Hvilken aldersgrense gjelder for netthandel?

Hvilken aldersgrense gjelder for netthandel, Hvordan kan mindreårige inngå bindende avtaler på nettet, Hva sier vergemålsloven om mindreåriges rettigheter i netthandel, Hvilke juridiske krav må oppfylles for å inngå en kjøpsavtale online, Hvordan påvirker autonomi og ansvar mindreåriges mulighet til netthandel, Hva er betydningen av samtykke i forhold til deling av personopplysninger online, Hvordan kan foreldre veilede mindreårige i netthandel, Hvilken rolle spiller personvernloven i online kjøp, Hvilke digitale rettigheter har mindreårige i forhold til e-handel, Hva er de juridiske implikasjonene av mindreåriges netthandel, Hvordan kan mindreårige beskytte sine personopplysninger i online transaksjoner, Hvilke plikter har nettbutikker overfor mindreårige kunder, Hva sier loven om mindreåriges ansvar i online kjøpsavtaler, Hvordan kan digital transaksjon påvirke mindreåriges juridiske status, Hvilken betydning har alderskravene i vergemålsloven for netthandel, Hvordan kan foreldre sikre at mindreårige forstår kjøpsvilkårene i nettbutikker, Hvilke utfordringer møter mindreårige i online shopping, Hva sier lovgivningen om mindreåriges digitale myndighet i netthandel, Hvordan kan mindreårige utøve sine digitale rettigheter i e-handel, Hvilke rettigheter har mindreårige i forhold til reklamasjon og retur av varer kjøpt online, Hva er de vanligste juridiske problemene knyttet til mindreåriges netthandel, Hvordan kan mindreårige lære om digital sikkerhet i forbindelse med netthandel, Hva er de vanligste fallgruvene for mindreårige i online shopping, Hvordan kan foreldre bidra til å sikre mindreåriges personvern i online transaksjoner, Hvilke juridiske krav må oppfylles for å selge varer til mindreårige online, Hvilke rettigheter har mindreårige i forhold til å trekke tilbake samtykke til deling av personopplysninger online, Hvordan kan mindreårige sikre at de ikke blir utsatt for svindel i online shopping, Hvilke tiltak kan foreldre og samfunnet sette i verk for å styrke mindreåriges digitale kompetanse i netthandel, Hva sier loven om mindreåriges ansvar for kjøp utført med deres personlige midler, Hvordan kan foreldre overvåke mindreåriges online transaksjoner uten å krenke deres personvern, Hvilke konsekvenser kan det ha å bryte aldersgrensene i vergemålsloven i forhold til netthandel, Hvordan kan mindreårige forstå kjøpsvilkårene i online butikker på en bedre måte, Hva er de viktigste rettighetene mindreårige har i forhold til netthandel, Hvordan kan mindreårige få hjelp hvis de opplever problemer med en online kjøpsavtale, Hvilke muligheter har mindreårige til å klage på urettferdige vilkår i online shopping, Hvordan kan foreldre styrke mindreåriges bevissthet om digital sikkerhet i netthandel, Hva sier loven om mindreåriges ansvar for å betale for varer kjøpt online, Hvordan kan mindreårige sikre at deres rettigheter blir ivaretatt i online transaksjoner, Hvordan kan foreldre og samfunnet styrke mindreåriges digitale kompetanse for å unngå svindel i netthandel, Hvilke rettigheter har mindreårige i forhold til avbestilling og retur av varer kjøpt online, Hvordan kan foreldre bidra til å sikre mindreåriges personvern og integritet i online shopping, Hva sier loven om mindreåriges rett til å klage på urettferdige vilkår i online shopping, Hvordan kan mindreårige unngå å bli lurt av svindelaktige nettbutikker, Hvilke juridiske rettigheter har mindreårige i forhold til online kjøpsavtaler, Hvordan kan foreldre og samfunnet bidra til å styrke mindreåriges digitale autonomi og ansvar i netthandel

Når det gjelder netthandel og inngåelse av bindende avtaler, er loven tydelig på alderskravene. Ifølge vergemålsloven § 9 må en person være 18 år for å inngå en juridisk bindende avtale om kjøp. Det er imidlertid viktig å merke seg at mindreårige får en grad av autonomi når det gjelder deres egne midler fra de fyller 15 år, som fastsatt i vergemålsloven § 12.

