kvalitetsvurdering

Barnesakkyndig kommisjon (BSK): En kvalitetsvurdering av sakkyndige rapporter

av
Hvordan behandler Barnesakkyndig kommisjon sakkyndige rapporter, Hva er prosessen for vurdering av rapporter, Hvilke bemerkninger gir kommisjonen, Hva legger kommisjonen vekt på i sin vurdering, Hvordan sikres kvaliteten på sakkyndige rapporter

Barnesakkyndig kommisjon spiller en viktig rolle i rettsaker som involverer barn, ved å kvalitetsvurdere de rapportene som sakkyndige utarbeider. Kommisjonens arbeid er avgjørende for å sikre at disse rapportene holder en høy standard og er i tråd med gjeldende regelverk og faglige prinsipper.

Prosessen for vurdering av rapporter er effektiv og nøye strukturert. Kommisjonen behandler innsendte rapporter uten opphold, og målet er å gjennomføre vurderingen innen 12 dager fra rapporten er mottatt. For å sikre en objektiv vurdering behandles hver rapport av minst to medlemmer av kommisjonen, som vurderer rapporten uavhengig av hverandre. Kompetansen til disse medlemmene sikrer en grundig og balansert evaluering.

Kommisjonslederen, eller en person utpekt av lederen, bestemmer hvilke medlemmer som skal håndtere hver enkelt rapport. Ved spesielle behov kan lederen også kalle inn eksterne fagkyndige for å bidra i behandlingen av en konkret sak. Dette sikrer at vurderingene er så omfattende og nøyaktige som mulig.

Når det gjelder tilbakemeldinger på rapportene, gir kommisjonen vanligvis en av følgende bemerkninger:

  1. Ingen vesentlig bemerkning.
  2. Bemerkning (formelle og/eller faglige bemerkninger).
  3. Betydelige mangler.
  4. I noen tilfeller kan kommisjonen også anbefale at oppdragsgiver innhenter en tilleggsrapport.

Det er viktig å merke seg at kommisjonen ikke godkjenner rapporter, men heller kvalitetsvurderer dem. I sine vurderinger har kommisjonen ikke tilgang til øvrige dokumenter i saken, noe som sikrer at deres evaluering er basert utelukkende på innholdet i den sakkyndige rapporten.

I sin vurdering legger kommisjonen vekt på flere viktige aspekter:

  • Er rapporten utarbeidet i tråd med forskriften om krav til helsepersonells attester, erklæringer osv. (FOR-2008-12-18-1486)?
  • Er mandatet besvart på en tilfredsstillende måte?
  • Er det en klar sammenheng mellom de presenterte premissene og den sakkyndiges vurderinger?
  • Er relevant fagkunnskap benyttet på en hensiktsmessig måte i arbeidet og vurderingene?
  • Er metodene som er brukt beskrevet og anvendt på en tilfredsstillende måte?
  • Er fagetiske retningslinjer fulgt?
  • Er rapporten forståelig og leservennlig utformet?
  • Er veileder for sakkyndig arbeid fulgt så langt det er mulig og hensiktsmessig for saken?

Gjennom denne grundige og systematiske prosessen sikrer Barnesakkyndig kommisjon at sakkyndige rapporter som brukes i rettssaker, hvor barns liv og velferd står på spill, holder en høy standard og bidrar til rettferdige og velinformerte beslutninger.

Kilde: Barnesakkyndig kommisjon (sivilrett.no)

Økt kvalitet i sakkyndige rapporter: BSKs mandat og dets innvirkning på rettsikkerhet

av
Sakkyndige rapporter, BSKs mandat, Kvalitetsvurdering, Barnevernssaker, Foreldretvistsaker, Barneloven, Rettsikkerhet, Faglig standard, Rettssystemet, Saksbehandling, Veiledning for sakkyndige, Juridiske vurderinger, Fagkompetanse, Oppdragsgiver, Sakkyndig informasjon, Klare retningslinjer, Barnets beste, Rettsavgjørelser, Faglige bemerkninger, Økt tillit, Ekstern kvalitetsvurdering, Rettslig vurdering, Konsekvenser for barn, Fagkyndig vurdering, Rapportens bevisverdi, Rettens rolle, Sakkyndige i barnevern, Kvalitetssikring, Rapportvurdering, Barne- og familievern.

