Ny mekling – Veien mot en gyldig attest

mekling, gyldig meklingsattest, ny mekling, barneloven, ekteskapsloven, foreldre, meklingsprosess, konfliktløsning, samarbeid, balanse, rettferdighet, dialog, forståelse, konstruktiv, harmoni, barnets beste, meklingsmøte, begjæring om mekling, meklingsprosessen, mekler, innkalling, rettigheter, plikter, ansvar, foreldrerett, foreldrekonflikt, løsninger, barnefordeling, samarbeidsvansker, barnets trivsel, meklingsbevilling

Når foreldre har tidligere gjennomført mekling etter barneloven eller ekteskapsloven, kan det likevel være nødvendig med en ny meklingsprosess dersom det ikke foreligger en gyldig meklingsattest i henhold til forskriftens § 8.

Det kan oppstå situasjoner der tidligere meklingsattest har utløpt eller ikke lenger er gyldig. I slike tilfeller må foreldrene begjære en ny mekling dersom de har behov for en gyldig attest. Dette gjelder spesielt når meklingsprosessen strekker seg utover en periode på seks måneder.

Dersom begge foreldrene har en gyldig meklingsattest, er det normalt ikke nødvendig å gjennomføre ny mekling, med mindre det foreligger en begjæring om mekling i henhold til forskriftens § 51 fjerde ledd angående flytting.

Hvis kun den ene av foreldrene har en gyldig meklingsattest, har den andre forelderen rett til å begjære mekling. Den forelderen som allerede har en gyldig attest skal inviteres og gis anledning til å delta i meklingsmøtet, men er ikke pålagt å møte i henhold til forskriftens § 6 om innkalling.

Det er viktig å merke seg at meklingsprosessen er en viktig del av å sikre en rettferdig og balansert løsning for alle parter. Gjennom mekling kan foreldrene sammen finne gode og bærekraftige løsninger for barnets beste.

Mekling er en verdifull mulighet til å oppnå enighet og forebygge konflikter. Det gir rom for dialog og forståelse, og legger grunnlaget for et godt samarbeid mellom foreldrene i fremtiden.

Ved å følge forskriftens bestemmelser og respektere meklingsprosessen, kan foreldrene sikre at de tar de nødvendige skrittene for å oppnå en gyldig meklingsattest og arbeide mot et sunt og harmonisk miljø for barnet.

Husk at meklingsprosessen kan være utfordrende, men den gir også muligheten til å finne felles løsninger som er til det beste for barnet. Vær åpen, lyttende og samarbeidsvillig, og husk at mekleren er der for å veilede og støtte dere gjennom prosessen.

Gjennom en konstruktiv meklingsprosess kan dere som foreldre ta ansvar og bidra til å skape et trygt og stabilt miljø for barnets utvikling og trivsel.

Meklingsattesten – En viktig dokumentasjon etter mekling

meklingsattest, mekling etter ekteskapsloven, barneloven, foreldrekonflikt, meklingsprosess, separasjon, skilsmisse, meklingstimer, utstedelse av attest, foreldresamarbeid, mekler, gyldighet, fraværsgrunn, rimelig tid, obligatorisk meklingstid, møteplikt, fritak fra møteplikt, separat mekling, klage på vedtak, foreldretvist, personalia, dokumentasjon, meklingsprotokoll, rettigheter etter meklingsattest, avtale om barnets omsorg, ny mekling, flytting, meklingsmøte, meklingsprosessen, meklingsmerknader

Når foreldre går gjennom en separasjon eller skilsmisse, er det vanlig at de blir pålagt å delta i mekling. Mekling er en prosess der foreldrene møtes med en mekler for å diskutere og finne løsninger for barnets omsorg og foreldresamarbeid. Etter en meklingssesjon er det vanlig å utstede en meklingsattest som bekrefter at foreldrene har deltatt i meklingen.

