mellomnavn – Barnerettsbloggen

Hvordan fungerer bruk av dobbelt etternavn?

31. januar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

dobbelt etternavn, dobbelt etternavn regler, bruk av dobbelt etternavn, mellomnavn, dobbelt etternavn i Norge, navnvalg for barn, bindestrek i etternavn, juridiske krav for dobbelt etternavn, barns identitet, personlig tilpasning av navn, navnendring for barn, familienavn, etternavn tradisjoner, kreativt navnevalg, etternavn i praksis, bruk av mellomnavn, juridisk registrering av navn, foreldreansvar for navnvalg, barns identitetsforhold, etternavn og tilknytning, praktisk bruk av navn, navnesammensetning, navn i dokumentasjon, juridiske retningslinjer, navnevalg i henhold til loven, identitetsbygging gjennom navn, familienavntradisjoner, navnendringsprosedyrer, navneendring for barn i Norge, mellomnavnets betydning, personlig navnevalg

Dobbelt etternavn er et alternativ som gir rom for kreativitet og personlig tilpasning når det kommer til valg av navn. Dette kan være aktuelt for foreldre som ønsker å videreføre begge foreldrenes etternavn til sitt barn. Her vil vi utforske hvordan bruk av dobbelt etternavn fungerer i praksis, inkludert reglene og mulighetene som ligger til grunn.

Sammensetning av dobbelt etternavn

Når et barn skal ha et dobbelt etternavn, skal disse to etternavnene settes sammen med en bindestrek. For eksempel, la oss ta navnet “Petter Hansen-Olsen” som et eksempel. Her er “Hansen-Olsen” det doble etternavnet. Denne sammensetningen gir barnet en unik identitet som knytter seg til begge foreldrene.

Alternativet med mellomnavn

For de som ikke ønsker å bruke bindestrek i etternavnet, finnes det en alternativ løsning. I stedet for å ha et dobbelt etternavn, kan man ta det ene etternavnet som mellomnavn. For eksempel, la oss se på navnet “Petter Hansen Olsen.” Her er “Hansen” tatt som mellomnavn, mens “Olsen” fortsatt fungerer som etternavn.

Viktige overveielser

Når man vurderer bruken av dobbelt etternavn eller mellomnavn for sitt barn, er det flere viktige faktorer å ta i betraktning:

Identitet og tilknytning: Dobbelt etternavn kan bidra til å styrke barnets tilknytning til begge foreldre og deres slektskap.
Praktisk bruk: Det er viktig å vurdere hvordan barnets navn vil fungere i praksis, for eksempel ved registrering, dokumentasjon og daglig bruk.
Søknadsprosess: Foreldre må følge den nødvendige søknadsprosessen og sørge for at valget av dobbelt etternavn blir registrert korrekt.
Juridiske hensyn: Det kan være juridiske krav og regler som må overholdes, avhengig av landets lover og forskrifter.

Oppsummering

Valget mellom dobbelt etternavn eller bruk av ett av etternavnene som mellomnavn gir muligheter for å tilpasse barnets navn etter foreldrenes ønsker og behov. Det er viktig å være klar over de juridiske kravene og sørge for riktig registrering av navnet. Dette gir barnet en unik identitet som knytter det til begge foreldrene, samtidig som det gir en praktisk løsning for daglig bruk av navnet.

Meldeplikt og forvaltningsorgan for navnesaker

16. januar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Å ta, endre eller sløyfe navn er en prosess som krever en formell melding til skattekontoret. Det er skattekontoret som har myndighet til å avgjøre om meldingen om navneendring skal godtas eller ikke. Imidlertid kan departementet i enkelte tilfeller bestemme at slike meldinger skal behandles av et annet forvaltningsorgan. Dersom det blir fattet et vedtak om å avslå meldingen, kan søkeren klage saken inn for statsforvalteren.

