Barneloven §49: Advokatens rolle i foreldrekonflikter

Hva sier barneloven §49?, Hva er advokatens rolle i barnefordelingssaker?, Hvordan fremmer advokater avtaleløsninger i barnefordelingssaker?, Hva betyr «barnets beste» i barnefordeling?, Hvordan fungerer mekling i barnefordelingssaker?, Kan advokater tvinge frem en avtaleløsning?, Hva er fordelene med mekling i barnefordeling?, Hva skjer hvis foreldre ikke blir enige om barnefordeling?, Når er en avtaleløsning bedre enn rettssak i barnefordeling?, Hvordan påvirker advokater konflikt i foreldretvister?, Hvorfor er konfliktdemping viktig i barnefordelingssaker?, Hva er familievernkontorets rolle i barnefordeling?, Hvordan kan advokater informere om meklingstilbud?, Hva er hensikten med barneloven §49?, Hvordan hjelper advokater med å redusere konflikt mellom foreldre?, Når bør man bruke mekling i en barnefordelingssak?, Hva betyr det at advokater skal vurdere forlik?, Hvordan fungerer en avtaleløsning i praksis?, Hvorfor er barneloven §49 viktig for barnets beste?, Hva er forskjellen på forlik og dom i barnefordelingssaker?, Hvordan påvirker barneloven §49 advokaters plikter?, Kan advokater fokusere kun på klientens ønsker i barnefordeling?, Hva er kravene til advokater i barnefordelingssaker?, Hvorfor oppfordres advokater til å vurdere mekling?, Hvordan kan foreldre samarbeide bedre i barnefordeling?, Hva sier forskningen om konflikt og barn i barnefordeling?, Når er mekling obligatorisk i barnefordelingssaker?, Hva skjer på et meklingstilbud hos familievernkontoret?, Hvordan kan en advokat bidra til barnets beste?, Hva bør foreldre vite om barnefordeling og loven?, Hvordan kan advokater hjelpe med å løse konflikter mellom foreldre?, Hva betyr det at enighet ikke skal være «for enhver pris» i barnefordeling?, Hva er de vanligste utfordringene i barnefordelingssaker?, Kan barn påvirke utfallet av barnefordelingssaker?, Hva er målet med barneloven §49?, Hvordan sikrer man rask behandling i barnefordelingssaker?, Hva er risikoen ved langvarige konflikter i foreldretvister?, Hvilke saker egner seg dårlig for mekling?, Hva er god advokatskikk i barnefordelingssaker?, Hvorfor anbefales forsoning i barnefordelingssaker?, Hva betyr det at advokater må informere om mekling?, Når bør advokater ikke foreslå avtaleløsning?, Hvordan påvirker barneloven advokaters atferd i foreldretvister?, Hva er forskjellen mellom en advokat og en mekler i barnefordeling?, Hvordan kan barnets beste sikres i rettssaker?, Hva er konsekvensene av å ikke bruke mekling i barnefordeling?, Hva sier domstolene om mekling og forlik i barnefordeling?, Hva er fordelene med å unngå rettssak i barnefordeling?, Hvordan balanserer advokater klientens ønsker og barnets beste?, Hva er familievernets rolle i konfliktløsning mellom foreldre?

I barnefordelingssaker er advokatens rolle ikke bare å ivareta klientens interesser, men også å sikre at hensynet til barnets beste står i sentrum. Barneloven §49 er en bestemmelse som legger føringer for hvordan advokater skal håndtere slike saker. Men hva innebærer denne bestemmelsen, og hvorfor er den så viktig? I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hva loven sier, dens intensjoner, og hvordan den påvirker prosessen i barnefordelingssaker.

Hva sier barneloven §49?

Barneloven §49 pålegger advokater i barnefordelingssaker å vurdere om partene kan komme frem til en avtaleløsning, samt å informere foreldrene om muligheten for mekling. Loven fremhever at en avtale mellom foreldrene som regel er å foretrekke fremfor en rettsavgjørelse. Dette skyldes at en rettsprosess ofte kan forsterke konflikter, noe som i mange tilfeller kan ha negative konsekvenser for barnet.