Ifølge forskriften skal meklingsattesten utstedes etter én times mekling, selv om foreldrene ønsker å fortsette meklingen. Dette betyr at selv om man ikke har kommet til en avtale, vil man likevel få en meklingsattest etter den første meklingstimen. Det er viktig å merke seg at dersom en av foreldrene ikke møter opp til meklingen, vil vedkommende ikke få meklingsattest. Meklingsattesten utstedes kun når begge foreldrene har deltatt i meklingen.

I tilfeller der en forelder har gyldig fraværsgrunn for ikke å møte opp til mekling, kan mekler likevel utstede meklingsattest dersom fraværsgrunnen vedvarer innenfor en rimelig tid. Dette skal sikre at en forelder ikke blir ekskludert fra å få meklingsattest på grunn av uforutsette omstendigheter. Meklingsattesten skal tydelig angi hvem som har vært mekler, samt datoen for utstedelsen av attesten.

Det er viktig å merke seg at meklingsattesten skal reflektere om bare den ene forelderen har deltatt i meklingen. Dette er relevant informasjon som bør fremgå av attesten for å gi en nøyaktig oversikt over meklingsprosessen.

En meklingsattest har en gyldighet på seks måneder. Innenfor denne perioden har foreldrene ikke rett til ny mekling. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at hvis meklingsprosessen strekker seg over mer enn seks måneder, vil den opprinnelige attesten ikke lenger være gyldig. I slike tilfeller må foreldrene begjære en ny mekling for å få en gyldig meklingsattest.

Det er verdt å nevne at meklingsattesten ikke skal inneholde informasjon om innholdet i meklingen eller innholdet i en eventuell avtale. Videre skal attesten heller ikke indikere om barnet eller en fullmektig har deltatt i meklingen. Attesten er primært en bekreftelse på at foreldrene har deltatt i meklingssesjonen.

Hvis foreldrene ønsker dokumentasjon på antall meklingstimer de har deltatt i, kan mekleren gi en bekreftelse ved å utlevere en utskrift av meklingsprotokollen. Dette kan være nyttig for foreldrene hvis de trenger å dokumentere sin innsats i meklingsprosessen.

Det er viktig å merke seg at utstedelsen av meklingsattesten er en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages direkte. Hvis man ønsker å klage på ugyldighet eller mangler ved attesten, må dette eventuelt anføres som argumenter i en klage på vedtaket om separasjon eller skilsmisse, i henhold til ekteskapsloven § 20 og § 22, eller fremmes for domstolen i foreldretvistsaker.

I tilfeller der en forelder opplever gjentatte eller vedvarende gyldige fraværsgrunner, kan mekleren innkalle den andre forelderen til en meklingsmøte og utstede en meklingsattest til vedkommende. Dette er for å sikre at begge foreldrene får muligheten til å delta i meklingsprosessen, selv om den ene forelderen har hatt gyldige fraværsgrunner.

Summert opp er meklingsattesten en viktig dokumentasjon som bekrefter foreldrenes deltakelse i mekling etter ekteskapsloven og barneloven. Attesten gir informasjon om meklingsprosessen, inkludert hvem som har vært mekler, dato for utstedelse, og om begge foreldrene har deltatt. Det er viktig å forstå attestens gyldighet på seks måneder, samt de nødvendige tiltakene som må tas hvis meklingsprosessen strekker seg over denne perioden. Ved behov for dokumentasjon av antall meklingstimer, kan foreldrene be om en bekreftelse basert på meklingsprotokollen. Meklingsattesten er en viktig del av den juridiske prosessen, og det er derfor essensielt å være kjent med forskriften som regulerer utstedelsen av attesten.

Vi håper denne informasjonen har gitt deg et bedre innblikk i meklingsattestens betydning og de relevante bestemmelsene i forskriften. Hvis du har ytterligere spørsmål eller trenger mer informasjon, anbefales det å kontakte en advokat eller juridisk ekspert for rådgivning.