Det er mulighet for departementet å gi nærmere regler om hvordan meldeprosessen skal foregå. Dette kan inkludere bruken av standardiserte meldingsskjemaer, innholdet i meldingene og andre aspekter ved saksbehandlingen. Formålet er å sikre en effektiv og enkel prosess for navneendringer.

Meldingene om navneendringer skal normalt inngis til fylkesmannen, og departementet fungerer som klageinstans. Etter vanlige forvaltningsprinsipper kan departementet delegere klagebehandlingen til en underordnet instans når det er hensiktsmessig.

Det er verdt å merke seg at i lovforslaget omtales prosessen som meldinger og ikke som søknader. Dette understreker at navneendring skal være en kurant prosess, og saksbehandlingen skal være rask og enkel. Først når meldingen er godkjent, vil navnet være formelt endret og ført inn i folkeregisteret.

Avgjørelsen om å godta en navnemelding er et enkeltvedtak, og forvaltningslovens regler om saksforberedelse, vedtaksutforming, klagebehandling og omgjøring vil komme til anvendelse. For enkle og kurante navneendringer vil det normalt ikke være behov for forhåndsvarsling av parter eller begrunnelse for vedtaket. Underretningen om godkjent melding kan skje ved at meldingen returneres med en påskrift om godkjennelse og at det nye navnet er registrert i folkeregisteret. For mer kompliserte saker kan det bli nødvendig med mer omfattende regler om parters rettigheter og begrunnelse av vedtak.

Lovens utgangspunkt bør være uttømmende når det gjelder hvilke navn folk kan ta. Derfor inneholder lovforslaget ingen generell hjemmel for ytterligere forskrifter angående navnevalg. Likevel vil det administrativt kunne være nødvendig å fastsette regler om bruk av standardiserte skjemaer for navnemeldinger, hva meldingene skal inneholde av opplysninger, og andre sider ved saksbehandlingen, inkludert andre myndigheters involvering i navnesaker.

Utvidet adgang til mellomnavn i norsk navnelovgivning

27. november 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, mellomnavn, navneloven, mellomnavn regler, norsk navnelovgivning, mellomnavn i Norge, navnetittel, mellomnavn adgang, mellomnavn fleksibilitet, mellomnavn identitet, mellomnavn kulturell tilhørighet, navnevalg, mellomnavn etternavn, mellomnavn fornavn, navneendringer, navnevalg i Norge, navnevalg lovgivning, mellomnavn frihet, navneidentitet, navnelovgivning mellomnavn, mellomnavn skjønnsmessig vurdering, navnefleksibilitet, norsk navneskikk, mellomnavn beskyttelse, mellomnavn bruk, navneregler, personlige mellomnavn, unike mellomnavn, mellomnavn bruk i Norge, mellomnavn beskyttelsesnivå, navnintegrering, norsk identitetsuttrykk.

I norsk navnelovgivning er det en rekke bestemmelser som regulerer hvilke navn en person kan velge som fornavn, mellomnavn og etternavn. Mellomnavn er en betegnelse på navn som kommer i til tillegg til fornavn og etternavn og gir enkeltpersoner muligheten til å uttrykke sin identitet på en mer variert måte.

I denne sammenhengen tar vi for oss § 9 i navneloven, som omhandler mellomnavn. Ifølge paragrafen kan navn som kan tas som etternavn også tas som mellomnavn. Denne bestemmelsen representerer en betydelig utvidelse av adgangen til å velge mellomnavn, og den gir enkeltpersoner større frihet til å utforme sin fulle navnetittel.

Det grunnleggende prinsippet er at adgangen til å velge mellomnavn skal være den samme som adgangen til å velge etternavn. Med andre ord kan personer ta i bruk forskjellige navn som mellomnavn på samme måte som de kan velge forskjellige navn som etternavn. Denne fleksibiliteten gjør at enkeltpersoner kan skape unike og personlige navnetitler som representerer deres identitet og kulturelle tilhørighet.

