Oppdatering av Barneloven: Nye forslag og høringsinnspill

Hva er NOU 2020: 14?, Hva inneholder NOU 2019: 20?, Hva er hovedforslagene i ny barnelov?, Hva er samværshindring?, Hvordan påvirker økonomiske insentiver samvær?, Hva er Hurdalsplattformen?, Hva er tillitsreformen?, Hva er høringsinnspill?, Når skal ny barnelov fremmes for Stortinget?, Hva innebærer likestilt foreldreskap?, Hva betyr delt bosted?, Hva er familieverntjenesten?, Hvordan fungerer mekling ved samlivsbrudd?, Hva er domstolsbehandling ved foreldretvister?, Hva er kapasitetsutfordringer i familievernet?, Hvordan påvirker samværshindring barnebidrag?, Hva er representantforslag om samværshindring?, Hvordan fremmes offentlige tjenester av høy kvalitet?, Hva er formålet med ny barnelov?, Hva er de økonomiske insentivene ved samlivsbrudd?, Hva er barne- og familieministerens rolle i ny barnelov?, Hva innebærer høringsprosessen for barneloven?, Hvordan påvirker Stortingets anmodningsvedtak barneloven?, Hva er betydningen av NOU 2024: 8?, Hva er familievernets fremtidige oppgaver?, Hva er høringsnotatet?, Hvordan sikrer regjeringen likestilt foreldreskap?, Hva er formålet med delt bosted?, Hva innebærer strengere reaksjoner mot samværshindring?, Hva er hovedinnholdet i NOU 2019: 20?, Hvordan påvirker politiske føringer ny barnelov?, Hva er meklingsplikt?, Hva er familievernets formål?, Hvordan påvirker lengre ventetider i familievernet?, Hva er målgruppen for familieverntjenesten?, Hvordan fungerer mekling før domstolsbehandling?, Hva er høringsfristene for ny barnelov?, Hvordan påvirker annet regelverk barneloven?, Hva er de viktigste endringene i ny barnelov?, Hvordan fremmes bedre familietjenester?, Hva er Barne- og familieministerens rolle?, Hvordan påvirker innbyggernes tillit til offentlig sektor?, Hva er relasjonelle utfordringer i familier?, Hvordan bidrar NOU 2024: 8 til barneloven?, Hva er forslagene til delt bosted?, Hvordan håndteres samværshindring?, Hva er konsekvensene av familievernets kapasitetsutfordringer?, Hvordan forbedres familieverntjenesten?, Hva er de viktigste punktene i høringsnotatet?, Hva er regjeringens tiltak for familievernet?, Hva er betydningen av familieverntjenestens oppgaver?, Hvordan påvirker samlivsbrudd barnebidragsregler?

Departementet har igangsatt en prosess for å oppdatere barneloven, som en del av oppfølgingen av NOU 2020: 14 og NOU 2019: 20. Begge utredningene har overlappende temaer, spesielt når det gjelder mekling ved samlivsbrudd. Høringsnotatet som nå foreligger, bygger på disse utredningene og de tilbakemeldingene som kom inn under høringsprosessen. Dette danner grunnlaget for det videre arbeidet med å utforme forskrifter til barneloven og utarbeide en ny lov om familieverntjenesten.

NOU 2020: 14 ble overlevert til Barne- og familieministeren i desember 2020, og fikk en omfattende respons fra ulike høringsinstanser og privatpersoner. Disse innspillene har bidratt til å forme de forslagene som nå legges frem. Det er planlagt at et endelig forslag til ny barnelov skal fremmes for Stortinget våren 2025. Elementer som ikke omfattes av dette høringsnotatet, vil bli tatt opp i senere arbeid med lovproposisjonen.

I lys av de mottatte høringsinnspillene, samt politiske føringer og vedtak fra Stortinget, har departementet vurdert flere av forslagene fra barnelovutvalget ytterligere. Dette inkluderer også nye problemstillinger, som økonomiske insentiver og relevant annet regelverk, som kan påvirke foreldres beslutninger ved samlivsbrudd.

