mekling ved flytting

Flytting med barn til utlandet

av
Hvordan påvirker barneloven avgjørelsen om flytting med barn? Hvilke juridiske krav må oppfylles ved flytting med barn? Hva er betydningen av samtykke fra begge foreldrene ved flytting? Hvem har rett til å ta avgjørelsen om flytting med barnet? Hvilke konsekvenser kan ulovlig barnebortføring få? Hvordan vurderes barnets tilknytning ved flyttingssaker? Hva innebærer det å kreve mekling ved flytting med barn? Hva skjer hvis varslingsplikten ved flytting ikke overholdes? Hvordan vurderes barnets beste i rettssaker om flytting? Hvilke momenter tas i betraktning ved avgjørelsen om flytting? Hvordan påvirker flytting til utlandet samværsretten? Hvordan kan risikofaktorer påvirke avgjørelsen om flytting? Hva er betydningen av status quo-hensyn ved flytting? Hvordan kan en midlertidig avgjørelse påvirke utfallet av flyttingssaken? Hvordan påvirker barnets sårbarhet vurderingen ved flytting? Hvilken rolle spiller barnets mening i saker om flytting? Hva gjøres hvis den ene forelderen nekter samtykke til flytting? Hvordan kan en advokat bistå i saker om flytting med barn? Hvordan behandles saker om flytting med barn i rettssystemet? Hvilke konsekvenser kan utreiseforbud få for en flyttesak? Hvordan avgjøres spørsmålet om fast bosted ved flytting? Hva er forskjellen på flytting innenlands og utenlands? Hvilke rettigheter har samværsforelderen ved flytting med barn? Hvordan påvirkes barnets oppvekst ved flytting til utlandet? Hva gjøres for å ivareta barnets beste ved flyttingssaker? Hvordan kan foreldrekonflikter påvirke avgjørelsen om flytting? Hvordan kan foreldrenes omsorgsevne påvirke flyttingsaken? Hvilke krav stilles til dokumentasjon og bevis i saker om flytting? Hvordan kan rettssystemet håndtere tilfeller av ulovlig barnebortføring? Hvordan kan man forhindre ulovlig barnebortføring ved varsling og mekling? Hvordan kan barnets behov og ønsker ivaretas ved flyttingssaker?

I spørsmål om flytting med barn til utlandet står retten overfor komplekse avgjørelser med store konsekvenser for barnas liv og trivsel. Ifølge barneloven § 40 kreves samtykke fra begge foreldre dersom barnet skal flytte til utlandet. Ved flytting innenlands har bostedsforelderen derimot full myndighet til å avgjøre dette alene.

For å flytte til utlandet med barn, eller for å hindre en slik flytting, må den som ønsker å flytte eller forhindre flyttingen, ta rettslige skritt for å få foreldreansvaret alene i henhold til barneloven § 40. Høyesterett har fastslått i HR-2019-1230-A at det er den som ønsker å flytte som har ansvaret for å ta ut søksmål.

Dette gjelder også hvis barnet alene flytter eller skal oppholde seg utenlands for en lengre periode. Ifølge rettspraksis kan opphold utenfor landet på over 4 uker anses som flytting, og det må da foretas en rettslig vurdering etter barneloven § 40.

Det er viktig å merke seg at saker om flytting med barn til utlandet kan reises av en forelder med foreldreansvaret eller en forelder som samtidig reiser sak om foreldreansvaret. Hvis den forelderen som ikke har foreldreansvaret ønsker å stoppe flyttingen, kan dette gjøres ved å reise sak etter barneloven § 40 tredje ledd, som gir mulighet til å stanse flyttingen inntil saken er avgjort.

Varslingsplikten er også viktig. Begge foreldre må varsle minst tre måneder i forveien hvis de ønsker å flytte ut av Norge. Hvis det ikke er enighet om flyttingen, må den som ønsker å flytte, kreve mekling i henhold til barneloven § 51.

Det er imidlertid bare den som vil flytte ut av landet med barnet som må kreve mekling hvis den andre forelderen ikke samtykker til flyttingen.