Barne- og familievern er av avgjørende betydning for barnas velferd og utvikling. Vedtak som tas i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven kan ha varige konsekvenser for barns livssituasjon og foreldreskap. Sentralt i denne prosessen står sakkyndige rapporter som ofte spiller en betydelig rolle i beslutningene som tas. Å bedømme den faglige standarden på disse rapportene er en utfordrende oppgave for de uten spesifikk kompetanse innenfor fagfeltet. Dette er hvor Barne-, Saksbehandler- og Koordinatorstjenesten (BSK) kommer inn i bildet. BSK har som sitt mandat å vurdere kvaliteten på sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven. Dette arbeidet styrker rettssikkerheten for alle involverte parter og bidrar til økt tillit til de sakkyndiges arbeid.

Hvordan BSK Bidrar til økt kvalitet:

BSKs hovedmål er å sikre at de sakkyndige rapportene opprettholder en høy faglig standard. I løpet av 2022 behandlet BSK 580 sakkyndige rapporter i barnevernssaker og 76 rapporter i foreldretvistsaker etter barneloven. Det er bemerkelsesverdig at i omtrent 63% av sakene etter barnevernloven og 68% av sakene etter barneloven, ga BSK ingen vesentlige bemerkninger. Selv om det er en liten økning fra tidligere år, viser dette at de fleste sakkyndige leverer faglig solide rapporter.

Forbedring av kvaliteten:

BSK arbeider kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på sine bemerkninger. Målet er å gjøre disse mer klare og tydelige, slik at oppdragsgiver enkelt kan vurdere den sakkyndige rapportens bevisverdi. Dette fokuset på tydelighet styrker rettssikkerheten ved å gjøre det enklere for alle involverte å forstå og anvende den sakkyndige informasjonen riktig.

Rollen til BSK og de sakkyndige:

Høsten 2022 ble nye veiledere for sakkyndig arbeid introdusert. Disse veilederne understreker viktigheten av å klart skille mellom de sakkyndiges oppgaver og rollen til oppdragsgiveren og retten. De sakkyndige er utpekt på grunnlag av sin fagkompetanse og skal levere en faglig vurdering, mens det er rettens ansvar å ta stilling til de juridiske aspektene av saken. Selv om den sakkyndige rapporten kan være avgjørende for rettens vurdering, er det vesentlig å opprettholde dette prinsipielle skillet.

Oppfordring til de sakkyndige:

BSK har også oppfordret de sakkyndige til å være varsomme med å uttale seg om juridiske vurderingstemaer, som for eksempel hvilken bostedsløsning som er best for et barn. Istedenfor å anbefale en spesifikk ordning, oppfordres de sakkyndige til å diskutere og klargjøre konsekvensene av ulike alternativer for barnets beste. Dette hjelper retten med å ta en informert avgjørelse.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Hvilke tilbakemeldinger gir BSK?

av
meklingsprosess, mekling etter samlivsbrudd, meklingssted, barneloven, ekteskapsloven, meklergodkjenning, meklingsbevilling, foreldrekonflikt, samværsavtale, barnets beste, meklerkvalifikasjoner, mekleropplæring, telefonsamtaler, videokonferanse, geografisk tilgjengelighet, meklingstjenester, foreldremekling, rettferdig mekling, meklerkompetanse, barnefordeling, verneting, meklerkrav, meklingssaker, meklerrolle, meklingsprosedyre, familiemekling, konfliktløsning, meklerfleksibilitet, samlivsbruddrådgivning, foreldreveiledning.

Selv om BSKs arbeid med å vurdere sakkyndige rapporter kan virke som en omfattende prosess, er det en essensiell del av å sikre rettferdige og velfunderte beslutninger i barnevernssaker og foreldretvister etter barneloven. BSK har gjennomgått en rekke endringer og tilpasninger i løpet av årene, og disse endringene har påvirket hvordan de organiserer og kategoriserer tilbakemeldingene til de sakkyndige og deres oppdragsgivere.

