meklingsapparat

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven. Ansvar for meklingsapparatet – godkjenning av meklere

av
Meklingsapparat, Godkjenning av meklere, Mekleransvar, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Meklingsbevillinger, Meklingsprosess, Mekling etter samlivsbrudd, Foreldreansvar, Meklingsgebyr, Meklingsordning, Kvalifiserte meklere, Mekling i Norge, Ventetid mekling, Barneloven, Ekteskapsloven, Dimensjonering av meklingsapparatet, Geografisk tilgjengelighet mekling, Valgfrihet for foreldre, Meklerkompetanse, Effektiv mekling, Meklingsprosessens betydning, Rettigheter ved samlivsbrudd, Konfliktløsning mekling, Meklingstjenester, Meklerbevilling, Retningslinjer for meklere, Mekleransettelse, Mekling og barnets beste, Mekling og juridiske krav, Tidsrammer for mekling.

Spørsmål: Hvem har ansvar for å sikre et velfungerende meklingsapparat, og hvordan godkjennes meklere i Norge?

I Norge er samlivsbrudd en realitet for mange par, og når foreldre bestemmer seg for å gå hver sin vei, er det viktig å ha et meklingsapparat på plass som kan hjelpe dem med å finne løsninger som ivaretar barnas beste interesser. Dette apparatet er regulert av Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven, nærmere bestemt §3, som gir oss innsikt i ansvaret for meklingsapparatet og godkjenningsprosessen for meklere.

Ansvarlig myndighet

Barne-, ungdoms- og familieetaten er den myndigheten som har ansvaret for å sikre at det eksisterer et kompetent og velfungerende meklingsapparat i Norge. Dette apparatet må være tilgjengelig geografisk, med minimal ventetid, og gi brukerne muligheten til å velge sin mekler. Herunder ligger også beslutningen om hvem som er kvalifisert til å bli mekler og tildeling av meklingsbevillinger.

Godkjenning av meklere

En viktig del av å opprettholde kvaliteten på meklingsprosessen er å godkjenne meklere som er egnet for oppgaven. Barne-, ungdoms- og familieetaten er ansvarlig for å utstede meklingsbevillinger, og dette inkluderer å nevne navnene på de enkelte meklerne som kan gi bekreftelse på at mekling har funnet sted. Det er viktig å merke seg at meklingsbevillingen er knyttet til den spesifikke stillingen mekleren innehar ved tildelingstidspunktet og kan ikke overføres til en annen stilling. Videre kan meklingsbevillinger være tidsbegrenset, noe som gir et ekstra element av tilsyn og kvalitetskontroll.

Dimensjonering

Meklingsapparatet må dimensjoneres for å møte behovet i befolkningen. Selv om mekling skal være geografisk tilgjengelig, må foreldre som skal delta i mekling være forberedt på en viss reisetid. Inntil to timers reise med bil hver vei anses som rimelig. Bufetat, ved etableringen av meklingsapparatet, har en forpliktelse til å sikre at foreldre har valgfrihet med hensyn til hvilken mekler de ønsker å benytte. Dette kan være basert på faktorer som livssyn, meklers integritet eller andre spesielle hensyn.

Ventetid

Foreldre som søker mekling, skal kunne få tilbud om den første meklingstimen innen tre uker fra deres forespørsel. Dette er en viktig del av å sikre at mekling er en effektiv og tidsriktig prosess for de involverte partene.

Krav om kvalifiserte meklere

Regionkontorene i Bufetat har ansvaret for å sikre at det er tilstrekkelig antall godkjente meklere i hver region. Det er også deres ansvar å legge til rette for at meklerne utfører sitt arbeid med høy faglig kvalitet. For å mekle, må en mekler ha en gyldig meklingsbevilling, og denne bevillingen utstedes av regionkontoret i Bufetat i samsvar med direktoratets retningslinjer.

Meklingsbevillingen inneholder viktig informasjon, inkludert navn, fødselsdato, stilling og arbeidssted for mekleren. Den kan også være tidsbegrenset og er knyttet til meklerens nåværende stilling. For eksterne meklere følger bevillingen mekleren i deres nåværende stilling og kan ikke overføres til en annen.

Advokatens rolle i barnefordelingssaker: vurdering av avtaleløsninger og barnets beste

av
Hva er advokatens ansvar i barnefordelingssaker?, Hva innebærer barneloven § 49 for advokater?, Hvordan skal advokaten balansere klientens ønsker og barnets beste?, Hvordan påvirker barneloven § 48 advokatens rolle?, Hvilken betydning har rask saksbehandling for barn i barnefordelingssaker?

