Oppdatering av Barneloven: Nye forslag og høringsinnspill

Hva er NOU 2020: 14?, Hva inneholder NOU 2019: 20?, Hva er hovedforslagene i ny barnelov?, Hva er samværshindring?, Hvordan påvirker økonomiske insentiver samvær?, Hva er Hurdalsplattformen?, Hva er tillitsreformen?, Hva er høringsinnspill?, Når skal ny barnelov fremmes for Stortinget?, Hva innebærer likestilt foreldreskap?, Hva betyr delt bosted?, Hva er familieverntjenesten?, Hvordan fungerer mekling ved samlivsbrudd?, Hva er domstolsbehandling ved foreldretvister?, Hva er kapasitetsutfordringer i familievernet?, Hvordan påvirker samværshindring barnebidrag?, Hva er representantforslag om samværshindring?, Hvordan fremmes offentlige tjenester av høy kvalitet?, Hva er formålet med ny barnelov?, Hva er de økonomiske insentivene ved samlivsbrudd?, Hva er barne- og familieministerens rolle i ny barnelov?, Hva innebærer høringsprosessen for barneloven?, Hvordan påvirker Stortingets anmodningsvedtak barneloven?, Hva er betydningen av NOU 2024: 8?, Hva er familievernets fremtidige oppgaver?, Hva er høringsnotatet?, Hvordan sikrer regjeringen likestilt foreldreskap?, Hva er formålet med delt bosted?, Hva innebærer strengere reaksjoner mot samværshindring?, Hva er hovedinnholdet i NOU 2019: 20?, Hvordan påvirker politiske føringer ny barnelov?, Hva er meklingsplikt?, Hva er familievernets formål?, Hvordan påvirker lengre ventetider i familievernet?, Hva er målgruppen for familieverntjenesten?, Hvordan fungerer mekling før domstolsbehandling?, Hva er høringsfristene for ny barnelov?, Hvordan påvirker annet regelverk barneloven?, Hva er de viktigste endringene i ny barnelov?, Hvordan fremmes bedre familietjenester?, Hva er Barne- og familieministerens rolle?, Hvordan påvirker innbyggernes tillit til offentlig sektor?, Hva er relasjonelle utfordringer i familier?, Hvordan bidrar NOU 2024: 8 til barneloven?, Hva er forslagene til delt bosted?, Hvordan håndteres samværshindring?, Hva er konsekvensene av familievernets kapasitetsutfordringer?, Hvordan forbedres familieverntjenesten?, Hva er de viktigste punktene i høringsnotatet?, Hva er regjeringens tiltak for familievernet?, Hva er betydningen av familieverntjenestens oppgaver?, Hvordan påvirker samlivsbrudd barnebidragsregler?

Departementet har igangsatt en prosess for å oppdatere barneloven, som en del av oppfølgingen av NOU 2020: 14 og NOU 2019: 20. Begge utredningene har overlappende temaer, spesielt når det gjelder mekling ved samlivsbrudd. Høringsnotatet som nå foreligger, bygger på disse utredningene og de tilbakemeldingene som kom inn under høringsprosessen. Dette danner grunnlaget for det videre arbeidet med å utforme forskrifter til barneloven og utarbeide en ny lov om familieverntjenesten.

NOU 2020: 14 ble overlevert til Barne- og familieministeren i desember 2020, og fikk en omfattende respons fra ulike høringsinstanser og privatpersoner. Disse innspillene har bidratt til å forme de forslagene som nå legges frem. Det er planlagt at et endelig forslag til ny barnelov skal fremmes for Stortinget våren 2025. Elementer som ikke omfattes av dette høringsnotatet, vil bli tatt opp i senere arbeid med lovproposisjonen.

I lys av de mottatte høringsinnspillene, samt politiske føringer og vedtak fra Stortinget, har departementet vurdert flere av forslagene fra barnelovutvalget ytterligere. Dette inkluderer også nye problemstillinger, som økonomiske insentiver og relevant annet regelverk, som kan påvirke foreldres beslutninger ved samlivsbrudd.