I lovens ordlyd finner vi formuleringen «bør vurdere», som ikke stiller absolutte krav, men som oppmuntrer advokaten til å aktivt vurdere forlik og bidra til dette der det er mulig. Samtidig pålegges advokaten å informere om meklingstilbud, slik at foreldrene kjenner til hjelpen som er tilgjengelig gjennom familievernet.

Formålet med §49

Formålet med §49 er todelt:

  1. Forsoning fremfor konflikt: Det legges stor vekt på at advokater skal fremme løsninger som demper konflikten mellom foreldrene. Vedvarende og sterke konflikter kan ha skadelige virkninger for barnet, både på kort og lang sikt. Et forlik mellom foreldrene bidrar ofte til et bedre samarbeidsklima og et tryggere miljø for barnet.
  2. Barnets beste som overordnet norm: I barnefordelingssaker er barnets beste alltid den viktigste målestokken. Dette innebærer at advokaten ikke bare skal fokusere på klientens ønsker, men også vurdere hvordan utfallet av saken påvirker barnet. Dette gjør advokatens rolle i slike saker særegen og annerledes sammenlignet med andre typer tvister.

Advokatens praktiske oppgaver under §49

Loven peker på flere konkrete oppgaver som advokaten skal ivareta:

  • Vurdere avtaleløsning: Før stevning tas ut, bør advokaten undersøke muligheten for å oppnå enighet mellom foreldrene. Dette innebærer blant annet å informere klienten om fordelene ved en avtaleløsning, som for eksempel en raskere prosess, lavere kostnader, og mindre stress for barnet.
  • Informere om mekling: Advokaten skal sørge for at klienten er kjent med muligheten for mekling gjennom familievernkontoret. Dette er et viktig steg for å gi partene et nøytralt forum hvor de kan diskutere og eventuelt komme frem til en avtale.
  • Bidra til konfliktdemping: Advokaten bør aktivt arbeide for å redusere motsetningene mellom foreldrene, blant annet ved å fokusere på saklig kommunikasjon og løsninger som ivaretar barnets behov.

Er det alltid mulig med enighet?

Selv om avtaleløsninger er målet, erkjenner loven at ikke alle saker egner seg for dette. I enkelte tilfeller, for eksempel der det er alvorlige samarbeidsproblemer eller bekymringer knyttet til vold og overgrep, kan mekling og forlik være urealistisk eller uønsket. Her må advokaten tilpasse seg sakens natur og arbeide for en løsning som fortsatt setter barnets beste først. Et viktig tema blir da, hvem lærer advokaten faktum i saken av? Det blir altså fort en problemstilling hvem som farger advokatenes kjennskap til saken og hvor lett det er for en advokat å mene at egen klients fremstilling av faktum ikke er til barnets beste.

Hvordan påvirker §49 rettsprosessen?

En viktig konsekvens av §49 er at den setter tydelige rammer for advokatens oppførsel i barnefordelingssaker. Advokaten må balansere sin lojalitet til klienten med hensynet til barnets beste. Dette skaper en unik dynamikk i slike saker og kan bidra til å forhindre unødvendige konflikter og forsinkelser.

I tillegg gir bestemmelsen domstoler og motparter et «verktøy» for å påpeke dersom en advokat går for langt i å forfølge klientens interesser, eller forsømmer sine plikter i saken. Dette bidrar til en mer balansert og barnevennlig tilnærming i slike tvister.

Avslutning

Barneloven §49 understreker betydningen av å arbeide for forsoning fremfor konflikt i barnefordelingssaker. Ved å legge til rette for avtaleløsninger og informere om mekling, bidrar advokater til å skape bedre løsninger for både foreldre og barn. Samtidig viser bestemmelsen at advokatens rolle i slike saker handler om mer enn juridisk rådgivning – det handler også om å være en medvirkende kraft til å beskytte barnets beste.

For foreldre som står midt i en barnefordelingssak, er det viktig å være klar over at det finnes verktøy og prosesser som kan bidra til en fredeligere løsning. Åpen dialog, veiledning fra advokater, og muligheten for mekling kan være avgjørende for å finne den beste løsningen for barnet.