Plikt til å møte til mekling – En sentral del av prosessen

mekling etter ekteskapsloven, barneloven, forskrift om mekling, meklingsmøte, innkalling til mekling, skriftlig innkalling, fraværsgrunn, obligatorisk meklingstime, Bufetats standardbrev, innkallingsfrist, rimelig varsel, meklingsattest, møteplikt, fullmektig, separat mekling, tvingende grunner, alvorlig vold, overgrep mot egne barn, bosatt i utlandet, Barne-, ungdoms- og familieetaten, møte med fullmektig, prosessledende beslutninger, fritak fra møteplikt, telefon- eller videomekling, separasjon, skilsmisse, utvidet barnetrygd, norsk mekler, utenriksstasjoner, snever unntaksmulighet.

I en meklingsprosess etter ekteskapsloven og barneloven påligger det foreldrene en plikt til å møte samtidig for mekler. I spesielle tilfeller kan mekler tillate at en eller begge foreldre møter sammen med en fullmektig. I tilfeller der sterke grunner taler for det, kan mekler også bestemme at det skal mekles separat for foreldrene.

Likevel, det er viktig å påpeke at en forelder ikke er forpliktet til å møte dersom det foreligger tvingende grunner. Mekler skal vurdere om tvingende grunner er til stede, og det er meklerens ansvar å avgjøre om forelderen er fritatt fra møteplikten. Videre er det heller ikke pålagt møteplikt til mekling dersom en av foreldrene er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, i samsvar med § 8a. Hvis den parten som ikke har begjært mekling er bosatt i utlandet, er det ingen plikt til mekling for denne forelderen. I tilfeller der begge foreldrene eller den som har begjært mekling også bor i utlandet, kan Barne-, ungdoms- og familieetaten i spesielle tilfeller gi unntak fra møteplikten. Ved samlivsbrudd for samboere er det ikke en plikt til mekling dersom en eller begge foreldrene er bosatt i utlandet.

Møteplikten i mekling er hovedsakelig basert på at begge foreldrene skal være tilstede samtidig. Hvis bare den ene forelderen møter til den obligatoriske meklingstimen og mottar attest, har den andre forelderen likevel rett til mekling for å motta en attest.

Det er ulike scenarier avhengig av om den forelderen som møtte alene til den første timen ønsker å fortsette meklingen:

  • Hvis den forelderen som møtte alene til den første timen ønsker å fortsette meklingen, kan foreldrene møte sammen fra den andre timen og fremover. Forelderen som ikke deltok i den første timen vil motta attest etter den andre timen (første felles time). Foreldrene må melde fra innen fire uker etter den første meklingstimen dersom de ønsker å fortsette meklingen.
  • Hvis den forelderen som møtte alene allerede har mottatt en attest og ikke ønsker å fortsette meklingen, må den andre forelderen begjære ny mekling dersom vedkommende ønsker å få en attest, se merknaden til § 11. Den forelderen som allerede har en attest, skal inviteres til meklingen, men det skal informeres i innkallingsbrevet om at vedkommende ikke har møteplikt.

Det kan være situasjoner der mekleren i spesielle tilfeller tillater at en eller begge foreldrene mø

ter med en fullmektig. Med fullmektig menes en støtteperson for forelderen, ikke en som representerer forelderen. Mekleren må nøye vurdere denne tillatelsen og ta hensyn til at informasjonen som deles i meklingsrommet kan være sensitiv og underlagt taushetsplikt, som mekleren er bundet av, men som fullmektigen ikke er. Et eksempel på en situasjon der det kan være aktuelt å tillate en forelder å møte med en fullmektig, er når en av foreldrene kan kreve skilsmisse på grunnlag av mishandling etter ekteskapsloven § 23, men likevel ønsker å gå veien om separasjon.

Hvis mekleren gir en forelder tillatelse til å møte med en fullmektig, skal den andre forelderen informeres om dette før meklingsmøtet. Hvis mulig, bør informasjonen gis skriftlig. Mekleren bør også vurdere om den andre forelderen skal få muligheten til å møte med en fullmektig for å opprettholde en balanse mellom foreldrene. Det er viktig å merke seg at adgangen til å ha med en fullmektig skal være begrenset, og mekleren bør vurdere om separat mekling eller muligheten for to meklere er en bedre løsning i disse sakene. Meklerens beslutning om hvorvidt en forelder skal få møte med en fullmektig er prosessledende og kan ikke påklages.