En viktig endring som ble innført fra 1. januar 2022, er endringen i kategoriene for tilbakemeldinger. Før denne datoen hadde BSK fem kategorier for tilbakemeldinger, som varierte fra “Ingen vesentlige bemerkninger” til “Dissens”. Disse kategoriene ble forenklet til tre: “Ingen vesentlige bemerkninger”, “Bemerkninger”, og “Betydelige mangler”. Dette ble gjort for å tydeliggjøre om bemerkningene gikk på det faglige innholdet eller om de var av formell karakter.

I tillegg ble kategorien “anbefalt tilleggsrapport” fjernet fra bruk fra samme dato. Tidligere kunne BSK anbefale oppdragsgiveren å innhente en tilleggsrapport dersom de mente det var nødvendig. Nå er det opp til oppdragsgiveren å vurdere behovet for en tilleggsrapport basert på bemerkningene fra BSK. Dette gir oppdragsgiveren mer kontroll over saken og hvordan den skal utvikle seg.

En annen viktig faktor å merke seg er saksbehandlingstiden. I henhold til målsettingen for 2022 skulle 100 prosent av sakene bli behandlet innen 12 dager. Dessverre ble dette målet ikke oppnådd, da 91 prosent av sakene ble behandlet innen fristen. Årsaken til denne svakere måloppnåelsen kan tilskrives innføringen av et nytt sak- og arkivsystem midt i året, noe som krevde opplæring av både sekretariatet og kommisjonens medlemmer.

Til tross for disse endringene og utfordringene med saksbehandlingstiden, fortsetter BSK sitt viktige arbeid med å sikre kvaliteten på sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven. Dette bidrar til å opprettholde rettssikkerheten og beskytte barnas beste interesser i disse sensitive sakene.

Det er viktig å merke seg at BSKs arbeid har stor innvirkning på rettssystemet, da beslutningene som tas basert på sakkyndige rapporter kan ha betydelige konsekvenser for barnas liv og fremtid. Derfor er kvalitetsvurderingen som BSK utfører, av avgjørende betydning for å sikre rettferdige og velinformerte beslutninger.

BSK fortsetter sitt arbeid med å forbedre og tilpasse sin tilbakemeldingsprosess for å sikre at den best mulig tjener sakens opplysning og rettferdighet. Med en tydeligere kategorisering av tilbakemeldinger og oppdragsgiverens rolle i å vurdere behovet for tilleggsrapporter, søker BSK å øke klarheten og effektiviteten i prosessen.

Selv om 2022 brakte med seg endringer og utfordringer for BSK, forblir deres engasjement for rettferdige beslutninger og barnas beste interesser urokkelig. Dette arbeidet vil fortsette å være avgjørende for rettssystemets integritet og beskyttelsen av sårbare barn i Norge.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Kvalitetsvurdering av sakkyndige rapporter: En nærmere titt på BSKs rolle

av
sakkyndige rapporter, BSK, Barnesakkyndig kommisjon, barnevernssaker, foreldretvistsaker, kvalitetsvurdering, rettssikkerhet, rettssystemet, oppdragsgivere, rapportinnsendelse, veiledningsoppdrag, rettssikkerhet, barneloven, barnevernssaker, foreldretvistsaker, faglig standard, kommisjonens vurderinger, rettssikkerhet, sakkyndig rapport, rapportlengde, formelle bemerkninger, vesentlige bemerkninger, betydelige mangler, private parter, oppdragsgivere, databehandlingssystem, statistikk, kvalitetssikring, rettspraksis, rettferdige beslutninger, barns beste interesser.

Barne- og likestillingsdepartementet har delegert et betydelig ansvar til Barnesakkyndig kommisjon (BSK) når det gjelder vurdering og evaluering av sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven. Fra 15. august 2022 utvidet BSK sitt ansvarsområde til også å inkludere foreldretvistsaker etter barnelovens § 61 nr. 3. Dette skrittet ble tatt for å styrke rettssikkerheten og kvaliteten på de sakkyndige rapportene som spiller en avgjørende rolle i beslutningsprosessen.