I motsetning til etternavn, der det er begrensninger for hvor mange enkeltnavn en person kan ha, fastsetter ikke loven noen klar grense for antall mellomnavn. Dette gir personer muligheten til å ha flere mellomnavn dersom de ønsker det. Selv om det ikke er noen formell grense, kan det likevel oppstå situasjoner der myndighetene kan nekte å godta en melding med mange mellomnavn, basert på en skjønnsmessig vurdering i samsvar med § 10 i navneloven.

Det er viktig å være klar over at mellomnavn ikke er beskyttet på samme måte som etternavn. En person som har et navn som mellomnavn, anses ikke som en bærer av dette navnet i henhold til reglene om frie, beskyttede og nylagde etternavn i § 3. Derfor kan samme navn brukes som mellomnavn av flere personer uten at det kreves samtykke.

Videre bør det påpekes at et nylaget navn som oppfyller kravene i § 3 tredje ledd, blir beskyttet når det tas i bruk som etternavn. Imidlertid vil det ikke være beskyttet hvis det brukes som mellomnavn. Dette betyr at enkeltpersoner bør være oppmerksomme på forskjellen i beskyttelsesnivået avhengig av hvordan de velger å integrere navnet i sin fulle navnetittel.

I lys av § 9 i navneloven har enkeltpersoner en betydelig grad av frihet og fleksibilitet til å velge mellomnavn som utfyller deres identitet og kulturelle bakgrunn. Denne lovgivningen gir rom for kreativitet og personlig uttrykk gjennom navnet, samtidig som den opprettholder et skille mellom fornavn og etternavn i samsvar med norsk navneskikk.

Fornavn og dets betydning i loven om personnavn

13. november 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

I det foregående blogginnlegget diskuterte vi den norske navneloven og forskjellige aspekter ved navnevalg, særlig fokusert på doble etternavn. Denne gangen skal vi ta en nærmere titt på paragraf 8 i navneloven, som omhandler reglene for fornavn.

§ 8 i navneloven fastsetter bestemmelser knyttet til valg av fornavn. Som loven presiserer, kan man ikke velge et fornavn som allerede er registrert i Folkeregisteret som etternavn eller mellomnavn. Det er imidlertid noen unntak til denne regelen. Et navn som er registrert som etternavn eller mellomnavn, kan likevel velges som fornavn dersom det har en tradisjon eller opphav som fornavn, både i Norge eller i utlandet. I tillegg kan navn med tradisjon i kulturer som ikke skiller mellom fornavn og etternavn, også tas i bruk som fornavn.

Denne bestemmelsen er viktig for å bevare den tradisjonelle distinksjonen i norsk navneskikk mellom fornavn og etternavn. Sammen med § 3 tredje ledd nr. 3 opprettholder disse to bestemmelsene det klare skillet mellom de to typer navn.

Navneloven gir ikke noen eksplisitt grense for antall fornavn en person kan ha. Imidlertid er det verdt å merke seg at dersom noen ønsker å ha et stort antall fornavn, kan det komme til et skjønnsmessig vurderingsspørsmål, og det kan være mulig at meldingen om de ønskede fornavnene kan bli nektet i henhold til § 10 i loven.

Ved valg av fornavn er det viktig å være klar over de begrensningene som loven pålegger. Formålet med reglene er å sikre at navnevalget ikke forårsaker forvirring eller konflikt med allerede eksisterende navn. Samtidig er loven fleksibel nok til å tillate bruk av tradisjonelle eller kulturelle fornavn som gir en dypere betydning til individets identitet.

Å forstå § 8 i navneloven er derfor avgjørende for alle som vurderer å velge eller endre fornavn. Reglene gir veiledning og en klar ramme for å sikre en harmonisk og sammenhengende bruk av navn i det norske samfunnet. Så neste gang du tenker på fornavnet ditt eller navnet til en nyfødt, kan det være lurt å ta en nærmere titt på disse bestemmelsene for å sikre en smidig og rettmessig navnevalgprosess.