I tilfeller der sterke grunner taler for det, kan mekleren beslutte at det skal være separat mekling. Separat mekling innebærer at foreldrene møter til separate meklingstimer på forskjellige tidspunkter. Det må være god tidsavstand mellom timene slik at foreldrene ikke møter hverandre. Foreldrene skal heller ikke få informasjon om hverandres møtetidspunkt. Unntaket om separat mekling er ment å gjelde i helt spesielle tilfeller.

Separat mekling kan være aktuelt i følgende tilfeller:

  • En forelder har eller har hatt besøksforbud mot den andre forelderen eller barna.
  • En forelder oppholder seg på krisesenter, og det vil være utrygt å møte den andre forelderen til mekling.
  • Det har vært utøvet vold.
  • En forelder har voldsalarm.
  • En forelder bor på sperret adresse.
  • En forelder kan kreve direkte skilsmisse på grunnlag av mishandling etter ekteskapsloven § 23, men ønsker å gå veien om separasjon fordi dette oppleves som mindre belastende.

Mekleren skal gjøre en konkret vurdering av om det foreligger sterke grunner som gir adgang til separat mekling. Mekleren tar beslutningen basert på informasjonen som blir gitt av den forelderen som ber om separat mekling. Den andre forelderen skal ikke få informasjon om begjæringen eller grunnlaget for denne. Mekleren skal heller ikke innhente opplysninger fra den andre forelderen. Hvis separat mekling blir innvilget, skal begge foreldrene informeres om dette før de skal møte til mekling. Hvis mulig, bør informasjonen gis skriftlig. Meklerens beslutning er prosessledende og kan ikke påklages.

Det finnes også situasjoner der mekleren kan frita en forelder fra plikten til å møte til mekling. Forelderen må søke om fritak for møteplikten. Fritak kan være aktuelt i følgende tilfeller:

  1. “Tvingende grunner” hindrer forelderen fra å møte. Tvingende grunner kan være helsemessige forhold som alvorlig sykdom eller smittevernshensyn, utvisning fra Norge, eller fengselsopphold der søknaden om permisjon eller fremstilling for å møte til mekling er avslått. Fritaksgrunnen må dokumenteres, for eksempel med legeerklæring, utvisningsvedtak eller avslag fra fengselet. Mekleren skal gjøre en individuell vurdering basert på informasjonen som blir gitt av den forelderen som søker om fritak. Den andre forelderen skal ikke få informasjon om søknaden eller grunnlaget for denne. Hvis en forelder har fått innvilget fritak fra møteplikten, skal den andre forelderen informeres om dette før de skal møte til mekling. Hvis mulig, bør informasjonen gis skriftlig. Selv om en forelder er fritatt fra møteplikten, må den andre forelderen fortsatt møte. Mekleren avgjør om det foreligger tvingende grunner som hindrer forelderen fra å møte til mekling. Dette er en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages.
  2. En forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn. Hvis en forelder er dømt etter visse bestemmelser i straffeloven, som oppført i § 8a, for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, er begge foreldrene fritatt fra møteplikten i meklingssaker. Dette unntaket gjelder for alle typer meklinger. Unntaket gjelder kun norske dommer, og det må dokumenteres at den ene forelderen er dømt for et straffbart forhold som er oppført i § 8a, for eksempel ved fremleggelse av en rettsavgjørelse. Unntaket gjelder uavhengig av om dommen er rettskraftig eller ny, men det gjelder kun norske dommer. Hvis en forelder er dømt av en utenlandsk domstol for de samme alvorlige forholdene, bør mekleren vurdere å anvende bestemmelsene om separat mekling i meklingsforskriften.

Mekleren skal opprette sak og ta stilling til spørsmålet om fritak fra møteplikten. Fritaksgrunnen må dokumenteres. H

vis unntaket gjelder, skal mekleren utstede meklingsattest til begge foreldrene uten at noen av dem møter til mekling. Attesten vil indikere at foreldrene ikke har møtt, men med en påtegning om at de er fritatt fra møteplikten i henhold til § 7 annet ledd. Forelderen kan dermed søke om separasjon eller skilsmisse etter ekteskapsloven § 26 og søke om utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven § 9 femte ledd, selv om mekling ikke har blitt forsøkt. I denne typen saker er det ikke et krav om meklingsattest for å bringe saken for domstolen, i henhold til barneloven § 56 annet ledd og denne forskriften § 8a.