Dette betyr at fra fylte 15 år kan en mindreårig selv disponere over sine egne penger og dermed potensielt inngå avtaler om kjøp på nettet. Denne retten til å disponere over egne midler kan anses som et skritt mot økt selvstendighet og ansvar for unge mennesker.

I lys av denne lovgivningen er det også rimelig å anta at en mindreårig som er i stand til å foreta kjøpstransaksjoner på nettet også kan gi samtykke til deling av personopplysninger i denne sammenhengen. Dette understreker viktigheten av å gi unge mennesker tilstrekkelig veiledning og informasjon om deres rettigheter og ansvar når de handler på nettet.

Det er derfor essensielt at både foreldre og samfunnet som helhet spiller en aktiv rolle i å veilede og støtte mindreårige i deres digitale transaksjoner. Dette vil bidra til å sikre at unge mennesker kan utøve sine rettigheter på en ansvarlig måte og samtidig beskytte deres personvern og integritet i den digitale sfæren.

Barns rett til selv å melde seg inn og ut av foreninger

Hva er barneloven og hvilke rettigheter gir den mindreårige, Hvordan fungerer medlemskap i foreninger for ungdom, Hva er betydningen av samtykke i forhold til medlemskap i tros- og livssynssamfunn, Hvilke rettigheter har mindreårige i forhold til autonomi og selvbestemmelse, Hvordan kan foreldre støtte ungdommens deltakelse i foreninger og samfunn, Hvilke personvernrettigheter har mindreårige i forbindelse med medlemskap, Hvordan kan ungdom lære om sine rettigheter i forhold til medlemskap, Hva sier loven om ungdoms rett til å melde seg inn og ut av foreninger, Hvilke konsekvenser kan det ha å delta i tros- og livssynssamfunn uten samtykke, Hvordan påvirker medlemskap i foreninger og samfunn ungdommens identitet, Hvilke rettigheter har foreldre til å veilede ungdommenes valg om medlemskap, Hvordan kan foreldre bidra til å sikre at ungdommenes samtykke er informert, Hva sier forskningen om ungdoms deltakelse i foreningslivet, Hvordan kan tros- og livssynssamfunn ivareta ungdommens rettigheter og interesser, Hvilke utfordringer kan oppstå i forhold til ungdoms autonomi og selvbestemmelse i samfunnet, Hvordan påvirker medlemskap i tros- og livssynssamfunn ungdommens religiøse identitet, Hvilken rolle spiller informasjon og veiledning i samtykkeprosessen for ungdom, Hva er de juridiske konsekvensene av å bryte reglene om samtykke til medlemskap, Hvordan kan samfunnet fremme ungdommens rettigheter til deltakelse og medlemskap, Hvilke alternative tilbud finnes for ungdom som ønsker å delta i samfunnslivet, Hvordan kan foreldre og samfunnet bidra til å sikre ungdommens rettigheter til medbestemmelse, Hva sier loven om ungdoms rett til å trekke tilbake sitt samtykke til medlemskap, Hvordan kan foreldre og samfunnet bidra til å styrke ungdommens følelse av tilhørighet, Hvilke rettigheter har mindreårige i forhold til beskyttelse av personopplysninger, Hvordan kan samfunnet sikre at ungdommens samtykke til medlemskap er frivillig, Hva sier forskningen om ungdoms deltagelse i tros- og livssynssamfunn, Hvordan kan lovgivningen balansere ungdommens rettigheter og behov for beskyttelse, Hvilke konsekvenser kan det ha å nekte mindreårige retten til samtykke i medlemskap, Hvordan kan tros- og livssynssamfunn tilrettelegge for ungdommens deltakelse og engasjement, Hva sier loven om foreldrenes rolle i å veilede ungdommens valg om medlemskap i samfunn, Hvordan kan ungdom lære om sine rettigheter og plikter som medlem i samfunn, Hvordan kan samfunnet bidra til å styrke ungdommens følelse av ansvar og tilhørighet, Hvilken rolle spiller personvernloven i å beskytte mindreåriges rettigheter i medlemskap, Hvordan kan foreldre og samfunnet bidra til å sikre at ungdommen tar informerte valg om medlemskap

Medlemskap i foreninger og tros- og livssynssamfunn er rettigheter som også omfatter mindreårige. Ifølge barneloven § 32 har unge som har fylt 15 år rett til selv å melde seg inn og ut av foreninger. Dette innebærer også at de må kunne gi samtykke til deling av personopplysninger i forbindelse med medlemskap.