Stortinget har behandlet flere forslag knyttet til samværshindring og økonomiske forhold ved samlivsbrudd. To konkrete anmodningsvedtak fra Stortinget, Vedtak 714 og Vedtak 715, omhandler strengere reaksjoner mot samværshindring og mulige justeringer i barnebidragsreglene. Forslag til oppfølging av Vedtak 714 er inkludert i dette høringsnotatet, mens oppfølgingen av Vedtak 715 vil bli behandlet senere.

Høringsnotatet er også en del av oppfølgingen av Hurdalsplattformen, der regjeringen har uttrykt ønske om å fremme likestilt foreldreskap i ny barnelov, inkludert muligheten for å gjøre delt bosted til hovedregel. Dette er i tråd med regjeringens tillitsreform, som skal sikre at innbyggerne mottar offentlige tjenester av høy kvalitet til rett tid.

Nylig la Mannsutvalget frem NOU 2024: 8, som også inneholder forslag som berører barneloven, blant annet utvidet meklingsplikt og styrket domstolsbehandling ved delt bosted. Disse forslagene er også inkludert i det foreliggende høringsnotatet.

Familievernet, som er en sentral tjeneste for familier med relasjonelle utfordringer, har opplevd kapasitetsutfordringer. Dette har ført til lengre ventetider og behov for prioriteringer i tjenestetilbudet. Derfor er det nødvendig å revurdere familievernets formål, målgruppe og oppgaver. Dette vil bli tatt opp i fremtidige høringsnotater, mens det nåværende notatet konsentrerer seg om forslag knyttet til meklingsordningen.

Høring om ny barnelov: Likestilt foreldreskap og felles omsorg for barn etter samlivsbrudd

Hva er likestilt foreldreskap?, Hva er den nye barneloven?, Hva innebærer felles omsorg etter samlivsbrudd?, Hva er høringsfristen for den nye barneloven?, Hvordan påvirker barneloven samlivsbrudd?, Hva er foreldrefullmakt?, Hva betyr delt bosted?, Hvordan forebygge samværshindring?, Hva er barnets beste?, Hvordan håndtere foreldrekonflikter?, Hva er mekling ved samlivsbrudd?, Hva er bruddmekling?, Hva er foreldretvistmekling?, Hva er en midlertidig avgjørelse i barnesaker?, Hvordan endres barneloven?, Hvordan styrke foreldresamarbeid?, Hva er forebygging av konflikter?, Hvordan ivareta barnets helse ved samlivsbrudd?, Hva er barnets livskvalitet?, Hvordan fremme barnets utvikling?, Hva er et høringsnotat?, Hvordan sende inn høringssvar?, Hvor finner jeg høringsnotatet?, Hvordan foregår den digitale høringsprosessen?, Hva er barnerett?, Hvordan fungerer avgjørelser om barn etter samlivsbrudd?, Hva betyr lik beslutningsmyndighet for foreldre?, Hva er foreldres avgjørelser etter samlivsbrudd?, Hva er barnelovens hovedregel om delt bosted?, Hvordan håndtere foreldrenes ansvar?, Hva innebærer den nye barneloven for foreldre?, Hvordan påvirker endringene i barneloven barn?, Hva er formålet med den nye barneloven?, Hvordan kan foreldre samarbeide bedre etter et brudd?, Hva er tiltakene mot samværshindring?, Hvordan fungerer mekling i foreldretvistsaker?, Hva er regjeringens mål med den nye barneloven?, Hva er NOU 2020: 14?, Hvordan påvirker høringsfristen lovarbeidet?, Hvordan sikres barnets beste i den nye barneloven?, Hva er prosessen for å sende inn høringssvar?, Hvem kan gi høringsuttalelser?, Hvordan påvirker foreldrefullmakt barnets oppvekst?, Hva er hovedendringene i barneloven?, Hva betyr samværshindring for barn?, Hvordan skal domstolen håndtere samværshindring?, Hva er konsekvensene av den nye barneloven?, Hvordan vil loven forbedre barnas livskvalitet?, Hva er hovedmålene med den nye barneloven?, Hva er offentlighetsloven?

Barne- og familiedepartementet har sendt ut et forslag til endringer i barneloven som nå er på høring. Endringene fokuserer på å sikre likestilt foreldreskap og felles omsorg for barn etter samlivsbrudd.