Når en eller begge foreldrene er bosatt i utlandet, gjelder spesielle regler for møteplikten til mekling. Foreldre som skal møte til mekling, må møte hos en godkjent mekler med meklingsbevilling. Norske utenriksstasjoner har ikke meklingskompetanse, så det er ikke mulig å mekle over telefon eller video fra utlandet. Hvis forelderen som har begjært mekling er bosatt i utlandet, har vedkommende plikt til å møte til mekling. Hvis den parten som ikke har begjært mekling er bosatt i utlandet, har vedkommende ikke plikt til å reise til Norge for å møte. Det er heller ikke en plikt til mekling ved samboerbrudd hvis en eller begge foreldrene er bosatt i utlandet ved samlivsbruddet.

For å avgjøre om en person er “bosatt i utlandet” må mekleren foreta en konkret og skjønnsmessig vurdering. Vanlig bosted vil normalt være det stedet der personen har sentrum for sine livsinteresser etter en samlet vurdering. Det må også tas hensyn til lengden på oppholdet, og et skoleopphold i utlandet vil vanligvis ikke være tilstrekkelig til å fastslå at personen har vanlig bosted i landet.

Når begge foreldrene eller den som har begjært mekling er bosatt i utlandet, kan Bufetat’s regionskontor i spesielle tilfeller innvilge fritak fra møteplikten. Dette er en snever unntaksmulighet som kun gjelder når det er urimelig å kreve mekling i Norge på grunn av særlige grunner. Slike grunner kan for eksempel være en svært lang, komplisert eller kostbar reisevei, sykdom eller eneomsorg for barn. Bufetat må foreta en konkret skjønnsmessig vurdering basert på søknaden fra en eller begge foreldrene. Det kreves betydelige grunner for at en reise innenfor Europa skal betraktes som svært lang, komplisert eller kostbar.

Selv om Bufetat har fritatt den ene forelderen fra møteplikten, må mekling likevel begjæres. Den andre forelderen vil bli innkalt til mekling hvis vedkommende bor i Norge. Når den obligatoriske meklingstimen er gjennomført, vil mekleren utstede meklingsattest til begge foreldrene. Attesten vil indikere at en forelder er fritatt fra møteplikten. Meklerens beslutning om fritak fra møteplikten basert på en vurdering av opplysningene fra den forelderen som søker om fritak. Den andre forelderen skal ikke få informasjon om søknaden eller grunnlaget for denne. Beslutningen er prosessledende og kan ikke påklages.

Det kan også være situasjoner der det er nødvendig å benytte telefon- eller videomekling, eller andre nettbaserte løsninger, når fysisk oppmøte ikke er mulig på grunn av for eksempel smittevernhensyn. Det er imidlertid viktig at begge foreldrene ønsker og er komfortable med å gjennomføre meklingen på denne måten, og dette må tas i betraktning av mekleren ved vurderingen.

Innkalling til mekling – En viktig prosess i familieretten

Innkalling til mekling, sikkerhet, foreldre, meklingsmøte, obligatorisk meklingstimen, skriftlig innkalling, gyldig fravær, nytt møte, Bufetats standardbrev, elektronisk post, fysisk post, innkallingsfrist, rimelig varsel, første meklingstime, begjært mekling, lovbestemmelse, meklingsformål, plikt til å møte, endring av timen, gyldig fraværsgrunn, meklers avgjørelse, separat mekling, telefon- eller videomekling, deltakelse av fullmektig, fritak fra møteplikt, forfall, dokumentasjon, timens utsettelse, prosessledende beslutninger, gyldig fraværsgrunn, kontakt med mekler, innkalling til ny time, trekke meklingsbegjæring, samtykke, informasjon

I en meklingsprosess etter ekteskapsloven og barneloven er det avgjørende at begge foreldrene er gjort kjent med meklingsmøtet. Innkallingen til den obligatoriske meklingstimen skal derfor være skriftlig og utføres på en måte som sikrer maksimal sikkerhet for informasjonsformidlingen.