På samme måte kan mindreårige selv melde seg inn og ut av tros- og livssynssamfunn etter fylte 15 år, i henhold til tros- og livssynssamfunnsloven § 2. Dette gir unge mennesker en grad av autonomi og selvbestemmelse når det gjelder deres tilhørighet og deltakelse i religiøse eller livssynsmessige fellesskap. Igjen krever dette at de må kunne samtykke til deling av personopplysninger i denne konteksten.

Det er viktig å forstå at disse rettighetene gir unge en mulighet til å forme sin egen identitet og delta aktivt i ulike fellesskap. Samtidig må det tas hensyn til behovet for beskyttelse av deres personvern og integritet, noe som understreker betydningen av å sikre at samtykkeprosessen er informert og frivillig.

Derfor er det avgjørende at unge får tilstrekkelig veiledning og informasjon om konsekvensene av deling av personopplysninger i denne sammenhengen. Dette vil bidra til å sikre at deres rettigheter og interesser blir ivaretatt på en adekvat måte, samtidig som deres autonomi og selvbestemmelse respekteres.

Barns rettigheter innen helsesektoren

Hvilke rettigheter har barn i helsesektoren, Hvordan fungerer juridisk landskap for barns helse, Hva er betydningen av rettslig handleevne for mindreårige, Hvilke aldersgrenser gjelder for samtykke til behandling, Hvordan påvirker helseregisterloven barns autonomi, Hvilke unntakstilfeller tillater samtykke fra barn under 16 år, Hva er betydningen av barns autonomi i helsevesenet, Hvordan sikrer forskriften barns rettigheter i medisinsk forskning, Hvilke juridiske regler gjelder for behandling av barns personopplysninger, Hva er foreldres rolle i barns samtykke til helsebehandling, Hvordan påvirker forskriften barns rettigheter til beskyttelse og velvære, Hvilke typer behandling kan mindreårige samtykke til alene, Hva er de juridiske retningslinjene for barns samtykkealder, Hvordan kan lovgivningen bidra til å ivareta barns autonomi, Hvilke rettigheter har foreldre til å ta beslutninger om barns helse, Hvordan sikrer lovgivningen barns rettigheter til privatliv og beskyttelse, Hva er konsekvensene av å bryte helseregisterloven i forhold til barn, Hvordan påvirker forskningen utviklingen av juridiske retningslinjer, Hvilke alternativer har barn dersom de ikke ønsker foreldreansvar informert, Hvordan kan barns modenhet vurderes i forhold til samtykke, Hvilke tiltak kan iverksettes for å sikre barns trygghet i helsevesenet, Hva sier forskningen om barns forståelse av helseinngrep, Hvordan kan foreldre lære barn om deres rettigheter i helsesektoren, Hvilke utfordringer møter barn i forhold til å utøve sin rett til samtykke, Hvordan kan helsesystemet tilpasses for å bedre ivareta barns rettigheter, Hva er betydningen av å respektere barns autonomi i helsevesenet, Hvordan kan lovgivningen balansere barns rettigheter med behovet for beskyttelse, Hvilke implikasjoner har forskriften for barns deltakelse i medisinsk forskning, Hvordan kan barns rettigheter til behandling påvirke deres helsetilstand, Hva sier forskningen om barns evne til å ta informerte beslutninger om helse, Hvordan kan barn lære om sine rettigheter til samtykke og beskyttelse, Hvilken rolle spiller foreldrene i å veilede barn om deres rettigheter i helsesektoren, Hvordan kan barns rettigheter til autonomi styrkes i helsesystemet, Hva sier lovgivningen om barns rett til privatliv i helsevesenet, Hvordan kan helsepersonell bidra til å ivareta barns rettigheter til samtykke og beskyttelse, Hvilke juridiske rettigheter har mindreårige i forhold til sine helseopplysninger, Hvordan påvirker aldersgrensene for samtykke barns tilgang til helsetjenester, Hva er konsekvensene av å ignorere barns rett til samtykke i helsevesenet, Hvordan kan foreldre støtte barn i å utøve sin rett til samtykke, Hvilke tiltak kan settes i verk for å fremme barns forståelse av deres rettigheter i helsevesenet, Hva sier forskriften om barns rett til å trekke tilbake sitt samtykke til behandling, Hvordan kan helsepersonell ta hensyn til barns rett til autonomi og beskyttelse i sin praksis, Hvilke rettigheter har mindreårige i forhold til å nekte behandling i helsevesenet, Hvordan påvirker foreldresamarbeid barns rettigheter til samtykke og beskyttelse