Videre kreves det at begge foreldre varsler minst tre måneder i forveien hvis de planlegger å flytte ut av Norge. Hvis samværsforelderen ikke samtykker til flyttingen, må den som ønsker å flytte, kreve mekling. Dette gjelder også for midlertidige avgjørelser om foreldreansvar ved flytting til utlandet.

Hvis en forelder planlegger å flytte med barnet til utlandet, kan de ikke gjøre dette før saken er rettskraftig avgjort. Å flytte uten at foreldreansvaret er avgjort, vil kunne betraktes som ulovlig barnebortføring.

I tillegg til rettslige prosesser, er det viktig å ta hensyn til barnets beste i slike saker. Avgjørelser om flytting med barn til utlandet må veie flere faktorer, inkludert barnets tilknytning, trivsel, og behovet for samvær med begge foreldre. Kulturell identitet, utdanningsmuligheter, og økonomiske forhold må også vurderes nøye.

Retten vil også vurdere om flyttingen vil påvirke barnets kontakt med den andre forelderen, og om det er risiko for at flyttingen vil være til skade for barnet på kort eller lang sikt. Sårbarhet hos barnet vil også bli tatt hensyn til i vurderingen av hva som er best for barnet.

Saker om flytting med barn til utlandet kan være svært komplekse, og det er viktig å søke juridisk rådgivning og bistand for å sikre at barnets beste ivaretas på best mulig måte. Retten vil alltid legge barnets beste til grunn i slike saker, og det kreves grundige juridiske og faktiske vurderinger for å komme frem til riktig avgjørelse.

Flytting med barn innenlands

av
Kan en forelder flytte med barnet uten den andre forelderens samtykke?, Hva innebærer bostedsmyndigheten ifølge barneloven § 37?, Hvordan påvirker flytting samværsretten med den andre forelderen?, Hvilke nye regler ble innført fra januar 2018 vedrørende flytting med barn?, Hvordan deles reisekostnadene ved samvær etter barneloven § 44? flytting med barn, barneloven, foreldreansvar, samvær etter flytting, varslingstid flytting, mekling ved flytting, bostedsforelder, samværsforelder, rettigheter ved flytting, barnets beste ved flytting, flytte innenlands med barn, delt bosted, flytteavgjørelser, rettssak ved uenighet om flytting, reisekostnader og samvær, barnets mening om flytting, foreldrekonflikt og flytting, samarbeid etter samlivsbrudd, flytte med barn uten samtykke, foreldres rettigheter ved flytting.

Flytting med barn kan være en kilde til konflikt. Årsakene til at en forelder ønsker å flytte med barnet kan variere, men slike endringer kan påvirke samværet med den andre forelderen betydelig. Retten til å flytte med barnet innad i Norge avhenger av den eksisterende omsorgsløsningen.

Når barnet bor fast hos en av foreldrene, kan bostedsforelderen ifølge barneloven § 37 flytte med barnet uten den andre forelderens samtykke. Med felles foreldreansvar kan foreldrene ikke flytte barnet ut av landet uten samtykke, som beskrevet i barneloven § 40. Ved delt fast bosted må begge foreldrene samtykke til flyttingen.

Beslutningsmyndigheten i slike situasjoner er nedfelt i barneloven § 37, hvor bostedsforelderen har myndighet til å ta viktige avgjørelser i barnets dagligliv, selv om foreldrene har felles foreldreansvar.

Flytting kan føre til redusert samvær med samværsforelderen, økte reisekostnader, og betydelige endringer for barnet, som tap av kontakt med venner, skole og aktiviteter. For å adressere viktigheten av flytting i barnas liv og for å opprettholde foreldrekontakt, ble det fra januar 2018 innført nye regler. Bostedsforelderen som ønsker å flytte må varsle den andre forelderen senest tre måneder før flytting og bestille mekling etter barneloven § 51.

Endringene fra 01.01.2018 inkluderer utvidet varslingstid fra seks uker til tre måneder og obligatorisk mekling for den forelderen som ønsker å flytte, både innenlands og utenlands.

Dersom foreldrene ikke blir enige, kan samværsforelderen gå til retten for å endre bosteds- eller samværsordningen. Retten vil vurdere flere faktorer, inkludert barnets mening og behovet for å opprettholde et stabilt miljø.

