I planleggingsmøter for foreldretvister står dommere overfor flere avgjørelser som kan forme utfallet av saken. En av disse avgjørelsene er om partene bør vises tilbake til mekling etter barneloven § 61 første ledd nr. 2.
Når er tilbakevisning til mekling aktuelt? Tilbakevisning til ny mekling er et alternativ som dommeren kan vurdere i forskjellige situasjoner. Eksempler på når dette kan være aktuelt inkluderer:
- Begrenset uenighet: Hvis partene har en begrenset uenighet, kan en ny runde med mekling være en effektiv måte å løse konflikten på.
- Ufullstendig mekling: I tilfeller der kun én av partene har deltatt i mekling, kan det være nyttig å gi den andre parten en mulighet til å bli hørt.
- Endringer etter mekling: Hvis det har skjedd betydelige endringer i saken etter den første meklingen og innsendelse av stevning, kan en ny meklingsrunde bidra til å reflektere disse endringene.
Prosessfullmektigenes perspektiv: Det er viktig at dommeren søker innspill fra prosessfullmektigene om tilbakevisning til mekling. Deres perspektiv kan gi verdifull innsikt om partenes beredskap og vilje til å delta i meklingen, samt deres sannsynlige respons til meklingsprosessen.
Forskjellen mellom ordinær mekling og bistand fra familievernkontoret: Det er viktig å skille mellom ordinær mekling etter barneloven § 61 første ledd nr. 2 og bistand fra familievernkontoret under en prøveperiode, som omtalt i § 61 første ledd nr. 7. Mens ordinær mekling fokuserer på å løse den spesifikke konflikten mellom partene, tilbyr bistand fra familievernkontoret en mer omfattende tilnærming, inkludert støtte og rådgivning utover den umiddelbare tvisten.
Forberedelse og kommunikasjon med familievernkontoret: Før dommeren beslutter å vise en sak tilbake til mekling, anbefales det å ha en telefonisk forhåndsavklaring med familievernkontoret. Dette sikrer at familievernkontoret er forberedt på å ta imot saken og har ressurser tilgjengelig for å tilrettelegge for en konstruktiv og effektiv meklingsprosess.
Det er viktig å anerkjenne at variasjonen i kompetanse og erfaring blant medarbeidere på familievernkontorene rundt om i Norge kan være betydelig. Denne tilfeldigheten i faglig dyktighet betyr at kvaliteten på mekling og støtte som tilbys kan variere sterkt fra distrikt til distrikt. I noen områder kan familievernkontorene ha ansatte med spesiell ekspertise eller lang erfaring i å håndtere komplekse familietvister, noe som kan resultere i mer effektive og konstruktive meklingsprosesser. I andre distrikter kan det derimot være mindre tilgang på dyptgående kompetanse og erfaring, noe som potensielt kan påvirke kvaliteten på tjenestene som tilbys.