Det er viktig å merke seg at dersom det er grunn til å anta at en eller begge foreldre har gyldig fravær, vil det innkalles til et nytt møte så snart fraværsgrunnen opphører. Dette sikrer at begge foreldrene får muligheten til å delta i meklingsprosessen.

Innkallingen sendes i samsvar med Bufetats standardbrev og mal, som sikrer en enhetlig og korrekt kommunikasjon. Det er viktig å påpeke at innkallingen skal sendes enten som elektronisk post (Digipost) eller fysisk post (vanlig brev). Mekler har ikke anledning til å sende innkallingen til mekling via e-post eller SMS.

Det er verdt å merke seg at skriftlig innkalling ikke er nødvendig for de frivillige meklingstimene, kun for den obligatoriske meklingstimen.

Når det gjelder innkallingsfristen, skal innkalling til mekling skje med rimelig varsel. Det anbefales at det går minst syv dager fra innkallingen mottas til første meklingstime. Samtidig er mekler forpliktet til å sørge for at foreldrene får tilbud om første meklingstime innen tre uker etter at mekling er begjært.

Innkallingen skal inneholde viktig informasjon som gir foreldrene nødvendig veiledning og forståelse. Det skal klart fremgå av innkallingen hvem som har begjært mekling, samt henvisning til den aktuelle lovbestemmelsen som er hjemmel for meklingen. En kort omtale eller gjengivelse av den relevante bestemmelsen bør også inkluderes. Videre skal formålet med meklingen tydelig fremgå i innkallingen.

Foreldrene må også være klar over sin plikt til å møte til mekling. Endring av timen kan kun skje dersom en eller begge foreldrene har gyldig fraværsgrunn, og det er mekleren som avgjør om fraværet er gyldig eller ikke. Innkallingen skal informere foreldrene om at de ved eventuelt gyldig forfall vil bli innkalt til et nytt møte så snart fraværsgrunnen opphører.

Dersom mekler allerede i forkant av innkallingen har besluttet spesifikke forhold som separat mekling, telefon- eller videomekling, deltakelse av fullmektig eller fritak fra møteplikt, skal dette også fremgå av innkallingen.

Dersom den forelderen som ikke har begjært mekling er bosatt i utlandet, skal innkallingsbrevet opplyse om at vedkommende har rett, men ikke plikt, til å møte til mekling.

Prosessledende beslutninger som mekler tar etter at innkallingen er sendt, skal meddeles begge foreldrene for å sikre åpen kommunikasjon og informasjonsflyt.

Forfall og gyldig fravær er viktige faktorer i meklingsprosessen. Den første meklingstimen er obligatorisk, og begge foreldrene har en lovpålagt møteplikt. Dersom en eller begge foreldrene har gyldig fraværsgrunn, som for eksempel kortvarig sykdom, sykt barn, ferie eller arbeidsreise, skal timen utsettes. Mekler kan be om dokumentasjon for å bekrefte fraværsgrunnen.

Dersom en forelder mener å ha gyldig fraværsgrunn, må vedkommende ta kontakt med mekler før den obligatoriske meklingstimen for å få vurdert om timen skal utsettes eller ikke. Hvis timen utsettes, vil mekler innkalle til en ny time så snart fraværsgrunnen opphører.

Det er meklerens ansvar å vurdere om forelderen har gyldig fraværsgrunn, og denne avgjørelsen kan ikke påklages.

Når innkallingen til mekling er sendt, har begge foreldrene en lovbestemt møteplikt. Hvis den forelderen som har begjært mekling ønsker å trekke meklingsbegjæringen, kreves det samtykke fra den andre forelderen. Dersom den andre forelderen ikke samtykker, skal meklingen gjennomføres som planlagt. Mekler er ansvarlig for å avklare dette og sørge for at begge foreldrene får nødvendig informasjon.

