværsforelderens bosted og bostedsforelderens bosted være så stor at det kreves overnatting underveis. Loven, forarbeidene og rettspraksis gir ingen klare retningslinjer for hvordan slike kostnader skal håndteres. Det blir derfor opp til foreldrene å komme til enighet om spørsmålet om overnatting og hvordan kostnadene skal fordeles. Dersom foreldrene ikke klarer å bli enige, kan saken bringes inn for forliksrådet.