Manglende eller forsinket varsling kan vurderes som dårlig samarbeidsvilje eller manglende evne til å prioritere barnets interesser. Dette kan påvirke rettens avgjørelse om barnets faste bosted.

Hvilke rettigheter har en samværsforelder?

av
Barneloven, omsorgsrett, informasjonsplikt, samværsordninger, foreldreansvar, barnets beste, foreldres rettigheter, mekling ved flytting, samværsrett, familierett, barn og skilsmisse, foreldresamarbeid, rett til informasjon om barnet, avgjørelser i samværsrett, varsling ved flytting, barn og omsorg. Spørsmål som besvares i innlegget: Hva sier barneloven om omsorgsrett og avgjørelsesrett under samvær? Hvilke rettigheter og plikter har samværsforelderen i henhold til barneloven § 46? Hva innebærer retten til informasjon om barnet i henhold til barneloven § 47? Hvordan er varsling ved flytting regulert i barneloven, og hvilken betydning har det for samværsretten?

Barneloven fastslår at barnet alltid har rett til omsorg og omtanke fra den forelderen det er sammen med, som angitt i § 42 annet ledd. Dette innebærer at forelderen som er sammen med barnet har rett til å ta avgjørelser som påvirker barnets daglige omsorg under samværet. Dette prinsippet støtter opp under ideen om at hver forelder skal ha autonomi til å ta vare på barnet når de er ansvarlig for barnets velferd, samtidig som det legger et grunnlag for gjensidig respekt og tillit mellom foreldrene.

Uttalerett ved avgjørelser som påvirker samværsretten

En interessant aspekt ved barneloven er den uttaleretten som er gitt til samværsforelderen i § 46. Dette betyr at den forelderen som har samværsrett, skal informeres og ha muligheten til å gi sine synspunkter før den andre forelderen tar avgjørelser som betydelig vanskeliggjør utøvelsen av samværsretten. Dette kan for eksempel gjelde flytting eller langvarige utenlandsopphold. Det viktige her er kommunikasjon og forsøk på å finne en løsning som ivaretar barnets behov og rettigheter, uten å underminere den andre forelderens rolle.

Rett til informasjon om barnet

Barneloven § 47 adresserer retten til informasjon om barnet. Dette betyr at en forelder som har foreldreansvaret alene, er forpliktet til å gi den andre forelderen opplysninger om barnet ved forespørsel. Denne retten til informasjon står uavhengig av om forelderen har samværsrett eller ikke. Videre har en forelder uten del i foreldreansvaret rett til å få informasjon fra ulike offentlige instanser, som skoler og helsevesen, med visse unntak. Dette sikrer at begge foreldre kan holde seg informert og engasjert i barnets liv, selv når de ikke bor sammen med barnet.

Varslingsplikt ved flytting

Et sentralt punkt i loven er også varsling ved flytting, som er regulert i § 42 a. Denne bestemmelsen krever at en forelder som planlegger å flytte, enten innenlands eller utenlands, må varsle den andre forelderen minst tre måneder i forveien. Hvis det ikke er enighet om flyttingen, kreves det mekling. Dette er for å sikre at samværsretten blir ivaretatt og at barnets beste blir tatt i betraktning når det gjøres store endringer i barnets liv.

§ 42 a: Varsel og mekling før flytting

av
Tilbakelevering av bortførte barn, Haag-konvensjonen og barns rettigheter, Internasjonal barnefordeling, Ulovlig bortføring av barn, Foreldreansvar og Haag-konvensjonen, Prosessen for tilbakelevering, Juridiske trinn i barnefordelingssaker, Beskyttelse av barns rettigheter, Internasjonale barnefordelingssaker, Barns beste i barnefordeling, Rettigheter til foreldre og barn, Rettslige vurderinger i barnebortføringssaker, Anke i barnefordelingssaker, Barns tilknytning og bortføring, Tvangsfullbyrdelse av Haag-konvensjonen, Barnets hjemland og bortføring, Råd om internasjonale barnefordelingssaker, Haag-konvensjonens betydning, Juridisk bistand i barnebortføringssaker, Haag-konvensjonens rettssystem, Juridisk prosess for barns tilbakelevering, Ulovlig bortføring og konsekvenser, Internasjonal barnetvangsfullbyrdelse, Foreldreansvar og rettsprosessen, Rettslig vurdering av barnets beste, Tilbakelevering og beskyttelse av barn, Internasjonale juridiske retningslinjer, Lovlig retur av bortførte barn, Advokattjenester i barnefordelingssaker, Haag-konvensjonen og barns velferd.

