Blir “særlige grunner” sløyfet i bestemmelsen om delt fast bosted i barneloven?

Hva er foreldreansvar?, Hvordan fungerer foreldreansvar i Norge?, Hva betyr barnets faste bosted?, Kan barnet ha delt bosted?, Hva sier høringsutkastet til barneloven?, Hva er nytt i barneloven 2024?, Hvordan avgjør retten barnets bosted?, Kan begge foreldre ha delt foreldreansvar?, Hva innebærer barneloven §7-1?, Hva er rettens rolle i foreldreansvar?, Hvordan påvirker barneloven barnerettigheter?, Hva er viktige avgjørelser om barnets dagligliv?, Hvem bestemmer barnets barnehage?, Hva sier barneloven om foreldretvister?, Hvordan avgjør retten delt bosted?, Hva er endringene i barneloven?, Hvordan fungerer delt bosted i Norge?, Hva er høringsutkastet for barneloven 2024?, Hvordan reguleres barnets bosted?, Kan retten avgjøre barnets bosted?, Hva sier barneloven om samvær?, Hvordan påvirker ny barnelov foreldreansvar?, Hva er barneloven §7-2?, Hva er foreldrenes rettigheter etter barneloven?, Hvordan fungerer foreldretvister i retten?, Hva er barnerettens rolle i barnets beste?, Hvem bestemmer barnets fritidsaktiviteter?, Hvordan påvirker foreldreansvar barnerett?, Hva sier barneloven om omsorg for barn?, Kan foreldre avtale barnets bosted?, Hva er avgjørelsene om barnets bosted?, Hvordan regulerer barneloven foreldres ansvar?, Hva er de viktigste avgjørelsene for barnet?, Hvordan fungerer barneloven i praksis?, Hva er delt foreldreansvar?, Hvordan avgjør retten foreldretvister?, Kan retten bestemme delt bosted?, Hvordan påvirker barneloven barnets rettigheter?, Hva sier barneloven om barnets dagligliv?, Hvem har myndighet til å bestemme barnets bosted?, Hva er rettens rolle i barnefordeling?, Hva er konsekvensene av ny barnelov?, Hvordan håndteres foreldretvister i Norge?, Hva er forskjellen på dagens og ny barnelov?, Hvordan sikrer barneloven barnets beste?, Hva innebærer barneloven om foreldreansvar?, Hva er foreldres rettigheter etter ny barnelov?, Hvordan fungerer barnefordeling etter barneloven?, Hva er foreldrenes ansvar for barnets bosted?

Høringsutkastet til endringer i barneloven presenterer en viktig revisjon av reglene om foreldreansvar, spesielt når det gjelder barnets faste bosted. Den nye bestemmelsen i § 7-1 fastsetter at foreldre som ikke bor sammen, kan avtale at barnet skal ha fast bosted hos begge eller én av dem. Bestemmelsen legger til grunn at barnet kun kan ha fast bosted hos foreldre som har foreldreansvar. Dersom det oppstår uenighet mellom foreldrene, gis retten myndighet til å avgjøre om barnet skal ha fast bosted hos begge eller én av dem.

Dette representerer en endring fra gjeldende § 36, hvor retten kun kunne bestemme at barnet skulle ha fast bosted hos én av foreldrene, med mindre det forelå særskilte grunner for delt bosted. Den foreslåtte bestemmelsen innebærer dermed en harmonisering av foreldrenes mulighet til å avtale delt bosted, samtidig som den gir retten et større handlingsrom i avgjørelser ved uenighet.

Videre er det foreslått en endring i bestemmelsen om avgjørelser som kan tas av den forelderen barnet bor fast hos, regulert i § 7-2. Høringsutkastet presiserer at den forelderen som barnet bor fast hos, kan ta de viktigste avgjørelsene om barnets dagligliv og omsorg, slik som valg av barnehage og fritidsaktiviteter, uten at den andre forelderen kan motsette seg dette. Dette bygger videre på dagens bestemmelse i § 37, som gir lignende fullmakter, men som også åpner for at større avgjørelser, som hvor i landet barnet skal bo, faller inn under den samme myndigheten.

Det foreslåtte høringsutkastet strammer inn på dagens regelverk ved å klargjøre hvilke beslutninger som kan tas ensidig av den forelderen som barnet bor fast hos. Dette skaper en mer forutsigbar rettstilstand og tydeliggjør foreldrenes ansvarsfordeling, samtidig som det gir retten en mer fremtredende rolle i tvistesaker om barnets bosted.