Advokatens saksbehandling i ulike stadier: Fokus på barnets beste

Førstegangskonsultasjon advokat, barnets beste i rettsprosesser, samarbeidsløsninger barnefordeling, mekling i barnefordelingssaker, advokatens rolle i familierett, positivt fokus i foreldrekonflikter, forberedelse til rettsprosess, strategi i barnefordelingssaker, tilpasning av rettsstrategi, advokat og klientforhold, barnets alder og behov i rettssaker, utenrettslig mekling, rettslig mekling, forhandlingsbasert arbeidsmodell, advokatens tilnærming i familierett.

Saksbehandlingen i barnefordelingssaker er en prosess som krever spesifikk tilnærming og oppmerksomhet fra advokatens side, spesielt med tanke på barnets beste. Denne prosessen kan deles inn i flere stadier, hvor hvert trinn krever en tilpasset og reflektert tilnærming.

Det innledende møtet mellom klient og advokat er avgjørende for sakens videre forløp. Selv om barnet ikke har partsstatus, er det avgjørende at klienten forstår at både prosessen og avgjørelsen skal tjene barnets beste interesser. Det er her advokaten legger grunnlaget for sakens retning og klientens forståelse av situasjonen.

Advokaten bør oppfordre klienten til å søke samarbeidsløsninger. Denne tilnærmingen anerkjenner viktigheten av foreldresamarbeid og barnets behov for stabilitet og trygghet. Det er essensielt å vurdere barnets alder og utviklingsbehov når man vurderer mulige løsninger, da disse aspektene vil være avgjørende for hva som er best for barnet på kort og lang sikt.

Klienten bør gjøres oppmerksom på mulighetene for mekling, både i en rettslig og utenrettslig sammenheng. Mekling kan ofte lede til mer bærekraftige og harmoniske løsninger, da det fokuserer på dialog og samarbeid. Advokaten skal motivere klienten for en avtalebasert løsning, noe som kan ha stor innvirkning på både strategi og bevisførsel i saken.

Advokaten bør legge vekt på de positive egenskapene hos begge foreldrene og deres evne til å tilby barna det de trenger. Det er viktig at klienten forberedes på møter med sakkyndige og dommere, spesielt dersom rettslige skritt blir nødvendige. Dette innebærer en forståelse av hvordan man best presenterer sin sak og sitt standpunkt på en måte som er til barnets beste.

Advokaten må også informere klienten om at den valgte arbeidsmodellen og strategien kan endres underveis i prosessen, spesielt som et ledd i meklingsprosessen. Denne fleksibiliteten er nødvendig for å kunne tilpasse seg nye opplysninger og forhold som kan oppstå, og for å finne løsninger som best tjener barnets interesser.

§ 42 a: Varsel og mekling før flytting

Tilbakelevering av bortførte barn, Haag-konvensjonen og barns rettigheter, Internasjonal barnefordeling, Ulovlig bortføring av barn, Foreldreansvar og Haag-konvensjonen, Prosessen for tilbakelevering, Juridiske trinn i barnefordelingssaker, Beskyttelse av barns rettigheter, Internasjonale barnefordelingssaker, Barns beste i barnefordeling, Rettigheter til foreldre og barn, Rettslige vurderinger i barnebortføringssaker, Anke i barnefordelingssaker, Barns tilknytning og bortføring, Tvangsfullbyrdelse av Haag-konvensjonen, Barnets hjemland og bortføring, Råd om internasjonale barnefordelingssaker, Haag-konvensjonens betydning, Juridisk bistand i barnebortføringssaker, Haag-konvensjonens rettssystem, Juridisk prosess for barns tilbakelevering, Ulovlig bortføring og konsekvenser, Internasjonal barnetvangsfullbyrdelse, Foreldreansvar og rettsprosessen, Rettslig vurdering av barnets beste, Tilbakelevering og beskyttelse av barn, Internasjonale juridiske retningslinjer, Lovlig retur av bortførte barn, Advokattjenester i barnefordelingssaker, Haag-konvensjonen og barns velferd.

Når en av foreldrene vurderer å flytte, og det allerede eksisterer en avtale eller en avgjørelse om samvær, pålegges den som ønsker å flytte, å gi varsel til den andre forelderen senest tre måneder før flyttingen.