Høringsfristen er satt til 8. september 2024. Det er viktig at alle interesserte parter sender inn sine høringssvar innen denne fristen for å bidra til det videre arbeidet med loven.

Forslagene i høringsnotatet har som hovedformål å styrke ivaretakelsen av barnets beste ved å fremme likestilt foreldreskap. Det foreslås at foreldre som hovedregel skal ha lik beslutningsmyndighet over barnet etter et samlivsbrudd, en ordning som kalles «foreldrefullmakt». Dette innebærer at foreldre må samarbeide om viktige avgjørelser som gjelder barnets helse, livskvalitet og utvikling.

En viktig del av forslaget er å innføre tiltak mot samværshindring. Domstolen skal få en plikt til å treffe midlertidige avgjørelser i slike saker for å sikre rask gjenopptakelse av kontakten med begge foreldre, der dette er til barnets beste.

Videre foreslår departementet å videreføre lovbestemt mekling, men med en klarere inndeling i to kategorier: familieveiledning og foreldretvistmekling. Dette skal gi foreldre bedre informasjon og et solid grunnlag for samarbeid, slik at de kan lage avtaler som ivaretar barnets behov.

Alle som ønsker å gi sin mening om forslagene kan sende inn høringssvar digitalt på regjeringen.no. Fristen for å sende inn svar er 8. september 2024.

Det er viktig å merke seg at alle høringssvar er offentlige og vil bli publisert sammen med øvrige uttalelser.

Les mer om forslaget og send inn ditt høringssvar her.

Regjeringen styrker likestilt foreldreskap etter samlivsbrudd

Hva er likestilt foreldreskap?, Hva er den nye barneloven?, Hvordan forebygge foreldrekonflikt?, Hva er foreldrefullmakt?, Hvordan fungerer samværsfordeling?, Hva betyr delt bosted?, Hva er barnets beste?, Hvordan fungerer avgjørelsesrett etter samlivsbrudd?, Hvem har foreldrefullmakt?, Hvordan avgjøres flytting med barn?, Hva er regler for innenlands flytting med barn?, Hvordan forebygge samværshindring?, Hvordan fungerer felles ansvar for foreldre?, Hva er barnerett?, Hva er domstolens rolle ved samvær?, Hvordan fungerer familievern?, Hva er familieveiledning?, Hvordan fungerer foreldretvistmekling?, Hva er foreldreskap etter brudd?, Hvordan gi omsorg for barn etter skilsmisse?, Hvordan håndtere foreldrekonflikt?, Hvordan fungerer meklingsordningen?, Hva er NOU 2020:14?, Hvordan oppnå foreldresamarbeid?, Hvordan ta avgjørelser ved skilsmisse?, Hva er barne- og familieministerens rolle?, Når legges lovproposisjonen frem?, Hvordan påvirker samlivsbrudd barn?, Hva er konsekvensene av samværshindring?, Hva er de nye reglene for foreldreskap?, Hvordan få foreldre til å samarbeide?, Hva innebærer foreldreavgjørelser ved skilsmisse?, Hva er høringsforslaget om barneloven?, Hvordan sikre barnets rett til å medvirke?, Hva skjer ved brudd mellom foreldre?, Hva er forskjellen på familieveiledning og foreldretvistmekling?, Hva er foreløpig avgjørelse i samværssaker?, Hvordan fungerer mekling ved foreldretvist?, Hvordan sikre kontakt med begge foreldre?, Hva er reglene for foreldrefullmakt?, Hvordan håndtere samværskonflikter?, Hva er hensikten med ny barnelov?, Hvordan styrke barnets beste?, Hvordan forebygge samværskonflikter?, Hva er foreldrenes rettigheter etter skilsmisse?, Hvordan fungerer delt bosted i praksis?, Hva betyr foreldrefullmakt for avgjørelsesrett?, Hva er konsekvensene for barn-forelder-relasjon ved samværshindring?

I et forslag til ny barnelov som nå er sendt ut på høring, ønsker regjeringen å styrke barnets beste ved å forebygge foreldrekonflikter og fremme likestilt foreldreskap etter samlivsbrudd.

