Skreddersydd prosessledelse, tydelige vurderinger av egnethet for mekling og målrettet bruk av sakkyndighet er nødvendig for å unngå at formaninger undergraver tilliten. Når dommeren innkaller til saksforberedende møte, bør rammen være tydelig fra start: Møtet skal gi retning, ikke gi fasit. Det skal identifisere hva som krever opplysning, og hvordan det best lar seg gjøre. … Les mer
Når foreldre går fra hverandre, er det ofte ikke bare forholdet mellom dem som endres. Hele nettverket av slekt og tilknyttede relasjoner påvirkes. Besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn kan oppleve at deres kontakt med barnet svekkes eller faller bort, uten at de selv har hatt noen rolle i konflikten. For mange familier oppleves dette som … Les mer
I barnefordelingssaker for domstolene går man sjelden rett til hovedforhandling. Som regel avholdes ett eller flere saksforberedende møter etter barneloven § 61 nr. 1. Dette blogginnlegget tar en grundig gjennomgang av hva disse møtene innebærer, deres formål, hvordan de er integrert i den såkalte konflikt- og forsoningsmodellen, samt hvordan de bidrar til å oppnå løsninger … Les mer
Saksforberedende rettsmøter er et sentralt ledd i behandlingen av foreldretvister i Norge. I disse møtene vurderer dommeren sakens egnethet for mekling, som er et viktig verktøy for å løse konflikter gjennom dialog og forhandlinger. Imidlertid er det grunn til å drøfte om denne praksisen alltid tjener barnets beste, spesielt med tanke på saksbehandlingstid og barnelovens … Les mer
I norsk familierett, spesielt under håndteringen av foreldretvister, spiller mekling en sentral rolle. I henhold til barneloven § 61 første ledd nr. 2, har retten mulighet til å vise partene tilbake til mekling på familievernkontoret. Dette tiltaket er ikke bare en anbefaling, men partene har en faktisk plikt til å delta i meklingen. Mekling utenfor … Les mer
I norsk barnerett har det blitt implementert en betydningsfull endring knyttet til håndtering av foreldretvister, spesielt i saker som omhandler tvangsfullføring av samværsrett. Denne endringen, manifestert i barnelovens § 65 a, åpner for en mer dynamisk og løsningsorientert tilnærming til konflikter mellom foreldre etter samlivsbrudd. Når en tvangsfullføringsprosess blir aktuell, gir loven nå retten mulighet … Les mer
Foreldre som ikke bor sammen, står overfor viktige beslutninger når det gjelder omsorgen for deres felles barn. Den grunnleggende friheten til å inngå avtaler gir foreldre mulighet til å forme omsorgsordninger på en måte som best møter familiens behov. Disse avtalene kan variere fra ordninger om delt fast bosted, til avtaler der barnet bor fast … Les mer
Når en foreldretvist kommer inn for retten, markerer det starten på en nøye strukturert prosess, styrt av retningslinjer fastsatt i tvisteloven § 9-4. En av de første stegene i denne prosessen er avholdelsen av et planmøte. Dette møtet, som oftest gjennomføres som et telefonmøte, spiller en sentral rolle i å stake ut kursen for sakens … Les mer