Stortinget har behandlet flere forslag knyttet til samværshindring og økonomiske forhold ved samlivsbrudd. To konkrete anmodningsvedtak fra Stortinget, Vedtak 714 og Vedtak 715, omhandler strengere reaksjoner mot samværshindring og mulige justeringer i barnebidragsreglene. Forslag til oppfølging av Vedtak 714 er inkludert i dette høringsnotatet, mens oppfølgingen av Vedtak 715 vil bli behandlet senere.

Høringsnotatet er også en del av oppfølgingen av Hurdalsplattformen, der regjeringen har uttrykt ønske om å fremme likestilt foreldreskap i ny barnelov, inkludert muligheten for å gjøre delt bosted til hovedregel. Dette er i tråd med regjeringens tillitsreform, som skal sikre at innbyggerne mottar offentlige tjenester av høy kvalitet til rett tid.

Nylig la Mannsutvalget frem NOU 2024: 8, som også inneholder forslag som berører barneloven, blant annet utvidet meklingsplikt og styrket domstolsbehandling ved delt bosted. Disse forslagene er også inkludert i det foreliggende høringsnotatet.

Familievernet, som er en sentral tjeneste for familier med relasjonelle utfordringer, har opplevd kapasitetsutfordringer. Dette har ført til lengre ventetider og behov for prioriteringer i tjenestetilbudet. Derfor er det nødvendig å revurdere familievernets formål, målgruppe og oppgaver. Dette vil bli tatt opp i fremtidige høringsnotater, mens det nåværende notatet konsentrerer seg om forslag knyttet til meklingsordningen.

Høring om ny barnelov: Likestilt foreldreskap og felles omsorg for barn etter samlivsbrudd

Hva er likestilt foreldreskap?, Hva er den nye barneloven?, Hva innebærer felles omsorg etter samlivsbrudd?, Hva er høringsfristen for den nye barneloven?, Hvordan påvirker barneloven samlivsbrudd?, Hva er foreldrefullmakt?, Hva betyr delt bosted?, Hvordan forebygge samværshindring?, Hva er barnets beste?, Hvordan håndtere foreldrekonflikter?, Hva er mekling ved samlivsbrudd?, Hva er bruddmekling?, Hva er foreldretvistmekling?, Hva er en midlertidig avgjørelse i barnesaker?, Hvordan endres barneloven?, Hvordan styrke foreldresamarbeid?, Hva er forebygging av konflikter?, Hvordan ivareta barnets helse ved samlivsbrudd?, Hva er barnets livskvalitet?, Hvordan fremme barnets utvikling?, Hva er et høringsnotat?, Hvordan sende inn høringssvar?, Hvor finner jeg høringsnotatet?, Hvordan foregår den digitale høringsprosessen?, Hva er barnerett?, Hvordan fungerer avgjørelser om barn etter samlivsbrudd?, Hva betyr lik beslutningsmyndighet for foreldre?, Hva er foreldres avgjørelser etter samlivsbrudd?, Hva er barnelovens hovedregel om delt bosted?, Hvordan håndtere foreldrenes ansvar?, Hva innebærer den nye barneloven for foreldre?, Hvordan påvirker endringene i barneloven barn?, Hva er formålet med den nye barneloven?, Hvordan kan foreldre samarbeide bedre etter et brudd?, Hva er tiltakene mot samværshindring?, Hvordan fungerer mekling i foreldretvistsaker?, Hva er regjeringens mål med den nye barneloven?, Hva er NOU 2020: 14?, Hvordan påvirker høringsfristen lovarbeidet?, Hvordan sikres barnets beste i den nye barneloven?, Hva er prosessen for å sende inn høringssvar?, Hvem kan gi høringsuttalelser?, Hvordan påvirker foreldrefullmakt barnets oppvekst?, Hva er hovedendringene i barneloven?, Hva betyr samværshindring for barn?, Hvordan skal domstolen håndtere samværshindring?, Hva er konsekvensene av den nye barneloven?, Hvordan vil loven forbedre barnas livskvalitet?, Hva er hovedmålene med den nye barneloven?, Hva er offentlighetsloven?

Barne- og familiedepartementet har sendt ut et forslag til endringer i barneloven som nå er på høring. Endringene fokuserer på å sikre likestilt foreldreskap og felles omsorg for barn etter samlivsbrudd.

Høringsfristen er satt til 8. september 2024. Det er viktig at alle interesserte parter sender inn sine høringssvar innen denne fristen for å bidra til det videre arbeidet med loven.