Navneloven § 2: Plikt til å velge navn for barn

27. oktober 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Meklingsapparat, Godkjenning av meklere, Mekleransvar, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Meklingsbevillinger, Meklingsprosess, Mekling etter samlivsbrudd, Foreldreansvar, Meklingsgebyr, Meklingsordning, Kvalifiserte meklere, Mekling i Norge, Ventetid mekling, Barneloven, Ekteskapsloven, Dimensjonering av meklingsapparatet, Geografisk tilgjengelighet mekling, Valgfrihet for foreldre, Meklerkompetanse, Effektiv mekling, Meklingsprosessens betydning, Rettigheter ved samlivsbrudd, Konfliktløsning mekling, Meklingstjenester, Meklerbevilling, Retningslinjer for meklere, Mekleransettelse, Mekling og barnets beste, Mekling og juridiske krav, Tidsrammer for mekling.

Når et barn når seks måneders alder, er det pålagt at den eller de som har foreldreansvaret for barnet, sender en melding om hvilket navn barnet skal ha.

Dersom barnet når seks måneder uten at en slik melding er sendt, eller hvis meldingen ikke kan godtas av en eller annen grunn, vil barnet få morens etternavn. Dette gjelder ikke for etternavn som er nevnt i § 4 første ledd nr. 2. Hvis moren ikke har et annet etternavn, vil barnet i stedet få morens fornavn med en ending som viser slektskapet.

Det er viktig å merke seg at paragrafen svarer til tilsvarende bestemmelser i den tidligere navneloven fra 1964 (§§ 2 og 14). Imidlertid er det en forskjell i forhold til den tidligere loven, da lovforslaget her ikke skiller mellom førstegangs navnevalg og senere navneendringer. Ved førstegangs navnevalg etter denne paragrafen har foreldrene de samme valgmulighetene som ved senere endringer av barnets navn.

Selv om begge foreldrene har del i foreldreansvaret, kan en melding om navnevalg bli godtatt fra kun en av dem dersom det finnes en særlig grunn til dette. Dette fremgår av § 12 i loven, som gir visse unntak fra kravet om at begge foreldre må sende inn meldingen.

Denne bestemmelsen sikrer en strukturert og ordnet praksis for navnevalg for barn og er en videreføring av tidligere lovgivning på området. Gjennom å følge denne paragrafen, vil vi kunne sikre en klar og entydig identifikasjon av barnet i samfunnet.

Navneloven § 1: Plikt til å ha navn

7. august 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

personnavn, navneloven, lovforslag, navnevalg, etternavn, fornavn, mellomnavn, identifikasjon, samfunnsliv, lovens retningslinjer, navneplikt, lovforskrifter, identitet, offisielt navn, godkjent melding, folkeregisteret, identifikasjonspraksiser, individuell frihet, kallenavn, kunstnernavn, skilletegn, talltegn, fremmede skriftspråk, godkjenning, registrering, navneendring, utlendingers navn, bokstaver, identifikasjonssystem, balansere frihet og orden.Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

I dagens moderne samfunn er personnavn av stor betydning, både som identifikasjon og som en del av vår personlige identitet. Navneloven § 1 fastsetter prinsippene som gjelder for navnevalg og bruk av navn i Norge.

Først og fremst understreker lovforslaget at alle enkeltpersoner skal ha et fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn, samt at det er mulig å ha mellomnavn i tillegg. Dette er en viktig praksis for å sikre ordnede forhold og klar identifikasjon i samfunnet. Lovutkastet representerer imidlertid en positiv utvikling, da det gir større frihet til folk når det gjelder valg av navn for seg selv og sine barn.