Dersom det ikke foreligger enighet mellom foreldrene angående flyttingen, blir den av foreldrene som ønsker å flytte med barnet pålagt å kreve mekling etter bestemmelsene i § 51. Denne meklingen gjelder for både flytting innenlands og utenlands. Initiativet til meklingen skal tas av forelderen som ønsker å flytte med barnet. Hvis enighet om barnets flytting ikke oppnås, kan den forelderen som har samværsrett reise sak i henhold til barneloven § 64 og be om at barnet flytter til seg, dersom vedkommende anser det som det beste for barnet. Lovteksten bør klargjøre at det kan anlegges ny sak hvis bostedsforelderen flytter med barnet uten enighet fra begge foreldrene, i samsvar med forslaget om endring i barneloven § 64 andre ledd, uten at denne endringen endrer det materielle innholdet i bestemmelsen.

Mekling som gjennomføres i henhold til denne bestemmelsen, kan benyttes som grunnlag for rettssaker om foreldreansvar, fast bosted, samvær eller internasjonal flytting med barnet. Dette gjelder under forutsetning av at en meklingsattest presenteres, som er et krav i henhold til barneloven § 56 andre ledd.

Fra 1. juli 2016 ble varslingsplikten formalisert i ny § 42 a Varsel ved flytting. Denne endringen endret fristen for varsling før flytting fra seks uker til tre måneder. Hensikten bak endringen var å gi foreldrene bedre tid til å oppnå enighet gjennom mekling eller få en midlertidig avgjørelse fra domstolen før flyttingen blir iverksatt.

Mekling som blir gjennomført etter denne bestemmelsen, kan brukes som grunnlag for saker om foreldreansvar, bosted, samvær eller internasjonal flytting med barnet, hvor det kreves en meklingsattest i henhold til barneloven § 56 andre ledd.

En Høyesterettsdom datert 24. september 2020 – HR-2020-1843-A – håndterte fastsettelse av fast bosted for felles barn og diskuterte blant annet konsekvensene av å bryte plikten til å varsle den andre forelderen før en nasjonal flytting med barnet, i henhold til barneloven § 42 a. I denne saken hadde mor ikke overholdt varslingsplikten før flyttingen. Høyesterett kom samstemt frem til at brudd på varslingsplikten ikke kan føre til at fast bosted endres, med mindre dette er til barnas beste basert på en konkret vurdering av forholdene i saken. Det var imidlertid uenighet med en stemme om utfallet av denne vurderingen.

Denne dommen gir retning for konsekvensene av å bryte varslingsplikten. I avsnitt 58-66 undersøker førstevoterende nærmere varslingsplikten i § 42 a. Bestemmelsen fastsetter ingen spesifikke formkrav til varselet, se Prop. 102 LS (2014-2015) side 113. Likevel indikerer hensikten at varselet må gi tydelig informasjon til den andre forelderen om planene om flytting, for å stimulere til diskusjon om spørsmålene som flyttingen reiser. Tidsfristen på tre måneder gir også muligheten til å starte en rettslig prosess om fast bosted og be om en midlertidig avgjørelse før flyttingen faktisk skjer, se Rt-2011-1564 avsnitt 36.

Barneloven har ingen sanksjoner ved brudd på varslingsplikten, noe som er en bevisst avgjørelse fra lovgiverens side, se Prop. 102 LS (2014-2015) side 113 og Ot.prp. nr. 104 (2008-2009) side 45. Likevel kan manglende varsling være ett av flere elementer som tas i betraktning ved vurderingen av hva som er til barnets beste. Fraværende varsling kan blant annet gi informasjon om hvor egnet vedkommende er til å ivareta barnets behov for kontakt med begge foreldrene.

Hvordan påvirker mekling advokatens strategiske tilnærming?

advokatens rolle i mekling, tradisjonell vs meklingsbasert rolle, konflikthåndtering, mekling i barnefordelingssaker, barnets beste i mekling, advokatens strategiske tilnærming, mekling og konflikteskalering, klientens interesser i mekling, meklingens betydning for barn, advokatens ansvar i meklingsprosesser, meklingsmodeller og arbeidsmetoder, meklerens rådgiverrolle, advokatens rolle i enighetsskapende prosesser, hurtig løsning i mekling, advokatens håndtering av begrenset saksforberedelse, kommunikasjon i mekling, advokatens forståelse av signaler i meklingsprosessen, balanse mellom åpenhet og lojalitet, tilpasning til barneloven § 61, suksess i meklingsprosesser, meklingsstrategier, advokatens samarbeid i mekling, meklingens innvirkning på advokatens rolle, advokatens bidrag til meklingsløsninger, meklingens effekt på konfliktnivå, advokatens profesjonelle ansvar, meklingsforhandlinger, barnets interesser og mekling, advokatens evne til klientrepresentasjon i mekling, barnelovens bestemmelser i mekling, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