Mekling er en viktig og nødvendig del av prosessen ved samlivsbrudd, og innkallingen til mekling spiller en sentral rolle for å sikre at begge foreldrene blir informert og involvert på en korrekt og rettferdig måte.

Mekling etter ekteskapsloven og barneloven: Veien mot enighet for barnets beste

mekling, ekteskapsloven, barneloven, avtale, foreldreansvar, fast bosted, samvær, meklingsordning, konfliktløsning, barnets beste, mekler, regelverk, informasjon, meklingsmøte, meklingsattest, fleksibilitet, alternativer, domstolsbehandling, samlivsbrudd, konflikt, foreldresamarbeid, avtaleinngåelse, meklingsprosess, foreldrekonflikt, foreldrerettigheter, skriftlig avtale, barn og foreldre, økonomiske konsekvenser, juridiske regler, foreldres plikter, foreldreansvaret

Når foreldre går gjennom samlivsbrudd eller konflikter angående barnet sitt, kan mekling være en verdifull løsning for å komme frem til avtaler som ivaretar barnets beste. I følge Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 1 har meklingen et klart mål: å hjelpe foreldrene med å oppnå en skriftlig avtale.

Meklingens innhold:
Meklingen starter med en første meklingstime, der mekleren introduserer foreldrene for meklingsordningen og målet med meklingen. Hovedmålet er å oppnå en skriftlig avtale om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Mekleren har en sentral rolle i å bistå foreldrene i å oppnå denne avtalen. Videre skal mekleren gi informasjon om aktuelle regler i barneloven og annet relevant regelverk som gjelder barn og foreldre når de ikke bor sammen.

Hvis foreldrene ikke klarer å komme frem til en avtale etter den første meklingstimen, oppfordrer mekleren dem til å benytte tilbudet om mekling i tre timer til. Det er viktig å merke seg at mekleren kan etter en konkret vurdering tilby ytterligere tre timer med mekling. Dette viser fleksibilitet og en forståelse for at en avtale kan ta tid å utarbeide.

I tilfeller der foreldrene ikke blir enige gjennom meklingen, bør mekleren ta opp spørsmålet om hvordan foreldrene skal forholde seg videre og drøfte hvilke alternativer de har for å komme fram til en løsning. Det kan være at saken må bringes videre til domstolsbehandling, og mekleren kan gi informasjon om hvordan dette fungerer.

Viktige punkter å huske på:

  1. Målrettede avtaler: Meklingen har som formål å oppnå en skriftlig avtale mellom foreldrene. Det er viktig å fokusere på å finne løsninger som er til barnets beste.
  2. Informasjon og kunnskap: Mekleren skal gi foreldrene nødvendig informasjon om regelverket i barneloven og annet relevant lovverk. Dette inkluderer spørsmål om foreldreansvar, fast bosted, samvær og økonomiske konsekvenser.
  3. Fleksibilitet i meklingstiden: Foreldrene tilbys inntil syv timer med mekling, fordelt på ulike møter. Mekleren kan tilby ytterligere timer basert på en konkret vurdering av situasjonen og foreldrenes motivasjon for å komme til enighet.
  4. Ansvar for avtalens innhold: Foreldrene har ansvaret for avtalens innhold og konsekvenser. Mekleren er der for å veilede og hjelpe foreldrene, men det er viktig å være oppmerksom på at mekleren ikke er ansvarlig for avtalens innhold.
  5. Videre prosess: Hvis meklingen ikke fører til enighet, bør mekleren diskutere alternativer og muligheter for å løse konflikten. Domstolsbehandling kan være en av disse alternativene, og mekleren kan gi informasjon om dette.

Meklingen er en verdifull mulighet for foreldre til å komme fram til avtaler som ivaretar barnets beste etter et samlivsbrudd eller konflikt. Ved å ta i bruk meklingsordningen og samarbeide med en mekler, kan foreldrene finne løsninger som er tilpasset deres familiesituasjon. Gjennom informasjon, fleksibilitet og dialog kan meklingen være en viktig vei mot enighet og stabilitet for barnet.