Den nye ordlyden i lovforslaget fremstår som en videreutvikling av eksisterende bestemmelser, hvor man søker å balansere foreldrenes rettigheter med barnets beste som overordnet hensyn. Dette reflekterer en utvikling i lovgivningen hvor fokus i større grad legges på å sikre barnets stabilitet og trygghet, samtidig som foreldrenes likestilte rolle i barnets liv anerkjennes.

Endring i farskap: Konsekvenser i henhold til barneloven

Foreldreansvar, Endring i farskap, Barneloven, Juridiske konsekvenser, Fast bosted, Samværsrett, Endret farskap, Farskapsendring, Foreldrerettigheter, Barnets velferd, Juridiske begrensninger, Rettslige avgjørelser, Familielov, Foreldrekonflikter, Søksmål om farskap, Juridisk rådgivning, Endringer i foreldrerettigheter, Juridisk prosess, Barnets omsorg, Lov om barn og foreldre, Foreldreplikter, Barnets rettigheter, Saksbehandlingstid, Barnefordeling, Foreldresamarbeid

Barneloven i Norge gir klare retningslinjer for foreldreansvar og farskap. I henhold til kapittel 2 av loven er foreldrene definert som “mor” og “far” eller “medmor.” Loven fastslår at “som far til barnet skal regnes den mannen som mora er gift med ved fødselen.” Dette er utgangspunktet for farskap i Norge, men hva skjer når farskapet endres?

Endring i farskap: Generell oversikt

Endring i farskap kan oppstå av ulike grunner, for eksempel gjennom rettslige avgjørelser eller ved erkjennelse fra de involverte partene. Når farskapet endres, får det ofte betydelige konsekvenser for foreldreansvar, fast bosted og samvær med barnet.

Foreldreansvar og fast bosted: Kapittel 5 og 6

Barneloven regulerer spesifikt foreldreansvar, barnets faste bosted og samværsrett i kapittel 5 og 6. Disse reglene gir foreldrene myndighet, rettigheter og plikter knyttet til omsorg for barnet. For eksempel fastslår § 34 i loven at gifte “foreldre” har foreldreansvaret sammen. Dette innebærer at de sammen tar viktige beslutninger om barnets oppvekst og velferd.

Konsekvenser av endret farskap

Når farskapet endres, kan det medføre betydelige endringer i de juridiske rettighetene og pliktene knyttet til barnet. Dette kan inkludere følgende:

  1. Foreldreansvar: Den som tidligere var juridisk far, kan miste sitt foreldreansvar dersom farskapet endres. Dette betyr at vedkommende ikke lenger har rett til å delta i beslutninger om barnets liv og velferd.
  2. Fast bosted: Endring i farskap kan også påvirke spørsmålet om barnets faste bosted. Dersom den tidligere juridiske faren mister foreldreansvaret, kan det ha innvirkning på hvor barnet bor fast.
  3. Samværsrett: Den som tidligere hadde samværsrett med barnet, kan også miste denne rettigheten ved endret farskap.

Barnelovens begrensninger

Det er viktig å merke seg at barneloven har klare begrensninger når det gjelder endring i farskap. For eksempel gir loven ikke domstolene mulighet til å tildele foreldreansvar, fast bosted eller samværsrett til en person som ikke lenger er juridisk forelder etter en endring i farskap. Dette er viktige juridiske begrensninger som må tas i betraktning i slike situasjoner.

Konklusjon

Endring i farskap kan få betydelige juridiske konsekvenser for foreldreansvar, fast bosted og samvær i henhold til barneloven. Det er viktig for alle involverte parter å forstå lovens begrensninger og de juridiske implikasjonene av endret farskap. I slike tilfeller kan det også være nødvendig å søke juridisk rådgivning for å håndtere de komplekse spørsmålene som kan oppstå.

Hva sier loven om barn og foreldre (barnelova) om fødselsmelding?

barnelova, lov om barn og foreldre, farskap, fødselsmelding, anerkjennelse av farskap, barnelovutvalget, foreldre, samlivsstatus, underholdsbidrag, Statistisk Sentralbyrå, fødselsregister, folkeregistrering, jordmor, lege, barnets mor, plikter, endringer, regler, lovgivning, bestemmelser, juridisk, myndigheter, barn, fødsel, koordinering, koordinert arbeid, dobbeltarbeid, uttalelse, departementet, advokatforening, forslag, formulering, vilkår, motivene, kommentarer.

I dag skal vi se nærmere på den loven om barn og foreldre, bedre kjent som barnelova/barneloven §1. Bestemmelsen ligner i stor grad på den tidligere utkastet, altså utkast § 1. Likevel har den blitt omformulert på noen punkter. Dette skyldes hovedsakelig at farskap, ifølge forslaget, kan etableres direkte gjennom ekteskap, i motsetning til tidligere hvor det krevde anerkjennelse eller dom, som foreslått av Barnelovutvalget.