Forslaget legger opp til at begge foreldre, som i utgangspunktet er likeverdige omsorgspersoner, skal beholde en lik avgjørelsesrett etter et samlivsbrudd, kalt «foreldrefullmakt». Dette innebærer at foreldre må være enige om viktige beslutninger som innenlands flytting med barnet. Loven gir ingen føringer om samværsfordeling; dette skal foreldrene avtale fritt for å sikre at barnet får en reell rett til å medvirke.

En av de foreslåtte endringene er å gi domstolen en plikt til å treffe en foreløpig avgjørelse i saker om samværshindring innen fire uker, dersom en part krever det. Dette skal forhindre alvorlige konsekvenser for barn-forelder-relasjonen og sikre rask gjenopptakelse av kontakten med begge foreldre der det er til barnets beste.

Forebygging anses som det viktigste tiltaket for å hindre samværshindring. Forslaget presiserer derfor to underkategorier av mekling: familieveiledning for tilfeller hvor foreldre til barn under 16 år går fra hverandre, og foreldretvistmekling for tilfeller der foreldrene vil ta saken til domstolen.

Forslagene er en oppfølging av NOU 2020: 14 Ny barnelov – Til barnets beste, og inkluderer tiltak foreslått av Familievernutvalget og Mannsutvalget. Høringsfristen er satt til 8. september 2024, og alle interesserte kan komme med innspill. Regjeringen planlegger å legge frem en lovproposisjon våren 2025.

Les mer om forslaget her.

Nye veier for foreldreansvar blant ugifte foreldre

Foreldreansvar ugifte foreldre, barneloven § 35, likestilt foreldreskap, felles foreldreansvar, foreldreansvar etter samlivsbrudd, ugifte foreldres rettigheter, barns rettigheter ved foreldrenes brudd, melding til folkeregisteret, foreldreansvar eneansvar, sambuende foreldres foreldreansvar, endringer i barneloven, LOV-2017-03-31-13, barn født etter 2020, farskapsfastsettelse og foreldreansvar, separasjon og foreldreansvar, delt foreldreansvar, individuelle avtaler om foreldreansvar, dialog mellom foreldre, samarbeid om barnets beste, barnets velferd ugifte foreldre, rettferdig behandling av barn, fleksibilitet i foreldreansvaret, familiedynamikk og lovgivning, moderne familieformer, inkluderende familiepolitikk, barn og foreldres sivilstatus, stabilitet og trygghet for barn, omsorg fra begge foreldre, familierett for ugifte par.

Med endringer i familieformer og samlivsmønstre har lovgivningen måttet tilpasse seg for å sikre barns rettigheter og velferd. En slik tilpasning ser vi i barneloven § 35, som omhandler foreldreansvaret når foreldrene ikke er gifte. Dette markerer en betydelig utvikling i anerkjennelsen av likestilt foreldreskap og fremmer en mer inkluderende tilnærming til familiedynamikk.

For ugifte foreldre er hovedregelen at de har felles foreldreansvar for felles barn. Dette prinsippet om felles ansvar reflekterer et moderne syn på foreldreskap og barns velferd, uavhengig av foreldrenes sivilstatus. Lovendringen som trådte i kraft 1. januar 2020, med LOV-2017-03-31-13 om likestilt foreldreskap, understreker dette ved å sikre at alle barn født etter denne datoen automatisk får foreldre med delt ansvar, selv om foreldrene aldri har bodd sammen.

Dersom foreldrene ikke bor sammen, og en av dem ønsker foreldreansvaret alene, gir loven mulighet for dette gjennom en enkel prosess ved melding til folkeregistermyndigheten innen ett år fra farskapen er fastsatt. Dette tilbudet om en alternativ vei for å etablere foreldreansvar speiler et ønske om å tilby fleksibilitet og anerkjenne individuelle familiers unike behov og situasjoner.

For sambuende foreldre som går fra hverandre, gjelder de samme reglene som for separerte eller skilte gifte par. Dette sikrer en konsistent og rettferdig behandling av alle barn, uavhengig av foreldrenes samlivsstatus.

Det er viktig å merke seg at selv om loven åpner for felles foreldreansvar, er det rom for individuelle avtaler som bedre kan tjene barnets interesser. Dette aspektet av lovgivningen oppfordrer til dialog og samarbeid mellom foreldrene for å finne den beste løsningen for deres barn.