Forslagene i høringsnotatet har som hovedformål å styrke ivaretakelsen av barnets beste ved å fremme likestilt foreldreskap. Det foreslås at foreldre som hovedregel skal ha lik beslutningsmyndighet over barnet etter et samlivsbrudd, en ordning som kalles «foreldrefullmakt». Dette innebærer at foreldre må samarbeide om viktige avgjørelser som gjelder barnets helse, livskvalitet og utvikling.

En viktig del av forslaget er å innføre tiltak mot samværshindring. Domstolen skal få en plikt til å treffe midlertidige avgjørelser i slike saker for å sikre rask gjenopptakelse av kontakten med begge foreldre, der dette er til barnets beste.

Videre foreslår departementet å videreføre lovbestemt mekling, men med en klarere inndeling i to kategorier: familieveiledning og foreldretvistmekling. Dette skal gi foreldre bedre informasjon og et solid grunnlag for samarbeid, slik at de kan lage avtaler som ivaretar barnets behov.

Alle som ønsker å gi sin mening om forslagene kan sende inn høringssvar digitalt på regjeringen.no. Fristen for å sende inn svar er 8. september 2024.

Det er viktig å merke seg at alle høringssvar er offentlige og vil bli publisert sammen med øvrige uttalelser.

Les mer om forslaget og send inn ditt høringssvar her.

Regjeringen styrker likestilt foreldreskap etter samlivsbrudd

Hva er likestilt foreldreskap?, Hva er den nye barneloven?, Hvordan forebygge foreldrekonflikt?, Hva er foreldrefullmakt?, Hvordan fungerer samværsfordeling?, Hva betyr delt bosted?, Hva er barnets beste?, Hvordan fungerer avgjørelsesrett etter samlivsbrudd?, Hvem har foreldrefullmakt?, Hvordan avgjøres flytting med barn?, Hva er regler for innenlands flytting med barn?, Hvordan forebygge samværshindring?, Hvordan fungerer felles ansvar for foreldre?, Hva er barnerett?, Hva er domstolens rolle ved samvær?, Hvordan fungerer familievern?, Hva er familieveiledning?, Hvordan fungerer foreldretvistmekling?, Hva er foreldreskap etter brudd?, Hvordan gi omsorg for barn etter skilsmisse?, Hvordan håndtere foreldrekonflikt?, Hvordan fungerer meklingsordningen?, Hva er NOU 2020:14?, Hvordan oppnå foreldresamarbeid?, Hvordan ta avgjørelser ved skilsmisse?, Hva er barne- og familieministerens rolle?, Når legges lovproposisjonen frem?, Hvordan påvirker samlivsbrudd barn?, Hva er konsekvensene av samværshindring?, Hva er de nye reglene for foreldreskap?, Hvordan få foreldre til å samarbeide?, Hva innebærer foreldreavgjørelser ved skilsmisse?, Hva er høringsforslaget om barneloven?, Hvordan sikre barnets rett til å medvirke?, Hva skjer ved brudd mellom foreldre?, Hva er forskjellen på familieveiledning og foreldretvistmekling?, Hva er foreløpig avgjørelse i samværssaker?, Hvordan fungerer mekling ved foreldretvist?, Hvordan sikre kontakt med begge foreldre?, Hva er reglene for foreldrefullmakt?, Hvordan håndtere samværskonflikter?, Hva er hensikten med ny barnelov?, Hvordan styrke barnets beste?, Hvordan forebygge samværskonflikter?, Hva er foreldrenes rettigheter etter skilsmisse?, Hvordan fungerer delt bosted i praksis?, Hva betyr foreldrefullmakt for avgjørelsesrett?, Hva er konsekvensene for barn-forelder-relasjon ved samværshindring?

I et forslag til ny barnelov som nå er sendt ut på høring, ønsker regjeringen å styrke barnets beste ved å forebygge foreldrekonflikter og fremme likestilt foreldreskap etter samlivsbrudd.

Forslaget legger opp til at begge foreldre, som i utgangspunktet er likeverdige omsorgspersoner, skal beholde en lik avgjørelsesrett etter et samlivsbrudd, kalt «foreldrefullmakt». Dette innebærer at foreldre må være enige om viktige beslutninger som innenlands flytting med barnet. Loven gir ingen føringer om samværsfordeling; dette skal foreldrene avtale fritt for å sikre at barnet får en reell rett til å medvirke.