Barns rettigheter innen helsesektoren er et komplekst juridisk landskap som tar hensyn til både deres modenhet og behovet for beskyttelse. En rekke særlover gir barn rettslig handleevne på helseområdet, med forskjellige aldersgrenser for samtykke til ulike formål.

Et viktig aspekt er aldersgrensen for samtykke til deling av personopplysninger til helseformål. Ifølge helseregisterloven § 15 kan mindreårige selv oppsøke helse- og omsorgsforvaltningen og helse- og omsorgstjenesten når de når en alder av 16 år. Dette innebærer at deres helseopplysninger blir behandlet, og det er en anerkjennelse av deres rett til autonomi og privatliv.

Unntaksvis kan barn også gi samtykke alene fra de når en alder av 12 år, under spesielle omstendigheter der barnet av særlige grunner ikke ønsker at de med foreldreansvar skal få vite om det. Dette reflekterer behovet for å respektere barns rettigheter og autonomi, selv på et tidligere stadium av deres utvikling.

Når det gjelder medisinsk og helsefaglig forskning, finnes det spesifikke regler som gjelder for barn mellom 12 og 16 år. En egen forskrift fastsetter at barn i denne aldersgruppen selv kan samtykke til behandling av personopplysninger til visse typer forskning. Dette tar hensyn til deres grad av forståelse og modenhet, samt behovet for å fremme forskning til beste for både barn og samfunn.

I sum representerer disse lovene og forskriftene en balanse mellom barns rettigheter til autonomi og beskyttelse, og behovet for å sikre deres velvære og trygghet innen helsesektoren. Det er et komplekst juridisk rammeverk som tar hensyn til barns utvikling og behov, samtidig som det sikrer deres rettigheter og velferd.

I Norge er vergemål for mindreårige regulert av to lover, barneloven og vergemålsloven.

vergemål, mindreårige, foreldreansvar, Norge, vergemålsloven, barn, økonomi, fylkesmannen, juridisk, rettigheter, beskyttelse, juridisk representasjon, foreldre, vergens plikter, barneloven, aldersgrense, avgjørelser, mindreåriges rettigheter, rettslige handlinger, rettslig evne, omsorg, barnevern, fratakelse av vergemål, mindreåriges økonomi, samtykke, lovgivning, norsk rett, vergens oppgaver, fylkesmannens rolle, foreldreansvarsloven

Vergemål innebærer å håndtere personlige og økonomiske forhold for en mindreårig. Ifølge vergemålsloven er en person som ikke har fylt 18 år, ansett som mindreårig. Mindreårige har ikke lov til å utføre rettslige handlinger eller forvalte sine eiendeler, bortsett fra i visse tilfeller som er definert ved lov. For eksempel kan de ikke utføre handlinger som å kjøpe, selge, inngå avtaler om gaver, pante, bytte, låne ut eller leie ut. De har heller ikke kompetanse til å samtykke til behandling av personopplysninger. Loven gir spesifikke regler for at vergen representerer den mindreårige i forskjellige rettslige prosesser.

Hovedregelen er at en verge for en mindreårig er den personen som har foreldreansvar i henhold til barneloven og som er myndig (over 18 år). Dette innebærer at vergen må være over 18 år og ikke fratatt sin rettslige handleevne. Hvis en mindreårig er uten en fungerende verge, vil Fylkesmannen oppnevne en ny eller midlertidig verge. Dette kan for eksempel skje hvis begge foreldrene er avdøde, savnet, eller selv mindreårige.

Vergens oppgaver er regulert i vergemålsloven § 17. Hovedsakelig handler vergen på vegne av den mindreårige i økonomiske forhold og i saker som er fastsatt av annen lovgivning. Hvis ingen har foreldreansvar for den mindreårige, treffer vergen de avgjørelsene som normalt ville blitt tatt av den personen med foreldreansvar.