Videre har departementet fjernet et punktum som de anså som overflødig i utvalgets forslag, nemlig punktumet som omhandlet farens mulighet til å anerkjenne farskapet i fødselsmeldingen. Dette er allerede regulert i § 4, hvor spørsmål knyttet til anerkjennelse er mer utførlig behandlet. Departementet viser til en uttalelse fra Den Norske Advokatforening, som uttrykker følgende:

“Innledningsvis bemerkes at det synes unødvendig å ta med bestemmelsen om farens adgang til anerkjennelse i fødselsmeldingen i § 1; dette gjentas jo i § 4 a. § 1, 1. ledd, siste punktum har også en uheldig formulering, som ikke samsvarer med motivene. Ordet «dersom» indikerer at det er et vilkår for slik anerkjennelse at faren er til stede ved selve fødselen, og det er tydeligvis ikke meningen. Det skal kunne skje ved besøk på klinikken mens moren fremdeles ligger der. I alle fall må siste del av setningen, fra «dersom», utgå.”

Departementet påpeker også at bestemmelsen som krever opplysninger om foreldrenes samlivsstatus i fødselsmeldingen, og at fødselsmeldingen skal sendes til bidragsfogden når foreldrene ikke lever sammen, er relatert til reglene om fastsetting av underholdsbidrag (se § 10 annet ledd og § 53 nest siste ledd).

Statistisk Sentralbyrå har blitt konsultert angående departementets forslag til § 1 og har kommet med noen kommentarer angående fremtidig utforming av skjemaer:

“Når det gjelder siste ledd, forutsetter vi at meldingen til bidragsfogden vil komme til å foregå på samme måte som i dag. Forøvrig har vi notert oss at første ledd forutsetter en endring av det nåværende fødselsmeldingsskjemaet. Siden Stortinget har vedtatt at ansvaret for fødselsregisteret vil bli overført til folkeregisteret (Innst. O. nr. 89 – 1978-79 s. 2), vil dette også føre til at det må foretas endringer i fødselsmeldingen. Utspillet i den saken har Justisdepartementet, 3. sivilkontor. For å hindre unødig dobbeltarbeid, vil vi se det som en fordel at arbeidet med de to skjemarevideringene blir koordinert.”

Vær oppmerksom på at ny barneloven er under arbeid.

Lege/jordmor (eventuelt barnets mor)

Legens eller jordmorens plikter i forbindelse med fødselen følger av barnelovens § 1 og § 4 samt “forskrift om melding av fødsler, anerkjennelse av farskap og melding om valg av navn” fastsatt av Statistisk Sentralbyrå 25. oktober 1982 i medhold av lov om folkeregistrering.

Barnets mor har i henhold til barnelovens § 1 den samme plikten til å gi melding om fødsel dersom hun føder uten at lege/jordmor er til stede.

Lege/jordmor skal sende fødselsmelding til folkeregistermyndigheten ved alle fødsler.

Dette er noen av de sentrale endringene og pliktene som den nye loven om barn og foreldre (barnelova) medfører. Det er viktig å være oppmerksom på disse bestemmelsene, spesielt for leger, jordmødre og foreldre som er berørt av loven. Endringene har som mål å sikre en bedre regulering av farskap og en mer effektiv behandling av fødselsmeldinger.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova

"Forskrift om samvær med tilsyn, barnelova, tilsynsperson, rettigheter for barn, tilsynssamvær, beskytta tilsyn, støtta tilsyn, rettssak om samvær, foreldrerett, Barne- og familiedepartementet, Barneverntenesta, Barne-, ungdoms- og familieetaten, samværsforelderen, barneomsorgsattest, politiattest for tilsynsperson, bustadforelder, familievern, norsk barnelov, foreldre-barn relasjoner, tvistelova, ansvarlig myndighet, lovgivning om samvær, sikkerhet for barn, regler for samvær med tilsyn, juridisk hjelp for samvær, rettsforlik om samvær, familieadvokat, lov om barn og foreldre, veiledning for samvær, familierett i Norge"

Forskriften om samvær med tilsyn etter barnelova (FOR-2013-12-19-1636), fastsatt av Barne- og familiedepartementet, trådte i kraft 1. januar 2014. Formålet med forskriften er å regulere og sikre at samvær under tilsyn er til barnets beste og bidra til en trygg og effektiv gjennomføring av tilsynssamvær.

