mor

Barneloven og farskapets betydning: Hva skjer når farskapet endres?

av
Barneloven, farskap, foreldre, regler, kapittel 2, mor, far, medmor, endring, farskapssak, dom, rettskraftig, foreldreansvar, barnets faste bosted, samværsrett, myndighet, rettigheter, plikter, separasjon, avtale, avgjerd, domstolene, tildele, situasjon, NOU 2009:5, Farskap og annen morskap, juridisk far, departementet, forslag, Prop.105 L (2012-2013), krav, fremsatt, tilkjennes, adgang, søksmål, tvisteloven, EMK, rettigheter, eksisterer

Høyesteretts dom HR-2022-847-A gir oss et godt innblikk i hvordan barneloven regulerer farskapets betydning. Saken omhandler en mann (B) som var gift med moren til barnet (C) ved fødselen, og derfor var ansett som faren hennes i henhold til loven. Imidlertid ble det senere fastslått ved en dom at han ikke var far til barnet, og dermed mistet han også sin status som forelder.

Dommen viser tydelig at barneloven gir foreldrene myndighet, rettigheter og plikter i forhold til barna sine. Foreldreansvar, fast bosted og samværsrett er noen av de sentrale temaene som reguleres i loven. Men i tilfeller hvor farskapet blir endret, som i denne saken, har barneloven ingen regler som gir domstolene mulighet til å tildele ham foreldreansvaret igjen, bestemme at barnet skal bo fast hos ham eller gi ham samværsrett.

Selv om det er mulig å tildele andre enn foreldrene samværsrett eller foreldreansvar når én eller begge foreldrene er døde, gir ikke barneloven slik adgang i situasjoner som i denne saken. NOU 2009:5, Farskap og annen morskap, foreslo å gi domstolene mulighet til å tildele samvær for en mann som har vært barnets juridiske far, men hvor farskapet senere er blitt endret. Men departementet fant det ikke «hensiktsmessig» å følge opp forslaget i den påfølgende Prop.105 L (2012–2013).

Konsekvensen av denne dommen er at kravene som B har fremsatt om foreldreansvar, fast bosted og samvær, ikke kan tilkjennes ham i medhold av barneloven. I stedet må han, som en person som pretenderer å ha slike rettigheter til barnet som barneloven regulerer, ha adgang til å anlegge sak for domstolene for å få avgjort om slike rettigheter eksisterer.

Dommen understreker også betydningen av å supplere barneloven med tvisteloven § 1-3. Denne bestemmelsen gir alle personer adgang til å reise sak for domstolene for å få avgjort rettsspørsmål som angår dem. I tilfeller som dette, der en person krever rettigheter som ikke kan tilkjennes ham i henhold til barneloven, må han ha adgang til å anlegge sak for å få sin sak vurdert av domstolene.

Samlet sett gir Høyesteretts dom HR-2022-847-A en interessant innsikt i barnelovens regulering av farskapets betydning, og viser betydningen av å supplere loven med tvisteloven § 1-3 for å sikre at alle har lik adgang til rettsvern.

Bidragsfogdens oppgaver etter § 10 i barneloven – en guide til farskapsspørsmål og økonomiske rettigheter

av
Bidragsfogdens oppgaver etter § 10 i barneloven - en guide til farskapsspørsmål og økonomiske rettigheter

Barneloven § 10 regulerer oppgavene til bidragsfogden når farskapet til et barn ikke er fastsatt. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hva bidragsfogden gjør, hva som skjer hvis farskapet ikke blir erkjent, og hva mor og far trenger å vite om økonomiske rettigheter og plikter når det gjelder barnet.

Hva gjør tilskotsfuten?

Når bidragsfogden mottar en fødselsmelding der farskapet ikke er fastsatt, skal han melde fra til den oppgitte faren. Dersom faren ikke erkjenner farskapet i samsvar med § 4, skal bidragsfogden få ham til å si hva han mener om farskapsspørsmålet. Hvis faren erkjenner farskapet, skal bidragsfogden melde fra om dette til folkeregistermyndigheten. Hvis ikke, vil saken bli behandlet videre av arbeids- og velferdsetaten.

Hva skjer hvis farskapet ikke blir erkjent?

Hvis farskapet ikke blir erkjent, kan mor og barn ha krav på bidrag fra faren. Bidragsfogden vil da gi informasjon til både mor og den oppgitte faren om deres økonomiske rettigheter og plikter når det gjelder barnet. Det kan være lurt å være klar over at dersom faren nekter å betale bidrag, kan saken bli sendt til namsmannen.

Økonomiske rettigheter og plikter

Det er viktig å være klar over at både mor og far har økonomiske rettigheter og plikter når det gjelder barnet. Bidragsfogden skal gjøre både mor og den oppgitte faren kjent med hva slags økonomiske rettigheter og plikter de har. Det kan være alt fra bidrag til barnetrygd og foreldrepenger.

Hvem er bidragsfogden ?

Bidragsfogden er en person som er pekt ut av departementet. Det er bidragsfogden som har ansvaret for å håndtere farskapsspørsmål når det oppstår tvil eller uenighet.

Oppsummert

Barneloven § 10 regulerer oppgavene til bidragsfogden når farskapet ikke er fastsatt. Bidragsfogden har ansvar for å gi informasjon til både mor og den oppgitte faren om hva som skjer når farskapet ikke blir erkjent, og hva slags økonomiske rettigheter og plikter de har når det gjelder barnet.

Drap, barn og en interessant bestemmelse i straffeloven

av

Drapsbestemmelsen i norsk straffelov er § 233. Der heter det:

§ 233.
Den, som forvolder en andens Død, eller som medvirker dertil, straffes for Drab med Fængsel i mindst 8 Aar.
Har den skyldige handlet med Overlæg, eller har han forøvet Drabet for at lette eller skjule en anden Forbrydelse eller unddrage sig Straffen for en saadan, kan Fængsel inntil 21 år anvendes. Det samme gjælder i Gjentagelsestilfælde samt, hvor forøvrigt særdeles skjærpende Omstændigheder foreligger.

Men visste du at det er en egen drapsbestemmelse for mødre som dreper sitt barn under fødselen eller innen det første døgnet etter fødselen? Det heter i straffeloven § 234:

§ 234. Er forbrytelse som nevnt i § 233 forøvet av en mor mot hennes eget barn under fødselen eller innen et døgn efter denne, straffes hun med fengsel fra 1 inntil 8 år.

Under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Fengsel indtil 12 Aar anvendes.

Forsøg kan lades straffrit, saafremt Barnet ikke er tilføiet betydelig Skade paa Legeme eller Helbred.

Så vidt jeg vet er dette en av få bestemmelser i lovverket hvor bestemmelsen er klart rettet mot ett skjønn og hvor det legitimeres at fødsel medfører en forbigående psykisk endring hos mor.

§ 2. Kven som er mor til barnet.

av

§ 2. Kven som er mor til barnet.

Som mor til barnet skal reknast den kvinna som har fødd barnet.

Avtale om å føde eit barn for ei anna kvinne er ikkje bindande.

Føyd til med lov 13 juni 1997 nr. 39 (i kraft 1 jan 1998).

—————————————————————————————————
At det ikke er bindende dersom det inngås en avtale om at en kvinne skal føde et barn på vegne av noen andre er en lex specialis regel i forhold til reglene i avtaleloven. Det er med andre ord ikke nødvendig med en nærmere vurdering av om et slikt tilfelle faller inn under ugyldighetsreglene i avtaleloven da det er lovfestet i barneloven at slike avtaler ikke er bindende i noen tilfeller.