På den andre siden er det essensielt at navnebruk følger bestemte retningslinjer, da navn spiller en viktig rolle i samfunnslivet og mellommenneskelige forhold. For å endre eller bytte navn, må man følge prosedyrer som loven fastsetter. Dette er nødvendig for å unngå forvirring og for å sikre en korrekt registrering av navn i folkeregisteret.

Videre har loven klargjort at navnet skal være uttrykt med bokstaver i det norske alfabetet for å bli anerkjent som et gyldig navn i forhold til navneloven. Talltegn, skilletegn og tegn fra fremmede skriftspråk blir ikke akseptert som del av et navn.

Den første paragrafen fastsetter også de grunnleggende reglene for navnestruktur. Alle skal ha et fornavn, og det er tillatt å ha flere. Etternavnet skal være enkelt eller dobbelt, og dersom det er dobbelt, skal det kombineres med en bindestrek. Det er også mulighet for mellomnavn, men disse skal ikke erstatte for- eller etternavn.

For å forstå bakgrunnen for navneplikten og dens betydning for samfunnet, kan man se til forarbeidene til loven, som dokumenteres i Ot.prp.nr.31 (2001–2002) om lov om personnavn (navneloven). Disse gir innsikt i lovens formål og intensjon.

En viktig del av navneloven er også bestemmelsen om at folk er forpliktet til å bruke sitt eget for- og etternavn som personnavn. Dette betyr ikke at en person ikke kan bruke et annet navn i private sammenhenger, som kallenavn eller kunstnernavn. Likevel er det viktig å opprettholde det offisielle navnet i offentlige sammenhenger for å unngå forvirring og sikre en entydig identifikasjon.

Videre fremhever tredje punktum at endringer i personnavnet kun kan gjøres i henhold til lovens bestemmelser. Dette innebærer at den som ønsker å endre sitt navn, må melde fra om dette til kompetent forvaltningsorgan. Etter godkjenning vil navneendringen registreres i folkeregisteret.

I tilfeller der personer flytter til Norge fra utlandet, kan det hende at deres opprinnelige navn er upraktisk å bruke her. I slike tilfeller kan det foretas en forkortelse av navnet ved registrering i folkeregisteret uten at dette regnes som en formell navneendring i henhold til loven.

Det er også viktig å merke seg at personnavn i Norge ikke kan inneholde talltegn, skilletegn som komma og punktum, eller tegn fra fremmede skriftspråk som greske bokstaver og kinesiske tegn. Dersom slike tegn ønskes inkludert, må de omformes til bokstaver i det norske alfabetet før de kan godtas og registreres som gyldige navn.

I sin helhet har Navneloven § 1 som formål å balansere individuell frihet til å velge navn med samfunnets behov for klare og forståelige identifikasjonspraksiser. Gjennom å følge disse retningslinjene vil vi kunne opprettholde et ordnet og velfungerende navnesystem i Norge.

Navneloven § 1. Plikt til å ha navn

Alle skal ha fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn og kan i tillegg ha mellomnavn. Enhver har plikt til å bruke sitt fornavn og etternavn som personnavn. Ingen kan ta, endre eller sløyfe navn på annen måte enn etter loven her

Navneloven

22. juni 2011 av Advokat Christian Wulff Hansen

Navneloven regulerer plikten til å ha et navn og plikten til å gi barna navn (§ 1 og § 2.) Navneloven sier også noe om hva som er beskyttede etternavn, hvilke navn som kan benyttes som mellomnavn og forbudet mot å ha to etternavn uten bindestrek.

Nettopp hvorvidt man kan ha to etternavn eller om det ene må registreres som mellomnavn er en svært vanlig diskusjon etterhvert som samfunnet har utviklet seg til at familier benytter både fars og mors etternavn.

Navneloven § 7 regulerer spørsmålet:

§ 7. Doble etternavn

To navn som kan tas som etternavn, kan tas som et dobbelt etternavn der de to navnene er satt sammen med bindestrek. I forhold til §§ 3 og 4 regnes et dobbelt etternavn som to adskilte etternavn.