Endringene reflekterer en progresjon mot en mer inkluderende og rettferdig lovgivning som anerkjenner mangfoldet av familieformer i samfunnet. Ved å sikre felles foreldreansvar som utgangspunkt, styrkes begge foreldres rolle i barnets liv, samtidig som det legges til rette for individuelle tilpasninger som kan tjene barnets beste.

Denne utviklingen i lovgivningen er et positivt skritt mot å styrke barns rettigheter og sikre at alle barn, uavhengig av foreldrenes sivilstatus, får en stabil og trygg oppvekst med støtte og omsorg fra begge foreldrene.

Foreldreansvaret ved ugift samliv

barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, selvstendig foreldreansvar, barneloven, ugift foreldreskap, likestilt foreldreskap, juridiske rettigheter for foreldre, foreldreansvar ved samlivsbrudd, barns beste ved foreldreansvar, samboere og foreldreansvar, foreldreansvar og sivilstatus, melding til folkeregisteret, rettigheter for ugifte foreldre, rettigheter ved farskap, mor og far rettigheter, foreldreansvar etter brudd, foreldreansvar og bosted, juridisk foreldreansvar, endringer i barneloven, foreldreansvar og likestilling, foreldreansvar og samboerskap, foreldreansvar ved flytting, felles foreldreansvar, uenighet om foreldreansvar, foreldreansvar og barnets beste, endringer i foreldreansvar, loven om foreldreansvar, juridiske prosedyrer for foreldreansvar, foreldreansvar og samlivsstatus, foreldreansvar ved ugift samliv, foreldreansvar og familielov, barnelovens § 35

Foreldreansvaret er en juridisk institusjon som danner grunnlaget for rettighetene og pliktene til foreldre i forhold til deres barn. Når foreldre ikke er gift, reiser dette spørsmål om hvordan foreldreansvaret skal utøves og fordeles. Den norske barneloven, nærmere bestemt § 35, tar for seg denne problemstillingen på en grundig måte.

Paragraf 35 i barneloven er rettet mot foreldre som ikke er gift. I slike tilfeller er hovedregelen at foreldrene har foreldreansvaret sammen for deres felles barn. Dette prinsippet er et uttrykk for likestilling og anerkjennelse av begge foreldres rolle, uavhengig av ekteskapsstatus.

Dersom foreldrene ikke bor sammen, og en av foreldrene ønsker å ha foreldreansvaret alene, gir loven en mekanisme for å ivareta dette ønsket. For eksempel, hvis moren ønsker å ha foreldreansvaret alene, kan hun sende en melding til folkeregistermyndighetene innen ett år etter at farskapet er fastsatt. Tilsvarende gjelder dersom faren ikke ønsker felles foreldreansvar. Etter at en av foreldrene har gitt slik melding, vil mora få foreldreansvaret alene.

For foreldre som bor sammen (samboere) og senere flytter fra hverandre, gjelder bestemmelsene i § 34 andre ledd. Denne delen av loven sikrer en tydelig rammeverk for hvordan foreldreansvaret skal håndteres i slike situasjoner.

Loven har gjennomgått endringer med tiden. Fra 1. januar 2020 ble det gjort justeringer i barneloven § 35 som pålegger felles foreldreansvar for alle foreldre, uavhengig av om de har bodd sammen eller ikke. Dette prinsippet gjelder imidlertid kun for barn født etter 1. januar 2020, som en del av den overordnede likestilte foreldreskapsloven (Prop. 161 L (2015-2016)).

Barneloven § 35 representerer en viktig lovgivning som regulerer foreldreansvaret når foreldrene ikke er gift. Prinsippet om felles foreldreansvar understreker betydningen av begge foreldres involvering i barnets liv, uavhengig av sivilstatus. Samtidig gir loven muligheter for en forelder å motsette seg felles foreldreansvar, dersom det er nødvendig. Endringene som ble innført fra 2020, markerer et skritt mot en mer likestilt tilnærming til foreldreansvar.

Kilde: Barneloven § 35; Prop. 161 L (2015-2016)