Når en av foreldrene vurderer å flytte, og det allerede eksisterer en avtale eller en avgjørelse om samvær, pålegges den som ønsker å flytte, å gi varsel til den andre forelderen senest tre måneder før flyttingen.

Dersom det ikke foreligger enighet mellom foreldrene angående flyttingen, blir den av foreldrene som ønsker å flytte med barnet pålagt å kreve mekling etter bestemmelsene i § 51. Denne meklingen gjelder for både flytting innenlands og utenlands. Initiativet til meklingen skal tas av forelderen som ønsker å flytte med barnet. Hvis enighet om barnets flytting ikke oppnås, kan den forelderen som har samværsrett reise sak i henhold til barneloven § 64 og be om at barnet flytter til seg, dersom vedkommende anser det som det beste for barnet. Lovteksten bør klargjøre at det kan anlegges ny sak hvis bostedsforelderen flytter med barnet uten enighet fra begge foreldrene, i samsvar med forslaget om endring i barneloven § 64 andre ledd, uten at denne endringen endrer det materielle innholdet i bestemmelsen.

Mekling som gjennomføres i henhold til denne bestemmelsen, kan benyttes som grunnlag for rettssaker om foreldreansvar, fast bosted, samvær eller internasjonal flytting med barnet. Dette gjelder under forutsetning av at en meklingsattest presenteres, som er et krav i henhold til barneloven § 56 andre ledd.

Fra 1. juli 2016 ble varslingsplikten formalisert i ny § 42 a Varsel ved flytting. Denne endringen endret fristen for varsling før flytting fra seks uker til tre måneder. Hensikten bak endringen var å gi foreldrene bedre tid til å oppnå enighet gjennom mekling eller få en midlertidig avgjørelse fra domstolen før flyttingen blir iverksatt.

Mekling som blir gjennomført etter denne bestemmelsen, kan brukes som grunnlag for saker om foreldreansvar, bosted, samvær eller internasjonal flytting med barnet, hvor det kreves en meklingsattest i henhold til barneloven § 56 andre ledd.

En Høyesterettsdom datert 24. september 2020 – HR-2020-1843-A – håndterte fastsettelse av fast bosted for felles barn og diskuterte blant annet konsekvensene av å bryte plikten til å varsle den andre forelderen før en nasjonal flytting med barnet, i henhold til barneloven § 42 a. I denne saken hadde mor ikke overholdt varslingsplikten før flyttingen. Høyesterett kom samstemt frem til at brudd på varslingsplikten ikke kan føre til at fast bosted endres, med mindre dette er til barnas beste basert på en konkret vurdering av forholdene i saken. Det var imidlertid uenighet med en stemme om utfallet av denne vurderingen.

Denne dommen gir retning for konsekvensene av å bryte varslingsplikten. I avsnitt 58-66 undersøker førstevoterende nærmere varslingsplikten i § 42 a. Bestemmelsen fastsetter ingen spesifikke formkrav til varselet, se Prop. 102 LS (2014-2015) side 113. Likevel indikerer hensikten at varselet må gi tydelig informasjon til den andre forelderen om planene om flytting, for å stimulere til diskusjon om spørsmålene som flyttingen reiser. Tidsfristen på tre måneder gir også muligheten til å starte en rettslig prosess om fast bosted og be om en midlertidig avgjørelse før flyttingen faktisk skjer, se Rt-2011-1564 avsnitt 36.

Barneloven har ingen sanksjoner ved brudd på varslingsplikten, noe som er en bevisst avgjørelse fra lovgiverens side, se Prop. 102 LS (2014-2015) side 113 og Ot.prp. nr. 104 (2008-2009) side 45. Likevel kan manglende varsling være ett av flere elementer som tas i betraktning ved vurderingen av hva som er til barnets beste. Fraværende varsling kan blant annet gi informasjon om hvor egnet vedkommende er til å ivareta barnets behov for kontakt med begge foreldrene.