Forskriften kan grovt inndeles i fem hovedkapitler, som hver tar for seg ulike aspekter ved tilsynssamvær:

Kapittel 1: Innledende forskrifter

Dette kapitlet skisserer forskriftens virkeområde og formål, samt rettens ansvar for å bestemme og begrunne typen av tilsynssamvær – enten beskyttet eller støttet tilsyn. Det ansvaret pålegger også at retten avgjør de nødvendige vilkårene for tilsynets gjennomføring, som antall timer og varighet.

Kapittel 2: Beskyttet tilsyn

Beskyttet tilsyn er anvendelig når begrenset samvær er i barnets interesse, men barnet trenger overvåkning gjennom hele samværet. Antallet timer kan være opptil 16 timer per år, og barneverntjenesten i barnets faste bostedskommune er ansvarlig for å utpeke en tilsynsperson.

Kapittel 3: Støttet tilsyn

Støttet tilsyn brukes når samvær er til barnets beste, men barnet trenger støtte, eller forelderen trenger støtte og veiledning ved samvær. Retten kan tillate opptil 32 timer støttet tilsyn per år. Ansvaret for å utpeke en tilsynsperson ligger hos Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Kapittel 4: Generelle forskrifter

Dette kapitlet tar for seg kravene til tilsynspersoner, inkludert et krav om å fremlegge en politiattest, samt en plikt til å skrive rapporter om tilsynssamværet. Også, tilsynspersonen skal avbryte samværet dersom alvorlige hendelser oppstår, og rapportere slike tilfeller til den ansvarlige myndigheten.

Kapittel 5: Ikraftsetting

Den siste delen av forskriften angir når og for hvilke saker den er gyldig. Forskriften gjelder for saker som kom inn for retten etter 31. desember 2013.

Oppbevaring av sakkyndige dokumenter etter og fremlegging av rapport for domstol?

barns rettigheter, FNs barnekonvensjon, barneloven, barns medvirkning, barns innflytelse, barns stemme, rett til å bli hørt, midlertidige avgjørelser, barn i rettssaker, barns rettssikkerhet, barnekonvensjonen i norsk rett, barn i foreldretvister, barns beste, barns rett til deltakelse, barns synspunkter, barn i juridiske prosesser, barn i rettssystemet, barns interesser, barnerettigheter i Norge, barnelovens tolkning, rettigheter for barn, barn og lovverk, barn i konflikt, barns deltakelse i rettssaker, barns rolle i juridiske avgjørelser, barn og rettsvesenet, barn og midlertidige beslutninger, barn og rask saksbehandling, barn og hensyn til tid, barn i rettferdighetssystemet.

Oppbevaring av dokumenter er en kritisk del av den sakkyndige prosessen, spesielt i saker etter barneloven. Taushetsplikten innebærer en plikt til å oppbevare opplysningene på en slik måte at ingen andre får kjennskap til dem. Dette inkluderer dokumenter, bilder, film og lydopptak som den sakkyndige mottar eller produserer i forbindelse med arbeidet. Her vil vi utforske viktige aspekter ved oppbevaring av dokumenter i saker etter barneloven.

Forsvarlig oppbevaring

Det er avgjørende at den sakkyndige oppbevarer dokumentene forsvarlig for å beskytte personvernet og taushetsplikten til de involverte parter. Dokumentene må være utilgjengelige for uvedkommende, og den sakkyndige må ta alle nødvendige forholdsregler for å sikre dette.

Tidsbegrensning

En viktig regel å huske er at den sakkyndige ikke skal oppbevare dokumentene i saken etter at oppdraget er avsluttet. Dette inkluderer også dokumenter som den sakkyndige har utarbeidet. Dokumentene kan kun oppbevares så lenge det er nødvendig for senere arbeid eller vitnemål i saken. Når oppdraget er avsluttet, må alle dokumentene makuleres, og digitale dokumenter må slettes.

Framlegging av arbeidet i domstolen

Dersom en sakkyndig er oppnevnt av domstolen, har vedkommende plikt til å møte for å avgi forklaring i rettsmøte. Dette er regulert i tvisteloven § 25-5. I tillegg kan en sakkyndig som er engasjert av en privat part bli innkalt som sakkyndig vitne, jf. tvisteloven § 25-6.

Det er vanlig at den rettsoppnevnte sakkyndige følger hovedforhandlingen frem til prosedyrene for å få et bedre grunnlag for sine vurderinger. Domstolen vil vurdere om dette er hensiktsmessig. I retten kan den sakkyndige stille spørsmål til parter, vitner og andre sakkyndige når det er nødvendig for å utføre sakkyndigoppdraget.

