Lovpålagt forliksvilje

mockups (816)Både dommere og advokater som har saker etter barneloven er pålagt å ha forliksvilje og informere partene / klientene om forliksmuligheter. Det følger av barneloven § 59, 2. ledd at dommeren på et hvert trinn av saken skal vurdere muligheten for at partene kan bli enige og i tillegg legge til rette for det. Slik jeg oppfatter tilretteleggingsbestemmelsen så er dette valg av fremgangsmåte og sted for saken. I mange saker som kunne vært forlikt opplever jeg at både unge uerfarne dommere, men også svært erfarne dommere synder mot dette lovpålegget. Til eksempel mener jeg at man bør unngå innledningsforedrag i saksforberedende møter for ikke å polarisere saken. Man bør videre søke å benytte møterom i stedet for rettssal. Det bør også utvises forsiktighet med å tillatte utspørring av den andre parten. Videre er min erfaring at separate meklinger oftest fører frem til enighet.

 

§ 59.Sakshandsaminga

Dommaren skal påskunde saka så mykje som mogeleg.

Dommaren skal på kvart trinn i saka vurdere om det er mogeleg å oppnå forlik mellom partane, og leggje tilhøva til rette for det.

Domstolloven og tvisteloven gjeld for retten si handsaming av saker etter kapitlet her, så langt ikkje anna følgjer av reglane her.

§ 49.Advokatar

Advokatar som har saker etter kapitlet her, bør vurdere om det er mogeleg for partane å kome fram til ei avtaleløysing. Advokaten skal opplyse foreldra om høvet til mekling.

Ditt første møte med familievernkontoret: Hvilken makt har familievernkontorene?

Som kjent er det et krav i barneloven at foreldrene først må ha forsøkt mekling på familievernkontoret før de får lov å bringe en sak om samvær, fast bosted eller foreldreansvar inn for retten.

Det som mange foreldren ikke er kjent med, og tydeligvis ikke gjøres kjent med i møtet på familievernkontoret, er at mekleren ikke har noen som helst makt til å bestemme noe som helst. Familievernkontoret er en fotballbane. Lagene får møte og spille selv. Mekleren er ikke engang dommer på banen, siden røde kort og muligheten til å blåse av spillet er helt fraværende.

Det er en grunn til at dette bør gjøres mer klart enn hva som virker å være tilfelle. Mange rapporterer tilbake til meg som advokat at de følte seg presset til å gå med på en avtale når de var der. En visshet om at bare domstolene kan bestemme vil hjelpe mange som føler seg presset til å ta ett skritt tilbake og istedet søke råd hos advokat før de går med på en avtale de kanskje ikke vil klare å leve med. Meningen med avtaler skal tross alt være å finne frem til en løsning som man klarer å leve med.

Ditt første møte med familievernkontoret: Hvilken makt har familievernkontorene?

Som kjent er det et krav i barneloven at foreldrene først må ha forsøkt mekling på familievernkontoret før de får lov å bringe en sak om samvær, fast bosted eller foreldreansvar inn for retten.

Det som mange foreldren ikke er kjent med, og tydeligvis ikke gjøres kjent med i møtet på familievernkontoret, er at mekleren ikke har noen som helst makt til å bestemme noe som helst. Familievernkontoret er en fotballbane. Lagene får møte og spille selv. Mekleren er ikke engang dommer på banen, siden røde kort og muligheten til å blåse av spillet er helt fraværende.

Det er en grunn til at dette bør gjøres mer klart enn hva som virker å være tilfelle. Mange rapporterer tilbake til meg som advokat at de følte seg presset til å gå med på en avtale når de var der. En visshet om at bare domstolene kan bestemme vil hjelpe mange som føler seg presset til å ta ett skritt tilbake og istedet søke råd hos advokat før de går med på en avtale de kanskje ikke vil klare å leve med. Meningen med avtaler skal tross alt være å finne frem til en løsning som man klarer å leve med.