En av de foreslåtte endringene er å gi domstolen en plikt til å treffe en foreløpig avgjørelse i saker om samværshindring innen fire uker, dersom en part krever det. Dette skal forhindre alvorlige konsekvenser for barn-forelder-relasjonen og sikre rask gjenopptakelse av kontakten med begge foreldre der det er til barnets beste.

Forebygging anses som det viktigste tiltaket for å hindre samværshindring. Forslaget presiserer derfor to underkategorier av mekling: familieveiledning for tilfeller hvor foreldre til barn under 16 år går fra hverandre, og foreldretvistmekling for tilfeller der foreldrene vil ta saken til domstolen.

Forslagene er en oppfølging av NOU 2020: 14 Ny barnelov – Til barnets beste, og inkluderer tiltak foreslått av Familievernutvalget og Mannsutvalget. Høringsfristen er satt til 8. september 2024, og alle interesserte kan komme med innspill. Regjeringen planlegger å legge frem en lovproposisjon våren 2025.

Les mer om forslaget her.

Barnets beste i mekling etter Ekteskapsloven og Barneloven

Mekling ved samlivsbrudd, Barnets beste i samlivsbrudd, Mekleres rolle i barnesaker, Barns rettigheter i mekling, Samværsavtaler og barneloven, Foreldreansvar etter samlivsbrudd, Barnets stemme i mekling, Inkludering av barn i meklingsprosessen, Mekling og barnets medbestemmelsesrett, Mekleres erfaringer med barn i mekling, Mekling og barnets beste interesse, Hvordan ivareta barn i mekling, Mekling og barnets alder, Mekleres veiledning for foreldre, Barnas deltakelse i mekling, Meklingsprosess og barns behov, Samlivsbrudd og barnets rettigheter, Foreldres ansvar i mekling, Meklingsavtaler for barn, Mekling for barnets beste, Hensyn til barn i mekling, Mekling og barnets trivsel, Mekleres vurdering av barnets interesser, Barnets mening i mekling, Mekling og barnets ønsker, Samlivsbruddsprosessen for barn, Meklingstjenester for familier, Mekling og barns deltakelse, Samlivsbruddsrådgivning for barn, Barns rolle i meklingssaker.

Når foreldre går gjennom en vanskelig samlivsbruddsprosess, er det ofte barna som blir mest påvirket. Det er derfor avgjørende at hensynet til barnets beste blir ivaretatt i alle aspekter av denne prosessen, inkludert mekling etter ekteskapsloven og barneloven. Meklere spiller en viktig rolle i å sikre at barnets interesser blir tatt hensyn til på en adekvat måte.

Ifølge barneloven har barn rett til å bli hørt i saker som angår dem selv. Denne rettigheten er også nedfelt i grunnloven og FNs barnekonvensjon. Barneloven § 31 fastslår at barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Det betyr at barn har rett til å bli hørt og ha en stemme i spørsmål som omhandler deres fremtid. Meklere har plikt til å informere foreldrene om barnets rett til samvær med begge foreldrene og om barnets medbestemmelsesrett.

Meklere skal også opplyse foreldrene om barnets medbestemmelsesrett. Dette innebærer at barn som er syv år eller eldre, og også yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal få muligheten til å uttrykke sine meninger før det blir truffet avgjørelser om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samvær.

Selv om barnet har rett til å bli hørt, har det ingen plikt til å uttale seg. Det er foreldrene som må legge til rette for at barnet kan uttrykke seg og lytte til barnets meninger før de tar viktige beslutninger som påvirker barnets liv.

Meklere skal også informere foreldrene om at barnets mening skal tillegges vekt etter alder og modenhet. Spesielt fra barnet fyller 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Dette betyr at barnets meninger vil være en betydningsfull faktor som foreldrene må ta hensyn til i meklingsprosessen.

Meklere har erfart positive resultater av å inkludere barn i meklingsprosessen. Ved å møte barna direkte, får mekler bedre innsikt i deres behov og ønsker. Dette gir foreldrene et bedre grunnlag for å komme til en avtale som er til barnets beste.