Advokater spiller en sentral og delikat rolle i barnefordelingssaker. I henhold til barneloven § 49, har advokaten et selvstendig ansvar for å vurdere muligheten for en avtaleløsning mellom partene. Denne bestemmelsen understreker viktigheten av at advokaten aktivt vurderer og eventuelt tar initiativ til forlik. Dette er viktig fordi en avtaleløsning ofte er til det beste for alle involverte parter, særlig barna.

Advokaten skal informere sin klient om fordelene ved en avtaleløsning og de tjenester som meklingsapparatet tilbyr. Et viktig aspekt ved denne prosessen er å forsøke å dempe motsetningene som har oppstått mellom foreldrene. Likevel må advokatens handlinger alltid være i samsvar med klientens ønsker. Hvis klienten er imot en avtaleløsning, må advokaten respektere dette. Det er også viktig å merke seg at enkelte saker ikke egner seg for avtaleløsninger på grunn av deres natur.

Barneloven § 48 er også sentral i denne sammenhengen. Denne paragrafen fastsetter at alle avgjørelser og saksbehandlinger i barnefordelingssaker først og fremst skal være til barnets beste. Dette innebærer at advokaten ikke kan ensidig fokusere på sin klients interesser, men må vektlegge barnets beste i alle aspekter av saken. Dette bidrar til å bevisstgjøre advokaten om sin unike rolle i slike saker.

I tilfeller hvor en advokat unødig strekker seg langt for å forfølge sin klients interesser på bekostning av barnets beste, gir §§ 48 og 49 dommere og motparter verktøy til å gripe inn. Det er også viktig at advokaten gir saken høy prioritet og handler raskt for å unngå unødig forsinkelse, ettersom tidsfaktoren er avgjørende for barnets velvære.

Til slutt er det verdt å merke seg at retten har myndighet til å velge passende tiltak etter § 61. Advokatens rolle blir da å råde retten i valg av tiltak og bidra til prosessen i tråd med § 49 og § 48.

Hvem kan foreta mekling? En grundig gjennomgang av forskriftens §4

av
mekling, meklingsapparat, godkjent mekler, meklingsbevilling, familievernkontor, offentlig ansatt, prest, trossamfunn, helse- og sosialinstans, pedagogisk-psykologisk tjenestekontor, privatpraktiserende psykolog, psykiater, advokat, Svalbard, voksnes reaksjoner, barns reaksjoner, samlivsbrudd, konflikthåndtering, faglig kunnskap, juridiske spørsmål, barne- og familiepsykologi, relevant forskning, meklingsmetodikk, lover og forskrifter, opplæring, Bufetat, etterutdanning, kompetansekrav, profesjonell mekling, rettferdig meklingsprosess.

I følge Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 4 er det definert hvem som kan bli godkjent som mekler. Det er bra å ha kompetente personer med riktig kunnskap og erfaring som kan utføre meklingsoppgaver på en profesjonell og effektiv måte.

Følgende personer kan bli godkjent som mekler:

a) Fagpersoner som er ansatt ved offentlig godkjente familievernkontorer. Disse fagpersonene har spesialisert seg på å håndtere familierelaterte saker og har nødvendig kompetanse for å veilede og mekle mellom partene.

b) Prest i offentlig kirkelig stilling eller prest/forstander i et registrert trossamfunn. Prestene er også kvalifisert til å mekle og tilby støtte og veiledning til foreldre som står overfor samlivsbrudd eller konflikter.

c) Fagpersoner som er ansatt i offentlige helse- og sosialinstanser eller ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor. Disse fagpersonene har bred kunnskap og erfaring innen psykologi, sosialt arbeid eller andre relevante fagområder som gjør dem egnet til å mekle.

d) Privatpraktiserende psykologer, psykiatere eller advokater kan også få meklingsbevilling ved behov. Disse profesjonelle har spesialisert seg på familie- og konflikthåndtering og kan tilby verdifull hjelp og veiledning til foreldre i meklingsprosessen.

På Svalbard er det også mulighet for å gi meklingsbevilling til andre personer som anses som egnet til oppgaven. Dette viser fleksibiliteten og tilpasningen av meklingsapparatet i forskjellige geografiske områder.

For å bli godkjent som mekler må man ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. En mekler bør være godt orientert om faglige og juridiske spørsmål som er relevante innenfor saksfeltet. Dette inkluderer kunnskap om barne- og familiepsykologi, relevant forskning, meklingsmetodikk, samt gjeldende lover og forskrifter. Barne-, ungdoms- og familieetaten bestemmer hvilken opplæring som anses nødvendig innenfor denne rammen.

Det er greit å merke seg at privatpraktiserende psykologer, psykiatere og advokater må ha en gyldig meklingsbevilling for å kunne utføre mekling. Bevillingen er utstedt av regionkontorene i Bufetat etter søknad og i samsvar med direktoratets retningslinjer for utstedelse og opprettholdelse av meklingsbevilling. Bevillingen inneholder viktig informasjon om mekleren, inkludert navn, fødselsdato, stilling og arbeidssted. Det kan også være en tidsbegrenset bevilling avhengig av behovet.