Muntlig forklaring

Under den muntlige framstillingen i retten er det viktig å behandle partene respektfullt. Partene bør ikke overraskes av ny informasjon i muntlig form i etterkant av den skriftlige rapporten. Den sakkyndige skal være forberedt og ha med seg dokumenter og andre bevis hvis retten ber om å få dette framlagt.

Kvalitetsvurdering av rapporter

Retten kan kvalitetsvurdere rapportene ved å stille kritiske spørsmål til den sakkyndige om hvordan vedkommende har innhentet og selektert informasjon, hvilke opplysninger den sakkyndige har lagt til grunn for sine slutninger, om alternative hypoteser er vurdert, og om den sakkyndige har stilt relevante spørsmål til partene.

Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?

Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?

Skiftarbeidere står overfor en rekke utfordringer når det kommer til å lage samværsavtaler med barn etter en skilsmisse eller separasjon. Dette skyldes hovedsakelig de uforutsigbare arbeidstidene som skiftarbeidere har, som kan gjøre det vanskelig å finne tid til å tilbringe med barna på faste tidspunkter.

En av de største utfordringene for skiftarbeidere når det kommer til samværsavtaler, er å finne tid til å være til stede for barna. Ofte jobber skiftarbeidere på tidspunkter som er utenom vanlige arbeidstider, inkludert kvelder, netter og helger. Dette kan gjøre det vanskelig å planlegge samvær med barna på faste tidspunkter, og kan føre til at barna føler seg oversett eller neglisjert av forelderen.

En annen utfordring for skiftarbeidere er å få tid til å delta i barnas liv på en meningsfull måte. Dette kan inkludere å delta på skolearrangementer, sportsarrangementer eller andre aktiviteter som barna deltar i. Skiftarbeidere kan ofte være på jobb når slike aktiviteter finner sted, og dette kan føre til at de går glipp av viktige hendelser i barnas liv.

En tredje utfordring for skiftarbeidere er å finne en balanse mellom arbeid og familieliv. Mange skiftarbeidere har en tøff jobb som krever mye energi og fokus, og dette kan føre til at de føler seg utslitt når de kommer hjem fra jobb. Dette kan gjøre det vanskelig å finne energi og tid til å tilbringe med barna når de er til stede.

For å takle disse utfordringene er det viktig at skiftarbeidere tar seg tid til å planlegge samvær med barna på en måte som fungerer for alle parter. Dette kan inkludere å finne tidspunkter som passer for både skiftarbeideren og barna, og å være villig til å justere planene når det er nødvendig. Det kan også være lurt å søke hjelp fra en advokat eller en rådgiver for å få hjelp til å navigere i samværsavtalene og eventuelle juridiske spørsmål som kan oppstå.

Det er også viktig for skiftarbeidere å være til stede for barna på andre måter enn bare å tilbringe tid sammen. Dette kan inkludere å ringe eller sende tekstmeldinger når de ikke kan være til stede fysisk, og å støtte barna når de trenger det. Skiftarbeidere kan også prøve å være til stede på viktige hendelser i barnas liv, selv om det krever at de tar fri fra jobben eller justerer arbeidstidene sine.

Hva er foreldres rettigheter når det gjelder avgjørelser om barnets dagligliv?

Hva er foreldres rettigheter når det gjelder avgjørelser om barnets dagligliv?

I dagens samfunn blir stadig flere foreldre separert, og dette kan ofte føre til uenigheter om hvem som skal ta avgjørelser når det kommer til barna. I Norge er det lovbestemmelser som regulerer foreldreskapet og avgjørelser knyttet til omsorg for barn, og en av disse bestemmelsene er barneloven § 37.

§ 37 regulerer hvilke avgjørelser som kan tas av den som barnet bor fast sammen med, når begge foreldrene har sams foreldreansvar. Dette betyr at selv om begge foreldrene har rettigheter og ansvar for barnet, vil den som barnet bor fast hos ha rett til å ta viktige beslutninger som angår barnets hverdag.

Hva er “vesentlige sider av omsorgen”? Ifølge § 37 betyr dette at den som barnet bor fast hos, kan ta beslutninger som gjelder vesentlige sider av omsorgen for barnet. Dette inkluderer spørsmål om barnehageplass, hvor i landet barnet skal bo, og andre større avgjørelser som påvirker barnets daglige liv.

Hva skjer når begge foreldre har sams foreldreansvar? Selv om begge foreldrene har sams foreldreansvar, vil den ene forelderen fortsatt ha rett til å ta disse avgjørelsene dersom barnet bor fast hos vedkommende. Den andre forelderen kan ikke sette seg mot disse beslutningene, med mindre det kan dokumenteres at beslutningene vil være skadelige for barnet.