I arbeidet med en meklings-/forhandlingsbasert modell oppstår betydelige avvik fra den velkjente tradisjonelle arbeidsformen ved domstolen. I stedet skjer forhandlingene i nært samarbeid med de ulike profesjonelle aktørene involvert i prosessen. Hvordan hver enkelt håndterer sin rolle, får derfor stor betydning for om prosessen vil lykkes eller stå i stampe. Her er det essensielt at advokaten er klar over og forstår sin rolle fullt ut.

I den tradisjonelle rettsprosessen får konflikten mellom foreldrene ofte en betydelig plass. Fokus ligger på motsetningene, hvor advokatene ofte beskriver motparten i et negativt lys og fremhever sin egen klient i et positivt skinn. Videre positionerer advokaten seg ofte i forhold til sin klient med sikte på en avgjørelse om seier eller nederlag. Gjennom denne typen argumentasjon blir motparten raskt trukket inn i en defensiv posisjon, og det kan til og med oppstå rom for krenkelser. Advokatens fremføring av argumenter kan til og med nære opp under en uforsonlig atmosfære. Selv om konflikten formelt blir løst, kan faktisk motsetningene mellom partene øke. Dette kan være særlig skadelig i saker hvor partene fortsatt er nødt til å samarbeide.

Under de virkemidlene som reguleres av barneloven § 61, blir konflikten tilsidesatt og advokaten får mindre rom for argumentasjon. Her finnes det begrenset skriftlig forberedelse, og saksforberedende møter blir raskt innkalt. I disse møtene bør advokatens innlegg være kort og ikke rettet som en formell prosedyre. Advokaten må være i stand til å fange opp de subtile signalene som utveksles og kontinuerlig evaluere de foreslåtte tiltakene. Dette avviker markant fra advokatens mer strengt definerte rolle i vanlige saksforberedende møter. Advokaten bør opprettholde en viss avstand, samtidig som de ivaretar forbindelsen med sin klient på en slik måte at klientens rasjonelle side blir representert. Det er nøkkelen at advokaten er åpen for å anerkjenne alternative perspektiver på konflikten og formidle disse til sin klient. For å sikre en vellykket mekling må advokaten aktivt bidra med løsningsforslag og veilede retten i valg av tiltak. Samtidig må advokaten ikke miste muligheten til å opprettholde sin klients opprinnelige standpunkt og senere følge dette opp gjennom en prosedyre.

Mekling hos familievernkontoret

Lurer du på hvordan mekling hos familievernkontoret foregår? Se denne informasjonsvideoen fra Bufdir

Hvem som kan foreta mekling?

De fleste mekler på familievernkontoret, men det er også andre som kan forestå mekling mellom foreldre.

I Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven som gjelder fra 01.01.2007 fremgår det av § 4:

 

§ 4.Hvem som kan foreta mekling

Følgende personer kan godkjennes som mekler:

a) fagperson tilsatt ved offentlig godkjent familievernkontor
b) prest i offentlig kirkelig stilling eller prest eller forstander i registrert trossamfunn
c) fagperson tilsatt i offentlig helse- og sosialinstans eller ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor
d) ved behov kan det gis meklingsbevilling til privatpraktiserende psykolog, psykiater eller advokat.

På Svalbard kan det også gis meklingsbevilling til andre personer som finnes egnet.

Mekler må ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. Mekler bør være godt orientert om faglige og juridiske spørsmål som er relevante i forhold til saksfeltet, så som barne- og familiepsykologi, relevant forskning, meklingsmetodikk,lover og forskrifter mv. Innen denne rammen bestemmer Barne-, ungdoms- og familieetaten hvilken opplæring som anses påkrevet.