Det er også et krav at vergen skal rådføre seg med den mindreårige før det treffes avgjørelser hvis den mindreårige er over 12 år. Imidlertid er denne aldersgrensen ikke supplert med en skjønnsmessig regel for også å rådføre seg med yngre barn basert på deres modenhet, i motsetning til i barneloven.

Hvis en mindreårig er uenig i en verges avgjørelse, kan saken bringes inn for Fylkesmannen.

Vergemålsloven inneholder også regler om opphør av vergemålsoppgaver. På forespørsel fra Fylkesmannen eller den andre vergen, kan en domstol frata en person vergemålet. Den mindreårige skal bli hørt i saker som gjelder fjerning av vergemålet. Under spesielle omstendigheter kan Fylkesmannen frita en verge fra vergemålsoppgaver, delvis eller helt, basert på vergens forespørsel. Et eksempel som er gitt er hvis vergen lider av spilleavhengighet, noe som gjør dem uegnet til å forvalte den mindreårigI Norge er det to hovedlover som regulerer foreldreansvar og vergemål for mindreårige, nemlig barneloven og vergemålsloven.

Foreldreansvar er de rettighetene og pliktene foreldre har overfor barna sine. Dette inkluderer blant annet å sørge for barnets omsorg, sikkerhet, helse og utdanning. Foreldre har også rett til å ta avgjørelser på vegne av barnet i forhold som er en del av dagliglivet.

Vergemål for mindreårige er derimot mer fokusert på juridiske og økonomiske forhold. Vergemålsloven har regler om vergemål for mindreårige, og det er definert at personer under 18 år er mindreårige. Vergemålsloven fastslår at mindreårige generelt ikke har rettslig handleevne, det vil si at de ikke kan inngå juridiske avtaler eller forpliktelser på egenhånd. Det finnes imidlertid noen unntak, som at mindreårige har rett til å inngå arbeidsavtaler og drive næringsvirksomhet under visse forutsetninger.

Når det gjelder vergemål, er den som har foreldreansvaret for den mindreårige og som er myndig, normalt også verge. Dette betyr at vergen må være over 18 år og ikke fratatt sin rettslige handleevne. Hvis en mindreårig er uten fungerende verge, for eksempel hvis begge foreldrene er døde eller forsvunnet, kan en fylkesmann oppnevne en ny eller midlertidig verge.

Vergens oppgaver er å handle på vegne av den mindreårige i økonomiske forhold og der det følger av annen lovgivning. Dette kan for eksempel være å representere den mindreårige i juridiske prosesser. Vergen har også plikt til å rådføre seg med den eller de som har foreldreansvaret, før det treffes avgjørelser av betydning.

Vergen har også plikt til å høre den mindreårige før det treffes avgjørelser, hvis den mindreårige er over tolv år. Hvis en mindreårig er uenig i vergens avgjørelse, kan saken bringes inn for fylkesmannen.

Hvis det er mer enn én verge, skal de handle i fellesskap med mindre noe annet er bestemt. Hvis vergene ikke blir enige i et spørsmål av betydning for den mindreårige, kan fylkesmannen treffe avgjørelsen.

Det er også regler for når vergemålet opphører. For eksempel kan retten frata en person som har foreldreansvar vergemålet. Dette kan skje etter begjæring fra fylkesmannen eller den andre vergen. Den mindreårige skal høres i spørsmålet om fratakelse av vergemålet.

Lovendringer om barneomsorgsattest: Styrking av beskyttelsen av barn

lovendringer for barn, barneomsorgsattest, barneombud, politiattestkrav, barnevern, sakkyndige, meklere, ansatte, tillitsforhold til barn, ansvarsforhold til barn, mindreårige, barnevernsinstitusjoner, familievernkontor, ekteskap, endringer i barne- og familierett, beskyttelse av barn, trygge miljøer for barn, barnelov, barnevernslov, barneombudsloven, politiattestregler, ansatte i barneombudet, sakkyndige oppnevnt av domstolen, talspersoner for barn, krav til meklere, krav til ansatte i familievernkontor, ekteskapsloven, familierett, barns rettigheter

Innledning: Den 16. juni 2023 trådte flere viktige lovendringer i kraft i Norge, spesielt relatert til barneloven. Disse endringene er et resultat av den nye loven om endringer i barneloven mv., som har som formål å styrke beskyttelsen av barn. En av de sentrale endringene er innføringen av kravet om barneomsorgsattest, som gjelder for ulike aktører som jobber med barn og foreldre. Denne bloggposten vil utforske disse lovendringene og deres betydning for å sikre trygge miljøer for barn.

