lovforslag barn

Den foreslåtte endringen av bestemmelsen om samvær under tilsyn med barn, representert ved § 8-5 i den nye høringen, viser en klar utvikling fra den nåværende § 43 a i barneloven. Begge bestemmelsene adresserer situasjoner der det er behov for tilsyn under samvær mellom barn og foreldre, men den nye bestemmelsen reflekterer en nyansering og spesifisering av tilsynsformene.

I den nye bestemmelsen er det innført to former for tilsyn: «støttande tilsyn» og «tryggjande tilsyn». Disse to kategoriene gir retten mulighet til å tilpasse tilsynet etter barnets spesifikke behov. Støttende tilsyn innebærer en aktiv støtte eller veiledning til barnet eller samværsforelderen under samværet. Dette antyder en situasjon hvor det kanskje ikke er behov for konstant overvåkning, men heller en tilstedeværelse som kan bistå og gi råd. Tryggende tilsyn, på den annen side, er mer omfattende, hvor det kreves kontinuerlig overvåkning under hele samværet for å sikre barnets fysiske og psykiske helse.

I kontrast til dette har den eksisterende § 43 a en mer generell tilnærming til tilsyn under samvær. Den opererer med to former for tilsyn, «beskytta tilsyn» og «støtta tilsyn», men uten den samme detaljeringen som den foreslåtte lovendringen introduserer. Den nåværende bestemmelsen beskriver i hovedsak tilsynets struktur og hvem som har ansvaret for oppnevning av tilsynspersoner, samt en vurdering fra kommunal barnevernstjeneste eller departementet før pålegget utformes.

En annen vesentlig forskjell mellom de to bestemmelsene ligger i detaljeringen av rettens rolle i å fastsette vilkårene for tilsyn. I § 8-5 fremgår det tydelig at retten må begrunne pålegg om tilsyn som varer lengre enn ett år, noe som legger til rette for en grundigere vurdering og sikrer at slike tiltak ikke blir opprettholdt unødig lenge. I den eksisterende § 43 a er det også krav om at retten skal hente inn vurderinger fra relevante instanser, men uten en tilsvarende konkretisering av tidsrammer eller begrunnelseskrav. I dag er dette regulert i forskrift.

Den foreslåtte bestemmelsen legger videre vekt på barnets helse, både fysisk og psykisk, som et sentralt kriterium for når tryggende tilsyn skal anvendes. Denne presiseringen synliggjør en tydeligere prioritering av barnets beste, hvor helsemessige hensyn får en fremtredende plass i vurderingen. Den nåværende § 43 a har en mer generell henvisning til barnets behov som grunnlag for tilsyn.

Til slutt innebærer endringen også en tydeligere angivelse av offentlig ansvar, hvor det fremheves at kostnadene ved tilsynet skal dekkes av det offentlige, samt at departementet kan utforme forskrifter som regulerer nærmere hvordan tilsynet skal utøves. Denne forankringen i forskriftsmyndighet gir en viss fleksibilitet til å tilpasse og presisere regler, noe som kan være en fordel i møte med fremtidige behov.

Samlet sett viser den foreslåtte lovendringen en utvikling mot en mer differensiert og spesifisert regulering av tilsyn under samvær, med et tydeligere fokus på barnets helse og behov, samt en mer omfattende beskrivelse av tilsynsformene og rettens plikter. Dette reflekterer et ønske om å styrke rettens verktøy for å ivareta barnets beste i komplekse familiesituasjoner.