Saksbehandling og rapportinnsendelse

I løpet av 2022, mottok BSK 83 rapporter i foreldretvistsaker etter barneloven og behandlet 76 av dem. Rapporter som ikke faller inn under BSKs ansvarsområde, for eksempel rapporter i etterkant av veiledningsoppdrag eller kliniske undersøkelser, avvises. Dette er en indikasjon på BSKs dedikasjon for å sikre at de kun evaluerer rapporter som er relevante for deres mandat.

Mangfoldige oppdragsgivere

Oppdragsgivere for sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker inkluderer barnevernstjenester, barneverns- og helsenemnder (fylkesnemnder før 1. januar 2023), domstoler, og private parter. Antall oppdrag fra barneverntjenestene har vært relativt stabilt i perioden, mens oppdrag fra domstolene har hatt en liten økning siden 2021. Antallet oppdrag fra barneverns- og helsenemnder har derimot hatt en liten nedgang. Det er interessant å merke seg at få rapporter ser ut til å komme fra private parter, eller kanskje blir de ikke sendt inn for vurdering. Imidlertid er dataene noe usikre, ettersom 32 rapporter mangler informasjon om oppdragsgiveren på grunn av et bytte i databehandlingssystem i løpet av året.

Rapportenes lengde

Lengden på de sakkyndige rapportene varierer avhengig av sakens kompleksitet og mandatets omfang. Selv om det ikke er fastsatt direkte krav til antall sider, er veiledningen for sakkyndig utredningsarbeid i barnevernssaker og foreldretvistsaker tydelig på at rapportene skal være poengterte, pedagogiske og lettleste. Dette sikrer at informasjonen er lett forståelig for alle involverte parter.

Det er også verdt å merke seg at Forskrift om krav til helsepersonells utstedelse av attester, erklæringer o.l. § 4 gjelder også for sakkyndige erklæringer, og den stiller krav til innholdet i disse erklæringene.

Kommisjonens vurderinger

Kommisjonen har en viktig rolle i å vurdere de sakkyndige rapportene. I 2022 hadde 63,2 % av rapportene i barnevernssaker ingen vesentlige bemerkninger. Rapporter med formelle bemerkninger utgjorde 14,5 %, mens rapporter med bemerkninger utgjorde 35,7 %. I foreldretvistsaker etter barneloven hadde hele 67,8 % av rapportene ingen vesentlige bemerkninger, 31 % hadde bemerkninger, og 1,6 % ble ansett å ha betydelige mangler. Dette viser kommisjonens engasjement for å sikre høy kvalitet og riktig praksis i sakkyndige rapporter som brukes i rettssystemet.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Kan Barnesakkyndig kommisjon (BSK) bidra til økt kvalitet i sakkyndige rapporter?

av
Barnesakkyndig kommisjon, Sakkyndige rapporter, Barnevernssaker, Foreldretvistsaker, Kvalitetsvurdering, Sakkyndig evaluering, Barnevernsloven, Barneloven, Rettsikkerhet, Faglig standard, Sakkyndigrapporter, BSK mandat, Uavhengig organ, Kompetansevurdering, Juridisk vurdering, Kommisjonsmedlemmer, Mandatundersøkelse, Rettsprosess, Faglig integritet, Bemerkninger i rapporter, Barnevernstjenesten, Barneverns- og helsenemndene, Oppdragsgiver, Rettsavgjørelser, Rettslig vurdering, Sakkyndigbevis, Rettslige vilkår, BSK veiledere, Rettssystemet, Barns beste.

Barnesakkyndig kommisjon (BSK) spiller en kritisk rolle i vurderingen av sakkyndige rapporter i barnevernssaker og nå også i foreldretvistsaker etter barnelovens § 61 nr. 3. Dette uavhengige organet er ansvarlig for å evaluere alle rapporter utarbeidet av sakkyndige, uavhengig av hvem som har bestilt dem, enten det er barnevernstjenesten, Barneverns- og helsenemndene, domstolene eller private parter. Men hvordan fungerer denne prosessen i praksis?