I. Endringer i lov om barn og foreldre (barnelova):

En ny § 53 a blir innført, som krever at personer som skal godkjennes som meklere, skal fremlegge politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39. Departementet har muligheten til å utarbeide forskrifter som gir nærmere regler om kravet om politiattest.

I tillegg endres § 61, der det legges til et nytt tredje ledd. Dette pålegger sakkyndige som blir oppnevnt av domstolen, samt advokater eller andre representanter for barnet, å legge frem politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39. Ved akutte situasjoner kan utnevnelse skje før politiattesten er innhentet.

II. Endringer i lov om barneombud:

En ny § 5 a blir introdusert i loven om barneombud. Denne bestemmelsen krever at personer som skal ansettes i Barneombudet og skal utføre oppgaver som forutsetter et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige, må fremlegge politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39.

III. Endringer i lov om barnevern:

§ 12-11 fjerde ledd endres og pålegger personer som skal oppnevnes som sakkyndige, enten etter § 14-11 annet ledd bokstav e, § 14-13 eller § 14-14 annet ledd, samt talspersoner etter § 14-13, å legge frem politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd. Denne endringen gjelder også for sakkyndige utnevnt av domstolen etter tvisteloven § 25-2 i saker etter barnevernsloven.

Videre flyttes det nåværende fjerde ledd i § 12-11 til femte ledd og blir endret. Det pålegger personer som skal føre tilsyn med barn i barnevernsinstitusjoner, sentre for foreldre og barn eller omsorgssentre etter § 17-3 annet ledd, å legge frem politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd. Tidligere femte til niende

Krav om barneomsorgsattest foreslås for å forebygge vold og overgrep mot mindreårige

Barneomsorgsattest, endringer i lov, barneloven, barneombudsloven, barnevernsloven, ekteskapsloven, familievernkontorloven, ansvarsforhold, tillitsforhold, mindreårige, politiattest, vold, overgrep, ansatte, Barneombudet, familievernkontorene, sakkyndige, representant for barnet, eksterne meklere, Stortingets anmodningsvedtak, behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten, offentlige, saker etter barnevernsloven, saker etter barneloven, meklere etter barneloven, meklere etter ekteskapsloven.
I en fersk proposisjon fra Barne- og familiedepartementet, foreslås det endringer i flere lover for å innføre krav om barneomsorgsattest for å forebygge vold og overgrep mot mindreårige. Barneomsorgsattest er en politiattest som anvendes for personer som har ansvar for eller utfører oppgaver overfor mindreårige. Forslaget går ut på å innføre krav om barneomsorgsattest for ansatte ved Barneombudet og familievernkontorene som skal utføre oppgaver som forutsetter et ansvars- eller tillitsforhold overfor mindreårige. Videre foreslås det å innføre krav om barneomsorgsattest for sakkyndige som oppnevnes av det offentlige i saker etter barnevernsloven og barneloven, samt representant for barnet som oppnevnes i saker etter barneloven. Til slutt foreslås det å innføre krav om barneomsorgsattest for eksterne meklere etter barneloven og ekteskapsloven. Forslaget kommer som følge av Stortingets anmodningsvedtak nr. 606 fra april 2017, og departementet anser nå at anmodningsvedtaket er fulgt opp med denne lovproposisjonen. Krav om barneomsorgsattest kan være et effektivt tiltak for å sikre at personer som skal jobbe med eller ha ansvar for mindreårige, ikke har en historikk med vold eller overgrep mot barn. Samtidig kan det også være en belastning for de som må levere inn en slik attest, og det vil derfor være viktig å sikre at ordningen håndteres på en god måte. Alt i alt kan dette forslaget bidra til å skape et tryggere og mer omsorgsfullt samfunn for våre barn og unge, og det er derfor viktig at det blir grundig diskutert og vurdert av våre folkevalgte i Stortinget.   Les mer her: Prop. 79 L (2022–2023) – regjeringen.no
Har du behov for hjelp fra advokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen: [wcp_contactform id=”wcpform_1″]