Regionkontorene i Bufetat har ansvaret for å sikre at det er tilstrekkelig antall godkjente meklere i hver region. De har også ansvaret for å tilrettelegge for at meklerne kan utføre oppdraget med faglig god kvalitet. Dette inkluderer opplæring, oppfølging og etterutdanning.

Gjennom disse retningslinjene og kravene sikrer man at meklingsapparatet består av kvalifiserte fagpersoner med relevant kunnskap og kompetanse. Dette er avgjørende for å sikre en grundig og effektiv meklingsprosess som ivaretar foreldrenes og barnas behov i samlivsbruddssaker.

Ansvar for meklingsapparatet og godkjenning av meklere: Sikring av kvalitet og tilgjengelighet

av
mekling etter ekteskapsloven, barneloven § 3, meklingsapparat, kvalifiserte meklere, Barne-, ungdoms- og familieetaten, godkjenning av meklere, dekningsbehov, geografisk tilgjengelighet, ventetid, valgmulighet, brukerrettigheter, effektiv meklingsprosess, faglig kvalitet, regionkontorene, meklingsbevilling, tidsbegrenset bevilling, dimensjonering, reisetid, valgfrihet, habilitet, søknad, direktoratets retningslinjer, meklingsprosessen, foreldretvister, profesjonell mekling, kvalifikasjoner, familievernet, eksterne meklere, forskrift om mekling, tilgjengelighet, kvalitetssikring, foreldre og barn.

I arbeidet med å håndtere foreldretvister og sikre en best mulig løsning for barn og foreldre, spiller meklingsapparatet en avgjørende rolle. I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 3, er det Barne-, ungdoms- og familieetaten som har ansvaret for å sikre et kvalifisert meklingsapparat. I dette innlegget vil vi utforske ansvaret til meklingsapparatet og prosessen med godkjenning av meklere for å sikre kvalitet og tilgjengelighet i meklingsprosessen.

Dimensjonering for dekningsbehov:
For å sikre at meklingen er geografisk tilgjengelig og uten vesentlig ventetid, skal meklingsapparatet dimensjoneres i samsvar med dekningsbehovet etter ekteskapsloven § 26 og barneloven § 51. Det betyr at foreldre som skal delta i mekling må kunne forvente en akseptabel reisetid på opptil to timer hver vei med bil.

Valgmulighet og brukerrettigheter:
Ved etableringen av meklingsapparatet skal Barne-, ungdoms- og familieetaten ta hensyn til foreldrenes behov for valgmulighet. Foreldre bør ha muligheten til å velge mekler ut ifra hensyn som livssyn, meklers habilitet eller andre særlige grunner. Dette bidrar til å sikre at foreldrene føler seg komfortable og trygge under meklingsprosessen.

Ventetid og effektivitet:
Foreldrene bør få tilbud om første meklingstime innen tre uker etter at de har begjært mekling. Det er viktig å redusere ventetiden og sikre en effektiv gjennomføring av meklingsprosessen. Dette bidrar til å skape trygghet og forutsigbarhet for foreldrene i en tid som ofte kan være preget av konflikt og usikkerhet.

Krav til kvalifiserte meklere:
For å sikre faglig god kvalitet i meklingsprosessen, er det viktig at meklingsapparatet har tilstrekkelig antall godkjente meklere i hver region. Barne-, ungdoms- og familieetaten har ansvaret for å sikre at regionkontorene tilrettelegger for at meklere utfører oppdraget på en profesjonell og kvalifisert måte. Dette sikrer at foreldre og barn får den hjelpen de trenger for å komme frem til gode og varige løsninger.

Meklingsbevilling og kvalifikasjoner:
Meklere må ha en gyldig meklingsbevilling for å kunne utføre meklingsoppdrag. Bevillingen utstedes av regionkontoret i Bufetat etter søknad og i henhold til direktoratets retningslinjer. Meklingsbevillingen inneholder viktig informasjon om mekleren, inkludert navn, fødselsdato, stilling og arbeidssted. For fagpersoner i familievernet er meklingsbevillingen knyttet til stillingen ved familievernkontor i regionen, mens for eksterne meklere er den knyttet til stillingen mekleren har når bevillingen gis.

Avslutning:
Ansvar for meklingsapparatet og godkjenning av meklere er sentrale elementer for å sikre kvalitet og tilgjengelighet i meklingsprosessen. Barne-, ungdoms- og familieetaten har et overordnet ansvar for å dimensjonere meklingsapparatet, sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte meklere og opprettholde høy faglig standard. Ved å følge retningslinjene og kravene i forskriften, kan meklingsapparatet bidra til å hjelpe foreldre og barn med å finne bærekraftige løsninger i foreldretvister.