BSKs virksomhet er nøye regulert av barnevernsloven (bvl.) § 12-8 og barnelova (bl.) § 61c, samt forskriften om Barnesakkyndig kommisjon av 12. august 2022. Disse retningslinjene sikrer at sakkyndige rapporter blir vurdert etter en klar struktur og standard.

Den sakkyndige blir engasjert eller oppnevnt av oppdragsgiveren for å undersøke og utrede spesifikke problemstillinger som er beskrevet i et mandat. Rapporten leveres deretter til oppdragsgiveren, med en kopi sendt til BSK for evaluering. BSK har en viktig oppgave i å gjennomgå rapportene grundig, og dette gjøres av minst to kommisjonsmedlemmer. Deres vurderinger og bemerkninger blir deretter sendt tilbake til den sakkyndige, med oppdragsgiveren som mottar en kopi. Hele prosessen skal utføres innenfor en stram tidsramme på 12 dager, for å sikre effektivitet og hastighet i behandlingen.

I svaret fra BSK blir det klart hvilke av kommisjonsmedlemmene som har gjennomgått saken, og eventuelle bemerkninger de har. Dette gir oppdragsgiveren og retten verdifull innsikt i den sakkyndiges arbeid og vurderinger.

Betydningen av BSKs rolle er tydelig i loven. Barnevernsloven § 12-7 fastslår at kommisjonen må vurdere sakkyndigrapporter før de kan danne grunnlag for tiltak i henhold til loven. Med unntak av akuttvedtak, kan verken barneverns- og helsenemnden eller retten bruke sakkyndigbevis som ikke har blitt evaluert av kommisjonen, som beskrevet i henholdsvis § 14-18 andre ledd og § 14-25 tredje ledd. Tilsvarende bestemmer barnelova § 61 c tredje ledd at retten kun kan basere seg på sakkyndigrapporter som har blitt gjennomgått av kommisjonen.

Kommisjonens arbeid spiller derfor en avgjørende rolle i å sikre kvaliteten og integriteten til sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker. Det gir en ekstra sikkerhet for at beslutningene som tas i slike saker, er basert på grundige og faglig forsvarlige vurderinger.

BSKs arbeid bidrar til å styrke rettssikkerheten for de involverte partene og øker tilliten til de sakkyndiges arbeid, og gir rapportene økt legitimitet. Dette er avgjørende for å sikre barnas beste og fremme en rettferdig prosess i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Barnesakkyndig kommisjon sin oppgave er…

av
BArnesakkyndig kommiskjon

Barnesakkyndig kommisjon er en viktig instans i norske foreldretvistsaker. Kommisjonens oppgave er å vurdere kvaliteten på sakkyndigrapporter fra sakkunnige som er oppnevnt av retten etter barneloven § 61 første stykket nr. 3, samt utredninger fra sakkyndige som en part har engasjert. Kommisjonen skal ikke utøve offentlig myndighet eller treffe enkeltvedtak, men deres uttalelser er likevel av stor betydning for rettens videre behandling av saken.

Første ledd i § 61c fastslår at Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere rapportene fra sakkyndige som retten har oppnevnt etter barneloven § 61 første ledd nr. 3. Dette gjelder i saker som bringes inn for retten etter barneloven § 56 om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, fast bosted og samvær. Kommisjonen skal vurdere alle rapporter uavhengig av sakens tema og alvorlighetsgrad, og uavhengig av om den brukes under saksforberedelsen, i forbindelse med et forlik eller under hovedforhandling.

Kommisjonen skal også vurdere rapporter bestilt av en part, jf. tvisteloven § 25-6 første ledd. Dersom en part under saksforberedelsen ønsker å legge frem en sakkyndigrapport som bevis, bør retten veilede parten om at sakkyndigrapporten skal vurderes av Barnesakkyndig kommisjon, og at det må settes av tilstrekkelig tid til denne prosessen slik at saken ikke blir unødvendig forsinket.

Det er viktig å merke seg at kommisjonen ikke skal vurdere erklæringer utarbeidet av helseinstitusjoner og andre tjenesteytende institusjoner som det offentlige fører tilsyn med. Slike erklæringer kontrolleres allerede gjennom de kontroll- og tilsynsordninger som gjelder for virksomheten.