Mekleren kan enten snakke med barnet alene eller med hele familien samlet, avhengig av hva som er mest hensiktsmessig. Det er imidlertid viktig at barnet ønsker å delta, og at begge foreldrene samtykker til dette. Til tross for at mekler snakker med barnet, er det foreldrene som forblir partene i meklingsprosessen, med ansvar for å komme til en best mulig avtale for barnet.

Ifølge barneloven § 48 skal alle avgjørelser om foreldreansvar, fast bosted og samvær først og fremst rette seg etter hva som er best for barnet. Dette kriteriet krever en grundig vurdering av barnets interesser i hver enkelt sak.

Meklere har også plikt til å ta hensyn til barnets beste i sitt meklingsarbeid. Dette innebærer å veilede foreldrene i å finne løsninger som ivaretar barnets behov og trivsel på best mulig måte.

Tips for foreldre: Hva du bør tenke på før mekling på familievernkontoret

Tips for foreldre: Hva du bør tenke på før mekling på familievernkontoret

Første gangen man skal møte på familievernkontoret kan det være en nervepirrende opplevelse. Det er viktig å forberede seg på forhånd og tenke gjennom hva som er mest vesentlig å fokusere på i meklingen. Dette innlegget vil gi noen tips og råd for foreldre som skal møte for første gang på familievernkontoret.

  1. Vær åpen og ærlig. Det er viktig å være åpen og ærlig i meklingen. Mekleren vil forsøke å finne en løsning som er til det beste for barnet, og for å kunne gjøre det er det viktig at begge parter er ærlige og åpne om sine ønsker og behov.
  2. Fokuser på barnets beste. Meklingen handler om å finne en løsning som er til det beste for barnet. Det kan være lurt å tenke på hva som er best for barnet på forhånd, og være villig til å inngå kompromisser for å oppnå dette.
  3. Lytt til den andre partens synspunkter. Det kan være vanskelig å lytte til den andre partens synspunkter hvis man er uenig, men det er viktig å huske på at meklingen handler om å finne en felles løsning. Lytt nøye til den andre partens synspunkter og forsøk å forstå deres perspektiv.
  4. Ha realistiske forventninger. Mekling er en prosess, og det kan ta tid å finne en løsning som begge parter er fornøyde med. Ha realistiske forventninger til hva som kan oppnås, og vær villig til å jobbe sammen med den andre parten for å finne en løsning.
  5. Vær forberedt. Det kan være lurt å forberede seg på forhånd ved å tenke gjennom hva man ønsker å oppnå i meklingen, og hva som er viktig for barnet. Det kan også være lurt å ta med seg relevant dokumentasjon, som for eksempel avtaler og korrespondanse mellom partene.

Mekling kan være en utfordrende opplevelse, men det er viktig å huske på at det handler om å finne en løsning som er til det beste for barnet. Ved å være åpen, fokusere på barnets beste, lytte til den andre partens synspunkter, ha realistiske forventninger og være forberedt, kan man øke sjansene for å finne en løsning som fungerer for alle parter.

Mekling ved samlivsbrudd: en oversikt over effektstudier

På nettsiden til Tidsskrift for Norsk Psykologforening kan du lese artiklen Mekling ved samlivsbrudd: en oversikt over effektstudier skrevet av Wenke Gulbrandsen og Odd Arne Tjersland ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

 «Foreldrene gir ganske likeartede svar på hva som var nyttig ved meklingen: De fikk hjelp til å kommunisere med hverandre innenfor en regulert ramme, anledning til å legge frem sitt syn, snakke om barna, bekymringer ble tatt på alvor, og de fikk nyttige innspill fra mekleren» 

Les hele artiklen her… 

Mekling ved samlivsbrudd: en oversikt over effektstudier

På nettsiden til Tidsskrift for Norsk Psykologforening kan du lese artiklen Mekling ved samlivsbrudd: en oversikt over effektstudier skrevet av Wenke Gulbrandsen og Odd Arne Tjersland ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

 «Foreldrene gir ganske likeartede svar på hva som var nyttig ved meklingen: De fikk hjelp til å kommunisere med hverandre innenfor en regulert ramme, anledning til å legge frem sitt syn, snakke om barna, bekymringer ble tatt på alvor, og de fikk nyttige innspill fra mekleren» 

Les hele artiklen her…